Når man har blitt avvist for forhold, men man er fortsatt full av følelser og man er fortsatt venner...

[AnonymBruker]

Riktige svaret er å kutte mannen ut det vet jeg. 

Men når man ikke klarer det?? Jeg blir bare dratt tilbake igjen når savnet blir for stort og det ikke er noe annet alternativ. Det er i slike stunder jeg skulle ønske jeg hadde venner jeg kunne lene meg på. Men når ensomheten tar en og frykten for å ende opp alene slår inn så blir det vanskelig og savnet forsterkes. Og han sender en melding om å treffes når savnet er som størst. Så blir det lett og si ja bare for å få se han.  Jeg sender aldri melding først. 

Burde man endre taktikk og bare vise hva man føler uansett så får han valget med å trekke seg unna. Jeg trenger hjelp til å komme ut av det. Men vanskelig når man treffes jevnt for skravling. Og jeg kjenner jeg renner over av følelser. Lyst til  sitte ved siden av han, ta på han osv osv. Noen flere som har opplevd dette? 

Vet jeg er en idiot

Anonymkode: 98ba6...306

[AnonymBruker]

Jada, er i noe liknende. Jeg kuttet ikke ut mannen, fordi jeg synes det gav meg mer positivt å beholde kontakten enn ikke å se ham mer. Komplisert. Jeg tenker jo stadig at det finnes håp, samtidig som jeg er forberedt på å bli lei meg.

Tenker på å ta den samtalen på nytt med ham, men utsetter det, også fordi jeg ikke kommer på det når vi er sammen og er opptatte med andre samtaler.

Anonymkode: 986e2...e25

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Riktige svaret er å kutte mannen ut det vet jeg. 

Men når man ikke klarer det?? Jeg blir bare dratt tilbake igjen når savnet blir for stort og det ikke er noe annet alternativ. Det er i slike stunder jeg skulle ønske jeg hadde venner jeg kunne lene meg på. Men når ensomheten tar en og frykten for å ende opp alene slår inn så blir det vanskelig og savnet forsterkes. Og han sender en melding om å treffes når savnet er som størst. Så blir det lett og si ja bare for å få se han.  Jeg sender aldri melding først. 

Burde man endre taktikk og bare vise hva man føler uansett så får han valget med å trekke seg unna. Jeg trenger hjelp til å komme ut av det. Men vanskelig når man treffes jevnt for skravling. Og jeg kjenner jeg renner over av følelser. Lyst til  sitte ved siden av han, ta på han osv osv. Noen flere som har opplevd dette? 

Vet jeg er en idiot

Anonymkode: 98ba6...306

Du er ikke idioten her, mannen du er forelsket i er en idiot. Han vet at du er forelsket i han, han avviser deg - vil bare være venner og skinne som en sol i all bekreftelsen han får fra DEG. Han utnytter deg, han liker å være rundt deg fordi han vet at du liker han. 

Og når det har gått en stund og du føler at "nå kan jeg slippe tak", sender han en SMS fordi da er det lenge siden han har fått egoboost av å være rundt deg.. 

Dette er den store sannhet flere lever med, og tillater seg selv å bli brukt for egen personlig vinning av den ene parten. Sett foten ned.

[amz]

Kutt ut, get on with life

[solmåneogstjerner]

Du kan fint få andre venner! Eller til og med kjæreste. Dropp kontakten med ham, det gjør deg ikke noe godt. Tenker på samme måte som rosatoast. 

[AnonymBruker]

Ville hoppet i det og tatt praten med han. Sagt at dette blir mer og mer vanskelig for deg fordi du har sterke følelser. Om han ikke kan se for seg et forhold med deg, så kutt han ut. Eller si til han at han av den grunn ikke bør kontakte deg igjen. Det er vanskelig å være venner når det er følelser involvert .

Anonymkode: a6d91...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jada, er i noe liknende. Jeg kuttet ikke ut mannen, fordi jeg synes det gav meg mer positivt å beholde kontakten enn ikke å se ham mer. Komplisert. Jeg tenker jo stadig at det finnes håp, samtidig som jeg er forberedt på å bli lei meg.

Tenker på å ta den samtalen på nytt med ham, men utsetter det, også fordi jeg ikke kommer på det når vi er sammen og er opptatte med andre samtaler.

