Hvordan være sikker på at brudd er det riktige? Vil jeg angre? Erfaringer?

[AnonymBruker]

Hvordan vet man om man tar det riktige valget? 

han er en person som alltid stiller opp, tar seg av barna, gjør husarbeid uten spørsmål, sexen er god, han koser, stryker og masserer meg. Egentlig det jeg alltid har ønsket meg. 

MEN

siden dag 1, har det vært psykisk vold i form av de styggeste ordene du kan tenke deg, nedlatende, trusler. Trusler til både meg og barna. Til barna: vist du ikke gjør sånn, så gjør jeg det og det og sånn og sånn. 
stort sinneproblem, hever stemmen hver dag, krangler minst 2-3 ganger i uken. 
jeg har vært dårlig i flere måneder og følt jeg har nådd bunnen, men jeg vet ikke om det er pga han eller meg (depresjon) jeg kan ikke si så mye før han hisser seg opp, det kan være noe jeg vil snakke om så blir han sint. Føler ikke han ser meg som person, og at han bare er ute etter å kritisere meg. Pga alt dette så har jeg vært ganske irritert av meg mot han. Og det er jo fordi jeg blir såret. Jeg griner veldig ofte også. 

jeg ser ikke for meg at jeg klarer å bo med han og hans barn, da dette blir for mye for meg. 

Han nekter å være med til parterapi, eller gå på sinnemestring kurs. Og blir sint når jeg nevner det. Så jeg føler på en måte at toget er gått og at jeg ikke kan leve sånn lenger. 
 

men igjen så er han fantastisk på alle de andre måtene og gir meg det jeg trenger i form av kjærlighet. Men er det nok? Kan det være nok? Heller kjærlighet enn en som ikke er kjærlig? Føler også at vi på en måte er ment to be, bare å holde hånden hans er rett, kysse han er rett. 
jeg h.a.t.e.r å være alene, og jeg er redd for å være ensom da det er det jeg kommer til å bli. Jeg er så usikker på hva som er rett eller galt, men føler igjen at vi ikke passer sammen. Jeg vil bare ligge i sengen helt alene, og aldri stå opp igjen. Jeg er så redd for å ta feil valg. 
 

Anonymkode: 8f890...f6b

[Mwanafunzi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

men igjen så er han fantastisk på alle de andre måtene og gir meg det jeg trenger i form av kjærlighet. Men er det nok? Kan det være nok? Heller kjærlighet enn en som ikke er kjærlig? Føler også at vi på en måte er ment to be, bare å holde hånden hans er rett, kysse han er rett. 
jeg h.a.t.e.r å være alene, og jeg er redd for å være ensom da det er det jeg kommer til å bli. Jeg er så usikker på hva som er rett eller galt, men føler igjen at vi ikke passer sammen. Jeg vil bare ligge i sengen helt alene, og aldri stå opp igjen. Jeg er så redd for å ta feil valg. 

Jeg synes du svarer deg selv i dette avsnittet. 

Dette høres ikke ut som kjærlighet. 

[Gjest Cisne]

Søppelmann. Kast han ut.

[AnonymBruker]

Jeg lover deg 100% av hele mitt hjerte at du tar 100% riktig valg om du går! Det vil du kjenne sååå godt i både kropp og sjel når det har gått 6-12 måneder og du fungerer på en helt annen måte enn nå og har ro inni deg. 

De første månedene vil du ha abstinenser du vil misoppfatte som savn og anger men du må bare fortsette å holde null kontakt til avvenningsfasen er over. Hjernen blir kjemisk hektet på sånne forhold fordi det fører til så store svingninger, og avhengigheten kan sammenlignes med rusavhengighet man savner i begynnelsen selvom man hater det. 

Du kommer deg gjennom ved å bytte nummer og aldri ha noe med han å gjøre igjen og jeg skal love deg fra bunnen av mitt hjerte at om et år så vil du være så lykkelig at du slo opp og du vil ikke engang fatte hvorfor du vurderte å bli! 

Slå opp! ❤️💪❤️💪❤️💪❤️💪

Anonymkode: c302e...7d9

[AnonymBruker]

Brudd med truslete sinnamann uten evne til å endre seg, er alltid det riktige. 

Det at det er barn inn i bildet som lider her, er jo enda drøyere. 

Anonymkode: dc448...30e

[Gjest Gunn Greta]

Du kommer ikke til å angre. 

Men han vil gi deg dårlige drømmer for resten av livet. Det er ganske sannsynlig at han har gitt deg symptomer på PTSD allerede. 

Det samme med ungene. 

Kom dere ut snarest! 

Endret 29. desember 2021 av Gunn Greta

[AnonymBruker]

Gunn Greta skrev (14 minutter siden):

Du kommer ikke til å angre. 

Men han vil gi deg dårlige drømmer for resten av livet. Det er ganske sannsynlig at han har gitt deg symptomer på PTSD allerede. 

Det samme med ungene. 

Kom dere ut snarest! 

Skal akkurat til å utredes for det, så det er godt mulig. Ja skal det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare og bli meg selv, å klare å holde meg sterk, når jeg hele tiden knekker sammen. Hvordan jeg skal klare meg alene med barna når alt jeg vil er å bare ligge inne. 

