Hvordan klare å la fortid være fortid?

[AnonymBruker]

Vært sammen med kjæresten i 2, 5 år. Er godt voksne, men bor ikke sammen. Vi har det utrolig fint sammen, og vi ønsker å ha en fremtid sammen. 

Jeg stoler på han (nå), og jeg vet han ikke har vært fysisk utro mot meg. 

MEN! jeg føler han har vært emosjonelt utro. 

I starten av forholdet vårt hadde han mye kontakt med en kollega, som også er ansatt hos han. De hadde mye kontakt digitalt, og han innrømmer at han hadde "en flørt" med henne- uten at noe mer skjedde.. 

Dette har plaget meg omtrent siden starten av forholdet vårt, da jeg følte noe var off. I mitt hode og hjerte var jeg totalt forelsket i han i denne perioden, og det var aldri aktuelt for meg å flørte med noen andre..! 

Han har nå, siden i sommer slettet henne på some, etter en stor krangel vi hadde om bla henne, og han har ikke hatt kontakt med henne. Han sier jeg er ALT for han, at han vil bli gammel med meg, og jeg tror han.. 

Jeg vil også bli gammel med han.. Vi har det utrolig bra nå, og har egentlig hatt det nesten hele tiden.. Bortsett fra ca 4-6 mnd i starten av forholdet.. Det som plager meg er at jeg tok dette opp med han (i denne perioden) , da at deres kontakt gjorde meg usikker, men han fortsatte å ha kontakt med henne. Jeg tror ikke de flørtet like mye da, men likevel er dette med på å gjøre meg usikker.. 

Det verste er at han viste, både da og nå, at dette med tillitt er og var svært viktig for meg!! Jeg har opplevd utroskap før, og dette er svært vanskelig for meg. Likevel hadde han denne "Flørten" bak min rygg, helt i starten av forholdet vårt.. 

Han sier dette kun kom av egen usikkerhet. At han var usikker på fremtiden vår, om han var klar for oss, osv osv. Ingenting av det han forklarer det med - føles godt nok.. 

Og jeg HATER at dette fortsetter å være et tema mellom oss! Jeg hater å være så usikker og at dette plager meg. Har har jo ikke vært fysisk utro.. Men det at han var villig og åpen for å flørte med noen andre er så vondt! Hva skjer når vi har vært sammen enda lengre og han kjeder seg i forholdet..?! Hva da når han kunne gjøre dette når vi var nyforelsket??! 

Han sier han aldri vil være utro. At han aldri vil såre meg. At han er lei seg for denne uskyldige Flørten. At han skuffet meg slik.. Han vil jeg skal fokusere på det vi har idag og hvor fint vi har det nå... Og vi har det fint nå. Jeg føler virkelig at han elsker meg nå, og at han vil ha en fremtid med meg. 

Så hvorfor kan ikke jeg også kun fokusere på dette? Hvorfor lar jeg ikke dette gnagsåret gro, og går videre? 

Jeg har snakket med han om dette. Utallige ganger! 

Hun jobber fortsatt i firmaet hans. Har vistnok fått ny type. Men tanken på at de skal reise på (felles) tur i fremtiden gjør meg fysisk kvalm!!! 

En del av meg har bare lyst å flørte med andre. Som hevn rett og slett... Reise på jentetur, og la HAN føle på samme usikkerheten. Men hva er vitsen med det, og med forholdet vårt da?? 

Jeg vet han elsker meg nå... Men ja... Hvordan gå videre når jeg føler forholdet vårt er bygd opp på noe så usikkert pga en "liten flørt" helt i starten av forholdet...!? Overreagerer jeg? 

Anonymkode: 3f109...047

[AnonymBruker]

Jeg har lest innlegget ditt flere ganger, men klarer ikke å forstå hva han faktisk har gjort. Hva innebærer denne «flørten» hans? Tror jeg må vite det for å kunne svare. 

Anonymkode: b3962...b5d

[AnonymBruker]

Her er du jo åpenbart andre premie.

Hvordan gå videre?

HVORFOR gå videre?

Er du virkelig så desperat at du må gå for han som tar til takke?

Anonymkode: ede78...131

[SoWhat?]

Kanskje du må tenke nøye over hva som virkelig plager deg TS? Hvorfor denne mistenksomheten og opphenget i flørten hans? Jeg syns ikke at det var så ok gjort, men det er kanskje en større grunn til at du ikke har tillit til han, og fremdeles tenker på dette? 