Anonymkode: 986e2...e25

Jeg gjorde det en periode under corona da vi var en gjeng, men tok avstand fra han følesemessig og ga han ikke noe mer oppmerksomhet og da ble han sinna-nå har vi null kontakt og det er nå min beslutning og ikke hans

Anonymkode: 2c44e...cfd

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gjorde det en periode under corona da vi var en gjeng, men tok avstand fra han følesemessig og ga han ikke noe mer oppmerksomhet og da ble han sinna-nå har vi null kontakt og det er nå min beslutning og ikke hans

Anonymkode: 2c44e...cfd

Ja, det synes jeg høres ut som en fin utvikling. 

Anonymkode: 986e2...e25

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (57 minutter siden):

Du er ikke idioten her, mannen du er forelsket i er en idiot. Han vet at du er forelsket i han, han avviser deg - vil bare være venner og skinne som en sol i all bekreftelsen han får fra DEG. Han utnytter deg, han liker å være rundt deg fordi han vet at du liker han. 

Og når det har gått en stund og du føler at "nå kan jeg slippe tak", sender han en SMS fordi da er det lenge siden han har fått egoboost av å være rundt deg.. 

Dette er den store sannhet flere lever med, og tillater seg selv å bli brukt for egen personlig vinning av den ene parten. Sett foten ned.

Nettopp 

Anonymkode: 19953...635

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (58 minutter siden):

Du er ikke idioten her, mannen du er forelsket i er en idiot. Han vet at du er forelsket i han, han avviser deg - vil bare være venner og skinne som en sol i all bekreftelsen han får fra DEG. Han utnytter deg, han liker å være rundt deg fordi han vet at du liker han. 

Og når det har gått en stund og du føler at "nå kan jeg slippe tak", sender han en SMS fordi da er det lenge siden han har fått egoboost av å være rundt deg.. 

Dette er den store sannhet flere lever med, og tillater seg selv å bli brukt for egen personlig vinning av den ene parten. Sett foten ned.

Ser ikke noe galt i at man tilbyr vennskap selv om man ikke ser for seg en person som kjæreste. Når man gjør det så er det evt. den andre som har ansvar for å si nei til invitasjoner når det er slik at h*n håper noe mer som ikke kan bli innfridd av den andre. 

Anonymkode: d6644...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser ikke noe galt i at man tilbyr vennskap selv om man ikke ser for seg en person som kjæreste. Når man gjør det så er det evt. den andre som har ansvar for å si nei til invitasjoner når det er slik at h*n håper noe mer som ikke kan bli innfridd av den andre. 

Anonymkode: d6644...5a8

Når det ikke fungerer, er det begges ansvar å trekke seg ut.

Anonymkode: 19953...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når det ikke fungerer, er det begges ansvar å trekke seg ut.

Anonymkode: 19953...635

Jeg synes den som vet den andre har føleser har et større ansvar på det!

Anonymkode: 2c44e...cfd

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Når det ikke fungerer, er det begges ansvar å trekke seg ut.

Anonymkode: 19953...635

Det er jeg enig i, begge har ansvaret for å hjelpe til når det blir vanskelig for å opprettholde kontakt, uansett hvem som tar initiativ til å avslutte.

Jeg tenker også at den som har avvist bør være forsiktig med hvilke signaler vedkommende sender ut etterpå. I min situasjon kjennes det som at vi dater. Det gir jo næring til min idé om at han bare trenger god tid og at vi begge er redde for å ta initiativ. 

Anonymkode: 986e2...e25

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser ikke noe galt i at man tilbyr vennskap selv om man ikke ser for seg en person som kjæreste. Når man gjør det så er det evt. den andre som har ansvar for å si nei til invitasjoner når det er slik at h*n håper noe mer som ikke kan bli innfridd av den andre. 

Anonymkode: d6644...5a8

Den som avviser skal være ganske forsiktig med hvilke signwler en sender ut. Dette er nok vedkommende godt kjent med, de fleste er fullstendig klar over hva de driver med i en sånn relasjon. Egoboost er det

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det synes jeg høres ut som en fin utvikling. 

Anonymkode: 986e2...e25

Ja, deilig  vite at jeg tok den avgjørelsen og IKKE han!