Anonymkode: 8f890...f6b

[Gjest Gunn Greta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skal akkurat til å utredes for det, så det er godt mulig. Ja skal det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare og bli meg selv, å klare å holde meg sterk, når jeg hele tiden knekker sammen. Hvordan jeg skal klare meg alene med barna når alt jeg vil er å bare ligge inne. 

Anonymkode: 8f890...f6b

Jeg har hatt det akkurat som deg. 

Jeg foreslår du forteller hvordan du har det til fastlegen. 

Jeg gjorde det. Hun sa til meg: enten forlater du han eller så tvangsinnlegger jeg deg (ikke ment i fullt alvor). Her har du resept på sovepiller. Sov deg opp og kom deg ut! Jeg er her om du skulle trenge meg. 

Depresjonen vil slippe mye av taket når du sitter i eget hjem. 

Jeg gråt og gråt, av glede, i mange timer da jeg endelig kom meg ut. 

For du er MYE sterkere enn du tror. Skaff deg støtte. Legen, psykolog, venn eller venninne, kollega, verneombud, tillitsvalg, hvem som helst! De aller aller fleste setter pris på å få hjelpe til. 

Prøv å finn kjernen din. Der inne er du supersterk. Og vær trygg på at på andre siden er livet uendelig GODT! 

[AnonymBruker]

Gunn Greta skrev (5 minutter siden):

Jeg har hatt det akkurat som deg. 

Jeg foreslår du forteller hvordan du har det til fastlegen. 

Jeg gjorde det. Hun sa til meg: enten forlater du han eller så tvangsinnlegger jeg deg (ikke ment i fullt alvor). Her har du resept på sovepiller. Sov deg opp og kom deg ut! Jeg er her om du skulle trenge meg. 

Depresjonen vil slippe mye av taket når du sitter i eget hjem. 

Jeg gråt og gråt, av glede, i mange timer da jeg endelig kom meg ut. 

For du er MYE sterkere enn du tror. Skaff deg støtte. Legen, psykolog, venn eller venninne, kollega, verneombud, tillitsvalg, hvem som helst! De aller aller fleste setter pris på å få hjelpe til. 

Prøv å finn kjernen din. Der inne er du supersterk. Og vær trygg på at på andre siden er livet uendelig GODT! 

❤️ fastlegen vet om det. Men jeg skal kontakte legen når det er gjort. Sånn at jeg har noen å snakke med. 
så du gråt ikke av noe annet enn kun glede? Hvordan følte du den gleden når du gråt? 
jeg er så følsom av meg, og takler ting svært dårlig, så aner ikke hvordan jeg vil reagere. 
men jeg har vært alene før også, og da var livet ikke godt etter brudd.. mulig pga barn og at jeg var sliten. Men er redd for å sitte med den samme følelsen igjen. 

Anonymkode: 8f890...f6b

[Gjest Gunn Greta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

❤️ fastlegen vet om det. Men jeg skal kontakte legen når det er gjort. Sånn at jeg har noen å snakke med. 
så du gråt ikke av noe annet enn kun glede? Hvordan følte du den gleden når du gråt? 
jeg er så følsom av meg, og takler ting svært dårlig, så aner ikke hvordan jeg vil reagere. 
men jeg har vært alene før også, og da var livet ikke godt etter brudd.. mulig pga barn og at jeg var sliten. Men er redd for å sitte med den samme følelsen igjen. 

Anonymkode: 8f890...f6b

Jeg kjente bare på glede. Og en enorm lettelse. Og så litt sinne, rettet mot han.

Det var så godt! 

Jeg storhulket, og fikk masse ut av systemet. 

Du skjønner, nå er du eldre og har fått noen trøkker i livet. Du tåler mye mer enn ved siste brudd. 

Husk at det er han som før deg til å føle deg svak. Som gjør deg sliten. Som gjør deg deprimert. Det er ikke slik DU er. 

Be legen om noe å sove på, ei uke eller to. Kanskje du kan ta litt fri også? Så fokuserer du på helsa di og ungene. 

Når du har fått litt av styrken tilbake starter du på alt som må ordne (deling av bo etc). 

[Gjest Gunn Greta]

Du kan sende meg PM om du vil TS, om du trenger noen til å holde deg i hånda (digitalt). 

[AnonymBruker]

Dette er det fine med kvinneguiden. At man ser folk hjelpe hverandre på denne måten. Lykke til Ts ❤️

Anonymkode: e77ad...c77

[AnonymBruker]

Er det ett spørsmål? 
Du har barn. Beskytt barnene dine, gi de en bedre barndom uten traumer i senere tid.

GÅ. 
Jeg var barnet ditt, helvete som voksen. 

Anonymkode: 1691b...73d

[AnonymBruker]

Jeg skrev nettopp et innlegget før jeg leste ditt. Det er som om jeg skulle skrevet alt selv, du er meg. Jeg klarer ikke å stå opp, gjør det fordi jeg må, men skulle helst ligget der og aldri stått opp. Mitt innlegg: 

 

Anonymkode: d9c4d...6dd