følge hjertet?

[Gjest gjest]

er sammen med verdens beste gutt! har vært sammen med han i 5 år. vi har det kjempebra sammen. vi fungerer veldig bra sammen på alle måter. har elsket han og vært der for han igjennom 4,5 år, men nå har følelsene mine for han sloknet helt.

jeg har måttet late som om følelsene er fortsatt der. det har jeg gjort i 6 måneder ca., men nå klarer jeg bare ikke å leve i løgn mere! jeg har så dårlig samvittighet nå, ovenfor typen min. jeg har nemlig gått inn i et annet forhold, for 4 måneder siden, med en kollega som jeg har jobbet sammen med i to år. han vet om meg og typen min. det visste han fra begynnelsen, men han ville satse på "oss", og trodde på "oss" allikevel, for han var blitt så glad i meg. Og da er han villig til å vente på meg.

jeg har også sagt til han at det er han jeg vil ha fremtid med, og at jeg skal si det til typen min snart, men problemet er at jeg får aldri gjort det! jeg er bare fryktelig redd for hvordan typen min kommer til å reagere? er fryktelig redd for at jeg kommer til å ødelegge livet hans. han elsker meg overalt på jord, dette vet jeg. og hvis jeg da kommer til han og sier at jeg har gått bak ryggen hans i 4 måneder, og har hatt følelser for en annen i et halvt år nå, så blir han nok helt knust! :cry: Jeg skulle ha sagt alt dette til typen min for evigheter siden!

Jeg vet at dette er j*vlig gjort mot typen min, men dette er ikke noe lett situasjon heller! :icon_neutral:

Hjertet mitt er ikke hos typen min lenger, men hos en annen.

Skal jeg følge hjertet? eller bør jeg bli pga sympati?

[Gjest Hel]

Følg hjertet! Dummeste du kan gjøre er å bli i et forhold ut av sympati, det ender aldri godt. Synes ikke nødvendigvis at du skal si at du har vært utro i 4 mnd. for det gjør bare vondt verre for han.

[Rannva]

Enig med CocoPuff.

Men hold deg unna denne andre til du har ordnet opp med din nåværende. Du trenger jo ikke gjøre ting vanskeligere en de er.

Lykke til.

[Gjest]

Vær ærlig!

Stakkars typen din som har blitt ført bak lyset.....

[Gjest Gjest]

Fortsett å kjør dobbelt løp da vel Drit i typen din og fortsett å prat piss om at han er den beste som du gjør nå. Prat mer viss vass og lat som om du bryr deg, det er hva skikkelige jenter gjør!

Bli for symapti og la deg lure til å tro at han ikke kommer til å le seg skakk av dette her og kansje ha sex med venninna de bare på gøy når han finner ut om deg å han andre. Samma det. Det du gjør må du jo tollerere skjer deg selv også eller hva?

Du oppfører deg så dårlig som det går ann å gjøre, men det er det jo mange før deg som har gjort ikke sant? Derfor betyr det jo ikke så mye. Lykke til i den vanskelige situasjonen om å være drittsekk ovenfor noen du later som å bry deg om da! Pass på å ikke gjøre det slutt før du fortsetter med han andre på si. Det er det ingen vits i! Gjør det værre enn det allerede er! En gang "tramp" alltid alikevel

[Gjest Gjest]

Stakkars lille deg som har det så vanskelig og er så snill at du blir hos typen din av ren medmenneskelighet og omtanke for han, du må jo være mor godhjerta som ofrer deg slik for andre! - Er det det du venter å få til svar?

Jeg syns du er fæl mot kjæresten din og søren så feig som ikke tør gjøre det slutt med kjæresten du har før du begynner å vase med en ny! Skam deg og legg kortene på bordet for kjæresten din fortest mulig og prøv å redde de siste rester av medmenneskelighet og vanlig folkeskikk!

Og som en praktisk opplysning så har man det ikke "kjempebra" sammen når den ene har et forhold til en annen - da er det noe alvorlig galt og noe fundamentalt som ikke fungerer i det hele tatt!

Selvfølgelig blir han knust hvis han får vite du har gått bak ryggen på han i lange tider! Men du ødelegger livet hans mer ved å forsette dobbeltlivet ditt enn ved å fortelle han sannheten!

Så voks opp og ta ansvar for rotet du har stelt i stand og gjør det NÅ!

[Gjest Gjest]

Bitch!

[Gjest Gjest]

Har vært i nøyaktig samme situasjon som deg! Men forskjellen var at jeg ikke tillot meg noe forhold til han andre så lenge jeg fortsatt var ilag med typen... Har alltid sagt at jeg ALDRI skal være utro, for det er jo akkurat det det er!

