Kulturforskjeller i forhold, var dette ufint?

[AnonymBruker]

Slekta til min samboer er i byen og de vil ha selskap hver dag i flere timer. I dag skulle det 7 selskapet på rad finne sted, og jeg er drittlei, sliten og orker ikke sitte og høre på 90% prat mellom dem som foregår på et språk jeg ikke forstår. Jeg sa rett og slett til samboer at i dag var jeg for trøtt og sliten og ville slappe av hjemme. Sa jeg kunne ta barna her eller han kunne ha dem med. Da ringer moren og blir irritert, fordi hun har jo laget mat til meg. Jeg har aldri sagt ja til å komme i det selskapet. Mannen min er totalt forandret, virker som slekta krever hans nærvær konstant. Han er stresset og sur. Jula har blitt delvis ødelagt pga dette. Ikke bare selskap, men 500 ærend han må løpe for dem dagen lang. Han sier sånn må det være fordi de sees så sjeldent.

Den er grei. Men er det riktig at jeg også skal i selskap jeg ikke har svart ja til en gang, og mat er blitt laget til meg uten at jeg ber om det, også bli kalt utakknemlig? Klesvasken har hopet seg opp her, jeg har arbeid å gjøre på PCen og andre ting jeg trenger gjøre.

Noen andre som har opplevd det samme? Vært sammen med menn som har storfamilie som er sammen non stop? Og hvordan forholde seg til det? Føler de kontrollerer meg og bestemmer dagene mine. Deltatt i selskap de har planlagt i 6 dager på rad. Det er nok nå. 

Noen tanker? 

 

Anonymkode: 37c14...b06

[AnonymBruker]

Dette ville jeg aldri akseptert. Datet en med et annet morsmål før, og hver gang vi besøkte familien hans, snakket de engelsk, og ikke morsmålet, for å inkludere meg. Det handler om respekt. 

Anonymkode: 71246...2f3

[AnonymBruker]

Kjedelig. Tenker dere bør snakke sammen om hva som er ok for dere begge og finne en balanse for hvor mye dere begge må/vil involveres i hverandres familiegreier. Familien må respektere deg også. Hvis ikke det forstås får du bli "syk". Dessuten er det koronapandemin og ikke spesielt lurt å være like sosial som ellers. 

Anonymkode: b0226...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjedelig. Tenker dere bør snakke sammen om hva som er ok for dere begge og finne en balanse for hvor mye dere begge må/vil involveres i hverandres familiegreier. Familien må respektere deg også. Hvis ikke det forstås får du bli "syk". Dessuten er det koronapandemin og ikke spesielt lurt å være like sosial som ellers. 

Anonymkode: b0226...9bb

Jeg ble jo hjemme denne gangen. Men moren gjorde en sak ut av det, hadde laget mat til meg. Jeg har jo aldri bedt om det. De er hyggelige, for all del,men stusser over at de automatisk tror jeg kommer uten å høre med meg først. Men det er sikkert kulturforskjeller og ikke noe vondt ment. De bryr seg lite om smitten, så det hjelper ikke. Der er de også ekstremt ulik meg. 

Anonymkode: 37c14...b06

[AnonymBruker]

Det er sånn i noen kulturer at sånne samlinger er helt obligatorisk og at det er en personlig fornærmelse å ikke delta. Jeg skjønner deg drit godt for jeg hadde ikke orket så mange selskaper men jeg tror nesten jeg hadde diktet opp sykdom eller noe fordi det er så uhørt å bare velge å ikke komme 

Anonymkode: 0b00c...792

[AnonymBruker]

Heldigvis har jeg en familie som, om ikke de nødvendigvis forstår meg, så har de respekt for hva jeg ikke ønsker å være med på. Men i noen kulturer er det gjerne forventet at man møter opp på alt, og at man snakker med alle.

Jeg synes for øvrig det er en uting at morsmålet snakkes når det er noen der som ikke forstår, men tydeligvis er dette helt vanlig. Om de ikke snakker norsk eller engelsk, bør i det minste mannen oversette for deg. Hvis de kan, bør de snakke et språk alle forstår.

Anonymkode: 02a54...70f

[AnonymBruker]

Jeg er halvt norsk og halvt pakistansk, og kan relatere veeeeldig til det på den pakistanske siden. Når de først kommer på besøk her i byen så er det konstant selskap, besøk og mas hver eneste dag. Den norske siden derimot er veldig avslappet og treffes kanskje én av dagene 🤣

Men når de bare snakker et annet språk så havner du jo utenfor. Kan de norsk så be de om å snakke det så du blir inkludert. Om de ikke kan språket er jo saken en annen.. Blir de fornærmet fordi du dropper én dag så får de bare bli det, eventuelt dra en hvit løgn og si at du er syk.

Anonymkode: 4fd30...273

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ble jo hjemme denne gangen. Men moren gjorde en sak ut av det, hadde laget mat til meg. Jeg har jo aldri bedt om det. De er hyggelige, for all del,men stusser over at de automatisk tror jeg kommer uten å høre med meg først. Men det er sikkert kulturforskjeller og ikke noe vondt ment. De bryr seg lite om smitten, så det hjelper ikke. Der er de også ekstremt ulik meg. 

Anonymkode: 37c14...b06

Om du skal ha noen råderett over eget liv må du heve deg over forsøk på hersketeknikker som "etter alt jeg har gjort for deg siden jeg lagde middag til deg"-kortet og tåle å blir upopulær. De bryr seg tilsynelatende ikke så mye om deg når de ikke inkluderer deg i samtalen.

Bare si nei om du ikke har lyst. Du blir sikkert ikke populær, men hva er viktigst egentlig?

Anonymkode: ac72f...b25