Minne fra barndommen

[AnonymBruker]

Ønsker ikke å gå in på alt. Men jeg Husker et minne veldigt sterkt. Jeg va vel 12-13 år. Og det var når mamma nesten slo meg. Hun ble så sint på meg , jeg ble Lei meg och gikk og la meg på sengen i rommet mitt. Hun kom Etter tok tak i meg og tokk opp knytnæven og jeg trodde hun skulle slå meg. Så sint vær hun. Hun skrek noe som jeg ikke husker, sen så jeg på henne at hun angret seg og gikk der ifra. Jeg pakket ting fort og sa ikke noe og var på vei ut fra døren. Da sa hun at hun angrer hun fikk meg. Jeg dro til pappa. Vi snakket ikke på mange uker, sen ringte hun og spurte Hvordan det gikk og lata som alt va ok. Hun har aldri sagt unskyld. Never. Og aldri heller for andre ting hun har sagt eller gjørt. Kun jeg som har sagt unskyld. Hun har aldri slått meg men hun har blitt extremt sinna. Oftest når hun er trøtt eller stressa. 
 

Idag er jeg godt voxen. Vi har kontakt og en mor datter relasjon. Men nå under jul så har jeg vært på besøk hos Mor. Og det har vært epidoser da hun blir Litt sinna når hun blir stressa , når det ikke går som hun vil eller når hun ikke føler seg bra nokk. Og da gir hun meg dårligt samvete på noe vis, blir sinna og snakker med høy stressa tone. Fex med julgavene. Jeg sa jeg likte julgavene og ble Kjempe gla. Og sa at det vÆr alt for mye. Men så vær det precis som at hun ikke fikk den reaktionen hun kanksje ønsket. Og plutseligt så sier hun- vi ska bytte tingene, du kan få penger idag isteden. Idag dro vi å bytta allt og nå ska hun føre over penger osv. Jeg fikk så dårligt samvite og lissom prøvde å vise at jeg likte tingene men hun skulle fixe alt uansett. I butikken så står hun og fortelle di i kassa at det va Noen som ikke likte gavene, står og høres sinna ut også ser hun på meg. Hun lissom gjør en scene…. 
 

jeg elsker mamman min. Hun har fine sider og. Men det er noe i meg som føler at jeg ikke er ett godt menneske Etter jeg har vært rundt hun. Nå er jeg hjemme igjen og alene. Og jeg begynner plutseligt huske minner fra barndommen og får ambivalente følelser som at jeg er verdiløs, men ikke verdiløs. At jeg liker mamma men samtidigt hater hun. 
 

er dette normalt? Noen andre som føler som jeg? Tips på Hvordan man kan gå videre? Slippe alle disse tankene? 

 

Anonymkode: ba547...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tips på Hvordan man kan gå videre? Slippe alle disse tankene? 

Det din mor har gjort og gjør mot deg er skadelig for deg. En god psykolog kunne nok ha hjulpet deg mye. Kan du snakke med fastlegen og få henvisning til psykolog?

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

jeg elsker mamman min. Hun har fine sider og. Men det er noe i meg som føler at jeg ikke er ett godt menneske Etter jeg har vært rundt hun. Nå er jeg hjemme igjen og alene. Og jeg begynner plutseligt huske minner fra barndommen og får ambivalente følelser som at jeg er verdiløs, men ikke verdiløs. At jeg liker mamma men samtidigt hater hun. 
 

er dette normalt? Noen andre som føler som jeg?

Det er normalt å ha slike tanker og følelser som du beskriver at du har, ettersom din mor han mishandlet deg. Mishandling skader selvbildet. 

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det din mor har gjort og gjør mot deg er skadelig for deg. En god psykolog kunne nok ha hjulpet deg mye. Kan du snakke med fastlegen og få henvisning til psykolog?

Anonymkode: 16676...a21

Men er du sikker på det? Ligger å gråter nå fordi føles som jeg verldens dårligeste menneske… jeg vet ikke Hva ska gjøre lengre. Men bare å lese det du skriver om at det är mamman min som gjør feil knuser meg. Jeg har lissom aldrig sagt noe til Noen. Har vært hos psykolog men aldrig sagt noe om dette..

Anonymkode: ba547...9e8

[AnonymBruker]

Ofte er det best å bryte kontakten med det familiemedlemmet som utøver psykisk og/eller fysisk vold og/eller annen vold.