Anonymkode: 2c44e...cfd

[AnonymBruker]

ts takke for svar. Var så godt å se jeg ikke ble halshugget av hvilken idiot jeg er. At ikke alt ansvar ligger på meg. Han har faktisk avvist meg to ganger, siste gang i fjor i julen da sa jeg at jeg ikke orker noe mer...og fortalte hvor tungt dette er for meg. Han sa greit. Tenkte at nå skulle jeg endelig få det til. Men i mars/april når det var som mest nedstengt og jeg var som mest ensom. Savnet etter en klem var enorm så skrev han.. om vi kunne være venner med fordeler.. jeg sa jeg skulle tenke på det. Kom vel frem til at noe annet alternativ for noe kroppskontakt med noen jeg virkelig likte var vanskelig så jeg takket ja.. mot at da skulle vi møtes mer enn ett par ganger i året for da blir jeg ikke med sa jeg. Så møttes vi to ganger. Jeg syns vi hadde det kjempehyggelig og kunne være kjærester for en kveld lissom. Aldri har jeg vært i nærheten av noe sånt. Vi har bestandig hatt det så hyggelig sammen når vi møtes. Men utenom er det bare tull. Så kom sommer ferien og han skulle på ferie med "familien" sin og jeg ble selvsagt glemt for sommeren. Jeg tenkte at nå kanskje har jeg sjansen. 

Neida i august var han der igjen. Men jeg har ikke hatt sex med han siden april så det ble bare 2 ganger med det i år. Jeg sa i utgangspuntket at jeg ønsket meg ett bedre sexliv enn elgen, så det var vel innafor å få to ganger på ett år. Det er vel dobbelt så mye som en elg får. (Ja tar meg ikke selv så høytidelig) Men vi har møttes en del utenom da og pratet og drevet med en felles hobby. Han har forsåvidt blitt mer åpen ovenfor meg da om det han sliter med da. Jeg har prøvd å stille opp som en venn og vært der og aldri mast på noe. Prøvd og forstå mannen. Men regner med jeg bare blir brukt til egen fordel. Karma is a bitch da han mistet sex lysten i sommer så det var nå bare som fortjent tenkte jeg da. Huff. 

Det var en diskusjon med ei anna ei her som slet med hekt. Jeg tenker som det de skrev der at. Beste er vel å ta en ny prat om tingenes tilstand og be han blokkere meg istedet for det funker jo ikke når jeg blokkerer. Bedre om han gjør det så vet jeg at det ikke er mulig å nå han. Kanskje han da kunne slutte å ta kontakt når han ikke vil noe seriøst uansett. Det er noe med det. Ute av syn, ute av sinn. Jo mindre man ser til noen jo svakere blir interessen og over tid så må det jo bare gå over. 

Jeg vet jeg bør gjøre noe med det. Vi burde ta en prat face to face. Men det virker å bli veldig vanskelig kjenner jeg for min del. Kommer til å begynne å grine.

 Jeg har prøvd flere ganger før og han har jo sett at jeg bare ikke klarer å gjennomføre det jeg sier og dukker opp igjen når han tar kontakt. Så vet det er ingen vits i hva jeg sier. Jeg har vel også vist som vi maser om at ord og handling ikke samsvarer. Følelsene tar overhånd og da tenker man ikke fornuftig og når man sitter alene med tankene sine så blir alt bare så overveldene at man mister kontrollen over fornuften. 

Skrekken er å bli alene og aldri møte noen igjen. Da jeg aldri har hatt kjæreste før. Og jeg er gammel. Pluss sikkert barndommen og dysfunksjonell familie og mobbing på skolen har gjort sitt vil jeg tro. 

Ja bare noen tanker her. Takk for svar. Det satte jeg pris på. God jul fortsatt til dere alle. 

Anonymkode: 98ba6...306

[AnonymBruker]

Han er en dritsekk, blokker og dropp han.

Anonymkode: 2c44e...cfd

[McMary]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ts takke for svar. Var så godt å se jeg ikke ble halshugget av hvilken idiot jeg er. At ikke alt ansvar ligger på meg. Han har faktisk avvist meg to ganger, siste gang i fjor i julen da sa jeg at jeg ikke orker noe mer...og fortalte hvor tungt dette er for meg. Han sa greit. Tenkte at nå skulle jeg endelig få det til. Men i mars/april når det var som mest nedstengt og jeg var som mest ensom. Savnet etter en klem var enorm så skrev han.. om vi kunne være venner med fordeler.. jeg sa jeg skulle tenke på det. Kom vel frem til at noe annet alternativ for noe kroppskontakt med noen jeg virkelig likte var vanskelig så jeg takket ja.. mot at da skulle vi møtes mer enn ett par ganger i året for da blir jeg ikke med sa jeg. Så møttes vi to ganger. Jeg syns vi hadde det kjempehyggelig og kunne være kjærester for en kveld lissom. Aldri har jeg vært i nærheten av noe sånt. Vi har bestandig hatt det så hyggelig sammen når vi møtes. Men utenom er det bare tull. Så kom sommer ferien og han skulle på ferie med "familien" sin og jeg ble selvsagt glemt for sommeren. Jeg tenkte at nå kanskje har jeg sjansen. 

