Hvordan vite om et forhold er usunt?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man vite det hvis man ikke lenger vet hva som er grei og ikke. Hvor går grensen? Når vet man at denne personen gjør deg glad og at dette er riktig? Mange gjør jo noe bra og noe dårlig? 

Jeg sliter trolig med cptds, så da er det ofte litt hvisket ut. Jeg klarer ikke å skille hva som er hva og overser røde flagg feks. 

Anonymkode: ce275...122

[AnonymBruker]

Kjenne etter inne i deg selv. Om du er usikker på om noe er riktig, så er det som ofte ikke riktig.
Du kan også gi konkrete eksempler her, om du trenger et perspektiv uten i fra. 

Anonymkode: 95c76...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjenne etter inne i deg selv. Om du er usikker på om noe er riktig, så er det som ofte ikke riktig.
Du kan også gi konkrete eksempler her, om du trenger et perspektiv uten i fra. 

Anonymkode: 95c76...dca

Støtter denne. Hvis du er usikker - tenk «nei», du vil kjenne at du mener «ja» hvis du virkelig fjør det. Så kan du jobbe med nyansene etter hvert. Senere vil en bitteliten uro i magen kanskje gjøre at du stopper opp og ikke sier ja før du får tenkt deg mer om.

Anonymkode: d831c...fd7

[Gjest QL2yBCGXlW]

Dette er veldig individuelle spørsmål. Men noen ting jeg kan komme med er:

dårlig kommunikasjon som fører til krangling

usunn krangling som ødelegger dagen din og humøret ditt 

lite intitiativ til å få det bedre av begge to

Osv. Lista er jo lengte, men dette er ofte jeg har sett er gjennomgående i forhold. 

[AnonymBruker]

Et forhold skal være bedre enn hvordan du hadde det alene. Du skal ikke frykte partneren din og forholdet skal ikke hindre deg i å fortsatt ha et eget liv. 

Anonymkode: 1942e...e44

[Gjest misssixty]

Prøv denne:

Om du skulle bli strandet på en øde øy å du fikk lov å kun ha med deg og være med en mann i resten av ditt liv. Du kunne fritt velge. Hadde du valgt mannen du har nå, en ex, en ny flamme, en ukjent, en venn? 

Endret 29. desember 2021 av misssixty

[AnonymBruker]

misssixty skrev (4 timer siden):

Prøv denne:

Om du skulle bli strandet på en øde øy å du fikk lov å kun ha med deg og være med en mann i resten av ditt liv. Du kunne fritt velge. Hadde du valgt mannen du har nå, en ex, en ny flamme, en ukjent, en venn? 

Den er ikke nødvendigvis sann og hensiktsmessig i alle tider i et langvarig forhold da 😉

Anonymkode: 2d2d7...5d5

[AnonymBruker]

Dette er essensen: 

* føler du at du mister kontrollen, men du føler deg trygg? Da er relasjonen og forelskelsen sunn. 

* mister kontrollen og føler deg utrygg og usikker? Usunn. 

Aldri la noen føle deg utrygg og usikker. 

Anonymkode: afe95...a3a

[AnonymBruker]

Her er det jeg gjorde/gjør:

Jeg etablerte nye grenser for meg selv, og følger dem fortsatt. Det har fungert godt for meg å tenke igjennom hva som faktisk er greit og ikke, hva jeg ønsker og vil og hva slags oppførsel jeg kan akseptere. Dette gjorde jeg sammen med en sosionom, mest for å ha sagt det høyt og for å dele det med noen. 
Jeg har også en liste skrevet ned, til de gangene jeg ubevisst prøver å flytte grensene igjen. 

Jeg lytter til magefølelsen og reagerer heller en gang for mye. Her blir det jo litt vanskelig, fordi det som er veldig ubehagelig for meg ikke nødvendigvis er ting som gjør en annen til et dårlig menneske. Allikevel vet jeg jo at det ville være svært vanskelig å leve i et forhold med noen som utløser ubehagelige ting med måten han er på, så til syvende og sist føler jeg det er riktig.

Når jeg blir usikker spør jeg noen jeg stoler på, eventuelt anonymt på et forum. Jeg har jo fått bevist at min dømmekraft ikke alltid er nok i seg selv, derfor er det godt å få noen annens synspunkter. 
 

