Mannen ønsker å flytte langt unna barna sine

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger virkelig noen gode råd.

Jeg er 33 år gammel og har nettopp blitt gravid (12 uker i dag). Jeg og kjæresten bor 3,5 timer unna hverandre, men har vært mye sammen de siste to årene pga corona. Han har to jenter fra før på 11 og 8 år som han har delt ansvar for, altså at de er hos han annenhver uke. Han er en kjempegod far og har alltid satt barna sine foran alt.

Da vi først ble sammen var vi sammen kun i helgene hvor han ikke hadde barna. Etter 8 mnd ca begynte jeg å besøke han mens han hadde barna, slik at vi kunne bli bedre kjent og få et godt forhold. Så kom corona og jeg endte opp med hjemmekontor og var derfor oftere hos kjæresten min (3/4 uker i mnd). Jeg har fått et nært og godt forhold til hans barn og har blitt veldig glad i de begge. 
 

Problemet er følgende; jeg ønsker å flytte til han nå som vi venter barn sammen. Jeg har ingen barn fra før, søsteren min bor ikke i min hjemby, faren min er dø og mamma bor i Spania. Jeg har altså ingen forpliktelser i min hjemby, annet enn jobb, noe jeg kan få i andre deler av landet også. I mitt hode er det derfor mest logisk å flytte til kjæresten min mtp hans barn. Han ønsker derimot å flytte til meg, altså 3,5 timer unna barna sine. Det er for meg helt fjernt og uakseptabelt. Jeg prøvde å foreslå for han å flytte til nabokommunen hans (20 min unna), men han er fast bestemt på at vi skal flytte til meg. Begrunnelsen er at han kan få bedre jobber og økt lønn, noe jeg mener ikke bør veie mer enn samvær med barna sine

Hva gjør jeg!? Jeg vil ikke ta fra barna hans faren deres, og jeg har også blitt veldig glad i barna hans og ønsker heller ikke å bo så langt unna.  

Anonymkode: bb940...137

[AnonymBruker]

Mannen setter jobb og lønn foran barna sine??? Bare sørgelig. 
 

Du får sette foten ned. Hvis dere flytter vekk fra hans barn pga deg og den nye babyen vil dere ødelegge mye for to små jenter som trenger pappaen sin. 
 

Så håper jeg for din skyld at dere aldri blir skilt nå som du ser hvordan mannen tenker og prioriterer…

Anonymkode: 35561...80d

[AnonymBruker]

Dette høres litt rart ut. Hvis han ikke bryr seg om å ha samvær med barna, hvorfor har han bodd der til nå? Det er jo denne graviditeten som har utløst ønsket om å flytte - er det fordi han ønsker fullt fokus på deres barn? Har han grunn til å tro at hans døtre ikke vil takle å ha baby i hus?

Du må nesten ta en ordentlig prat med ham. Jeg synes det virker pussig at han plutselig bare er "fast bestemt" på dette. Det ligger nok noen årsaker bak.

Anonymkode: bc963...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette høres litt rart ut. Hvis han ikke bryr seg om å ha samvær med barna, hvorfor har han bodd der til nå? Det er jo denne graviditeten som har utløst ønsket om å flytte - er det fordi han ønsker fullt fokus på deres barn? Har han grunn til å tro at hans døtre ikke vil takle å ha baby i hus?

Du må nesten ta en ordentlig prat med ham. Jeg synes det virker pussig at han plutselig bare er "fast bestemt" på dette. Det ligger nok noen årsaker bak.

Anonymkode: bc963...6f7

Det er dette jeg også synes er rart, altså at ønsket plutselig er så sterkt på å flytte. Han har aldri nevnt dette tidligere og jeg har jo så godt som bodd hos han de siste to årene, så det er jo det mest logiske at jeg fortsetter å bo hos han. 

Jeg har overhode ikke lyst til å flytte, jeg trives så godt hos han og med hans barn. 

Anonymkode: bb940...137

[SoWhat?]

Jeg skjønner ikke. Hvorfor foreslo du nabokommunen? Må han flytte uansett, og hvorfor?

Hvis han velger å flytte fra barna sine på 11 og 8 år, så skjønner jeg ikke at du tør å få barn med han. Han har null ansvarsfølelse. Hvem insisterer på å flytte fra ungene sine?? 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke. Hvorfor foreslo du nabokommunen? Må han flytte uansett, og hvorfor?

Hvis han velger å flytte fra barna sine på 11 og 8 år, så skjønner jeg ikke at du tør å få barn med han. Han har null ansvarsfølelse. Hvem insisterer på å flytte fra ungene sine?? 

Foreslo nabokommune fordi han hadde sterkt ønske om å flytte, og jeg ønsker ikke at han skal flytte lenger fra barna sine enn nabokommunen. 
At jeg tør å få barn med han er jo litt sent å si nå, har jo ikke annet valg pr nå. 

Anonymkode: bb940...137

[AnonymBruker]

Dette må jo være tull. Nabokommunen gir jo iallfall null mening. 

Anonymkode: 33748...e46

[AprilLudgate]

Oj.....

Femtusen illrøde flagg her. 

Jeg ville tatt en tur på FVK og spurt hvor dette kom fra, og om han generelt har SÅ fraværende omsorgsevne og kapasitet generelt.

Høres veldig, veldig merkelig ut. 

[AnonymBruker]

Han har et sterkt ønske om å flytte fra barna, så han vil heller flytte til en ramdom kommune enn å være med dem? Mannen trenger jo åpenbart hjelp, dette er ikke normalt. Hvis han insisterer på å flytte, hadde jeg nektet å bo sammen med ham. Da er han en dårlig mann!

