Bekymret for min empatiløse 21-åring

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret for min 21 år gamle datter. Hun er smart som pokker, har alltid vært best på skolen, og holder på å utdanne seg til advokat. Hun har klisterhjerne, og veldig høy allmennkunnskap.

Men det som bekymrer meg er at hun er tilsynelatende helt uten empati. Hun er så selvsentrert! Hun snakker nedlatende om de fleste synes jeg. Hun jobber ekstremt mye ved siden av studiene, og bruker pengene på svinedyre merkeklær. Bestemoren hennes bor i byen hun studerer, og hun har derfor gratis kost og losji (bestemor insisterer) og har derfor veldig god råd. Så hun går der med nesen i sky i de dyre klærne sine, og føler seg en divisjon bedre enn alle andre. Hun er så ekstremt opptatt av status og hvordan hun fremstår! Det er alt som betyr noe for henne! Jeg synes også hun fester alt for mye, i alle fall 3 ganger i uken der hun studerer. Og vi snakker sørpe full hver gang! Hun havner ofte i konflikter, fordi hun er frekk og nedlatende, og bryr seg ikke om andre enn seg selv. Hun roter med venninnenes kjærester for eksempel, og det som bekymrer meg er at hun driter i at venninnene blir såret. «De passer ikke sammen uansett» sier hun og himler med øynene. Når jeg snakker hardt til henne pga hennes dårlige holdninger og verdier, er ofte svaret enten «Det er for faen ikke mitt problem at hun er så hårsår» eller «Hun er faen meg verdens største drama-queen» eller «Jeg gir nå vel faen i det». Hun lyver også, så det renner av henne! Blankpolerer og vrir forklaringene til sin fordel. 

Jeg har 3 barn til, som har fått samme oppdragelse. De er høflige, snille og greie. De er dog ikke superflinke på skolen slik som hun her er.

Jeg er alvorlig bekymret. Jeg og mannen skilte oss da hun var 13 år, og hun tok det hardt. Hardest av alle. Hun fikk ganske raskt en stemor, og taklet det også svært dårlig. Stemoren er god som gull, og har alltid vært helt super med barna, det skal hun ha. Men hjelp, hun har møtt motstand av denne jenta! Kan bruddet ha gjort dette med henne? Eksmannen min sier at «Æssda, hun er nok en sånn hensynsløs karrierekvinne som skal opp og fram». Hun sier at hun ikke skal ha barn, for eksempel. Hun hater små unger, sier hun. Hun fikk litt psykologhjelp som 16-åring, uten at jeg føler at det hjalp. 

Jeg har tenkt i mange år at det kommer seg vel når de hormonelle tenårene er historie, men nå er hun 21, snart 22, og jeg begynner å bli veldig bekymret for at det ikke skal bli bedre. 

Finnes det håp om at hun blir bedre, eller har jeg en «ødelagt» datter som er og blir et dårlig medmenneske? 

Hilsen fortvilet mor 

Anonymkode: 2eb1c...a72

[AnonymBruker]

Narsissistiske trekk i fleng på henne. 

Anonymkode: 7fb8d...b01

[AnonymBruker]

Høres ut som min stedatter (studerer ikke jus). Jeg har forsøkt. Tanter har forsøkt. Farmor har forsøkt. Etter bruddet var alle andre kvinner enn mamma idioter. 

Belærende mot andre, flink på skolen men ingen venner, ovenfra og ned holdning mot alle, osv. 

Håper noen har råd, for jeg er utslitt. 

Anonymkode: 6534d...d77

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er bekymret for min 21 år gamle datter. Hun er smart som pokker, har alltid vært best på skolen, og holder på å utdanne seg til advokat. Hun har klisterhjerne, og veldig høy allmennkunnskap.

Men det som bekymrer meg er at hun er tilsynelatende helt uten empati. Hun er så selvsentrert! Hun snakker nedlatende om de fleste synes jeg. Hun jobber ekstremt mye ved siden av studiene, og bruker pengene på svinedyre merkeklær. Bestemoren hennes bor i byen hun studerer, og hun har derfor gratis kost og losji (bestemor insisterer) og har derfor veldig god råd. Så hun går der med nesen i sky i de dyre klærne sine, og føler seg en divisjon bedre enn alle andre. Hun er så ekstremt opptatt av status og hvordan hun fremstår! Det er alt som betyr noe for henne! Jeg synes også hun fester alt for mye, i alle fall 3 ganger i uken der hun studerer. Og vi snakker sørpe full hver gang! Hun havner ofte i konflikter, fordi hun er frekk og nedlatende, og bryr seg ikke om andre enn seg selv. Hun roter med venninnenes kjærester for eksempel, og det som bekymrer meg er at hun driter i at venninnene blir såret. «De passer ikke sammen uansett» sier hun og himler med øynene. Når jeg snakker hardt til henne pga hennes dårlige holdninger og verdier, er ofte svaret enten «Det er for faen ikke mitt problem at hun er så hårsår» eller «Hun er faen meg verdens største drama-queen» eller «Jeg gir nå vel faen i det». Hun lyver også, så det renner av henne! Blankpolerer og vrir forklaringene til sin fordel. 