Jeg spør bare fordi jeg opplevde omtrent det samme. Hang meg opp i en "bagatell", men det var egentlig intuisjonen min som gjorde meg mistenksom. Det viste seg jo i ettertid at jeg hadde helt rett. Husk at kommunikasjon er mye mer enn ord, og intuisjon er ofte hva vi bare ubevisst observerer. Er det noe han formidler som gjør deg så usikker?

 

[AnonymBruker]

3 hours ago, SoWhat? said:

Kanskje du må tenke nøye over hva som virkelig plager deg TS? Hvorfor denne mistenksomheten og opphenget i flørten hans? Jeg syns ikke at det var så ok gjort, men det er kanskje en større grunn til at du ikke har tillit til han, og fremdeles tenker på dette? 

Jeg spør bare fordi jeg opplevde omtrent det samme. Hang meg opp i en "bagatell", men det var egentlig intuisjonen min som gjorde meg mistenksom. Det viste seg jo i ettertid at jeg hadde helt rett. Husk at kommunikasjon er mye mer enn ord, og intuisjon er ofte hva vi bare ubevisst observerer. Er det noe han formidler som gjør deg så usikker?

 

Enig. 

Anonymkode: 27474...35f

[Matas]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (6 timer siden):

Kanskje du må tenke nøye over hva som virkelig plager deg TS? Hvorfor denne mistenksomheten og opphenget i flørten hans? Jeg syns ikke at det var så ok gjort, men det er kanskje en større grunn til at du ikke har tillit til han, og fremdeles tenker på dette? 

Jeg spør bare fordi jeg opplevde omtrent det samme. Hang meg opp i en "bagatell", men det var egentlig intuisjonen min som gjorde meg mistenksom. Det viste seg jo i ettertid at jeg hadde helt rett. Husk at kommunikasjon er mye mer enn ord, og intuisjon er ofte hva vi bare ubevisst observerer. Er det noe han formidler som gjør deg så usikker?

 

Ja du har nok rett... Flørten i seg selv har nok vært uskyldig nok, men usikkerheten som medfølger er kanskje verre.. 

Det at han gjorde dette i starten av forholdet vårt gjør meg enda mer usikker.. For hva skjer når han begynner å kjede seg i forholdet- når han kunne gjøre dette mens vi var nyforelsket?

Jeg så innlegget over her, som ble fjernet, og kan opplyse at denne Flørten skjedde etter vi var blitt sammen, og var en ny kvinne som var startet i jobben hos han. Det var ikke en gammel bekjent fra tidligere..

Jeg har tidligere "tatt" han i små løgner. Eller der han endrer små detaljer i hva han sier har skjedd.. Jeg har ikke konfrontert han med dette, men dette er absolutt med på å øke frykten for at denne "Flørten" har vært mer enn det han fremstiller det som. 

Og jeg er redd han nå ikke vil innrømme det pga han er redd for å miste meg.. Noe han blir å gjøre om noe mer kommer frem.. 

Jeg føler meg rett og slett ikke bra nok for han, og jeg føler han har vært emosjonelt utro mot meg. Kanskje overreagerer jeg, men jeg vet at jeg er drittlei denne følelsen og denne usikkerheten. Jeg vil bli ferdig med dette, og kose meg i livet. Enten ved å ka fortid være fortid, og fokusere på det som er bra NÅ, eller avslutte forholdet å gå videre alene.. For jeg vet at jeg er bra nok.. Kanskje bare ikke for akkurat han..

 

Anonymkode: 3f109...047

[AnonymBruker]

Dette skjedde med meg også. Han hadde samme begrunnelser som din type og dette gjør det samme med meg som med deg. Jeg kan heller ikke glemme det og forstår ikke hvordan han kunne gjøre det, for det kunne ikke jeg. Dette skjedde i datingfasen vår, men jeg hadde likevel sagt at jeg ikke godtok at han dreiv på med noen andre. Han nekta hele tida på at det hadde skjedd noe fysisk mellom dem. Helt til hun sendte meg et brev hvor det stod at de hadde hatt sex flere ganger. Da innrømmet han det til slutt. 

Han lover at noe sånn aldri skal skje etter vi ble offisielt sammen og at han bare vil ha meg, men jeg klarer ikke stole 100% på han. Det tror jeg aldri jeg kommer til å gjøre igjen.

