Å gi mer enn få igjen. Greit å bli skuffet?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid brydd meg veldig mye om venner, familie og egentlig alle. Ser alle på en åpen måte og leser ofte folk sine behov. Er også gavmild. Og stiller opp når det trengs. Tenker mye på andre. Og gjør litt ekstra. Feks gave/overraskelse på døre når venninne hadde korona. 
Har i den siste tiden vært veldig sliten og også hatt korona. Var ingen familie eller venner som kom med noe. Kjenner jeg blir veldig skuffa og såret. 
Er det greit eller teit? Lov å si ifra?

Bedre å bare gi mer fann i andre, og beskytte seg selv?

Anonymkode: 7da4c...4c4

[AnonymBruker]

Føler meg så ensom og lite verdt/satt pris på😢

Anonymkode: 7da4c...4c4

[AnonymBruker]

Det er greit å føle på skuffelse. Jeg skjønner deg godt.. 

Min erfaring er at det ikke fører til noe å si i fra, men bare bli mindre gavmild og mer alene... Desverre.. 

Anonymkode: a02c3...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er greit å føle på skuffelse. Jeg skjønner deg godt.. 

Min erfaring er at det ikke fører til noe å si i fra, men bare bli mindre gavmild og mer alene... Desverre.. 

Anonymkode: a02c3...8b6

Synes det er så rart og dårlig at de ikke klarer og tenke at jeg brydde meg ekstra og gjor det lille ekstra for de? 

Anonymkode: 7da4c...4c4

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige. Noen er «gavetypen». Har noen rundt meg som er det, og det er jo på en måte hyggelig, men stresser meg fordi jeg har vanskelig for å huske å gjøre gjengjeld! Og hva skal jeg gi, hvis jeg husker det….og føler meg teit og litt sånn «se så snill jeg er» hvis jeg først kommer med noe. Samt at jeg blir veldig klønete og teit når jeg skal gi det. (Går fint med gaver til jul og bursdag osv, men sånne «spontane» gaver er kleint.)

Kanskje de rundt deg er mer som meg? Jeg føler ofte ikke at sånne gaver er så personlige, ofte er det mer en vane for giveren. Jeg føler meg mye mer sett og tenkt på hvis noen kommer tomhendt, men vi har en god samtale, vil heller ha en lang dialog på messenger enn sjokolade på døra…

Anonymkode: 5cd05...a37

[AnonymBruker]

De er sikkert bare vant til at det er du som tar initiativ og så blir det litt tregt den andre veien. Samt at de har sine hverdager som gjerne går i ett. 

Si fra på en lett måte. 

Anonymkode: 00f9f...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes det er så rart og dårlig at de ikke klarer og tenke at jeg brydde meg ekstra og gjor det lille ekstra for de? 

Anonymkode: 7da4c...4c4

Uff ja, her demonstrerer du jo nettopp det jeg frykter med «gavefolk», de blir lei seg eller fornærma hvis jeg ikke gjør gjengjeld. Men jeg har jo ikke bedt om noen gave! 

Anonymkode: 5cd05...a37

[SoWhat?]

En bør aldri gjøre ting og håpe på gjengjeld. Som ei over skriver, at hun har aldri bedt om noen gave. Og det er sant.

Noen er veldig på med å være der for andre, og de fleste setter jo pris på det. Det er likevel ikke noe de har bedt om. 

Det er noe som heter at du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. 

Det blir feil. Du skal heller gjøre det andre VIL du skal gjøre mot dem. Ikke tenk ut fra egne ønsker.

Jeg regner med at du fikk meld og at folk spurte hvordan det gikk, og ønsket god bedring? Det er også å vise omtanke. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Uff ja, her demonstrerer du jo nettopp det jeg frykter med «gavefolk», de blir lei seg eller fornærma hvis jeg ikke gjør gjengjeld. Men jeg har jo ikke bedt om noen gave! 

Anonymkode: 5cd05...a37

Det er faktisk også sant.

Anonymkode: 00f9f...ff3

[AnonymBruker]

Greit nok de ikke har bedd om gaver eller ekstra omtanke. Men de satt nok pris på det. Kan virkelig ikke forstå at noen kan glømme det da. Jeg husker hvertfall på de som bryr seg og viser det ekstra, og tenker automatisk at jeg ønsker å gi det i retur. 

Jeg tror rett og slett mange er veldig ego og tenker kun på seg selv og sitt.
 

Tror faktisk taushet er best å gi fremover. 

 

Anonymkode: 7da4c...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Føler meg så ensom og lite verdt/satt pris på😢

Anonymkode: 7da4c...4c4

Gir deg en kjempeklem (i over 20 sekunder for at den skal "virke") ❤️ 

Kjenner det så godt igjen, jeg var sånn lenge jeg også. Nå gidder jeg ikke mer. 