Jeg har 3 barn til, som har fått samme oppdragelse. De er høflige, snille og greie. De er dog ikke superflinke på skolen slik som hun her er.

Jeg er alvorlig bekymret. Jeg og mannen skilte oss da hun var 13 år, og hun tok det hardt. Hardest av alle. Hun fikk ganske raskt en stemor, og taklet det også svært dårlig. Stemoren er god som gull, og har alltid vært helt super med barna, det skal hun ha. Men hjelp, hun har møtt motstand av denne jenta! Kan bruddet ha gjort dette med henne? Eksmannen min sier at «Æssda, hun er nok en sånn hensynsløs karrierekvinne som skal opp og fram». Hun sier at hun ikke skal ha barn, for eksempel. Hun hater små unger, sier hun. Hun fikk litt psykologhjelp som 16-åring, uten at jeg føler at det hjalp. 

Jeg har tenkt i mange år at det kommer seg vel når de hormonelle tenårene er historie, men nå er hun 21, snart 22, og jeg begynner å bli veldig bekymret for at det ikke skal bli bedre. 

Finnes det håp om at hun blir bedre, eller har jeg en «ødelagt» datter som er og blir et dårlig medmenneske? 

Hilsen fortvilet mor 

Anonymkode: 2eb1c...a72

Hun er bare 21 år. Ting kan skje i livet, som endrer kursen hennes ennå.

Studenter drikker mye. Det er mye press som student. Man skal være så smart hele tiden. Bevise ting ved eksamen. Det ødelegger mye for den genuine faginteressen, faktisk. Med en gang noe havner på pensum så ser man på det med en slags skrekk og angst i bilkket. Uansett hvor bra det er.

Ihvertfall, det er litt tidlig å avskrive henne, eller påtvinge henne ulike patologier. Hun er bitch nå, ja. Men kanskje føler hun ting, selv om du ikke ser dem. Mange som er bitch gjør det fordi det ligger et sår under. Vel, noen ihvertfall.

[powerpuffen]

Den eneste måten man kan få de ut av en slik sirkel, er at de selv innser hvordan de holder på. Det virker nesten som om dette skole-fokuset har gitt henne manglende sosiale antenner. At hun har venninner er nesten vanskelig for meg å forstå, når hun roter med kjærestene demmes. 

Jada, kun kan godt være en såkalt "karrierekvinne" som skal opp og fram, men man vil aldri komme opp og fram ved å ha en slik holdning til andre mennesker. 

[visp]

Endel av disse trekkene er jo bare vanlig umoden oppførsel og hun trenger noen år på baken for litt justering.  Jeg tenker at det største problemet er at du kanskje føler på at du misliker ditt eget barn (noen ganger). Det betyr jo ikke at du ikke er glad i henne. Jeg ville anbefale at du ikke diskuterte noen av disse tingene med henne, men kun fokusere på at dere skal ha en relativt god tone når dere er sammen. Og når du kjenner det virkelig knyter seg så tenker du tilbake på da hun var 2 år og krøp oppi fanget ditt:)

Livet kommer allikevel til å gi henne noen ørefiker, som gjør at hun vokser, og om hun kommer til å ha noen ubehagelige trekk som ikke forsvinner, så ja... da får det heller være sånn.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal prøve å forklare oppførselen hennes med bruddet mellom deg og far. Det blir å klandre dere selv for hennes oppførsel men sånn hun oppfører seg er det kun hun som er ansvarlig for. 

Sosiopatiske og narsisisstiske trekk formes av noe, men kan komme av både arv og miljø. Kanskje hun har hatt venninner som er sånn, kanskje hun mistet all empati fordi hun ble mobbet eller voldtatt da hun var yngre, det er ikke lett å si... En skilsmisse kan påvirke en ungdom men ikke endre personens moral! 

