Kattungen erter på den voksne katten

[Gjest (Ursula)]

Jeg har en hannkattunge på 7 mnd, og en voksen hannkatt på 14 mnd.

Den voksne hannkatten fikk jeg for 9 dager siden.

Da lillepus kom over det første sjokket og slutta å skrike, så gikk alt meget bra, veldig fort.

MEN, lillepus syns nå at det er så gøy med en lekekompis, at han stort sett ikke gjør annet enn å erte på den nye. Han tar fart fra sofaen, og løper alt han kan, før han kaster seg over storepus med labbene rundt magen på han og ruller rundt på gulvet, samtidig som det ser ut som om han prøver å bite.

Han pleier å gjøre det når lekingen tar litt overhånd for han og han blir for oppspilt, da kommer tennene fram.

Slik holder han på mange ganger om dagen.

Den nye, voksne hannkatten er utrolig snill, det eneste han gjør når han har fått nok, det er å frese til den lille, og det fungerer av og til.

Han gjør aldri noe mer enn å løpe etter kattungen, frese og smådaske til han med labben.

Jeg hadde vel forventet at en voksen hannkatt ville tatt i mer enn som så mot en liten, plagsom kattunge, og jeg bekymrer meg litt da, for at denne nye rett og slett er for snill siden han ikke tar igjen.

Han er snill som dagen er lang, og oppfører seg mer som om han er mor til den lille, enn en ukjent hannkatt.

Spørsmålet er vel om dette kan føre til mistrivsel hos den nye hannkatten min, siden den lille er så pågående og skal leke med han hele tiden- og ikke bare leke, men en smule voldsomt, når han fysisk må feste labbene rundt ryggen eller magen på han for å velte han rundt.

Fysisk sett er den voksne hannkatten over dobbelt så stor som kattungen, så det er ikke størrelsen jeg er bekymret for, mer at den voksne hannkatten er ny i huset, og den lille er fryktelig husvarm.

Samtidig har jeg til nå ikke sett at min nye katt har vært redd noe som helst, han oppførte seg fra dag èn som han alltid hadde bodd her, og er veldig trygg.

Men, han er tydeligvis da veldig snill, rolig og supersosial, og er visst ikke typen til å ta igjen uansett hva kattungen måtte finne på.

Kan dette føre til mistrivsel hos min nye katt, og hva skal jeg i tilfelle gjøre for å få kattungen til å roe seg ned og ikke være så voldsom ?

Det er jo ikke så lett når han syns det er så gøy å leke.

[Mrs. K]

Den nye voksne katt skal nok sette kattungen på plass, men først må han bli ordentlig husvarm. Nå er han sikkert i en fase hvor han skal finne ut hvordan ting fungerer og hvem som bestemmer.

[Gjest Varg-Menja]

Voksne hannkatter kan være utrolig snille og tålmodige "lekeonkler" for kattunger. Hannkatten min er også sånn med kattungen vår, og de første ukene fant han seg i alt. Etter det begynte han å ta igjen når kattungen trakk det for langt, og det stopper henne. Tror ikke du skal bekymre deg foreløpig, siden der såpass nye for hverandre enda.

Dersom den minste alltid er etter den store slappe av kan du skille dem litt, dersom du tror det er nødvendig, men sannsynligvis går dette seg til.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres helt fint og harmonisk ut. Kattungen vil bli mindre leken etterhvert som den vokser til. Men det kan hende de begynner å lekeslåss mer hardhendt etterhvert...

Jeg tror overhodet ikke du trenger å bekymre deg.

[Gjest (Ursula)]

Det var slike svar jeg hadde håpet på, ja.

Da skal jeg slutte å bekymre meg og la kattene ta det i sitt eget tempo.

[Ciara]

Dette går nok fint! Men det er nervepirrende med katt nr to i begynnelsen! Jeg tipper at den største katten vil begynne å ta igjen mer etterhvert. Han vil ikke irritere seg i evigheter uten å ta igjen. Tar han ikke igjen, kan det hende du har tidenes mest tålmodige katt som ikke synes kattungen er så plagsom som du tror

[Gjest (Ursula)]

Det er godt mulig storegutt ikke ser noe problem i det, og at jeg bare leker hønemor på hans vegne

Med den størrelsesforskjellen, kunne han jo fillerista rampungen og tatt igjen så småen ikke kunne sitte på de neste ukene, men det ser ikke ut som om han har planer om å være voldelig med det første.

Herlige er de begge to

[Ciara]

De høres veldig koselige ut

Tror ikke de pleier å være veldig voldelige uansett. Jeg har to katter, og den største var veldig irritert på den lille i begynnelsen. Men han nøyde seg likevel med å holde henne litt i nakkeskinnet og jage henne når hun ble for bråkjekk Han skjønte vel rett og slett han kunne banke henne hvis han ville, og da var det ikke så om å gjøre å slåss.

[Gjest (Ursula)]

Godt mulig at du har rett i det....han vet han er sjefen i heimen uansett, så da er det ikke så nøye om minstemann får noen bøllete innfall.

Jeg innbilte meg at ukastrerte hannkatter fort kunne bli agressive mot yngre katter om de begynte å erte dem, men da har antakelig min bekymring vært fullstendig ubegrunnet da, og ingenting er jo bedre enn det

[Gjest Gjest]

Fikk en liten kattunge i hus til hunden vår for et par år siden. Hunden var vant med katt fra tidligere, den som tøffet seg var kattungen. Helt komisk. Lille søte kattungen hoppet å spratt på stive ben, å freste mot store hunden.

Utrolig hvor tøffe de små er, tror de hvertfall

Men når det kom en fremmedkatt som skulle sloss, da var det strake veien opp til hunden og hundehuset. Fikk seg livvakt han, hihi.