Må få dialog for å komme videre

[Gjest Frustrert]

Mannen min har sms og telefonflørtet med 3 kvinner mens han har vært borte hjemmefra(turnusarbeid), det er snakk om over 300 sms til bare 1 av damene i løpet av en måned, natt og dag. Samtalespesifikasjonen var et vondt syn for å si det mildt.

Jeg har etpar ganger tidligere(noen år siden) tatt ham i litt mistenksom mobilbruk og etpar hendelser, men han har gjort seg uskyldig og jeg har liksom ikke hatt noe konkret å beskylde ham for, bare denne sjette sansen og ting som "ikke stemmer", jeg er redd for å virke sjalu og hysterisk så jeg har latt det ligge.

Jeg følte at noe ikke stemte helt for en tid siden også, og spurte ham litt ut, jeg fikk høre at jeg er så alltfor mistenksom, men så kom alltså samtalespesifikasjonene, og jeg fikk bekreftet at min sjette sans bør høres på

Jeg er rimelig sikker på at sviket hans bare er psykisk, og ikke fysisk, men jeg er såret og sint, jeg er også ganske sikker på at forholdet til den ene damen ville gått over til fysisk etter hvert hvis ikke jeg hadde funnet ut hva han drev med.

Min mann er en tålmodig, blid og arbeidsom kar, en god far, eneste jeg har å klage på når det gjelder han, er hans fraværende evne/vilje til å prate om ting, dermed blir kommunikasjonen og dialogen noe på jordet i slike vonde situasjoner(og nå kan jeg også klage på flørting eller mentalt utroskap).

Jeg har bestemt meg for å tilgi, gå videre, jeg har vært rolig og tålmodig etter at det første sinnet og sårheten la seg, jeg forstår hvorfor dette hendte, men det vil ikke si at jeg synes det er greit.

Jeg mener at jeg ennå en tid fremover må få kunne komme med spørsmål som dukker opp i hodet mitt, jeg mener at det er ganske normalt at jeg nå kommer på de andre "småtingene" jeg har reagert på for noen år siden(ligner på det som har skjedd nå)og stiller spørsmål til det igjen, eller hva sier dere??

Da jeg oppdaget det som skjedde for en stund siden, la han seg flat å sa at dette hadde vært helt galt av ham, han ba om tigivelse, viste redsel og anger, sa til damene at det var stopp( jeg snakket med 2 dem, de hadde visst at han var gift, den ene damen var også gift, de var enige i at flørten var gått litt vell langt, hyggelige damer, synd jeg skulle bli kjent med dem på denne måten).

Den tredje damen har jeg ikke snakket med, hun står meg nær, endel ting tilsier at jeg bør la være å ta dette opp med henne uten at jeg vil gå inn på dette her i forumet

Når jeg spør hva samtalene og sms inneholdt, så får jeg til svar: tullemeldinger og alt mulig og husker ikke.. han blir helt stille, lukker seg..

Når jeg prøver å prate om forholdet vårt, hvorfor dette hendte, hva vi må/kan forandre, hva vi må/kan tilføye forholdet, spør hva han ønsker og tenker...

Han blir helt stille, ser på meg som et vesen fra en annen verden, blir stille. lukker seg.. Når han blir slik, så får jeg en følelse av at der finnes en mørk side i han som han skjuler godt.. Og noen ganger lurer jeg på om han er fullstendig tanketom eller har et manglende ordforråd når det gjelder følelser..

Jeg vil gå videre, men må få i gang en dialog her for å klare det, jeg har sagt at jeg ikke kan glemme dette på dagen, og at vi har en del ting å rydde opp i mellom oss, vi kan ikke bare smile og late som om dette ikke har hendt, det HAR hendt, og vi må begge to få satt ord på hvorfor og hva vi kan gjøre for at det ikke skal skje igjen..

Dette ble langt, hjelp, er det noen som har synspunkter eller råd??? Noen som har opplevd lignende??

[Gjest lumina]

Har opplevd lignende ja, fra en eks.. Jeg var ung og dum kan du si, og reagerte på at han fikk mld i tide og utide..satt og smilte når han skrev svar etc.. Fikk også tilbake at jeg var paranoid og nærmest syk i hodet da jeg fortalte om mine mistanker

han ruget på denne tlf som det var et gull-egg... til slutt sjekket jeg...er ikke stolt av det, men det gjorde jeg.. og fant masse svin på skogen der kan du si...

Han nektet ¨å snakke ut, men lovde bot og bedring..selvsagt... skaffa seg en ny tlf som han holdt skjult for meg som han kunne fortsette flørtingen med.. gikk over til å bli fysisk også med flere av de..

