.

[Anonym2227]

 

Spoiler

 

 

Endret 9. januar 2022 av Anonym2227
Slettet

[AnonymBruker]

Frivillig barnløse som ufrivillig barnløse opplever så mye grafsing fra folk at det burde vært ulovlig å plage dem. Har vært begge deler så skjønner godt hvordan det er å bli mast på. Si nei til ting du ikke vil og ikke utbroder mer. 

Anonymkode: eaed9...db3

[AnonymBruker]

Anonym2227 skrev (21 minutter siden):

- Er det flere av dere frivillig barnløse som er faddere? Har noen takket nei, og hvordan ble vennskapet etterpå?

Ja. Mor til barnet er veldig klar over at jeg ikke vil ha barn i livet mitt og at jeg ikke engang liker unger, men hun ville nå at jeg skulle være fadder allikevel... Å si nei hadde jeg aldri gjort, det ville blitt helt feil for meg. Selv om jeg er frivillig barnløs og ikke har noen intensjoner om å hjelpe til med å oppdra fadderbarnet " i den kristne tro" eller hva det nå heter, så ligger det et veldig sterkt bånd i bunn mellom meg og mor til barnet basert på tillit. Og hun vet at hvis det skulle skje noe så hadde jeg stilt opp på sekundet. Det veier nok en god del tyngre enn alt annet.

Anonymkode: 22b91...927

[AnonymBruker]

Hvorfor syntes du det er rart? Jeg er frivillig barnløs, men er jo glad i mine tantebarn og nære venners barn for det. At jeg ikke ønsker egne barn betyr ikke at jeg misliker familien min. 

Anonymkode: ec148...0b2

[AnonymBruker]

Jeg regner med at venninnene dine ikke har skjønt at du misliker barn, kun fordi du er frivillig barnløs. Det er vel ikke normalen? 
De liker deg vel og synes du er snill, så tenker de at barnet sitt også vil like deg, og at fu vil være snill med det også. Dessuten så tror jeg det finnes mange frivillige barnløse der ute som likevel setter pris på å være fadder eller å få tantebarn. De tror vel at det er hyggelig for deg å bli tenkt på selv om du er barnløs. Ser lett for meg tråden om hun som er frivillig barnløs og synes det er leit at venninnene aldri spør henne. 

Anonymkode: c6828...ca1

[AnonymBruker]

Min tanke er at du betyr mye for disse venninnene, og derfor ønsker de å ha deg som fadder til barna sine.

Anonymkode: 18ea3...ce6

[AnonymBruker]

Ingen vil finne på å spørre meg om noe slikt, de vet jeg har null interesse av barn. Men en venninne er fadder mot sin vilje fordi hun ikke klarer å si nei. Du burde også si fra om at du ikke vil.

Anonymkode: 85094...369

[AnonymBruker]

Hos enkelte er tankegangen dette når de velger barnløse faddere: Ingen egne barn = bedre økonomi = mer/større gaver til mitt barn.

Jeg er barnløs og fadder til barnet til ei venninne, og hun hadde fortalt dette til en felles bekjent. Egentlig var det et av hennes søsken som skulle være fadder, men h*n ble droppet fordi h*n har flere barn og tjener dårlig.

Anonymkode: 45731...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hos enkelte er tankegangen dette når de velger barnløse faddere: Ingen egne barn = bedre økonomi = mer/større gaver til mitt barn.

Anonymkode: 45731...ea9

Putt på: Ingen barn selv = god tid til å være barnevakt for mitt barn.

Anonymkode: ffa91...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er barnløs og fadder til barnet til ei venninne, og hun hadde fortalt dette til en felles bekjent. Egentlig var det et av hennes søsken som skulle være fadder, men h*n ble droppet fordi h*n har flere barn og tjener dårlig.

Anonymkode: 45731...ea9

Da hadde jeg droppet denne simple venninnen, og pliktskyldig sendt et par (ikke for dyre) gaver til fadderbarnet til bursdagen.

Anonymkode: ffa91...6af

[AnonymBruker]

Det er virkelig ikke så nøye, du ikke overta omsorgen hvis vennene dine dør.

Anonymkode: 4727d...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg regner med at venninnene dine ikke har skjønt at du misliker barn, kun fordi du er frivillig barnløs. Det er vel ikke normalen? 

Det er nok ganske vanlig. Det er jo en grunn til at man ikke ønsker å ha barn i livet sitt.

Anonymkode: 22b91...927

[MollyJones]

Først ville jeg gjort en forventningsavklaring : Hva ligger det i å være fadder? Hva forventer de og hva ønsker de av deg?

Så må jo du vurdere om det er noe du kan gi. 

Nå spurte jeg mine søsken om å være fadder, og fadderordningen var kun noe som gjorde seg gjeldene på selve dåpsdagen, utover det forventer jeg at de er onkler og tanter til mine barn. 

Hadde jeg spurt en venninne ville det vært for å markere at "du er familie" - men ikke forventet noe mer av relasjonen mellom de og barna, enn jeg ville gjort om jeg ikke hadde spurt dem om å være fadder. 

Jeg hadde nok stusset litt om noen sa nei til å være fadder, men om de gav en forklaring som din ville jeg godtatt det.