Anonymkode: aa34d...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette skjedde med meg også. Han hadde samme begrunnelser som din type og dette gjør det samme med meg som med deg. Jeg kan heller ikke glemme det og forstår ikke hvordan han kunne gjøre det, for det kunne ikke jeg. Dette skjedde i datingfasen vår, men jeg hadde likevel sagt at jeg ikke godtok at han dreiv på med noen andre. Han nekta hele tida på at det hadde skjedd noe fysisk mellom dem. Helt til hun sendte meg et brev hvor det stod at de hadde hatt sex flere ganger. Da innrømmet han det til slutt. 

Han lover at noe sånn aldri skal skje etter vi ble offisielt sammen og at han bare vil ha meg, men jeg klarer ikke stole 100% på han. Det tror jeg aldri jeg kommer til å gjøre igjen.

Anonymkode: aa34d...543

Er du fortsatt sammen med han? Hvor lenge er det isåfall siden han gjorde dette? 

Ts

Anonymkode: 3f109...047

[AnonymBruker]

Min samboer var ekte emosjonelt utro. Hadde sex-chatting med flere (!) av sine tidligere elskerinner bak min rygg i 2 år… Og vet dere? Trodde ikke det var mulig, men det er tilbakelagt. Stoler på mannen. Skam, ydmykhet, å tåle å snakke det ut, å la meg få fullt innsyn og å gå i en terapiprosess med seg selv viste meg at han virkelig angret. Tilgivelse var imidlertid ikke det vanskeligste, det var å gjenvinne respekten og lysten på ham igjen. Om dere begge vil kan det tilbakelegges men det krever innsats fra begge to. Kanskje snakke med en tredjepart så det ikke blir et fremtidig gnagsår?

Anonymkode: a66f4...ef0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er du fortsatt sammen med han? Hvor lenge er det isåfall siden han gjorde dette? 

Ts

Anonymkode: 3f109...047

Jeg hadde en lignende opplevelse, hvor han fremdeles chattet med eksen og han har senere skyldt på at han ikke var klar over at han var så trøblete i hodet osv. At han sliter med å åpne seg og ikke er særlig emosjonell av seg, så han forstod ikke egne følelser og trodde ikke vi kom til å bli seriøse. Samtidig prøver han å si at han alltid visste at vi kom til å bli sammen, så logikken feiler jo. 

Vi er fremdeles sammen, men det har vært, og er fremdeles, et lite helvete. Jeg merker enorm forskjell på han som partner kontra eksen som var helt på tuppa etter meg fra starten av. Det føltes langt mer genuint. Jeg føler konstant at jeg elsker samboeren min høyere enn han elsker meg og jeg skulle ønske han brydde seg mer om meg og mine følelser. Det har vist seg på mange flere måter underveis også og det er alltid samme bortforklaringene. Han forstod ikke, han husket ikke, han sliter så, han er skadet osv osv. Bare tull. De vet hva de gjør, og de velger å gjøre det. Jeg fortjener bedre og det gjør du også. 

Hvis jeg kunne valgt å gå tilbake, hadde jeg aldri gått inn i et forhold med han.. Så tenk deg godt om, er mitt råd.

Anonymkode: 27474...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du fortsatt sammen med han? Hvor lenge er det isåfall siden han gjorde dette? 

Ts

Anonymkode: 3f109...047

Ja. 1 år siden. 

Anonymkode: aa34d...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min samboer var ekte emosjonelt utro. Hadde sex-chatting med flere (!) av sine tidligere elskerinner bak min rygg i 2 år… Og vet dere? Trodde ikke det var mulig, men det er tilbakelagt. Stoler på mannen. Skam, ydmykhet, å tåle å snakke det ut, å la meg få fullt innsyn og å gå i en terapiprosess med seg selv viste meg at han virkelig angret. Tilgivelse var imidlertid ikke det vanskeligste, det var å gjenvinne respekten og lysten på ham igjen. Om dere begge vil kan det tilbakelegges men det krever innsats fra begge to. Kanskje snakke med en tredjepart så det ikke blir et fremtidig gnagsår?

Anonymkode: a66f4...ef0

Hvor lang tid brukte du på å tilgi og å komme videre? 