Jeg fikk med meg ei venninne for å overraske ei annen venninne da hun ble 40 år. Jeg tok med meg venninne 2 og våre to barn til venninne 1 på overraskelsesbesøk med kake og sang da hun ble 50.

Jeg fikk hilsen på FB da jeg ble 40. Da jeg ble 50 orket jeg ikke engang å se etter hvem som gratulerte meg med dagen. Ingen som noensinne har overrasket meg med noenting, de ringer ikke engang. (På toppen av det hele hadde venninne 2 sammenkomst med noen venner og kollegaer av mannen sin og venninne 2 ble invitert, men hun glemte meg)

Det ER sårt og jeg skjønner deg så godt. Og når jeg forteller om dette med andre venninner så sier det alltid "ja, sånn har jeg det også, jeg gir og gir, men får ikke noe tilbake"

 

Det er så urettferdig at vi som er givere har venner som ikke er givere. 
 

Anonymkode: 6daaa...df5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit at du føler det, men det er også urimelig å forvente av noen at de skal komme på døra med gave, mener jeg. Folk viser omsorg på sin måte, også har man også egne liv. 

Anonymkode: c5297...ede

[Kiwipie]

Jeg skjønner veldig godt følelsen du sitter med, fordi jeg er av samme typen. Trenger ikke nødvendigvis være snakk om gaver, men spørsmål om man trenger noe når man er syk, hjelp til å flytte osv.  Jeg husker på de som er givere og får automatisk lyst til å gjøre noe i retur.  Fordi man setter så pris på det.  Jeg husker også godt de som forholder seg passiv og som foretrekker å motta fra givere.  De orker jeg ikke strekke meg for lenger.  Gleden er større med givere    

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som er like flinke til å tenke på slike ting. Ofte tar hverdagen over og man glemmer andre ting. 
Syns det er en fin ting å tenke på folk og gi oppmerksomhet osv, men man kan ikke gjøre det med forventning om å få det samme tilbake. Folk er forskjellig skrudd sammen. 

Anonymkode: a6806...b6f

[Gjest Chiroptera.]

Folk har forskjellig kjærlighetsspråk. Jeg gir gaver, det er sånn jeg viser kjærlighet. Mens faren min sitt kjærlighetsspråk er å ta med verktøyskoffert, batterier og lyspærer hver gang han kommer på besøk og så tar han seg en runde. Venninnen min er flink til å ta kontakt og være støttende verbalt. Men dukker aldri opp fysisk for å hjelpe til med noe. Du kan ikke forvente det samme tilbake som du gir andre, og det betyr ikke at det er noe feil med dem, eller deg. Vil du ha det tilbake som du gir så må du aktivt søke etter en person som har det samme kjærlighetsspråket som deg. 

[AnonymBruker]

Synes sånne som ts er ekstremt slitsomme og tærende å ha som venner.

Anonymkode: 143fe...329

[AnonymBruker]

Som nevnt over: folk har ulikt kjærlighetsspråk. Selv setter jeg mye mer pris på venner som vil ta en kaffe og en prat i hverdagen, enn de som kom med blomst ifm sykdom. 

Anonymkode: b524c...e92

[Gjest Chiroptera.]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Som nevnt over: folk har ulikt kjærlighetsspråk. Selv setter jeg mye mer pris på venner som vil ta en kaffe og en prat i hverdagen, enn de som kom med blomst ifm sykdom. 

Anonymkode: b524c...e92

Mens jeg gjerne vil ha blomsten, men ikke kaffen og praten 😊

[Marshall]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Uff ja, her demonstrerer du jo nettopp det jeg frykter med «gavefolk», de blir lei seg eller fornærma hvis jeg ikke gjør gjengjeld. Men jeg har jo ikke bedt om noen gave! 

Anonymkode: 5cd05...a37

Dette er hva jeg også har erfart. Jeg gav og gav til en venninne og trodde jeg var en god venn, men hun hadde ikke bedt om noe. Da jeg bad henne om noe på et senere tidspunkt, mente hun jeg var selvopptatt. 
Nå har jeg lært å gi til meg selv i stedet. Presset på vennene blir mindre og vennskapene mine er blitt bedre og morsommere. 

[AnonymBruker]

Chiroptera. skrev (2 timer siden):

Mens jeg gjerne vil ha blomsten, men ikke kaffen og praten 😊

Det er nettopp det, folk er forskjellig. Gjelder å prøve å bli kjent med andre og hva deres kjærlighetsspråk er. Jeg blåser i de blomstene, men elsker omtanken i en koselig melding. 

Anonymkode: b524c...e92