Husk også at selv om en person har mange gode sider, så er de ikke riktig for deg hvis du føler utrygghet eller ubehag i relasjonen. Ta vare på deg selv først og fremst!

Anonymkode: 66f5c...f21

[SoWhat?]

Dette Ts ☝️

Dine grenser er dine grenser. Føler du ubehag, frykt, uro eller bekymring ang noe, så er det dine grenser som gjelder, og IKKE hva andre reagerer på. Det er veldig viktig at du blir klar over hvor grensene dine går.

Så kan man jo selvfølgelig være litt irrasjonell iblant, og da er det jo viktig å snakke med noen om ting.

Jeg tenker at når du stiller dette spørsmålet, så er det noe som ikke stemmer? 

[AnonymBruker]

Som du sier, med k-ptsd er det vanskelig å kjenne etter og mye av de naturlige grensene fungerer ikke som de skal. Jeg har samme diagnose og bruker denne : Vil jeg synes det er greit om (navn på noen du er veldig glad i) opplever dette? 

Selv bruker jeg datteren min. Er dette et forhold jeg hadde likt at hun var i? Da blir svaret ofte enkelt. 

Anonymkode: 64eb8...f9e

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar 🙂 Jeg spør, fordi jeg er veldig forvirret i mitt nåværende forhold. 

Jeg har i tillegg fått konstantert at jeg har cptds, og det gjør at det er ekstra vanskelig å skille hva som er "god" og "dårlig" atferd i forholdet. Jeg vet ikke om det er grunn til å reagere og grensene mine er borte. 

Men han har mange gode sider. Men vi kommuniserer kanskje dårlig. Han kan bli veldig sint og da bruker han sykdommen mot meg, men så tar han det tilbake når han er blid igjen. Det sårer meg utrolig mye. Samtidig forstår jeg godt at det ikke kan være lett for han å leve med en med mine symptomer, selv om jeg prøver så godt jeg kan å tilrettelegge. 

Han kan bli relativt stygg og ufin og si ting som "hold kjeft" og "gi faen", himle med øynene konstant osv hvis jeg tar opp noe på en fin måte. Det gjør at jeg føler meg så liten og får vondt i magen og gråter etterpå. Så føler jeg forrakt. Men så kommet de gode sidene frem igjen, og da får jeg så dårlig samvittighet for at jeg tenkte noe dumt om han. 

Han sitter mye på dataen og jeg føler meg ofte ensom i forholdet. Samtidig er ikke ham typen som liker å sitte inne, så han blir fort rastløs. Så jeg forstår han på det, men vi er veldig ulike og formen min er ikke god for tiden. 

Takk for de som gidder å lese 🙂

 

Anonymkode: ce275...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for mange gode svar 🙂 Jeg spør, fordi jeg er veldig forvirret i mitt nåværende forhold. 

Jeg har i tillegg fått konstantert at jeg har cptds, og det gjør at det er ekstra vanskelig å skille hva som er "god" og "dårlig" atferd i forholdet. Jeg vet ikke om det er grunn til å reagere og grensene mine er borte. 

Men han har mange gode sider. Men vi kommuniserer kanskje dårlig. Han kan bli veldig sint og da bruker han sykdommen mot meg, men så tar han det tilbake når han er blid igjen. Det sårer meg utrolig mye. Samtidig forstår jeg godt at det ikke kan være lett for han å leve med en med mine symptomer, selv om jeg prøver så godt jeg kan å tilrettelegge. 

Han kan bli relativt stygg og ufin og si ting som "hold kjeft" og "gi faen", himle med øynene konstant osv hvis jeg tar opp noe på en fin måte. Det gjør at jeg føler meg så liten og får vondt i magen og gråter etterpå. Så føler jeg forrakt. Men så kommet de gode sidene frem igjen, og da får jeg så dårlig samvittighet for at jeg tenkte noe dumt om han. 

Han sitter mye på dataen og jeg føler meg ofte ensom i forholdet. Samtidig er ikke ham typen som liker å sitte inne, så han blir fort rastløs. Så jeg forstår han på det, men vi er veldig ulike og formen min er ikke god for tiden. 

Takk for de som gidder å lese 🙂

 

Anonymkode: ce275...122

Dump han

Anonymkode: e9c87...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for mange gode svar 🙂 Jeg spør, fordi jeg er veldig forvirret i mitt nåværende forhold. 