Denne tråden er om vold i nære relasjoner. Den handler mest om partnervold. Men det samme gjelder jo også for vold utført av foreldre og andre. I den tråden kan man få informasjon, råd og støtte om man leser og/eller skriver i tråden:

 

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er du sikker på det? Ligger å gråter nå fordi føles som jeg verldens dårligeste menneske… jeg vet ikke Hva ska gjøre lengre. Men bare å lese det du skriver om at det är mamman min som gjør feil knuser meg. Jeg har lissom aldrig sagt noe til Noen. Har vært hos psykolog men aldrig sagt noe om dette..

Anonymkode: ba547...9e8

Ja, jeg er sikker på at det din mor har gjort mot deg er mishandling og at det er skadelig og  at det skader ditt selvbilde. Din mors mishandling av deg er årsaken til at du tenker dårlige tanker om deg selv. Jeg ville ha brutt kontakten med din mor.

Går du til psykolog nå? Hvis du ikke går til psykolog nå, be fastlegen om henvisning til psykolog.  Jeg råder deg til å fortelle om alt til psykologen slik at du kan få hjelp av psykologen inkludert hjelp til å bygge deg opp. Ta godt vare på deg selv ♥️

En artikkel fra den tråden som jeg linket til, som handler om vold og voldens effekt på voldsofferet:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/OreQlE/anonym-kvinne-naar-du-blir-slaatt-uten-aa-bli-slaatt

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ofte er det best å bryte kontakten med det familiemedlemmet som utøver psykisk og/eller fysisk vold og/eller annen vold.

Denne tråden er om vold i nære relasjoner. Den handler mest om partnervold. Men det samme gjelder jo også for vold utført av foreldre og andre. I den tråden kan man få informasjon, råd og støtte om man leser og/eller skriver i tråden:

 

Anonymkode: 16676...a21

Takk men hun har aldri slått meg. Jeg vet ikke om det er psykisk misshandel. Jeg vet bare at det ikke føles bra. Og jeg har då dårlig samvete men jeg vet ikke hvorfør. Vet ikke heller om jeg klarer å bryte kontakten. Jeg elsker min mamma. Min største ønskan er egt å snakke med hun om barndomen min eller bara ha en Lang samtale… men det kan bli vanskeligt. Har prøvd en gang før men da fikk jeg ikke svar. Var over en Melding.. hun skrev bara vi slipper dette nå. 

Anonymkode: ba547...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men er du sikker på det? Ligger å gråter nå fordi føles som jeg verldens dårligeste menneske… jeg vet ikke Hva ska gjøre lengre. Men bare å lese det du skriver om at det är mamman min som gjør feil knuser meg. Jeg har lissom aldrig sagt noe til Noen. Har vært hos psykolog men aldrig sagt noe om dette..

Anonymkode: ba547...9e8

Jeg er lei meg for at du føler at det knuser deg å lese at jeg skriver at din mor gjør feil. Jeg har forståelse for at det føles veldig vondt. Har du kontakt med andre familiemedlemmer som behandler deg med respekt og kjærlighet og som ikke mishandler deg?

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk men hun har aldri slått meg. Jeg vet ikke om det er psykisk misshandel. Jeg vet bare at det ikke føles bra. Og jeg har då dårlig samvete men jeg vet ikke hvorfør. Vet ikke heller om jeg klarer å bryte kontakten. Jeg elsker min mamma. Min største ønskan er egt å snakke med hun om barndomen min eller bara ha en Lang samtale… men det kan bli vanskeligt. Har prøvd en gang før men da fikk jeg ikke svar. Var over en Melding.. hun skrev bara vi slipper dette nå. 

Anonymkode: ba547...9e8

Jeg forstår. Det er normalt at det er vanskelig å bryte kontakten. Det kan være bra å ha noen (psykolog, fastlege, venninne, familiemedlem eller andre) som kan støtte deg og hjelpe deg med å bryte kontakten og til å hjelpe deg til å bygge opp det som din mor har skadet i deg (bl.a. selvbildet).

Jeg mener at det din mor gjør og har gjort er psykisk mishandling.

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er lei meg for at du føler at det knuser deg å lese at jeg skriver at din mor gjør feil. Jeg har forståelse for at det føles veldig vondt. Har du kontakt med andre familiemedlemmer som behandler deg med respekt og kjærlighet og som ikke mishandler deg?