Det var nå engang ikke derfor det ble slutt mellom oss. Ironisk nok traff jeg en annen - og gjorde det slutt... da fikk jeg vite alt.. Funka ikke mellom meg og han nye heller, men det er en annen historie...

Du må kreve at han snakker med deg om dette. Hvis du skal komme over det og kunne stole på han så må han legge kortene på bordet og være ærlig...Med min nåværende samboer og forhåpentligvis fremtidige ektemann har jeg en åpen dialog, med full ærlighet og kommunikasjon .. vi har ingenting å skjule, derfor har vi full aksess til hverandres telefoner - et tilbud jeg ikke har behov for å bruke. Fordi vi snakker om ting har jeg full tillit til han, og har da heller inget ønske om å sjekke ting..

Endret 15. oktober 2005 av lumina

[Gjest frustrert]

Takk for svar

Ja, jeg er jo ikke ung og dum lengere jeg heller, vi er gift og har barn og har forhold fra tidligere.. I begynnelsen pratet vi om alt mulig, åpenhet og ærlighet var grunnleggende for forholdet... men så kom hverdagen, og etterhvert problemer som ikke noen kunne forutsi, dødsfall, arbeidsledighet m.m og mye mentalt stress i tillegg til etablering og flere barn. Jeg vil vel si at "de onde dagene" kom på rekke og rad, og over umenneskelig lang tid, det å pleie forholdet eller å være sosial sammen kom i siste rekke, vi hadde hele tiden den teoretiske løsningen på hvordan ting bør være, men masse kom i veien for å gjennomføre det..

Jeg opplever nå at vi er litt på stedet hvil, jeg hører han sier at han vil gå videre sammen med meg, hører han sier at han vil jobbe med forholdet, men jeg forstår ikke hvordan han mener at vi skal klare det uten dialog.. Jeg vil finne tilbake til det vi hadde, til begynnelsen, men jeg finner ikke løsningen på hvordan jeg skal klare å få han med tilbake..

[Gjest Gjest_vilde_*]

jeg fikk frysninger nedover ryggen når jeg leste innlegget ditt.har opplevd akkurat d samme, nesten hvertfall.samboeren min sendte også masse meldinger og såg så fornøyd ut der han satt.i begynnelsen tok jeg det som harmløs morro.men skjønte etterhvert at det var noe mer enn det.så jeg leste dem og fant ut at han var utro mot meg.eller hva jeg skal kalle det.føler meg hvertfall sveket og løyet for. han har tydeligvis melda med henne i en måned og tok a med seg på hyttetur mens jeg var hjemme med vår nyfødte baby.....d svir så innmari.

jeg elsker han over alt på jord og takla det ikke i det hele tatt når jeg fant det ut. derfor flytta jeg ifra han.

problemet mitt nå er at jeg vil jo ha han tilbake, men han vet ikke hva han vil lengre. å jeg vet at det ikke var så grei en overgang for han å bli pappa.ikke det at det er en unnskyldning for oppførselen hans.jeg vil jo bare at alt skal bli bra mellom oss og at han skal skjønne at jeg kan tilgi.hans angst er at jeg aldri vil tilgi han,noe jeg tror jeg kan etterhvert.men det krever litt arbeid for å si det sånn.jeg har kontakta familievernkontoret for å få hjelp,for vi klarer ikke dette alene.ihvertfall gjør ikke jeg det.

men er det ok å lese meldingene når man aner det er noe på gang?jeg angrer ikke på det.men det var vanskelig å innrømme at det var slik jeg fant det ut.lurer veldig på hvor den grensen går.hvis man har noe skjule er det selvfølgelig ikke greit.men man skal jo ikke ha hemmeligheter for hverandre.

hilsen meg som bestandig kommer til å lese sms`ene til min kjære.(om han vet det eller ikke)

[Tiit]

Det trenger ikke å være så ille som du tror, selv om det er snakk om mange meldinger. Og menn er ikke så flinke til å snakke om følelser. Det kan oppleves veldig truende.

Kan du be om å få lese en representativ melding, slik at du kan gjøre deg opp en mening om hva det dreier seg om. Kanskje har han behov for litt flørt i hverdagen, uten at d ligger noe mer bak.

Jeg vet ikke. Vet bare at det kan være slik, uten at det betyr at himmel og jord har byttet plass.

[Ottine]

OK....

Jeg tror - eller VET - at det er helt essensielt at dere klarer å kommunisere for å berge forholdet. Og det er nettopp det som er så mye lettere sagt enn gjort. Kjenner igjen forholdet vårt i det du skriver; masse "onde dager" - og begge vil gjerne få det til, men så får man det liksom ikke til...

