Tror ikke jeg elsker mannen min, er det likevel sjans?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg lenger elsker min mann, jeg har alltid lurt på hvordan det føles, men har nå skjønt det, tror jeg. Har googla og har alle tegnene. 

Jeg er jo glad i ham som far til barna mine, jeg bryr meg jo, men jeg vil ikke ha samleie, jeg ser ikke poenget med å dele noe, jeg blir bare irritert av nærhet.. Jeg føler jeg ikke respekterer ham, vil ikke gjøre noe hyggelig for ham.. 

Mine grunner er at han er sur, det går ikke an å snakke med ham uten at han blir sur, vi er uenige i verdensbildet... Det har gått utover min trivsel. Vi kan ikke ha en positiv samtale. 

Han fortjener definitivt bedre enn en som sprer bena kun av plikt. 

Men jeg lurer på om det kan fikses? Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 3ea49...9f1

[AnonymBruker]

Han må slutte å være sur. Og du slutte å skyve ham bort. 

Anonymkode: 846d6...be3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han må slutte å være sur. Og du slutte å skyve ham bort. 

Anonymkode: 846d6...be3

Ja det sier seg selv egentlig. Han veit selv at han er sur og mye unødvendig sur. Jeg sliter med mitt og synes det er vanskelig å la være.. 

Anonymkode: 3ea49...9f1

[Nusket]

Men hvorfor er han sur? Er det personlige ting, eller mistrives han også i forholdet? Har du spurt han om det? Folk som er sure er ikke folk som har det bra, så kanskje han kunne åpnet opp om hva som trigger det, så blir det lettere å jobbe med?

[AnonymBruker]

Føler det samme 

Anonymkode: cd20b...feb

[AnonymBruker]

Sitter i samme båt selv. Tror det kommer an på om du gidder å gjøre en innsats, for å fortsette sånn som det er nå kommer ikke til å være no godt i lengden. Har dere vært hos familievernkontoret? Kanskje det er noe? Er der selv med samboer om dagen, for å finne ut om vi skal jobbe for forholdet eller om det er bedre å gå hver vår vei.. Har ikke no fasit svar å komme med desverre 😕

Anonymkode: a42fd...78a

[AnonymBruker]

Under et intervju med noen som hadde vært gift i 60+ år ble det spurt om hvordan de hadde klart å holde sammen i så mange år, og svaret var enkelt: "vi sluttet aldri å elske hverandre på samme tid, det var alltid en av oss som var villig til å kjempe for forholdet".

Det er urealistisk å tro at man skal føle det samme hele tiden gjennom et langt forhold, følelser endrer seg.

Du spør om det kan fikses, og svaret er tja.
Har dere en godt fundament å bygge på, og er dere villige til å kjempe for forholdet, da kan det fikses, hvis ikke har dere det best hver for dere. 

Anonymkode: 5d7a6...fd6

[AnonymBruker]

Dere ef tydeligvis i en ond sirkel. Start med å snakke sammen og sett ord på problemene. Få med en uavhengig person som dere også tør snakke om sex med. Ikke stress med samleie men jobb med gleden over naken kroppskontakt. Gi mer enn du føler du får.

Anonymkode: d564c...7e3

[Flintis]

Så lenge det er vilje er det håp. Dere må respektere hverandre som mennesker og klare å prate sammen uten å bli sure. Jeg tolker det dithen at det kanskje er flere enn mannen som kan bli litt amper til tider. 

Dere får prøve å prate med en tredjepart. 

Om dere da ikke klarer å finne ut om dere skal være sammen eller gå hver til sitt eller åpne ekteskapet slik at du kan ha sex med noen du liker.

[aksase]

Det finnes ingen standardløsning på slikt. Noen ganger kan det bli bedre med litt innsats, og noen ganger ikke.

Jeg kjenner ikke dere, men jeg har inntrykk av at dårlig kommunikasjon er roten til samlivsutfordringer for mange. Det er vanskelig å snakke om de viktige tingene. Vanskelig å dele sine innerste tanker med den andre parten. Like vanskelig som å fortelle, kan det også være å sitte stille og lytte aktivt på hva den andre har å fortelle. Jeg tror at nøkkelen til et godt samliv ofte ligger i god og nær kommunikasjon. Hvis dette er vanskelig å få til selv, finnes det hjelp å få. Det er massevis av tilbud der ute for å hjelpe par som strever, og det er både private og offentlige tilbud. Man kan få hjelp til å snakke sammen om vanskelige ting, og man kan lære teknikker som gjør det lettere. Begynn gjerne med å spørre din fastlege om råd. Søk gjerne også på nett etter tilbud innenfor parterapi, samlivsterapi, ekteskapsrådgiving og liknende. Men det fungerer ikke uten at dere begge vil, så uansett må dere ta en prat om hvordan dere sammen kan finne ut av vanskene deres. Hvis dere er enige om at det er fornuftig å søke hjelp utenfra, da gjør dere det. Kanskje er ikke dette løsningen for dere, men ikke gi opp før dere har prøvd.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Har vært borti noe lignende selv nylig.
Hva tenker du selv? Du sier han er mye sur. Vil du elske ham igjen hvis han slutter å være sur? Vil du ha lyst til å ha sex med ham igjen, og vil du ønske å gjøre fine ting med ham igjen? Eller er det gått for langt, slik at du er mentalt ferdig i forholdet?

For min del var jeg mentalt ferdig uten at det var noe galt, og jeg klarte ikke å ro meg tilbake igjen til et godt og trygt sted i forholdet.

Anonymkode: d19ae...315

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kommet så "langt" som deg at jeg er helt sluttet å elske. Men, det hender jeg drømmer om å splitte opp familien. Da pleier jeg å tenke på alt vi har sammen. Og så tenker jeg på han som singel. Mange får seg et løft etter samlivsbrudd, tar bedre vare på seg selv, begynner å trene osv.. Og så ser jeg han i nye øyne, forelsket i en ny dame ... Vel, da kjemper jeg litt til for ekteskapet 😅

Anonymkode: 1f472...7e2