Vet ikke om jeg ønsker å spise nyttårsmiddag hos ho

[AnonymBruker]

Komplisert forhold, men jeg skal forklare. 

Kjærester i 5 år. Ble enig om brudd i fjor da vi sleit med å ha et produktivt romantisk forhold pga flere personlige kriser. Vi valgte å fortsette vennskapet, da vi har det fint sammen, men vanskelig å holde gnisten når det var så mye annet som krevde oppmerksomhet. 

Vi har de siste måneder vært mer og mer sammen, hatt flere fine samtaler om oss, men vi vil ikke rushe noen ting og vil derfor ikke sette en "label" på hva vi er. Vi ser hvordan det går en stund først. Ellers så har vi ikke sjekkeapper aktiv lenger, omtaler oss som opptatt, men ikke i forhold. Så liksom, det går den veien. 

Moren hans er ganske intens. Det er noe somatisk sykdom som gjør henne svimmel, lett irritert, ikke helt ser når det OK å si noe, og ikke si noe. 

Det har vært tydelig det siste året at ho syns dette vennskapsforholdet vårt er så rart, merkelig etc. Kommentarer som "jaha? Overnatter dere hos hverandre selvom dere ikke er sammen?" "Litt rart å være så mye sammen mener jeg da" "åja, så da bør ho inviteres da" 

Ikke direkte slemt, men tonefallet er nok til at stikker. 

Julaften var vi mange sammen, barn, søsken, meg, venner av søsken. Og igjen sånne stikk.

Jeg spurte min "opptatte, men ikke i forhold-mann" om han kunne sjenke meg et glass vin da han var nærmere kjøkkenet enn meg. Kommentaren fra mor "jeg blir helt dårlig av å se sånt! Be han hente drikke til deg som en lakei, enda dere ikke er sammen en gang!" 

(Hadde han ikke ønsket å gjøre det for meg hadde han sagt nei altså, han er alldeles ingen pushover og har helt egne meninger. Men han er også snill, så han sier ja) jeg sa ikke så mye til moren, annet enn "vi er gode venner, så det er naturlig å spørre. Han er ingen tjener og sier nei hvis han ikke har lyst"

"Ja. Nei...det her er vare rart for meg som ikke er vant til sånn"

Det var flere små (virkelig, små) stikk den kvelden, noe fikk min med seg, andre var til meg. 

Nå er det meningen at han, jeg og mor skal spise middag på fredag, da søsken og barn er reist tilbake for jobb og skole. 

Jeg kjenner jeg ikke har lyst. Jeg har ikke veldig lyst å sitte alene heller, men keg kjenner at psyken min trenger mer positivt. Jeg orker ikke en kveld med følelsen av at jeg er invitert fordi ho føler ho må, og ikke av lyst. 

Jeg har ikke nevnt noe for min fyr, men tenker at jeg isåfall blor hjemme, så kan han konme til meg etter middagen. Før ville det vært mer trist for meg å sitte alene uten noen å spise med, men nå kjenner jeg at jeg dras mot å være alene fremfor å bli utsatt for små stikk. Det gjør vondt, og selv jeg har et bristepunkt og jeg frykter jeg når det nå og da smeller tilbake. Det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker jo å være på godfot med ho, om vi faktisk velger å gå tilbake til kjærester. 

Men jeg vet ikke. 

Skal jeg dra siden jeg er invitert, og gjøre mitt beste for å ignorere stikkene, eller bli hjemme for å beskytte meg selv nå som det mentale allerede er litt vanskelig?

Anonymkode: d7182...dc8

[Doktor Dyregod]

Forstår at det der er sårt. Det letteste og samtidig det vanskeligste er jo da å bare overhøre ho. Hver gang slike stikk kommer, så er det best å behandle ho som luft. Og muligens gi hu et par stikk i retur. 

[AnonymBruker]

For en suppe.

Anonymkode: 25754...7ff

[AnonymBruker]

Er dere voksne? Hvorfor ber han ikke moren sin om å droppe stikk og kommentarer? 

Jeg hadde ikke giddet middag eller annet med henne. 

 

Anonymkode: 5a612...dfa

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst, og synes du bare skal la være. Du kan jo evt si at du ikke er i form til det. Men MÅ han være med moren sin på nyttårsaften? Samtidig forstår jeg at det er vanskelig å forstå for «svigermor». Det er jo litt uvanlig å feire jul med eksens storfamilie når man er i en slags mellomfase? I hvert fall hvis man ikke har barn sammen. Det hadde ikke jeg villet utsette meg selv for. Har du annen familie eller venner du kan være med?

Anonymkode: f1bfb...f09

[Hannah80]

Hvorfor må han feire nyttårsaften med moren sin, egentlig? 

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Komplisert forhold, men jeg skal forklare. 