Jeg har i tillegg fått konstantert at jeg har cptds, og det gjør at det er ekstra vanskelig å skille hva som er "god" og "dårlig" atferd i forholdet. Jeg vet ikke om det er grunn til å reagere og grensene mine er borte. 

Men han har mange gode sider. Men vi kommuniserer kanskje dårlig. Han kan bli veldig sint og da bruker han sykdommen mot meg, men så tar han det tilbake når han er blid igjen. Det sårer meg utrolig mye. Samtidig forstår jeg godt at det ikke kan være lett for han å leve med en med mine symptomer, selv om jeg prøver så godt jeg kan å tilrettelegge. 

Han kan bli relativt stygg og ufin og si ting som "hold kjeft" og "gi faen", himle med øynene konstant osv hvis jeg tar opp noe på en fin måte. Det gjør at jeg føler meg så liten og får vondt i magen og gråter etterpå. Så føler jeg forrakt. Men så kommet de gode sidene frem igjen, og da får jeg så dårlig samvittighet for at jeg tenkte noe dumt om han. 

Han sitter mye på dataen og jeg føler meg ofte ensom i forholdet. Samtidig er ikke ham typen som liker å sitte inne, så han blir fort rastløs. Så jeg forstår han på det, men vi er veldig ulike og formen min er ikke god for tiden. 

Takk for de som gidder å lese 🙂

 

Anonymkode: ce275...122

Dette er usunt. 

https://www.healthline.com/health/relationships/cycle-of-abuse

Anonymkode: e93b5...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan kan man vite det hvis man ikke lenger vet hva som er grei og ikke. Hvor går grensen? Når vet man at denne personen gjør deg glad og at dette er riktig? Mange gjør jo noe bra og noe dårlig? 

Jeg sliter trolig med cptds, så da er det ofte litt hvisket ut. Jeg klarer ikke å skille hva som er hva og overser røde flagg feks. 

Anonymkode: ce275...122

Vi er alle gode og dårlige, ja. Men i et fungerende forhold med en fungerende partner skal begge parter ta ansvar for seg selv. Oppfører man seg dårlig en gang er det normalt å sette seg ned med seg selv og analysere gjennom hvorfor, slik at en unngår gjentagelse. Oppstår likevel gjentagelse så korrigerer man igjen egen adferd. Oppstår gjentagelse om og om igjen? Da er en ikke et fungerende menneske, og du bør gå ut av forholdet. Uavhengig, faktisk, av om det er du eller partner som ikke makter å endre adferd.

For det er ikke bare han som kan gjøre forholdet dårlig. Din adferd kan også gjøre at dere ikke bør være et par. Og dere kan sammen ha en adferd som er så ugrei at dere ikke tenkelig fungerer som partnere.

Mange gjør feilen at de tenker at et forhold er "hellig". Men du bør nok tenke på det mer som en jobb eller et hus (eller en genser). Liker du den ikke så bytter du. Du trenger ikke rettferdiggjøre å bytte genser, og du trenger ikke rettferdiggjøre ende et forhold. Får partneren din deg til å føle at du må forsvare ditt ønske om brudd? Da vet du at du traff planken. For det er ikke ålreit adferd.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Et forhold skal være bedre enn hvordan du hadde det alene. Du skal ikke frykte partneren din og forholdet skal ikke hindre deg i å fortsatt ha et eget liv. 

Anonymkode: 1942e...e44

Problemet med denne logikken er at veldig mange som er i et dårlig forhold var i et dårlig liv før. Det er nettopp slike - folk med traumer og sykdommer eller opplevelser som gjør at de påregnelig ikke vil se røde flagg - de som er misbrukere ser etter. De går spesifikt etter svake partnere. Så man trenger ikke å ha fått det verre - man kan ha fått det bedre. Fordi ens liv på det jevne er dårlig.

Anonymkode: 4b44c...388

[AnonymBruker]

Jeg har k ptsd og mange ganger spurt meg om det samme. Jeg vet at jeg kan være vanskelig å leve med. Jeg går ofte i forsvar, er på vakt og har humørsvingninger litt utenfor det normale tror jeg. Så jeg har skyvd mannen litt unna og han har gjort ting som er sårende. Noen ganger havner man i et mønster som er destruktivt uten at man i utgangspunktet er slemme, men fult mulig å komme seg ut av. 