Ts

Anonymkode: 3f109...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde en lignende opplevelse, hvor han fremdeles chattet med eksen og han har senere skyldt på at han ikke var klar over at han var så trøblete i hodet osv. At han sliter med å åpne seg og ikke er særlig emosjonell av seg, så han forstod ikke egne følelser og trodde ikke vi kom til å bli seriøse. Samtidig prøver han å si at han alltid visste at vi kom til å bli sammen, så logikken feiler jo. 

Vi er fremdeles sammen, men det har vært, og er fremdeles, et lite helvete. Jeg merker enorm forskjell på han som partner kontra eksen som var helt på tuppa etter meg fra starten av. Det føltes langt mer genuint. Jeg føler konstant at jeg elsker samboeren min høyere enn han elsker meg og jeg skulle ønske han brydde seg mer om meg og mine følelser. Det har vist seg på mange flere måter underveis også og det er alltid samme bortforklaringene. Han forstod ikke, han husket ikke, han sliter så, han er skadet osv osv. Bare tull. De vet hva de gjør, og de velger å gjøre det. Jeg fortjener bedre og det gjør du også. 

Hvis jeg kunne valgt å gå tilbake, hadde jeg aldri gått inn i et forhold med han.. Så tenk deg godt om, er mitt råd.

Anonymkode: 27474...35f

Problemet mitt er at jo mer jeg tenker på dette, jo mindre elsker jeg han. Jo mer likegyldig blir jeg. Jo mer skuffet og irritert på han blir jeg.. 

Og nå elsker han faktisk meg.. Men jeg skyver han bort pga jeg IKKE klarer å la fortid være fortid..

Ts

Anonymkode: 3f109...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvor lang tid brukte du på å tilgi og å komme videre? 

Ts

Anonymkode: 3f109...047

To år. Men da var det helt reparert. Hadde ikke klart det urens hans enorme ydmykhet, selvinnsikt og fortvilelse over egen atferd og at han tålte at jeg brukte tid og spurte og hadde min prosess i lang tid. Noen «ettervirkninger» har jeg enda. Feks fikk jeg porno fullstendig i halsen etterpå og det henger enda i. Handler om å ha sett hvor dumme menn (og sikkert kvinner) kan være, hvor langt de kan strekke seg for å få litt sex. At de liksom går over lik for å stikke tissen i noen. Æsj. 

Anonymkode: a66f4...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Problemet mitt er at jo mer jeg tenker på dette, jo mindre elsker jeg han. Jo mer likegyldig blir jeg. Jo mer skuffet og irritert på han blir jeg.. 

Og nå elsker han faktisk meg.. Men jeg skyver han bort pga jeg IKKE klarer å la fortid være fortid..

Ts

Anonymkode: 3f109...047

Gå til familievernkontoret. Løs det sammen med en annen for å selv klare å gjenvinne kjærlighet om du ønsker å prøve dette. Går du fra ham er det også fullt forståelig.

Anonymkode: a66f4...ef0

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det, TS. 
Her var det ingen flørt, men eks kona som fortsatt hadde makt over han. 
Han snakket konstant om henne i starten av forholdet og sa hun hopp så gjorde han det. Jeg følte meg som en rebound. Flere ganger var jeg på nippet til å gå, og har mange ganger angret på at jeg ikke gjorde det. Vi var i parterapi og terapeuten sa til han at han måtte kutte henne og gi henne klar beskjed om at det er meg og han. Dette klarte han bare til dels, helt til jeg sa klart fra at nok var nok og skjer det igjen så er det slutt. Først da skjønte han det 100%. Det tok 2,5 år. Vi har nå vært sammen tre år og jeg er fortsatt i tvil, selv om det er blitt bedre. 
Mange sier at det er bare å se fremover, men det er ikke så lett da en er blitt utsatt for slike svik i starten av forholdet. Det gjør så vondt. Jeg gikk all in helt fra starten og det var vondt å se at han ikke gjorde det samme, selv om jeg visste at han var/er veldig forelsket i meg. Det viste han med ord og handlinger, men så fort eks kona ville noe så betydde det jeg sa ingenting. 
Han var aldri utro med henne, men hadde mye mer kontakt med henne enn han sa til meg, skjulte ting og løy. 
Som sagt så går det bedre nå, men vi får se hva fremtiden bringer for oss. 
Jeg må ha mer tid til å bearbeide alt. 
 