Kjærester i 5 år. Ble enig om brudd i fjor da vi sleit med å ha et produktivt romantisk forhold pga flere personlige kriser. Vi valgte å fortsette vennskapet, da vi har det fint sammen, men vanskelig å holde gnisten når det var så mye annet som krevde oppmerksomhet. 

Vi har de siste måneder vært mer og mer sammen, hatt flere fine samtaler om oss, men vi vil ikke rushe noen ting og vil derfor ikke sette en "label" på hva vi er. Vi ser hvordan det går en stund først. Ellers så har vi ikke sjekkeapper aktiv lenger, omtaler oss som opptatt, men ikke i forhold. Så liksom, det går den veien. 

Moren hans er ganske intens. Det er noe somatisk sykdom som gjør henne svimmel, lett irritert, ikke helt ser når det OK å si noe, og ikke si noe. 

Det har vært tydelig det siste året at ho syns dette vennskapsforholdet vårt er så rart, merkelig etc. Kommentarer som "jaha? Overnatter dere hos hverandre selvom dere ikke er sammen?" "Litt rart å være så mye sammen mener jeg da" "åja, så da bør ho inviteres da" 

Ikke direkte slemt, men tonefallet er nok til at stikker. 

Julaften var vi mange sammen, barn, søsken, meg, venner av søsken. Og igjen sånne stikk.

Jeg spurte min "opptatte, men ikke i forhold-mann" om han kunne sjenke meg et glass vin da han var nærmere kjøkkenet enn meg. Kommentaren fra mor "jeg blir helt dårlig av å se sånt! Be han hente drikke til deg som en lakei, enda dere ikke er sammen en gang!" 

(Hadde han ikke ønsket å gjøre det for meg hadde han sagt nei altså, han er alldeles ingen pushover og har helt egne meninger. Men han er også snill, så han sier ja) jeg sa ikke så mye til moren, annet enn "vi er gode venner, så det er naturlig å spørre. Han er ingen tjener og sier nei hvis han ikke har lyst"

"Ja. Nei...det her er vare rart for meg som ikke er vant til sånn"

Det var flere små (virkelig, små) stikk den kvelden, noe fikk min med seg, andre var til meg. 

Nå er det meningen at han, jeg og mor skal spise middag på fredag, da søsken og barn er reist tilbake for jobb og skole. 

Jeg kjenner jeg ikke har lyst. Jeg har ikke veldig lyst å sitte alene heller, men keg kjenner at psyken min trenger mer positivt. Jeg orker ikke en kveld med følelsen av at jeg er invitert fordi ho føler ho må, og ikke av lyst. 

Jeg har ikke nevnt noe for min fyr, men tenker at jeg isåfall blor hjemme, så kan han konme til meg etter middagen. Før ville det vært mer trist for meg å sitte alene uten noen å spise med, men nå kjenner jeg at jeg dras mot å være alene fremfor å bli utsatt for små stikk. Det gjør vondt, og selv jeg har et bristepunkt og jeg frykter jeg når det nå og da smeller tilbake. Det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker jo å være på godfot med ho, om vi faktisk velger å gå tilbake til kjærester. 

Men jeg vet ikke. 

Skal jeg dra siden jeg er invitert, og gjøre mitt beste for å ignorere stikkene, eller bli hjemme for å beskytte meg selv nå som det mentale allerede er litt vanskelig?

Anonymkode: d7182...dc8

Denne var enkel ..jeg hadde iallefall blitt hjemme

[AnonymBruker]

Who is «ho»? 

Anonymkode: f7258...e46

[Cata]

Så lenge dere ikke er sammen og så lenge hun kommer med stikk, eller det du oppfatter som stikk (for meg høres det bare ut som hun er ærlig og redelig forvirret over forholdet deres - eller mangel på sådant) så er du på ingen måte forpliktet til å feire med dem (henne). 

Fortell eksen/vennen/typen hva du føler og si at du tror det blir en greiere nyttårsaften for både henne og deg dersom du blir hjemme. 

[AnonymBruker]

Det som ho mest sannsynelig sliter med er at dere oppfører dere som kjærester, men dere er det ikke. Søsteren min var sammen med en slik mann en tid. Han var med og hilste på hele familien, ja tanter og onkler og det som er. Folk lurte da såklart på om han var den nye kjæresten til min søster. Nei, det var han ikke. Han var kanskje en god venn da? Nei, de hadde ikke kjent hverandre så veldig lenge. Kanskje de datet litt da? Nei, han hadde hvertfall aldri bedt søsteren min ut på date.
Frustrerende oppførsel. 