Jeg hadde verdens greieste, snilleste og trofaste mann - men så... Plutselig skjedde det så mye dritt at du aner ikke. Orker ikke gå i detalj, men det er helt merkelig hvordan menn tenker og handler av og til når de føler forholdet ikke funker...

Uansett - vi går i terapi nå. Er begge enige om at vi vil ha hverandre og få til forholdet - hos oss har også kommunikasjonen sviktet, da... Hverdagen har slukt oss. Familievernkontoret har hjulpet oss, men også helsestasjonen. Vet ikke hvor langt du er villig til å gå for å få til dette, men jeg måtte i alle fall stille terapi som krav for at jeg i det hele tatt ville fortsette i forholdet. Og han åpner seg faktisk og prater masse, så for oss var dette løsningen.

Tror ikke dere klarer dette selv, med mindre han er villig til å åpne seg for deg, da..

[Gjest allium]

Jeg har opplevd noe lignende ja. Og som din mann, la min seg flat og ba om tilgivelse da jeg oppdaget det. Han skulle kutte kontakten, det skulle aldri gjenta seg, han hadde ikke ment alvor...

Jomen sa jeg smør. Litt over en måned etterpå innledet de et fysisk forhold. Han løy for meg om det hele veien, og fortsatte å lyve da jeg oppdaget at han løy en god stund etter at det var slutt.

Da jeg kastet ham ut, visste jeg enda ikke sikkert at han hadde vært utro. Men jeg visste at han løy for meg, og at han hadde brutt løftet han gav den gangen, og det var nok.

Feilen jeg gjorde var at jeg prøvde å slå meg til ro med hans forsikringer om at det var slutt, og at jeg måtte la være å terpe på det, og glemme det. Hvis mannen din virkelig angrer, og mener at han vil gjøre det godt igjen, lar han deg bruke den tiden du trenger. Familierådgivning er også en god idé.

[Gjest frustrert]

Tusen takk for svar og råd, det hjelper å få litt nyanser på ting

Jeg nevnte terapi/familiekontor lenge før smsflørtingen kom opp, min mann er slett ikke i mot dette, så det er litt opp til meg, eneste er at vi må reise bort, finnes ikke slikt på denne lille plassen Jeg må jobbe litt mer med den saken.

Når det gjelder mobiltelefoner så har jo dette hvert diskutert opp og ned og i mente tidligere, mange mener at dette er en kjempeprivat ting, som å snuse i en dagbok hvis en sjekker den... Men ville du lagt en dagbok midt på bordet? Jeg tror mobilen lager mere kluss i livet til folk enn det som er nødvendig

Hvis det først skjer noe mistenksomt i forholdet, utroskap eller flørting, eller om sjalusi er i bildet, da er jo mobilen det første man vil sjekke eller hva?

Mobilen burde vært åpen for begge parter i et forhold, da ville mange mistanker, sjalusiscener og misforståelser hvert unngått

Jeg spurte min mann rett ut om han var inne på tanken om å skaffe seg en annen mobil i tillegg til den han har, han sa selvfølgelig nei, og jeg fikk frem en liten advarsel til han

[Gjest Embla s]

Ang flørting på sms, så skjønner jeg at det må være forferdelig vondt å finne slike meldinger. Men jeg tror de ofte ikke er annet enn personens behov for bekreftelse på seg selv. Ikke for å undskylde dette, men muligens for å avdramatisere litt. Veldig mange mener jo at det er ok at partneren flørter så lenge de ikke gjør noe mer. Forskjellen er jo at den gamledagse flørten ikke blir lagret noe sted..

[Gjest frustrert]

Jeg er enig med deg Embla, at mye av sms flørtingen er "uskyldig", men skulle ønske det hadde blitt med den gammeldagse flørten jeg

Jeg har ikke sett min manns meldinger, har bare sett antallet sms og telefoner på samtalespesifikasjon, og det var maaaaange, jeg snakket både med ham og etpar damer for å finne ut hvor alvorlig dette var - og dette er et svik, det var både han og damene enige i

Jeg tror sms og internett er med på å strekke den gammeldagse flørten utover de grenser som bør være klare i et forhold. Jeg tror man tørr si mer, være mere frekk og pågående på sms enn rett opp i ansiktet, tror ikke dette er sunt når man er i et forhold, det er å "erte" seg selv og den man flørter med:tristbla:

[Gjest jamsi]

Jeg er enig med deg Embla, at mye av sms flørtingen er "uskyldig", men skulle ønske det hadde blitt med den gammeldagse flørten jeg

