Jeg angrer så på barnet i magen

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 20 med nummer to og synes det er så utrolig vanskelig. Fra før av har jeg en sønn på snart to år som krever mye. Han henger etter motorisk og trenger mye støtte i de fleste gjøremål. Han er mye frustrert over at kroppen ikke gjør det hodet vil og krangler på ALT. Jeg har en samboer som er mye borte på jobb, og selv om han ikke mener det så blir det flere reise og overtidsdager enn jeg synes er greit. På en normal uke er han borte fra 7-19, ofte lengre. Jeg er altså i praksis alene med sønnen vår. Han er i barnehage, men denne uka har de stengt og jeg takler det ikke. Jeg klarer ikke våkennettene alene, alle løftene, bæringen hit og dit, en gutt som kjeder seg fordi jeg ikke greier å leke aktivt med han, all skrikingen. Jeg har kraftig bekkenløsning og bruker krykker når jeg går. Jeg greier lite før det gjør så vondt at jeg må sette meg. Jeg har kynnere hele tiden, og etter konisering er jeg kjemperedd for å føde prematurt igjen (en dødfødsel for noen år siden). Huset flyter over og forventningene om en koselig jul tærer så enormt på samvittigheten. Samboeren min måtte plutselig på jobb denne uken selv om han egentlig skulle ha ferie og det var så langt fra planen som overhode mulig. Vi greier oss med avlastning i form av barnehage, men den er jo stengt denne uken. Jeg angrer så på at vi ble gravide igjen, jeg hater å ikke klare å ta vare på min egen unge, og ser virkelig mørkt på når det skal bli enda tyngre. Vi har lite avlastning i familie og venner, og vil jo heller ikke prakke han på andre som er opptatt med sine familier og tradisjoner nå i juletiden. Jeg kjenner at jeg har tatt meg vann over hode og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å slutte å hate den stakkars babyen i magen som ikke kan noe for at den blir til..

Anonymkode: f0f4f...90d

[AnonymBruker]

Huff, kjære deg ❤️ Tunge tanker. Har du noen å prate med?

Tenker at mannen din er nødt til å trø til mye mer. Han kan rett og slett ikke jobbe så mye. Om det er umulig å kutte ned så må han bytte jobb. Har du mulighet til å sykemeldes?

Anonymkode: d05c1...694

[AnonymBruker]

Mannen må trå til, ja. Kan han få omsorg/velferdspermisjon kanskje? 

Anonymkode: 7c554...188

[AnonymBruker]

Her må du jo sykemeldes så du får ta deg inn igjen! Asap! Mannen må jo jobbe, men med bekkenløsning og kynnere må du ta det med ro! Er selv i uke 22 og sykemeldt pga kynnere som gjør at jeg ikke kan gjøre noe som helst uten at det blir helt uutholdelig. Veldig kjedelig, men får ikke gjort noe med det. 
Og senk forventninger til rydding, det er unntakstilstand! 

Anonymkode: 186a9...49d

[AnonymBruker]

Dette høres utrolig tungt ut. Jeg har vært litt i samme situasjon i form av at det var tungt og vondt da jeg var dårlig i svangerskapet med en 1,5 åring og mannen var bortreist på jobb. Men du har omstendigheter rundt som jeg ikke har opplevd, og jeg kan bare ane at dette må være tøft. 

Jeg skulle egentlig bare ønske jeg kunne kommet og avlastet deg litt. Kan det ikke være at noen i omgangskretsen din gjerne gjør det, selv om det er vanskelig å be om hjelp? Jeg hadde gjerne gjort det for en venn, og kjenner altså at jeg får lyst til å gjøre det for en fremmed kvinne på nett. For den følelsen av å være gravid og kjenne at jeg absolutt ikke strakk til, har jeg hatt, og jeg unner ingen den.

For det det er verdt, ting ble mye lettere etter fødsel når kroppen min etter hvert kom tilbake. Det var tøft å skulle dele seg mellom to som trengte meg så. mye, men det gikk bare bedre og bedre etter hvert som månedene gikk. Her utgjorde den dårlige formen mer enn jeg klarte å forstå da jeg stod i det, for jeg tenkte jeg aldri ville kunne klare å stå i det på sikt. 

