Få barn selv om man egentlig ikke føler noen lyst?

[AnonymBruker]

Har noen erfaring fra venner, familie, partner eller en selv at man ikke ønsket barn, men at når barnet kom så var man glad for det?

Anonymkode: 3b8d2...f1b

[AnonymBruker]

Det tror jeg er veldig vanlig. 

Men det skjer jo også at følelsene forblir like. Min svigerinne har fortalt at hun egentlig ikke ønsket barn, men ble overtalt av broren min. 

Og for å være ærlig så burde hun antakelig aldri blitt mor. Hun er ikke forferdelig, og barna får dekt sine behov... Men det er tydelig for oss nærmeste at hun ikke trives som mor. Og at det tærer på henne selv også. Det er blitt litt bedre etter at barna er blitt eldre, men langt fra ideelt. 

Anonymkode: 6b870...bb8

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvorfor du ikke ønsker barn tenker jeg. 
 

Jeg hadde i utgangspunktet i spesielt lyst på barn. Jeg er rett og slett ikke spesielt glad i barn, liker å jobbe og er ikke så veldig opptatt av mennesker og relasjoner. Har en økonomisk utdanning og jobber på kontor. 
 

Men mannen ville og jeg var litt delt på midten. Så det ble barn. Nå har vi tre. Baby tiden var ikke min favoritt. Men nå er alle i skolealder og de er mine beste skatter! Veldig glad i dem, de er det beste som har hendt meg. Føler jeg er en bra mor da, de påstår jeg er verdens beste. Jeg vet de kommer til å være mine beste venner resten av livet. Jeg har ikke mange andre venner, så det er bra 😆

Anonymkode: 62787...a0c

[AnonymBruker]

Samboeren min har begynt å få lyst på barn. 

Jeg har alltid sett for meg en barnløs framtid. Jeg liker ikke barn generelt, noen liker jeg, men ikke de fleste. Det virker som det er mye fint med å være forelder og noen ganger føler jeg at et barn hadde vært hyggelig. Men jeg er redd for utfordringene, alt ansvaret, at jeg ikke vet hvordan det vil gå, og også mine følelser for barnet. Noen ganger tenker jeg at det virker som et forferdelig mas

Jeg elsker derimot samboeren min og ønsker å imøtekomme på de måtene jeg kan. Og jeg vet dette med barn er veldig viktig for noen. Dette er personen jeg vil dele livet med og jeg vil gjøre det riktige, men vet ikke hva som er riktig. 

Anonymkode: 3b8d2...f1b

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn fordi...ja, jeg vet ikke. Trodde jeg ville? Syntes jeg burde? Ble påvirket av de litt enkle sjelene her inne med begrenset emosjonell kapasitet som slenger rundt seg med "man angrer aldri på barna man får 💕💕💕💕", selv om alle med et minimum av empati egentlig skjønner at det er et latterlig utsagn?

Burde hørt mer på min indre tvil og latt være. Eller i det minste ventet enda lengre, men så var det denne biologien da...

Men kan jo være det blir bedre. Håper det. Men innser at morsrollen nok ikke var for meg.

Anonymkode: 55364...91e

[AnonymBruker]

Nei. Ikke få barn bare for å få barn. Barna fortjener foreldre som vil ha dem. Mora mi fikk meg uten å egentlig ville det men ble dumpa og jeg vokste dermed opp hos en uinteressert, utslitt og overarbeidet kvinne som egentlig ikke hadde tid og ork til meg. Vi har ikke kontakt lenger. 

Anonymkode: 77beb...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg fikk barn fordi...ja, jeg vet ikke. Trodde jeg ville? Syntes jeg burde? Ble påvirket av de litt enkle sjelene her inne med begrenset emosjonell kapasitet som slenger rundt seg med "man angrer aldri på barna man får 💕💕💕💕", selv om alle med et minimum av empati egentlig skjønner at det er et latterlig utsagn?

Burde hørt mer på min indre tvil og latt være. Eller i det minste ventet enda lengre, men så var det denne biologien da...

Men kan jo være det blir bedre. Håper det. Men innser at morsrollen nok ikke var for meg.