Men jeg holdt ut i 7 måneder av samme grunn som deg før jeg endelig sa ifra. Visste jo at han elsket meg over alt i verden. Han sa det jo til meg hele tiden! Og jeg fikk utrolig dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne si det tilbake til han. Visste jo at jeg burde gjøre det slutt, visste bare ikke hvordan! Visste jo han ville bli helt knust, og klarte ikke tanken på det. Men etter 7 måneder klarte jeg endelig å gjøre det rette, og han ble enda mer lei seg enn jeg hadde trodd, og jeg fikk vondt av å se hvordan han reagerte. Jeg var i teorien ikke lei meg for at det ble slutt, men ble lei meg når jeg så hvordan han tok det. Alikevel går det over. Det er nå 6 måneder siden, og det går bra med han. Vi er kjempe gode venner.

Så mitt råd til deg er: FØLG HJERTET! Slå opp med typen din. Ja, det er vondt, men det går over. Voksne menn klarer seg Jeg angrer bittert på at jeg ikke sa ifra med en gang. Mistet en jeg er utrolig glad i fordi jeg ikke greide å slå opp med typen allerede når jeg oppdaget at jeg ikke hadde følelser for han mer....

Jeg ofret min egen lykke for at han skulle ha det bra..... Så spørsmålet her er jo egentlig hvem av dere som skal være lykkelig og hvem som ikke gjør det. For uansett hva du gjør så vil nettopp det skje....

Ønsker deg lykke til!

[Gjest gjest]

trådstarter her

jeg fant ut at ikke trenger å fortelle det som det er til samboeren min. det er kanskje det beste, tenkte jeg. Så da tok jeg en prat med han angående dette da.

Men da fortalte jeg bare at følelsene mine for han har sloknet, og at jeg vet ikke om det er no vits i å bli. Han ble veldig lei seg. Det var så vondt å se han reagerte som han gjorde. :cry: Men problemet her nå er, han sa at hvis jeg går fra han så er det ikke no vits i å leve mer. Da kan han bare slutte å jobbe, slutte med hobbyen som han har drevet med i mange år(tegne/male), osv. For han gjorde visst de tingene, ihvertfall jobbe og tegne pga meg. Så han kunne tjene penger på det, og så kunne vi ha det bedre enn det vi har nå, økonomisk sett. Vi har det ikke så ille nå heller, økonomisk sett, begge jobber, men har lissom ikke etablert oss helt enda. Har jo to biler, men har ikke fått kjøpt oss hus.

Så problemet blir bare større og større! Hva gjør jeg nå? Blir det veldig galt av meg å gå fra han allikevel?

Han mente at jeg bør ihvertfall bli en stund, og se om følelsene kommer tilbake. For han skal visst gjøre alt han kan for å prøve å få følelsene mine for han tilbake. For han tror nå nemlig at det er hans feil!! Fordi han har jobbet, og brukte så mye tid på tegning de siste månedene.

Det er jo ikke hans feil da!

[Gjest Gjest]

trådstarter her

jeg fant ut at ikke trenger å fortelle det som det er til samboeren min. det er kanskje det beste, tenkte jeg. Så da tok jeg en prat med han angående dette da.

Men da fortalte jeg bare at følelsene mine for han har sloknet, og at jeg vet ikke om det er no vits i å bli. Han ble veldig lei seg. Det var så vondt å se han reagerte som han gjorde.  :cry:  Men problemet her nå er, han sa at hvis jeg går fra han så er det ikke no vits i å leve mer. Da kan han bare slutte å jobbe, slutte med hobbyen som han har drevet med i mange år(tegne/male), osv. For han gjorde visst de tingene, ihvertfall jobbe og tegne pga meg. Så han kunne tjene penger på det, og så kunne vi ha det bedre enn det vi har nå, økonomisk sett. Vi har det ikke så ille nå heller, økonomisk sett, begge jobber, men har lissom ikke etablert oss helt enda. Har jo to biler, men har ikke fått kjøpt oss hus.

Så problemet blir bare større og større! Hva gjør jeg nå?    Blir det veldig galt av meg å gå fra han allikevel? 

Han mente at jeg bør ihvertfall bli en stund, og se om følelsene kommer tilbake. For han skal visst gjøre alt han kan for å prøve å få følelsene mine for han tilbake. For han tror nå nemlig at det er hans feil!! Fordi han har jobbet, og brukte så mye tid på tegning de siste månedene.

Det er jo ikke hans feil da! 

←

Du vil ha svar som forteller deg at du ikke gjør galt i å gå, og det er hva du skal få. Når du ikke har lyst til å bli så må du gå. Det er enkelt selv om det er vanskelig. Han kommer over det han også som alle andre etter en stund. Lykke til.

