Følelser for venner

[Gjest Ananas]

Ofte når jeg blir mye bedre kjent med noen i løpet av kort tid og jeg merker at vi liker hverandre, så kan jeg oppleve å ha følelser for den andre personen som minner om det å være forelska, bare svakere. Dette gjelder både ovenfor gutter og jenter. Det pleier å gå over fort.

Jeg mener en del av det å være venner er å føle at det er viktig at den andre har det godt. Slik jeg ser det er vennskap basert på forventninger om at man stiller opp for hverandre, at man liker hverandre, samt at man har følelser som tilsier at det er viktig for en at den andre har det bra.

Er det noen som er enige eller har synspunkter?

[Gjest lumina]

javisst

Har endelig fått en skikkelig GOD venninne, en jeg connecter med på alle nivå... Nå har hun flyttet bort da, men kom på besøk igår!

Gledet meg i ukevis!

Sto opp tidlig og pyntet meg riktig for å møte henne... sambo bare flirte av meg

Når jeg treffer venner jeg virkelig LIKER (ikke ofte, er litt vennekresen..) så har jeg den følelsen av å være...ikke riktig forelsket, men svært opptatt av de vennene.. en lykkerus følelse av å møte noen som jeg virkelig kommer overens med liksom... mye som skal klaffe for at jeg føler at jeg virkelig har møtt en potensiell gooood venninne

[Annie]

Kan ikke si annet enn at jeg har det på samme måten. Man blir glad av å være sammen med folk man liker!

[Gjest gjesta]

Jeg kaller dette "å være betatt". For meg er det kjønnsnøytralt, bare at man liker en person veldig godt, gleder seg til å se dem etc. Og det er fint å være betatt av noen