Lykke til, TS ❤️

Anonymkode: ebe1a...0ea

[AnonymBruker]

Tror det viktigste er å sette seg noen datoer i hodet. For eksempel at dere innen 1 år har jobbet dere gjennom dette. Det er ikke et bra liv for noen av dere om dette for bestandig skal være et problem for forholdet deres, på et eller annet tidspunkt så må man si at man er ferdig med fortid.

En ting er sikkert, en slik situasjon, hvor tillitsproblemer og fortid er ''normalsituasjonen'', det livet kan man ikke leve. Det bryter begge parter ned, og det er da bare et tidsspørsmål for en av dere ikke orker mer. 

Det kanskje mest vanskelige er at dette også krever enormt mye av deg som den forsmådde part. Den som har gjort tillitsbruddet må klare å vise at de har tatt et oppgjør med seg selv, og bygge opp tillit. Men det går faktisk ikke an å bygge opp tillit om ikke du klarer å gi slipp på fortiden. Det er et helt dødfødt prosjekt om han viser at han er til å stole på, om du ikke kan glemme det som har vært. Mange blir så opptatt av at den andre parten skal vise seg fra en bedre side, men forstår ikke at det krever like mye fra de selv. Det kan oppleves som urettferdig fordi det er den andre som har gjort noe, men skal man komme over noe sånt, så må du selv jobbe minst like hardt. Om du ikke er villig til å la fortid være fortid, så spiller det ingen rolle hva den andre gjør, eller ikke gjør. 

Anonymkode: 7f574...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror det viktigste er å sette seg noen datoer i hodet. For eksempel at dere innen 1 år har jobbet dere gjennom dette. Det er ikke et bra liv for noen av dere om dette for bestandig skal være et problem for forholdet deres, på et eller annet tidspunkt så må man si at man er ferdig med fortid.

En ting er sikkert, en slik situasjon, hvor tillitsproblemer og fortid er ''normalsituasjonen'', det livet kan man ikke leve. Det bryter begge parter ned, og det er da bare et tidsspørsmål for en av dere ikke orker mer. 

Det kanskje mest vanskelige er at dette også krever enormt mye av deg som den forsmådde part. Den som har gjort tillitsbruddet må klare å vise at de har tatt et oppgjør med seg selv, og bygge opp tillit. Men det går faktisk ikke an å bygge opp tillit om ikke du klarer å gi slipp på fortiden. Det er et helt dødfødt prosjekt om han viser at han er til å stole på, om du ikke kan glemme det som har vært. Mange blir så opptatt av at den andre parten skal vise seg fra en bedre side, men forstår ikke at det krever like mye fra de selv. Det kan oppleves som urettferdig fordi det er den andre som har gjort noe, men skal man komme over noe sånt, så må du selv jobbe minst like hardt. Om du ikke er villig til å la fortid være fortid, så spiller det ingen rolle hva den andre gjør, eller ikke gjør. 

Anonymkode: 7f574...c95

Jeg har jobbet, og jobber fortsatt med å legge dette bak meg og gå videre. Og det går faktisk bedre nå enn tidligere. Tidligere kunne jeg gruble meg ihjel på dette, og la det "spise meg opp"- nærmest hver uke. 

Nå går det måneder mellom de gangene dette dukker opp i hodet mitt, og friperiodene fra dette er veldig bra. Både for meg, han, og oss. 

MEN jeg blir så sliten når tankene og tvilen kommer tilbake.. Det har jo gått så lang tid, og det at jeg ENNÅ tenker på dette er kanskje det som plager meg mest!! 

Han er som skrevet før, veldig tydelig på at han elsker meg og vil ha en fremtid med meg. Og jeg vet og føler at han elsker meg. Nå. Og hvorfor klarer jeg ikke å la dette være godt nok. Det er jo faktisk helt fantastisk at han elsker meg så høyt. (nå). 

Jeg kan ikke gå tilbake i tid. Uansett kunne jeg ikke kontrollert han eller hvilken kontakt han hadde med henne da. Men kontakten er fortsatt plagsomt. 

Jeg har bare lyst å glemme dette "sviket", og nyte livet slikt det er nå. Men frykten for hva han kan gjøre senere i forholdet er fortsatt der.. 

 ts

 

Anonymkode: 3f109...047

[Gjest Gunn Greta]

Mange virrer litt i begynnelsen av et forhold. La det gå, ellers ødelegger du forholdet ditt. 

Om du ikke klarer det, kjøp 1 time hos en privatpraktiserende psykolog. Hen kan hjelpe deg med dine fastlåste tanker.