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde håndtert et barn uten empati.. Tror helt ærlig at jeg ikke hadde klart å ha nær kontakt med dette onde og usympatiske mennesket til tross for at det var mitt barn. 

Jeg føler med deg og tror du kanskje kan ha nytte av å snakke med en profesjonell 

Anonymkode: de7b0...63c

[AnonymBruker]

Det kan være en kombinasjon av skilsmissetraumer og alder. Det er en del som er hensynsløse, eller spiller hensynsløse i tenårene, og noen inn i 20-årene. Spesielt om hun sleit under skilsmissen så tar det kanskje litt tid for henne å modnes.

Jeg synes min søster hadde noen slike trekk du beskriver, men ikke på langt nær i like stor grad. Hun roet seg med alderen. Jeg tror hun egentlig var veldig usikker på seg selv, det hjalp når hun fikk en seriøs kjæreste og fant sin plass i verden.

Anonymkode: 9c115...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er bekymret for min 21 år gamle datter. Hun er smart som pokker, har alltid vært best på skolen, og holder på å utdanne seg til advokat. Hun har klisterhjerne, og veldig høy allmennkunnskap.

Men det som bekymrer meg er at hun er tilsynelatende helt uten empati. Hun er så selvsentrert! Hun snakker nedlatende om de fleste synes jeg. Hun jobber ekstremt mye ved siden av studiene, og bruker pengene på svinedyre merkeklær. Bestemoren hennes bor i byen hun studerer, og hun har derfor gratis kost og losji (bestemor insisterer) og har derfor veldig god råd. Så hun går der med nesen i sky i de dyre klærne sine, og føler seg en divisjon bedre enn alle andre. Hun er så ekstremt opptatt av status og hvordan hun fremstår! Det er alt som betyr noe for henne! Jeg synes også hun fester alt for mye, i alle fall 3 ganger i uken der hun studerer. Og vi snakker sørpe full hver gang! Hun havner ofte i konflikter, fordi hun er frekk og nedlatende, og bryr seg ikke om andre enn seg selv. Hun roter med venninnenes kjærester for eksempel, og det som bekymrer meg er at hun driter i at venninnene blir såret. «De passer ikke sammen uansett» sier hun og himler med øynene. Når jeg snakker hardt til henne pga hennes dårlige holdninger og verdier, er ofte svaret enten «Det er for faen ikke mitt problem at hun er så hårsår» eller «Hun er faen meg verdens største drama-queen» eller «Jeg gir nå vel faen i det». Hun lyver også, så det renner av henne! Blankpolerer og vrir forklaringene til sin fordel. 

Jeg har 3 barn til, som har fått samme oppdragelse. De er høflige, snille og greie. De er dog ikke superflinke på skolen slik som hun her er.

Jeg er alvorlig bekymret. Jeg og mannen skilte oss da hun var 13 år, og hun tok det hardt. Hardest av alle. Hun fikk ganske raskt en stemor, og taklet det også svært dårlig. Stemoren er god som gull, og har alltid vært helt super med barna, det skal hun ha. Men hjelp, hun har møtt motstand av denne jenta! Kan bruddet ha gjort dette med henne? Eksmannen min sier at «Æssda, hun er nok en sånn hensynsløs karrierekvinne som skal opp og fram». Hun sier at hun ikke skal ha barn, for eksempel. Hun hater små unger, sier hun. Hun fikk litt psykologhjelp som 16-åring, uten at jeg føler at det hjalp. 

Jeg har tenkt i mange år at det kommer seg vel når de hormonelle tenårene er historie, men nå er hun 21, snart 22, og jeg begynner å bli veldig bekymret for at det ikke skal bli bedre. 

Finnes det håp om at hun blir bedre, eller har jeg en «ødelagt» datter som er og blir et dårlig medmenneske? 

Hilsen fortvilet mor 

Anonymkode: 2eb1c...a72

Hjernen er til ommøblering i enda et par år. Karma slår tilbake, så omgivelsene dvs venner og bekjente vil  gi henne en god tale som stikker en dag og snu ryggen til henne. Kanskje er det det som må til for endring.  Forøvrig så hørtes hun ut som rett type til rett karriere.  

Anonymkode: db642...d47

[Entern]

Mange er idioter, tullinger eller drittsekker når de er 21. Noen år senere har de som oftest blitt ålreite.

Eller som Steinar Sagen sa en gang, «folk under 23 er idioter».

[SoWhat?]

Selvfølgelig kan bruddet ha gjort noe med henne. Det at hun fikk stemor raskt også. Du skriver at stemoren fikk mye motstand av jenta, så hun havnet fort i to veldig vanskelige situasjoner. Skilsmisse og ny voksen og uønsket person i livet. 