Jeg har ikke sett min manns meldinger, har bare sett antallet sms og telefoner på samtalespesifikasjon, og det var maaaaange, jeg snakket både med ham og etpar damer for å finne ut hvor alvorlig dette var - og dette er et svik, det var både han og damene enige i

Jeg tror sms og internett er med på å strekke den gammeldagse flørten utover de grenser som bør være klare i et forhold. Jeg tror man tørr si mer, være mere frekk og pågående på sms enn rett opp i ansiktet, tror ikke dette er sunt når man er i et forhold, det er å "erte" seg selv og den man flørter med:tristbla:

←

Ja, dette er jeg helt enig i. Den "gamle" måten å flørte på hvor man bare flørtet når man så vedkommende, er litt annerledes nå i mobilalderen, nå kan vi flørte hele tiden - hvor som helst og når som helst. Og i meldinger tør vi si mer enn vi tør ansikt til ansikt, og det er ingen som hører oss. Og jeg tror også at grensene for hva vi kan tillate oss blir mer utydelige.

[Caramba]

Uskyldig eller ei, for meg hadde det skurret hvis samboeren sendte hundrevis av flørtemeldinger til andre damer, særlig hvis han innrømmet at det var galt av ham!

Man skal ikke finne seg i allt mulig heller!

[Luckyme]

Jeg kan vel trygt si jeg vet hva du snakker om.. Har tidligere hatt en tråd om akkurat det samme.. Og det er skikkelig kjipt det å oppdage at man blir ført bak ett lys, selv om det kanskje ikke alltid ligger så mye mere i det enn kun liten uskyldig flørt..men usikkerheten hva innholdet i disse sms er jo ganske frustrerende! Jeg var i all min frustrasjon og forbannelse helt sikker på at det riktige var å gjøre slutt, og slutt ble det I etterkant har nok de som skrev i min tråd at de ville ha ett veddemål at jeg kom til å ta han tilbake, helt rett.. Jeg tok han tilbake da jeg innså at å gjøre det slutt pga sms-flørt klarer man å kunne tilgi.. Hadde aldri gjort det med fysisk utroskap.. Vi har i hvertfall gått ett steg videre. Vi er åpne om at klarer ikke han å kutte ut og jeg slutte å være etterforsker, så tar vi vurdering av forholdet da, men vi fant ut når begge to hadde så sterke følelser for hverandre, er det verdt å jobbe litt med forholdet, og med seg selv for å få det til å funke.. Jeg er i hvertfall veldig glad at vi fant ut av det Lykke til

[Gjest frustrert]

Ja Caramba, selvfølgelig skurrer det når mannen min gjør slikt, og nei, jeg finner meg slett ikke i det

Men vi har vært sammen i mange år, det er mange barn og ellers familie og felles historie... man kaster ikke dette på dynga før en får tenkt seg grundig om.

Jeg tror ikke at man kan gå gjennom et langt liv uten å tiltrekkes andre enn sin partner eller uten å komme inn i dårlige perioder, vi har vært/er i en slik periode, og min mann gikk rett i "fella" og gjorde en urgammel feil - han snudde seg til andre da jeg ikke gav han oppmerksomhet og bekreftelse.. Istede skulle han sett mot meg og prøvd å finne ut av problemene - lang historie - stopper her

Vi har det bedre nå, både fysisk og psykisk begge to, de fleste "fjellene" er besteget, vi har etpar igjen, og det ene er dialog og forståelse angående sviket hans, jeg leste litt på parforhold.no og ser at både jeg og mannen reagerer "normalt" i etterkant av sviket:tristbla: Jeg har stor tro på oss som ektepar, vi utfyller hverandre på mange vis, og jeg tror vi kan finne tilbake til det som var før alle de vonde dagene satte inn, forelskelsen er der, vi flørter og gir hverandre positiv oppmerksomhet - vi har gjort alle de "rette" tingene for å komme oss videre, bare dette som mangler..

Jeg har bestillt "Vågespillet", et spill for ektepar, venner osv, her skal man visst bli bedre på kommunikasjon, hvis vi ikke får en bedre dialog på dette i løpet av de neste par måndene, så blir det familierådgivning etter jul

Lucyme - takk for historien din, det varmer

[Gjest Gjest]

Hei! Hvor bestilte du Vågespillet fra? Synes det høres spennende ut - kanskje det er noe for oss også=) Prøvde å søke på det på nettet, men finner ikke...

[Gjest frustrert]

http://der.metodistkirken.no/Bok/004.htm

Over her er en link der det står en del om vågespillet, og en adresse hvor du kan bestille dette