[Gjest gjest]

tusen takk til alle som har svart forresten.

[Gjest gjest]

Følg hjertet! Dummeste du kan gjøre er å bli i et forhold ut av sympati, det ender aldri godt. Synes ikke nødvendigvis at du skal si at du har vært utro i 4 mnd. for det gjør bare vondt verre for han.

←

Enig med CocoPuff.

Men hold deg unna denne andre til du har ordnet opp med din nåværende. Du trenger jo ikke gjøre ting vanskeligere en de er.

Lykke til.

←

Vær ærlig!

Stakkars typen din som har blitt ført bak lyset.....

←

Har vært i nøyaktig samme situasjon som deg! Men forskjellen var at jeg ikke tillot meg noe forhold til han andre så lenge jeg fortsatt var ilag med typen... Har alltid sagt at jeg ALDRI skal være utro, for det er jo akkurat det det er!

Men jeg holdt ut i 7 måneder av samme grunn som deg før jeg endelig sa ifra. Visste jo at han elsket meg over alt i verden. Han sa det jo til meg hele tiden! Og jeg fikk utrolig dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne si det tilbake til han. Visste jo at jeg burde gjøre det slutt, visste bare ikke hvordan! Visste jo han ville bli helt knust, og klarte ikke tanken på det. Men etter 7 måneder klarte jeg endelig å gjøre det rette, og han ble enda mer lei seg enn jeg hadde trodd, og jeg fikk vondt av å se hvordan han reagerte. Jeg var i teorien ikke lei meg for at det ble slutt, men ble lei meg når jeg så hvordan han tok det. Alikevel går det over. Det er nå 6 måneder siden, og det går bra med han. Vi er kjempe gode venner.

Så mitt råd til deg er: FØLG HJERTET! Slå opp med typen din. Ja, det er vondt, men det går over. Voksne menn klarer seg Jeg angrer bittert på at jeg ikke sa ifra med en gang. Mistet en jeg er utrolig glad i fordi jeg ikke greide å slå opp med typen allerede når jeg oppdaget at jeg ikke hadde følelser for han mer....

Jeg ofret min egen lykke for at han skulle ha det bra..... Så spørsmålet her er jo egentlig hvem av dere som skal være lykkelig og hvem som ikke gjør det. For uansett hva du gjør så vil nettopp det skje....

Ønsker deg lykke til! 

←

trådstarter her.

Tusen takk til dere.

[Nelle]

Jeg synes noe av det dummeste man kan gjøre er å bli i et forhold av sympati. Det er respektløst overfor seg selv, og respektløst overfor den annen part. Jeg synes det er dårlig gjort av ham at han sier til deg at det ikke er noe vits i å leve lenger eller drive med hobbyene sine dersom du går fra ham. Du har din fulle rett til å forlate forholdet -du er ikke skapt for å leve hans liv, han må selv ta ansvar for å være lykkelig. Jeg forstår at han er såret, men han har ingen rett til å "true" deg med at det ikke er noen grunn til å leve hvis du går.

Selvsagt har det vært galt av deg å gå bak hans rygg, men jeg vil anbefale deg å følge dine egne følelser. Det verste man kan gjøre mot seg selv og mot andre er å fortsette et forhold bare av sympati og/eller fordi man er redd for å såre den andre eller gjøre den andre ulykkelig.

Nelle

[Gjest gjest]

tusen takk for svar Nelle.

[Cata]

er sammen med verdens beste gutt! har vært sammen med han i 5 år. vi har det kjempebra sammen. vi fungerer veldig bra sammen på alle måter. har elsket han  og vært der for han igjennom 4,5 år, men nå har følelsene mine for han sloknet helt.

←

Hmm, er du heeeelt sikker på at følelsene er sloknet? Eller tror du bare det fordi du er betatt av "den nye"? Jeg sliter selv med ettervirkningene av et brudd og hevder hardnakket at man i et forhold skylder både seg selv og partneren å gjøre et hederlig forsøk på å få et litt dødt forhold på fote igjen, så lenge det ikke er åpenbare grunner til at man skal gå (vold, trakassering etc.) Ikke dermed sagt at jeg mener man skal prøve i det uendelige. Så dermed føler jeg meg nærmest "forpliktet" til å foreslå at du bør gi "dere" en sjanse til. Men det er kanskje det du har gjort i det halve året etter at følelsene dine sloknet.

Uansett hva du velger, så synes jeg ikke du skal flytte rett fra typen din og til "den nye". Jeg synes du skulle unne deg litt tid alene før du og den nye evt. flytter sammen. Det tror jeg du vil ha igjen for senere.