Anonymkode: 16676...a21

Ja jag har en Kjempe støttende pappa, og kjereste. Pappa trøstet meg mye når jeg va liten pga mamma. Han fanns altid der for meg. Men jeg tror ikke mamma misshandlar meg, hun er jo ett fint menneske og. Og hun har aldri slått meg, bare nesten 2 ganger. Hun blir sinna når hun blir frustrert Litt sån adhd beteende. Hun har aldrig sagt unskyld for noe men man merker at hun angrer seg. Ibland føles det også ut som at hun prøver å si unskyld gjenom gaver etc. Hun vil lissom gi meg allt. Men så ska hun gi men dårligt samvete Etter på , ikke alltid men iblandt. At hun egt ikke hade penger til gave osv…. Jeg har alltid sagt ikke kjøp så mye, jeg er nøyd for det lille osv osv… men jeg er 100% sikker på at mamma ikke gjør ting medvetet. 

Anonymkode: ba547...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja jag har en Kjempe støttende pappa, og kjereste. Pappa trøstet meg mye når jeg va liten pga mamma. Han fanns altid der for meg. Men jeg tror ikke mamma misshandlar meg, hun er jo ett fint menneske og. Og hun har aldri slått meg, bare nesten 2 ganger. Hun blir sinna når hun blir frustrert Litt sån adhd beteende. Hun har aldrig sagt unskyld for noe men man merker at hun angrer seg. Ibland føles det også ut som at hun prøver å si unskyld gjenom gaver etc. Hun vil lissom gi meg allt. Men så ska hun gi men dårligt samvete Etter på , ikke alltid men iblandt. At hun egt ikke hade penger til gave osv…. Jeg har alltid sagt ikke kjøp så mye, jeg er nøyd for det lille osv osv… men jeg er 100% sikker på at mamma ikke gjør ting medvetet. 

Anonymkode: ba547...9e8

Det er veldig bra at du har en støttende pappa og kjæreste ♥️

Har din mor gjort  slike ting som hun gjorde mot deg også mot andre familiemedlemmer (f.eks din pappa eller søsken (hvis du har søsken))?

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er veldig bra at du har en støttende pappa og kjæreste ♥️

Har din mor gjort  slike ting som hun gjorde mot deg også mot andre familiemedlemmer (f.eks din pappa eller søsken (hvis du har søsken))?

Anonymkode: 16676...a21

Fra barndommen nei, pappa og mamma skilte seg når jeg va 5. Har ikke søsken. Men mot nåvarende kjereste ja, hvartfall i starten… hun sier han er stygg og ting til meg men vet ikke om hun har sagt det til han. 
 

 

Anonymkode: ba547...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja jag har en Kjempe støttende pappa, og kjereste. Pappa trøstet meg mye når jeg va liten pga mamma. Han fanns altid der for meg. Men jeg tror ikke mamma misshandlar meg, hun er jo ett fint menneske og. Og hun har aldri slått meg, bare nesten 2 ganger. Hun blir sinna når hun blir frustrert Litt sån adhd beteende. Hun har aldrig sagt unskyld for noe men man merker at hun angrer seg. Ibland føles det også ut som at hun prøver å si unskyld gjenom gaver etc. Hun vil lissom gi meg allt. Men så ska hun gi men dårligt samvete Etter på , ikke alltid men iblandt. At hun egt ikke hade penger til gave osv…. Jeg har alltid sagt ikke kjøp så mye, jeg er nøyd for det lille osv osv… men jeg er 100% sikker på at mamma ikke gjør ting medvetet. 

Anonymkode: ba547...9e8

Det er mulighet for at din mor kan endre seg, men da må hun selv ønske å endre seg og hun må gjøre noe for å endre seg.

Kanskje hvis du snakker med henne og forklarer henne at det hun gjør mot deg skader deg og ditt selvbilde, så vil hun gjøre noe for å endre seg?

Kanskje din mor har en diagnose (du nevnte adhd-beteende) og kanskje hun kan få hjelp (feks medisin eller annen behandling) hvis hun utredes hos psykolog? Og kanskje med en slik hjelp fra psykolog, vil hun kanskje endre seg?

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er mulighet for at din mor kan endre seg, men da må hun selv ønske å endre seg og hun må gjøre noe for å endre seg.

Kanskje hvis du snakker med henne og forklarer henne at det hun gjør mot deg skader deg og ditt selvbilde, så vil hun gjøre noe for å endre seg?

Kanskje din mor har en diagnose (du nevnte adhd-beteende) og kanskje hun kan få hjelp (feks medisin eller annen behandling) hvis hun utredes hos psykolog? Og kanskje med en slik hjelp fra psykolog, vil hun kanskje endre seg?