Anonymkode: 55364...91e

Stakkars unge/unger 

Anonymkode: 8f7fd...098

[AnonymBruker]

Anbefaler det ikke. Ble overtalt av eksmannen, men jeg skulle aldri fått barn. Det hjalp ikke at han svikta totalt og nå er annenhver lørdag-pappa. Jeg lever for gutten min, og han er en særdeles lykkelig og velfungerende liten gutt, men det krever alt jeg har og mer å være mamma. 

Det kan gå fint, og det kan ikke gå fint. Umulig å forutse. 

Anonymkode: 8d51a...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Stakkars unge/unger 

Anonymkode: 8f7fd...098

Jeg sier heller stakkars mor. Først få barn selv om det innerst inne skriker en hviskestemme og sier "neeeeei", så tørre å stå frem med kanskje det største tabuet: å angre på at en får barn som mange faktisk gjør, for så å bli dømt nord og ned av, vel.. 

Synes det står respekt av å dele at en angrer på det valget. Det behøver da virkelig ikke være ensbetydende med at en er en dårlig mor. 

Anonymkode: 16963...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Samboeren min har begynt å få lyst på barn. 

Jeg har alltid sett for meg en barnløs framtid. Jeg liker ikke barn generelt, noen liker jeg, men ikke de fleste. Det virker som det er mye fint med å være forelder og noen ganger føler jeg at et barn hadde vært hyggelig. Men jeg er redd for utfordringene, alt ansvaret, at jeg ikke vet hvordan det vil gå, og også mine følelser for barnet. Noen ganger tenker jeg at det virker som et forferdelig mas

Jeg elsker derimot samboeren min og ønsker å imøtekomme på de måtene jeg kan. Og jeg vet dette med barn er veldig viktig for noen. Dette er personen jeg vil dele livet med og jeg vil gjøre det riktige, men vet ikke hva som er riktig. 

Anonymkode: 3b8d2...f1b

Du må gjøre det som blir riktig for deg, ikke for samboeren din. 
 

Liker du være sammen med familie?

Mange er ikke så glad i babytida, men den varer bare noen få år. Å få barn er et valg for resten av livet. 

Anonymkode: 62787...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg sier heller stakkars mor. Først få barn selv om det innerst inne skriker en hviskestemme og sier "neeeeei", så tørre å stå frem med kanskje det største tabuet: å angre på at en får barn som mange faktisk gjør, for så å bli dømt nord og ned av, vel.. 

Synes det står respekt av å dele at en angrer på det valget. Det behøver da virkelig ikke være ensbetydende med at en er en dårlig mor. 

Anonymkode: 16963...a28

Det å få barn er en veldig stor og livsendrende avgjørelse. Jeg synes ikke synd på kvinner som åpenbart ikke tar et gjennomtenkt valg og så skal barna leve med en angrende mor. 

Anonymkode: b48cc...9bb

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt lyst på barn, og syns babyer er totalt uinteressante. Men jeg var redd for å angre, så er gravid nå med første (og forhåpentligvis siste). Jeg har stor omsorgsevne, så tror nok det går helt fint og at jeg blir glad i babyen min når den kommer. Men tviler på at jeg kommer til å bli helt frelst, sånn som jeg ser mange rundt meg blir. Tror også at det blir bedre når barnet blir litt større og får personlighet. Babyer er utrolig kjedelige.

Anonymkode: 1394b...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det å få barn er en veldig stor og livsendrende avgjørelse. Jeg synes ikke synd på kvinner som åpenbart ikke tar et gjennomtenkt valg og så skal barna leve med en angrende mor. 

Anonymkode: b48cc...9bb

Så heldig du er da som bare tar perfekte valg i livet ditt!

Vi andre er dessverre ikke like perfekte. Vi snubler, faller og reiser oss opp igjen. Livet blir ikke alltid som vi hadde tenkt. 
 

Men du har ingen rett til å kalle oss dårligere mødre av den grunn! Det vet du absolutt ingenting om! 😡

Anonymkode: 62787...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det å få barn er en veldig stor og livsendrende avgjørelse. Jeg synes ikke synd på kvinner som åpenbart ikke tar et gjennomtenkt valg og så skal barna leve med en angrende mor. 