Ettersom hun hadde småsøsken, så krevde vel de ganske mye også. Fikk stemoren og faren nytt barn? Iom at hun ikke fordrar småbarn. 

Hun er vel blitt hensynsløs fordi hun føler ingen tok hensyn til henne da. Les hvorfor noen blir narssisister eller utvikler sånne trekk.

Syns det tegner et idiotisk bilde av faren hennes å tro at alle karrierekvinner er hensynsløse. Hva slags kvinnesyn er det? 

[AnonymBruker]

Er hun pen da?

Anonymkode: 1cd3c...f31

[Silva Pluvialis]

Hadde hun mangel på empati den gang hun gikk til psykolog, eller har det blitt mer slik de siste årene? 

[AnonymBruker]

Intelligente folk drikker seg ikke fulle hver uke. 

Anonymkode: a7b9a...106

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal legge bort formaninger, det går jo tydeligvis ikke inn. Du kan si jeg er bekymret for deg, jeg lurer på hvordan du egentlig har det? Mest sannsynlig vil hun bare fnyse det også bort, men alt du kan gjøre er å sende ut slike invitasjoner for å vise at du bryr deg. Det vil hun huske når årene går og hun går på en smell. Da vil hun kanskje oppsøke deg❤

Anonymkode: 47042...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes du skal legge bort formaninger, det går jo tydeligvis ikke inn. Du kan si jeg er bekymret for deg, jeg lurer på hvordan du egentlig har det? Mest sannsynlig vil hun bare fnyse det også bort, men alt du kan gjøre er å sende ut slike invitasjoner for å vise at du bryr deg. Det vil hun huske når årene går og hun går på en smell. Da vil hun kanskje oppsøke deg❤

Anonymkode: 47042...aff

Du kan ikke bestemme over en 21 åring 

Anonymkode: af385...57f

[AnonymBruker]

Kanskje du skal møte henne i det hun sier. Stryke henne over kinnet og si; Du må ikke være så hard vennen. Hvorfor sier du slike ting? Jeg blir bekymret over at du ikke har det helt godt med deg selv? 

Jeg har ei på 24 som var lik og hun har blitt bedre. Men hun får hjelp av psykolog også. Hun merker selv at hun sliter i relasjoner med andre. Spør henne om dere kan gjøre noe sammen og drikk en kopp te med henne, og snakk om henne. Hun har helt sikker sine usikkerheter som hun maskerer bak noe annet. 

Merker du aldri at hun er lei seg, eller sint over noe? Noen blir sint mer enn de blir lei seg ...men under det hele så ligger det en sårhet. Det er gjerne den du må fokusere på. 

Anonymkode: 5f61f...0fc

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kanskje du skal møte henne i det hun sier. Stryke henne over kinnet og si; Du må ikke være så hard vennen. Hvorfor sier du slike ting? Jeg blir bekymret over at du ikke har det helt godt med deg selv? 

Jeg har ei på 24 som var lik og hun har blitt bedre. Men hun får hjelp av psykolog også. Hun merker selv at hun sliter i relasjoner med andre. Spør henne om dere kan gjøre noe sammen og drikk en kopp te med henne, og snakk om henne. Hun har helt sikker sine usikkerheter som hun maskerer bak noe annet. 

Merker du aldri at hun er lei seg, eller sint over noe? Noen blir sint mer enn de blir lei seg ...men under det hele så ligger det en sårhet. Det er gjerne den du må fokusere på. 

Anonymkode: 5f61f...0fc

Hvis jenta di var lik, hvorfor løy hun "så det rant av henne"? Hva var grunnen til det? 

[Entern]

SoWhat? skrev (1 minutt siden):

Ja, så klart. Alle reagerer jo ikke likt.

Men her har det jo helt åpenbart gått over i det narsissistiske. 

Jeg forstår synet ditt, men synes du kanskje er litt rask på avtrekkeren? Jenta høres for all del ut som ei skikkelig bitch, men hun trenger jo ikke være syk i hodet likevel. Det kan være andre grunner. Kanskje hun ikke har det godt med seg selv.

[Flintis]

Det viktigste er at det går bra på utdanningen. Men hun prioriterer kanskje jobb og fest og da går det vel ikke.

Å håndtere mennesker burde jo være pensum i faget der og da må en prate med dem og ikke til dem. Kanskje en tur hos noe veldedig for å høre hvor lett det er å komme utpå haddr gjort seg.