Men problemet her nå er, han sa at hvis jeg går fra han så er det ikke no vits i å leve mer. Da kan han bare slutte å jobbe, slutte med hobbyen som han har drevet med i mange år(tegne/male), osv.

←

Ikke hør på det der. Det er følelsesmessig utpressing. Jeg skjønner godt hvordan han har det (kjenner meg litt igjen kan du si), men han har ansvar for sitt liv slik du har ansvar for ditt. Velger han å droppe hobbyer og jobb, så er det hans problem - uansett. Ikke ditt! Du skal ikke bli eller gå på grunn av den type argumentasjon.

[Gjest lolz]

husker ikke helt ikke hvilket språk/kultur det er i asia, men i korthet: de bruker et sammensatt ord som består av "kjærlighet" og "plikt(ifht barna og familien)/gjeld(jfr "i gode som onde dager")/sympati(omsorg)/empati("du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg")". vi har ikke ET dekkende ord på norsk, tror jeg, men betydningen av det ordet er en salig blanding av de nevnte sustantivene. dette sammensatte ordet beskrives forhold der to mennesker har vært sammen en stund.

poenget er at de to ordene som dette sammensatte ordet består av, har like stor tyngde. dette ligger helt i bevisstheten, og kommer til uttrykk hvordan man tenker og agerer/handler.

i vestlig kultur så er ordet "kjærlighet" altveiende i forhold mellom to mennesker. og kjærlighet er en skjør ting.

ordet sympati (alene) har noe nedlatende/stakkarslig over seg. det indikerer en sterk og en svak part, så man bør absolutt ikke bli kun av sympati.

[Gjest Pecado]

Synes kjæresten din fortjener noen som er bedre enn at de bedrar han i fire mnd.

[Litt Lost]

Dette var rart... Du har bedreatt typen din i 4 mnd, men klarer ikke gå. Hva med han nye? Hvor sterke følelser har du egentlig for han når du fortsatt er sammen med han du påstår du ikke elsker lenger? Hvor stor lojalitet har du til han som du nå sier du vil dele livet ditt med?

Hadde du visst at det var den nye du ville dele livet med hadde du tatt hoppet for lenge siden, for 4 mnd siden hadde alt vært overstått. Jeg tror ikke det nye forholdet vil vare, du har ikke gjort det riktige overfor han enda.

[Gjest Gjest]

husker ikke helt ikke hvilket språk/kultur det er i asia, men i korthet: de bruker et sammensatt ord som består av "kjærlighet" og "plikt(ifht barna og familien)/gjeld(jfr "i gode som onde dager")/sympati(omsorg)/empati("du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg")". vi har ikke ET dekkende ord på norsk, tror jeg, men betydningen av det ordet er en salig blanding av de nevnte sustantivene. dette sammensatte ordet beskrives forhold der to mennesker har vært sammen en stund.

poenget er at de to ordene som dette sammensatte ordet består av, har like stor tyngde. dette ligger helt i bevisstheten, og kommer til uttrykk hvordan man tenker og agerer/handler.

i vestlig kultur så er ordet "kjærlighet" altveiende i forhold mellom to mennesker. og kjærlighet er en skjør ting.

ordet sympati (alene) har noe nedlatende/stakkarslig over seg. det indikerer en sterk og en svak part, så man bør absolutt ikke bli kun av sympati.

←

Enig. Kjærlighet handler ikke bare om følelser slik mange tror.

[Gjest gjest]

Hmm, er du heeeelt sikker på at følelsene er sloknet? Eller tror du bare det fordi du er betatt av "den nye"? Jeg sliter selv med ettervirkningene av et brudd og hevder hardnakket at man i et forhold skylder både seg selv og partneren å gjøre et hederlig forsøk på å få et litt dødt forhold på fote igjen, så lenge det ikke er åpenbare grunner til at man skal gå (vold, trakassering etc.) Ikke dermed sagt at jeg mener man skal prøve i det uendelige. Så dermed føler jeg meg nærmest "forpliktet" til å foreslå at du bør gi "dere" en sjanse til. Men det er kanskje det du har gjort i det halve året etter at følelsene dine sloknet.

Uansett hva du velger, så synes jeg ikke du skal flytte rett fra typen din og til "den nye". Jeg synes du skulle unne deg litt tid alene før du og den nye evt. flytter sammen. Det tror jeg du vil ha igjen for senere.

Ikke hør på det der. Det er følelsesmessig utpressing. Jeg skjønner godt hvordan han har det (kjenner meg litt igjen kan du si), men han har ansvar for sitt liv slik du har ansvar for ditt. Velger han å droppe  hobbyer og jobb, så er det hans problem - uansett. Ikke ditt! Du skal ikke bli eller gå på grunn av den type  argumentasjon.

←

Tusen takk for svar, Cata.