Moren til fyren din er bare frustrert for at dere oppfører dere som et par uten å være det. Det kan bli veldig frustrerende for folk å se på slik vingling i lengden. Det er helt greit at dere trenger litt tid til å spikre merkelapper osv. Men det kan også utenifra virke veldig useriøst. Hvorfor skal du være invitert til familiemiddager, juleselskaper osv, om du ikke er kjæresten til sønnen hennes? Hun mener nok at det blir for dumt å late som man bare er venner når dere absolutt ikke oppfører dere som det. Noen er litt mer rett fram, og vil kalle en spade for en spade. 

Hadde selv trøbbel med den udefinerte merkelappen til søsteren min. Skal vi invitere denne kjæresten hennes -som i følge han selv ikke er en venn, en date, eller en kjæreste i bryllupet vårt? Hva skal vi si til de som spør hvem han er? "Eh, det er en person som sover hos søsteren min, men de dater ikke. Ja, de er heller ikke venner eller kjærester. Han er bare en bekjent av min søster. ja, det er det han er."

Anonymkode: 87c15...ea1

[Million]

Det der hadde jeg ikke giddet. Jeg hadde droppet den middagen. Bare å sitte der og bruke tid på å ta i mot stikk fra en drittkjerring som ikke greier å være høflig mot gjestene sine.... nei, det hadde jeg droppet. Og heller sittet hjemme og spist alene. 

[AnonymBruker]

Forholdet deres høres forvirrende ut. Hvorfor drar dere hele slekta inn i at dere ikke er sammen? 

Anonymkode: 2612f...182

[Lovis Fenja]

Hun er nok en sånn som trenger klare merkelapper på ting og ikke liker når hun ikke kan putte folk i sin firkantede skuff. Stakkars dame. 

Jeg hadde vært ærlig med mannen og takket nei til middagen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde verken giddet et sånt uavklart forhold eller en slik «svigermor».

Hvorfor ikke bare bli sammen og jobbe med det nødvendige, og gjøre det helt slutt om det ikke går? 

 

Anonymkode: e58cd...aa8

[AnonymBruker]

Kan du ikke si noe ala dette « mulig det bare er meg, men har lagt merke til at du ofte kommer med kommentarer jeg oppfatter negativte om forholdet til x og meg. Er det bare meg eller er det noe vi skulle/burde prate om?» På den måten må mora forklare seg og hun slipper ikke unna med sure kommentarer uten at det får en konsekvens. Samtidig kan det hende dere får en god samtale som kan lette på fremtidig stemning. 

Anonymkode: dac0c...6a3

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått. synes også det er mer naturlig at det et dere to som feirer sammen uten mor. 

Anonymkode: afe24...8eb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du ikke si noe ala dette « mulig det bare er meg, men har lagt merke til at du ofte kommer med kommentarer jeg oppfatter negativte om forholdet til x og meg. Er det bare meg eller er det noe vi skulle/burde prate om?» På den måten må mora forklare seg og hun slipper ikke unna med sure kommentarer uten at det får en konsekvens. Samtidig kan det hende dere får en god samtale som kan lette på fremtidig stemning. 

Anonymkode: dac0c...6a3

Helt enig. Jeg tror også at mennesker som dette ikke er vant til å bli konfrontert med oppførselen sin, iallefall ikke på en saklig og konstruktiv måte som dette, og det kan gi TS en god mestringsfølelse. For det er helt innafor å spørre om og kommunisere, samtidig som det ikke gir åpning for denne moren til å svare med slemme stikk uten å virke smålig.

Anonymkode: 25138...560

[AnonymBruker]

Jeg synes at dere i en slik mellomfase, skal holde det imellom bare dere. Ikke dra inn hele slekta. Har han ikke kjæreste, så tar han ikke med noen +1 til mors julaftenselskap. Heller ikke nyttårsaftenselskap. Slik er det andre gjør det også. Er de halvveis på dater'n så er ikke familie involvert.

Anonymkode: 6bdba...eb9

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres veldig spesielt ut at dere 'drar inn' hele slekta i 'opptatt-men-ikke-sammen-kanskje-kanskje-ikke'-opplegget deres. Et slikt 'forhold' er komplisert og rart nok fra før av, om en ikke skal begynne å involvere familie i det og. 

Enten så er dere opptatt (og dermed i et forhold) eller så er dere single, og ikke i et forhold. 

Men jeg hadde droppet middagen med hans mor. Enten får han slutte å involvere henne i det her, eller så får han si til henne at hun skal slutte å kommentere rundt det. At hun skal forstå det her, tror jeg er for mye å forlange. 

Anonymkode: b6dc5...344

[SoWhat?]

Oppfatter ikke det du forteller at hun sier, som stikk. Hun er jo bare litt forvirret over "forholdet" deres, og det virker som om hun er litt redd for at sønnen blir utnyttet?  Vet jo ikke historien bak greia deres, og om dere virkelig er enige, eller om en føyer seg. 

Uansett hadde jeg ikke brydd meg så mye, men jeg hadde nok heller ikke møtt opp i ulike familiesammenkomster som ekskjæreste.