Anonymkode: 16676...a21

Jeg vet ikke… tror egt det er Lost case…. Hvis jeg kjenner hun rett så går hun ikke til psykolog. Og spise medisin kommer hun heller ikke gå med på. Adhd er jeg ganska sikker på at hun har, kombinert med traumatisk oppvext (veldigt traumatisk). Hun har empati men har også mye sinne. Iblandt er jeg forvirret fordi jeg klarer ikke å skjønne hun. Jeg tror kanskje det kan hjelpe Hvis hun og jeg setter oss ned og snakker ut om allt om Hvordan begge to opplever ting og om følelser. Kanskje gråte sammen og hvartfall få høre et unskyld fra hennes side. Men jeg vet også at det er en stor risiko at hun sier ”Nei nå dropper vi dette, vi sliper dette” hun lissom stenger av. 
 

jeg har mye empati ovenfor mamma. Og jeg biter tennene sammen ofte. Og jeg prøver virkelie å gå videre. Men så er det stunder da jeg fullstendig knekker. Som nå. Og jeg får opp minnen som gjør extremt vondt. 
 

Anonymkode: ba547...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg vet ikke… tror egt det er Lost case…. Hvis jeg kjenner hun rett så går hun ikke til psykolog. Og spise medisin kommer hun heller ikke gå med på. Adhd er jeg ganska sikker på at hun har, kombinert med traumatisk oppvext (veldigt traumatisk). Hun har empati men har også mye sinne. Iblandt er jeg forvirret fordi jeg klarer ikke å skjønne hun. Jeg tror kanskje det kan hjelpe Hvis hun og jeg setter oss ned og snakker ut om allt om Hvordan begge to opplever ting og om følelser. Kanskje gråte sammen og hvartfall få høre et unskyld fra hennes side. Men jeg vet også at det er en stor risiko at hun sier ”Nei nå dropper vi dette, vi sliper dette” hun lissom stenger av. 
 

jeg har mye empati ovenfor mamma. Og jeg biter tennene sammen ofte. Og jeg prøver virkelie å gå videre. Men så er det stunder da jeg fullstendig knekker. Som nå. Og jeg får opp minnen som gjør extremt vondt. 
 

Anonymkode: ba547...9e8

Jeg forstår. Det må være veldig vondt og vanskelig for deg. Jeg er sikker på at det vil hjelpe deg veldig mye å snakke med en god psykolog slik at du får hjelp til  bl.a. å bygge opp selvbildet og hjelp til å bearbeide det du har opplevd og hjelp til å sette grenser.

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår. Det må være veldig vondt og vanskelig for deg. Jeg er sikker på at det vil hjelpe deg veldig mye å snakke med en god psykolog slik at du får hjelp til  bl.a. å bygge opp selvbildet og hjelp til å bearbeide det du har opplevd og hjelp til å sette grenser.

Anonymkode: 16676...a21

Det va hvartfall godt å snakke Litt her. Jeg vet egt ikke hvorfør jeg skrev på kg men ikveld så knakk jeg sammen. Tror jeg fikk panikkangst faktiskt. Og jeg prøvde å Google på svar men fant ikke Noen som jeg kjente meg igjen i så Tenkte at kanske Noen her inne visste eller har vart i lignende situation. Men Skjønner nå at det blir vanskeligt siden det er extremt mye man må gå in på. Så ja psykolog kan nokk vare ett godt alternativ. Ska gå til fastlegen og fixe time. Jeg føler meg bedre nå, gråter ikke lengre . Og takk for fine ord og for at du gikk deg tid å svare.  

Anonymkode: ba547...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det va hvartfall godt å snakke Litt her. Jeg vet egt ikke hvorfør jeg skrev på kg men ikveld så knakk jeg sammen. Tror jeg fikk panikkangst faktiskt. Og jeg prøvde å Google på svar men fant ikke Noen som jeg kjente meg igjen i så Tenkte at kanske Noen her inne visste eller har vart i lignende situation. Men Skjønner nå at det blir vanskeligt siden det er extremt mye man må gå in på. Så ja psykolog kan nokk vare ett godt alternativ. Ska gå til fastlegen og fixe time. Jeg føler meg bedre nå, gråter ikke lengre . Og takk for fine ord og for at du gikk deg tid å svare.  

Anonymkode: ba547...9e8

Takk for fin tilbakemelding ♥️ Det er fint at du føler deg bedre ♥️ Det er veldig bra at du velger å snakke med psykolog. Ta godt vare på deg selv ♥️ 

Anonymkode: 16676...a21

[AnonymBruker]

Husker mamma klappet til meg når jeg var 14 ish. Ikke hardt i det hele tatt, men jeg haddr vært skikkelig dritt mot hun hele dagen og var dritfrekk. Jeg fikk en ny respekt for mamma, for jeg innså at hvis mamma kunne gjort det så må jeg ha vært altfor fælt mot hun. Jeg har siden den gang fått et enda bedre forhold til hun, mamma er absolutt min beste venn.