Anonymkode: f4592...b6d

[AnonymBruker]

Mannen din kan ikke jobbe så mye. Må være mer hjemme. Det er ingen annen løsning. 
 

Denne situasjonen, som dere to voksne har valgt selv, må i alle fall ikke gå ut over den stakkar toåringen. Å ikke klare 1 uke med stengt barnehage…! Hva tenkte dere på med å få to så tette. Stakkars barnet dere allerede har. 

Anonymkode: c13f8...6fa

[AnonymBruker]

Sender deg en klem!❤️
 

Jeg kjenner igjen mye av det du føler på her! Jeg er nå 34 uker, men det har vært 30 lange uker med dårlig samvittighet ovenfor barnet vi allerede har fordi jeg ikke «er den mora jeg burde» - på grunn av svangerskapspenger og manko på energi! Jeg vil bare si at det er forbigående, og man føler mye mer som gravid.. heldigvis er du halvveis, og siste halvdel går som regel fortere! Vær flink til å ta egentid om kveldene, dette her vil gå helt fint selv om det er veldig slitsomt akkurat nå! Du er en god mamma, og gjør det beste du kan! 
så tenker jeg at mannen din bør ta seg en prat med jobben sin… har han ferie så har han ferie, i tillegg til at han har noen hjemme som er litt mer avhengig av han nå enn ellers.. det bør det være forståelse for!

Anonymkode: 6e7d4...dd6

[AnonymBruker]

Her må mannen din komme på banen!!!!!

Jeg har ikke stort mer å si, egentlig. Hadde sparka mannen herifra til månen dersom han ikke hadde stilt opp for å ivareta eldste barnet da jeg var gravid og syk.

Anonymkode: 95b9b...fdd

[AnonymBruker]

Vil først og fremst sende deg en klem ❤️ Det høres ut som en svært krevende situasjon, og jeg kan virkelig relatere til mye av dette. Har også hatt en mann som jobbet enormt mye, var bortreist osv, og jeg fikk vonde følelser med tredjemann i magen, noe jeg i ettertid er lei meg for, men som jeg nå også forstår kom av hormoner og den svært krevende situasjonen. Er så glad i dag for barnet vi fikk, og det kommer du også til å bli, tro meg! Så akkurat det må du ikke tvile på. 

Vonde tider vil alltid snu! Dette er ingen klisjé, men selvopplevd. Og det er ennå lenge til fødsel. Du vil vel sikkert følges opp ekstra etter en dødfødsel? Jeg er også konisert, og har født tre barn uten noen komplikasjoner, så du har nok vært veldig uheldig da dette ikke skal være spesielt problematisk. Prøv å fokusere på det som er positivt; et nydelig barn til og et søsken til sønnen deres. 

Men. Akkurat nå MÅ du og mannen din snakke godt sammen om dette og finne løsninger her og nå. Kan noen av besteforeldrene komme og bidra? Søsken? Finnes det noen gode venner man kan åpne opp for og be om litt hjelp til f.eks matinnkjøp eller noe opprydding? Ringe kommunen, helsestasjonen e.l og høre om det finnes noen hjelpetilbud siden gutten må løftes og bæres og du ikke kan det. Her MÅ du jo få hjelp, for gutten sin del. Ønsker dere bedre dager fremover. Du skal se ting kan bedres! 
 

Anonymkode: a9cd8...5e7

[AnonymBruker]

❤️ 

Uff, dette hørtes innmari tungt ut.. Det kommer til å kjennes lettere ut når du får mer hjelp, men skjønner godt at det blir en del mørke tanker nå.

Vit at det blir bedre i hvert fall

Anonymkode: 7fbe0...416

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Her må mannen din komme på banen!!!!!

Jeg har ikke stort mer å si, egentlig. Hadde sparka mannen herifra til månen dersom han ikke hadde stilt opp for å ivareta eldste barnet da jeg var gravid og syk.

Anonymkode: 95b9b...fdd

Dette!!!

Anonymkode: 97f6b...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen din kan ikke jobbe så mye. Må være mer hjemme. Det er ingen annen løsning. 
 