Jeg legger også til tider mye av mine vonde tanker og følelser over på han uten at han har gjort noe, som skaper en reaksjon hos han. Det gjør det vanskelig å vite hva som er greit og ikke. Jeg har følt meg alene, usikker, trist, sint osv i forholdet. 

Vi har nå gått i terapi hver for oss og  sammen. Det har gjort at vi begge forstår hverandre bedre og dynamikken i forholdet. Hva som er greit og ikke greit. Vi har det bedre enn noen sinne og kan snakke med hverandre om det meste på en rolig måte. Jeg har også klart å skille bedre mellom hvor følelsene mine kommer fra, han eller meg selv. Det er jo komplisert når man sliter med seg selv. 

Å slå, ødelegge gjenstander, si stygge ting, tråkke ned den andre, true og psykisk vold er ganske klart ikke greit. 

En annen ting, aldri gjør deg avhengig av mannen. Lykken skal komme innenfra og ikke fra mannen. Han skal du dele gleder, sorger, lykke osv med, ikke en som skaper de i den grad man er helt avhengig. 

Anonymkode: 5ab86...51e

[AnonymBruker]

Er du lykkelig? 

Er du redd mannen når dere krangler? 

Føler du deg dårlig etter en diskusjon? 

Tenker du at det finnes gode sider sånn at du kan overse de negative sidene? 

Hvordan vil du bli behandlet TS? Hva ville du ønsket for dine barn, søsken, venner eller foreldre. Ville du sakt at de er lykkelig i et sånt forhold eller at de burde komme seg bort? 

Viktigste spørsmålet er; Kunne du behandlet et menneske på den måten og følt at det er helt greit? 

Anonymkode: 045db...25f

[AnonymBruker]

Når forholdet gjør deg usikker, tidvis trist, sint, forvirret, føler deg oversett, føler deg nedverdiget, føler deg ikke respektert. Da er det destruktivt og på tide å gå! Husk at disse tingene ikke utelukker at man også kan ha fine perioder og føle seg satt på en pidestall og forgudet, men ustabiliteten og uforutsigbarheten er de røde flaggene du ikke må overse. 

Jeg har også ptsd og går i terapi for å bli bedre på å gjenkjenne usunne mønstre, røde flagg og bli flinkere på å lytte på selvfølelsen min og sette grenser. Tror nok du også vil ha godt utbytte av terapi for å lære deg å navigere i livet på sunnere måter 

Anonymkode: 4c584...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Når forholdet gjør deg usikker, tidvis trist, sint, forvirret, føler deg oversett, føler deg nedverdiget, føler deg ikke respektert. Da er det destruktivt og på tide å gå! Husk at disse tingene ikke utelukker at man også kan ha fine perioder og føle seg satt på en pidestall og forgudet, men ustabiliteten og uforutsigbarheten er de røde flaggene du ikke må overse. 

Jeg har også ptsd og går i terapi for å bli bedre på å gjenkjenne usunne mønstre, røde flagg og bli flinkere på å lytte på selvfølelsen min og sette grenser. Tror nok du også vil ha godt utbytte av terapi for å lære deg å navigere i livet på sunnere måter 

Anonymkode: 4c584...62d

Ja, det har du nok rett i. Jeg har gått i over et år på Dps, men kun hos en sykepleier. Ingenting galt med de, men jeg trenger nok en psykolog o.l som har mer kunnskap om behandlingsforløp. Det har ikke vært noe konkrete tiltak til nå, bare vanlige samtaler. Jeg vurderer sterkt å kontakte en privat, selv om det vil være utrolig dyrt for meg. Men jeg vil gjøre alt for å få det bedre. Jeg trenger å lære meg å gjenkjenne signaler som du sier og jeg vet er hjelp å få for symptomene mot cptds. 

Ja, jeg har ikke vært den beste partneren jeg heller, har mange ting jeg må bli bedre på. Men jeg er hvertfall alltid lyttende til det han sier og sier ikke nedlatende ord til han. Men det er vanskelig for han at jeg ikke har det så bra for tiden, og det er jo veldig forståelig. Men det blir ikke bedre av at vi ikke kan ha det bra her hjemme sammen, det gjør meg bare enda mer utbrent og engstelig. 

Beklager rotete innlegg. 

 

Anonymkode: ce275...122