Neida i august var han der igjen. Men jeg har ikke hatt sex med han siden april så det ble bare 2 ganger med det i år. Jeg sa i utgangspuntket at jeg ønsket meg ett bedre sexliv enn elgen, så det var vel innafor å få to ganger på ett år. Det er vel dobbelt så mye som en elg får. (Ja tar meg ikke selv så høytidelig) Men vi har møttes en del utenom da og pratet og drevet med en felles hobby. Han har forsåvidt blitt mer åpen ovenfor meg da om det han sliter med da. Jeg har prøvd å stille opp som en venn og vært der og aldri mast på noe. Prøvd og forstå mannen. Men regner med jeg bare blir brukt til egen fordel. Karma is a bitch da han mistet sex lysten i sommer så det var nå bare som fortjent tenkte jeg da. Huff. 

Det var en diskusjon med ei anna ei her som slet med hekt. Jeg tenker som det de skrev der at. Beste er vel å ta en ny prat om tingenes tilstand og be han blokkere meg istedet for det funker jo ikke når jeg blokkerer. Bedre om han gjør det så vet jeg at det ikke er mulig å nå han. Kanskje han da kunne slutte å ta kontakt når han ikke vil noe seriøst uansett. Det er noe med det. Ute av syn, ute av sinn. Jo mindre man ser til noen jo svakere blir interessen og over tid så må det jo bare gå over. 

Jeg vet jeg bør gjøre noe med det. Vi burde ta en prat face to face. Men det virker å bli veldig vanskelig kjenner jeg for min del. Kommer til å begynne å grine.

 Jeg har prøvd flere ganger før og han har jo sett at jeg bare ikke klarer å gjennomføre det jeg sier og dukker opp igjen når han tar kontakt. Så vet det er ingen vits i hva jeg sier. Jeg har vel også vist som vi maser om at ord og handling ikke samsvarer. Følelsene tar overhånd og da tenker man ikke fornuftig og når man sitter alene med tankene sine så blir alt bare så overveldene at man mister kontrollen over fornuften. 

Skrekken er å bli alene og aldri møte noen igjen. Da jeg aldri har hatt kjæreste før. Og jeg er gammel. Pluss sikkert barndommen og dysfunksjonell familie og mobbing på skolen har gjort sitt vil jeg tro. 

Ja bare noen tanker her. Takk for svar. Det satte jeg pris på. God jul fortsatt til dere alle. 

Anonymkode: 98ba6...306

Det er vanskelig å være ensom. Kanskje du skal begynne litt i andre enden? Finne venner via hobbyer eller Venn-appen? DNT eller turvenn? Ta grep for en bedre selvfølelse via terapaut (gestalt, psykisk sykepleier eller annet som ikke koster skjorta), selvhjelpsbøker og nyttige sider med øvelser på nettet. F.eks. https://psykiskhelse.no/hverdagsglede (De holder kurs også!) Når du etter hvert føler deg sterkere og mer glad i deg selv, vil det være lettere å kutte ut denne mannen. 

Endret 28. desember 2021 av McMary

[AnonymBruker]

McMary skrev (1 minutt siden):

Det er vanskelig å være ensom. Kanskje du skal begynne litt i andre enden? Finne venner via hobbyer eller Venn-appen? DNT eller turvenn? Ta grep for en bedre selvfølelse via terapaut (gestalt, psykisk sykepleier eller annet som ikke koster skjorta), selvhjelpsbøker og nyttige sider med øvelser på nettet. F.eks. https://psykiskhelse.no/hverdagsglede Når du etter hvert føler deg sterkere og mer glad i deg selv, vil det være lettere å kutte ut denne mannen. 

Vær klar over at det ikke er lett, vær forbered på at det blir kanskje bare en gang.

Ikke let etter venner, men bare at du har det bra den ene kvelden, og de ganger du er med disse turene/eventene,

Nordmenn er pyser, du kan ha det hyggelig en dag men thats it. men det er vel okay?

Så lenge du melder deg inn i  nok grupper/organiasjoner og de "må" være sammen med deg.

mange tenker hvorfor knytte deg til noen når du aldri møter de igjen, så nyt de dagene og kveldene selvom det er bare for en dag/kveld,

Anonymkode: 2c44e...cfd

[AnonymBruker]

Og dette er det mest ærlig svaret du får. Nei det er ikke bare å be naboen ut for en kopp kaffe..

Anonymkode: 2c44e...cfd