Anonymkode: 33748...e46

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Foreslo nabokommune fordi han hadde sterkt ønske om å flytte, og jeg ønsker ikke at han skal flytte lenger fra barna sine enn nabokommunen. 
At jeg tør å få barn med han er jo litt sent å si nå, har jo ikke annet valg pr nå. 

Anonymkode: bb940...137

Ok..

Nei, sant nok. Jeg hadde bare sagt at det var uaktuelt å bo sammen hos deg. At han faktisk har to barn som trenger han. 

[AnonymBruker]

Årets far. Lykke til! 

Anonymkode: b6f7b...ce0

[AnonymBruker]

Hvordan ser han for seg samvær med barna sine om han flytter? Vil han være helgepappa for dem da?

Anonymkode: 2bad9...8d5

[Veggdyret]

Hvis du liker barna hans, så kan du jo flytte ALENE til nærområdet deres, slik at barnet ditt får vokse opp med storesøstre i nærheten. Jeg er sikker på at moren deres gjerne sørger for at de får besøke barnet ditt jevnlig.

Så kan faren eventuelt involvere seg dersom han vil ta vare på alle TRE ungene sine. 

[AnonymBruker]

Skjønner heller ikke hvorfor han vil flytte når du har lyst til å komme dit han er. Når det er sagt, så er ikke 3.5 timer all verden heller, går fint an å ha samvær i helger.  

Anonymkode: a85f0...4ae

[AnonymBruker]

Oi, å få barn med en som er villig til å kaste sine tidligere barn til side som om de var ingenting, joda. Personlig hadde jeg revudert å få barn med han. Blir ikke overrasket om det kommer en ny tråd her om 2år der ts er overrasket over at eksen ikke betaler barnebidrag eller vil besøke ungen. 
 

beklager ts, men jeg hadde løpt og aldri sett meg tilbake. Han kommer ikke til å bli noe bedre far for din unge. Hvis dere slår opp og han møter en ny blir dere ikke noe verdt.

Anonymkode: 47b2f...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hei. Jeg trenger virkelig noen gode råd.

Jeg er 33 år gammel og har nettopp blitt gravid (12 uker i dag). Jeg og kjæresten bor 3,5 timer unna hverandre, men har vært mye sammen de siste to årene pga corona. Han har to jenter fra før på 11 og 8 år som han har delt ansvar for, altså at de er hos han annenhver uke. Han er en kjempegod far og har alltid satt barna sine foran alt.

Da vi først ble sammen var vi sammen kun i helgene hvor han ikke hadde barna. Etter 8 mnd ca begynte jeg å besøke han mens han hadde barna, slik at vi kunne bli bedre kjent og få et godt forhold. Så kom corona og jeg endte opp med hjemmekontor og var derfor oftere hos kjæresten min (3/4 uker i mnd). Jeg har fått et nært og godt forhold til hans barn og har blitt veldig glad i de begge. 
 

Problemet er følgende; jeg ønsker å flytte til han nå som vi venter barn sammen. Jeg har ingen barn fra før, søsteren min bor ikke i min hjemby, faren min er dø og mamma bor i Spania. Jeg har altså ingen forpliktelser i min hjemby, annet enn jobb, noe jeg kan få i andre deler av landet også. I mitt hode er det derfor mest logisk å flytte til kjæresten min mtp hans barn. Han ønsker derimot å flytte til meg, altså 3,5 timer unna barna sine. Det er for meg helt fjernt og uakseptabelt. Jeg prøvde å foreslå for han å flytte til nabokommunen hans (20 min unna), men han er fast bestemt på at vi skal flytte til meg. Begrunnelsen er at han kan få bedre jobber og økt lønn, noe jeg mener ikke bør veie mer enn samvær med barna sine

Hva gjør jeg!? Jeg vil ikke ta fra barna hans faren deres, og jeg har også blitt veldig glad i barna hans og ønsker heller ikke å bo så langt unna.  

Anonymkode: bb940...137

Sett ned foten. Faren til barna mine flyttet også langt unna, angivelig for jobb. Bare tull, han har vært arbeidsledig siden. 
Det var bare en grunn for ham til å fase ut barna, nå har han ikke sett dem på fire år. 

Anonymkode: 75e64...cf3

[AnonymBruker]

Der ser du i hvert fall hva slags mann du får som far til barnet ditt, og hvor sterkt engasjement du får hvis det blir slutt mellom dere. Jeg hadde blitt ekstremt skuffet, og ikke sett på han på samme måte igjen om han gjennomfører dette.

Anonymkode: 21be9...1fc

[Khloe P.T]

Jeg kan til en viss grad (eller egentlig i stor grad) forstå han. Selv om det er vanlig med 50/50 i dag, er det mange barn (og voksne) som synes det er et pes. Nå får barna et fast bosted og det er mer harmonisk for mange. Han kan fremdeles ha god kontakt med barna, selv om det ikke er annen hver uke.

[AnonymBruker]

Denne mannen skjuler noe alvorlig. 

Anonymkode: c1cac...0f9

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (13 timer siden):

Jeg kan til en viss grad (eller egentlig i stor grad) forstå han. Selv om det er vanlig med 50/50 i dag, er det mange barn (og voksne) som synes det er et pes. Nå får barna et fast bosted og det er mer harmonisk for mange. Han kan fremdeles ha god kontakt med barna, selv om det ikke er annen hver uke.

Men man må jo ikke flytte flere timer unna for å gjøre noe med samværsordningen. Å flytte så langt gjør at han ikke kan være en del av hverdagen til de eldste barna. At far velger de bort på en slik måte, etter 8 og 10 år vil sannsynligvis få konsekvenser for resten av livet deres. 

Anonymkode: 6f79f...1ca