Anonymkode: b48cc...9bb

Å ta et gjennomtenkt valg betyr ikke at man aldri kommer til å angre på det gjennomtenkte valget.

Anonymkode: 8d51a...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg sier heller stakkars mor. Først få barn selv om det innerst inne skriker en hviskestemme og sier "neeeeei", så tørre å stå frem med kanskje det største tabuet: å angre på at en får barn som mange faktisk gjør, for så å bli dømt nord og ned av, vel.. 

Synes det står respekt av å dele at en angrer på det valget. Det behøver da virkelig ikke være ensbetydende med at en er en dårlig mor. 

Anonymkode: 16963...a28

Synes mer synd på barna som har en mor som egentlig ikke vil være mor. Barna har ikke bedt om å bli født

Anonymkode: 8f7fd...098

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må gjøre det som blir riktig for deg, ikke for samboeren din. 
 

Liker du være sammen med familie?

Mange er ikke så glad i babytida, men den varer bare noen få år. Å få barn er et valg for resten av livet. 

Anonymkode: 62787...a0c

Ja, jeg er veldig glad i familien min, både foreldre og søsken. Liker også å tilbringe tid med familien til samboeren min. Jeg er en sosial person som liker de fleste. Men med barn, jeg vet ikke, jeg føler meg så usikker og vet liksom ikke hva jeg skal si eller gjøre. Og jeg synes de som regel er ganske uinteressante. 

Anonymkode: 3b8d2...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så heldig du er da som bare tar perfekte valg i livet ditt!

Vi andre er dessverre ikke like perfekte. Vi snubler, faller og reiser oss opp igjen. Livet blir ikke alltid som vi hadde tenkt. 
 

Men du har ingen rett til å kalle oss dårligere mødre av den grunn! Det vet du absolutt ingenting om! 😡

Anonymkode: 62787...a0c

Handler ikke om perfekte valg, men noen valg tenker man seg ekstra nøye om rundt. "jeg trodde jeg hadde lyst på barn, syntes jeg burde få det" er ikke spesielt gjennomtenkt. Har heller ikke kalt noen dårlig mødre, men det er jo synd for barna at mødrene deres går rundt og angrer på dem. 

Anonymkode: b48cc...9bb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri hatt lyst på barn, og syns babyer er totalt uinteressante. Men jeg var redd for å angre, så er gravid nå med første (og forhåpentligvis siste). Jeg har stor omsorgsevne, så tror nok det går helt fint og at jeg blir glad i babyen min når den kommer. Men tviler på at jeg kommer til å bli helt frelst, sånn som jeg ser mange rundt meg blir. Tror også at det blir bedre når barnet blir litt større og får personlighet. Babyer er utrolig kjedelige.

Anonymkode: 1394b...c87

Jeg er også ganske omsorgsfull. Jeg liker å ta vare på syk samboer eller stikke innom venner som har det leit med kjærlighetssorg eller problemer på jobben osv med noen øl og pizza. Men det gjør man jo ikke akkurat med barn. 

Anonymkode: 3b8d2...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å ta et gjennomtenkt valg betyr ikke at man aldri kommer til å angre på det gjennomtenkte valget.

Anonymkode: 8d51a...10d

Nei, det har jeg heller ikke påstått. Men det øker sjansen betraktelig om man tenker over hva det innebærer å få barn. 

Anonymkode: b48cc...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det å få barn er en veldig stor og livsendrende avgjørelse. Jeg synes ikke synd på kvinner som åpenbart ikke tar et gjennomtenkt valg og så skal barna leve med en angrende mor. 

Anonymkode: b48cc...9bb

Vel, det sier jo litt om empati evnene dine synes jeg, kanskje det egentlig er dine barn det da vil være synd i om du viderefører dette. 

Men barn er stort sett veldig robuste, og mødre er stortsett veldig kjærlige enten barna deres egentlig var en "kondomfeil" eller planlagt.. Og det er svært få kvinner og mødre som aldri har gått igjennom småbarnslivet uten å angre litt på at de fikk barn.. Mange av de flotteste mødrene kan angre på at de fikk barn men barna er lykkelig uviten om dette. 

Ingen mødre er perfekte, men det må være godt for deg å sitte på pidestallen din😉

Anonymkode: 16963...a28