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde nok stusset litt om noen sa nei til å være fadder, men om de gav en forklaring som din ville jeg godtatt det.

Jeg stusser over at vennene dine må avgi en forklaring du anser som god nok for å kunne si nei til noe de ikke har lyst til.

Anonymkode: 4727d...99e

[AnonymBruker]

Herregud det håper jeg ikke. Frivillig barnløs her, og hadde løpt motsatt vei om noen hadde spurt meg. Har null interesse av andre sine barn. Og det er til barnas beste at jeg ikke blir fadder. 

Anonymkode: 2019f...72a

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs og ufrivillig fadder til et barn. Spørsmålet kom brått på og jeg fikk meg ikke til å si nei. Det har jeg angret på i ettertid. Hvis et nei fører til at et vennskap ryker, kan ikke det vennskapet være så sterkt, tenker jeg. Barnet jeg er fadder til blir snart 18, og jeg kjenner at det blir en lettelse. Jeg har aldri vært noen god fadder og jeg har til tider kjent på dårlig samvittighet. Det var lenge siden moren var blant mine nærmeste venner, og det gjør det hele vanskeligere.  

Jeg synes diskusjonen er interessant, spesielt siden det er ulike syn på - og forventninger til - fadderrollen. Og man vet lite om forventningene når man blir spurt. Det er vel ikke mange som tenker at fadderen skal oppdra barnet i den kristne tro lenger - eller ta vare på barnet om noe skulle skje med foreldrene. Så hva handler det om i dag? Er det bare symbolsk? Handler det virkelig om gaver? Ellers skal fadderne ta aktivt del av barnets liv? Et barn har som oftest mange gode voksenpersoner rundt seg gjennom oppveksten. Hvorfor skal noen utpekes spesielt og pålegges en spesiell rolle i 18 år? Hvis dette er forventningen, må det være lov å takke nei. Det er en stor oppgave, og det er mye å be om. Som barnløs omgås jeg sjelden venners barn, jeg kjenner dem nesten ikke. De fleste av vennene mine synes det er deilig å treffes uten barn og å få snakke om noe helt annet. 

Mange er generelt glade i barn og takker ja til fadderrollen med stor glede og selvfølgelighet, men vi er også mange som rett og slett ikke har interesse for andres barn. Og det er ikke bare vi barnløse. Jeg har ei venninne som er mor selv, men som heller ikke trives i fadderrollen. Hun elsker sine egne barn, men er ikke opptatt av andres.

Anonymkode: 1043e...74b

[MollyJones]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg stusser over at vennene dine må avgi en forklaring du anser som god nok for å kunne si nei til noe de ikke har lyst til.

Anonymkode: 4727d...99e

Neida, det er nok litt klønete formulert. Jeg opplevde at TS var redd for hvordan hennes forklaring kunne bli oppfattet ,og jeg tolket henne dithen at hun var redd for å såre de som spør om hun vil være fadder - derfor prøvde jeg å trygge henne med at henne forklaring er noe som jeg ville akseptert i allefall. 

Når det er sagt så er det nok sosialt forventet å komme med en forklaring om man sier nei til noe - enten det er en invitasjon til å gå på cafe, eller være fadder eller forlover. Å bare si nei (selv om man kan hevde at det bør være godt nok) oppleves nok som veldig sosialt forstokket. Og - om jeg spør en venn om en slik stor gest - og de sier nei, så har jeg jo faktisk rett til å mene noe om hvorfor de sier nei - selv om jeg ikke har noen rett til å endre på deres valg. (Nei, jeg vil ikke være forlover fordi jeg ikke kommer i bryllupet fordi jeg har en avtale om å få tur i skogen med min svigermor den dagen - ville for eksempel føles som en dårlig forklaring, som hadde gjort at jeg hadde stusset over vårt forhold, og denne "stussingen" mener jeg at jeg hadde vært i min fulle rett til).  Men, det kan godt hende vi er forskjellige der   

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg synes diskusjonen er interessant, spesielt siden det er ulike syn på - og forventninger til - fadderrollen. Og man vet lite om forventningene når man blir spurt. Det er vel ikke mange som tenker at fadderen skal oppdra barnet i den kristne tro lenger - eller ta vare på barnet om noe skulle skje med foreldrene. Så hva handler det om i dag? Er det bare symbolsk? Handler det virkelig om gaver? Ellers skal fadderne ta aktivt del av barnets liv? Et barn har som oftest mange gode voksenpersoner rundt seg gjennom oppveksten. Hvorfor skal noen utpekes spesielt og pålegges en spesiell rolle i 18 år? Hvis dette er forventningen, må det være lov å takke nei. Det er en stor oppgave, og det er mye å be om.

Veldig enig i at forventningene må avklares. Her handlet det ikke om gaver eller barnepass eller om å ta noe større del i barnets liv enn om jeg ikke var fadder. Det handlet vel egentlig mest om at hvis det skulle være noe så kunne barnet alltid komme til meg for hjelp, uansett, samme hva. Det kunne hen naturligvis gjort om jeg ikke var fadder også, men det var jo på et vis litt fint med det symbolske.

Anonymkode: 22b91...927