 

Det du beskriver derimot høres ut som ustabil psyke, narsisisme eller bare ren mishandling. Hun trenget hjelp til å kontrollere sinnet sitt.. Du trenger en psykolog å få ut følelsene dine til. Start med fastlegen og psykolog og psykologen vil nok hjelpe eller råde deg videre.

Anonymkode: ac0e4...f21

[AnonymBruker]

Får så vondt å lese historien din og forholdet til moren din 😔 Dette er psykisk mishandling, uansett hva hun måtte ha opplevd og hvilken diagnoser hun har. Du holder henne tett, men til syvende og sist er det du som blir såret. 

Jeg har vokst opp med en lignende mor. Moren min slo meg en gang. Hun sier aldri unnskyld, kjøper gaver når hun har vært ugrei mot meg og gir meg dårlig samvittighet etterpå. Hun har gått til det ekstreme for å såre meg og gjøre meg vondt. Jeg måtte til slutt kutte henne ut av livet. 

Det er vondt å kutte ut sine foreldre. Mest fordi man klamrer seg fast håp og en illusjon. Når jeg kuttet moren min ut måtte jeg samtidig godta at jeg ikke har noen mamma og hun kan aldri bli den jeg trenger. Men livet ble bedre og enklere for meg og de rundt meg. 

Utenom dette har jeg også vokst opp med traumer og aldri hatt en trygg barndom. Likevel har jeg slitet ræva av meg for å gi barna mine den beste oppveksten de fortjener, trygghet, omsorg, kjærlighet og stabilitet. En traumatisk oppvekst og diagnoser gir ingen rett, er ingen unnskyldning for å behandle datteren din slik. 

Jeg håper du finner styrken til å oppsøke hjelp. Det fortjener du ❤️

Anonymkode: f6296...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Husker mamma klappet til meg når jeg var 14 ish. Ikke hardt i det hele tatt, men jeg haddr vært skikkelig dritt mot hun hele dagen og var dritfrekk. Jeg fikk en ny respekt for mamma, for jeg innså at hvis mamma kunne gjort det så må jeg ha vært altfor fælt mot hun. Jeg har siden den gang fått et enda bedre forhold til hun, mamma er absolutt min beste venn.

 

Det du beskriver derimot høres ut som ustabil psyke, narsisisme eller bare ren mishandling. Hun trenget hjelp til å kontrollere sinnet sitt.. Du trenger en psykolog å få ut følelsene dine til. Start med fastlegen og psykolog og psykologen vil nok hjelpe eller råde deg videre.

Anonymkode: ac0e4...f21

Jeg vet ikke. Synes aldri vold er ok eller løser ting… men Skjønner Hva du mener. Og kanskje jeg hade tatt lettere på det Hvis jeg var tennåring og drittsekk osv. Men nå var jeg et barn. Og Greia var at mamma hade feber og lå i senga mens jeg var alene på rommet mitt og lekte. Så hade min venninne som bodde nabo spurt meg under dagen om jeg ville sova over hos henne. Og jeg hade gledet meg til og dra til hun hele kvelden. Jeg husker at jeg gikk in til mamma og spurte henne om jeg kunne dra till xxxxx. Så sa mamma må du det idag jeg er syk. Så sa jeg men snille, snille. Så ble hun sint. Og da sa jeg Nei jeg blir hjemme det går fint. Og sen bara hun klikket…. Jeg ble Lei meg begynte å grine. Så løp jeg til Sengen min og gjemte meg åsså kom hun Etter. Og etterpå hos pappa så sa pappa at du må hjælpe mamma når hun er syk, handle mat osv. Jeg husker ikke allt men husker at jeg ikke visste Hva jeg skulle hjelpe med, da må hun jo si ifra Hvis jeg ska hjelpe. Jeg mener at jeg var yngre en 12-13 og. Kanskje 11 år. Men jeg husker hvartfall at jeg ikke vær en dritsekk. 
 

jeg vet aldri om jeg kan bli bestevenn med mamma. Hun kanskje tror vi er beste venner. Men jeg gjør ikke det. Jeg må kunne snakke om følelser og snakke ut med Noen jeg ska vare bestevenn med. Som pappan min eller kjeresten min. Og det å si unskyld hjelper og. Hade mamma sagt unskyld og snakket med meg etterpå hade jeg nokk ikk følt som jeg føler idag. Sa din mamma unskyld ? 

Anonymkode: ba547...9e8