Denne situasjonen, som dere to voksne har valgt selv, må i alle fall ikke gå ut over den stakkar toåringen. Å ikke klare 1 uke med stengt barnehage…! Hva tenkte dere på med å få to så tette. Stakkars barnet dere allerede har. 

Anonymkode: c13f8...6fa

  Nei og nei så hjelpsom og hyggelig du var nå. Ts er allerede fortvilet, hva tjener det til å legge sten til byrden?

Anonymkode: 9d290...ffd

[AnonymBruker]

Søre deg, ts. Skjønner at der er klaustrofobisk og vanskelig å se for seg at det skal bli bra. Minner meg om egen panikk i ganske lik situasjon da jeg ventet nr 2. Hadde kveldsarbeidende mann og var engstelig og følte meg dum. Det var slitsom da hun ble født og noen måneder frem. To tette er heftig. Men, så kommer det en tid hvor alt det tunge letter. Jeg er sikker på at du er en god mor for snart to barn. De tåler at du er sliten, stresset osv. Etter hvert blir du vant med «levemåten» eller hva man skal kalle det. Da jeg fikk nr 3 var jeg mindre sliten og stresset enn da jeg fikk nr 2, hadde liksom kommet inn i rutinene ved å sjonglere flere barn og livet samtidig. Dette kommer til å gå bra.

Anonymkode: 0bace...2d4

[AnonymBruker]

Du, det høres grusomt ut.. Jeg tenker at han har vær så god å tjene tonnevis med penger han mannen din, for 0 kunne rettferdiggjøre det han utsetter deg og barna dine for. Og da bør du også kunne leie inn hjelp til alt det du ikke klarer. 

Anonymkode: 39bea...f89

[AnonymBruker]

Hvorfor vil mannen ha en jobb som gjør at han knapt ser barnet sitt? Det må du spørre han om.

Anonymkode: 896e9...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mannen din kan ikke jobbe så mye. Må være mer hjemme. Det er ingen annen løsning. 
 

Denne situasjonen, som dere to voksne har valgt selv, må i alle fall ikke gå ut over den stakkar toåringen. Å ikke klare 1 uke med stengt barnehage…! Hva tenkte dere på med å få to så tette. Stakkars barnet dere allerede har. 

Anonymkode: c13f8...6fa

Enig! Hvorfor valgte dere å få nummer 2, ts? Det ser veldig ut til at dere har tatt vann over hodet.

Anonymkode: 1cede...c5c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her må mannen din komme på banen!!!!!

Jeg har ikke stort mer å si, egentlig. Hadde sparka mannen herifra til månen dersom han ikke hadde stilt opp for å ivareta eldste barnet da jeg var gravid og syk.

Anonymkode: 95b9b...fdd

nå vet vi jo ikke hva han jobber med. om han jobber i helsevesenet så kan det jo være han ble pålagt pga corona? Nå vwt jeg ikke hvor stort press det er på alle sykehusene rundt omkring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig! Hvorfor valgte dere å få nummer 2, ts? Det ser veldig ut til at dere har tatt vann over hodet.

Anonymkode: 1cede...c5c

Vi tenkte at når uhellet først var ute (ble gravid på p stav) så måtte det bare gå bra. Jeg er ikke imot abort men synes man skal ha en veldig god grunn, og den så jeg ikke da. Da jeg ble gravid hadde gutten sånn smått begynt å gå før han sluttet igjen like fort. Jeg hadde regnet med at iløpet av noen måneder ble det mindre bæring, men sånn ble det ikke. Jeg angrer nå. 
 

ts

Anonymkode: f0f4f...90d

[AnonymBruker]

Men alt dette (bortsett fra bekkenløsningen) visste du jo om før du ble gravid? Hvorfor i alle dager planla dere da to tette barn? 

Anonymkode: e00ee...c23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men alt dette (bortsett fra bekkenløsningen) visste du jo om før du ble gravid? Hvorfor i alle dager planla dere da to tette barn? 

Anonymkode: e00ee...c23

De planla det ikke.. Les hva hun har skrevet over kommentaren din. 

Anonymkode: 7fbe0...416