Hvordan er livet med stebarn?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes synd på barn med skilte foreldre. Tenk å flytte hver eneste uke. Og måtte forholde seg til noe ulike husregler hver uke. Stemor, stefar og halvsøsken, som synes det er nydelig hver gang du flytter ut. 

Det er egoistisk av foreldre å skille seg straks de har fått et barn eller to. Og så dra inn nye voksne som ikke aksepterer barna fullt ut.

Anonymkode: 15a1d...153

Hvor i tråden her står det at noen ikke aksepterer stebarn? 

Anonymkode: 1eb71...cf8

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at det er slitsomt selv om vi har valgt å ikke bo sammen. 

Føler de ikke ønsker meg, og da distanserer jeg meg også fra dem. 

Vi har hver våre barn, og mine barn elsker han, mens hans barn er sure og snakker ikke til meg. Føler meg i veien på besøk hos han. 

Mannen sliter med å se det og sier de bare er sjenerte. Men de har ikke normal høflighet der de sier hei, hade, takk, eller svarer når jeg snakker til dem.

I tillegg har jeg dårlig samvittighet fordi jeg skulle ønske de var annerledes eller ikke eksisterte. 

Anonymkode: 1d9da...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor i tråden her står det at noen ikke aksepterer stebarn? 

Anonymkode: 1eb71...cf8

Du får lese selv.

Anonymkode: 15a1d...153

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Du får lese selv.

Anonymkode: 15a1d...153

Kanskje du kan sitere de som påstår dette? Jeg finner ikke 

Anonymkode: 1eb71...cf8

[AnonymBruker]

Jeg hadde 1 barn fra før og samboern hadde 2 fra før. Vi har det veldig bra sammen. Samarbeidet med min eks er så som så, men samarbeidet vårt går ikke ut over barnet vårt. Samboer og eksens samarbeid derimot er veldig konfliktfyllt og går utover barna.. Jeg har et godt forhold til stebarna, og min samboer har et godt forhold til mitt barn. Vi har også et felles barn som er til stor glede for alle storesøsknene.

Anonymkode: 3c963...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg må innrømme at det er slitsomt selv om vi har valgt å ikke bo sammen. 

Føler de ikke ønsker meg, og da distanserer jeg meg også fra dem. 

Vi har hver våre barn, og mine barn elsker han, mens hans barn er sure og snakker ikke til meg. Føler meg i veien på besøk hos han. 

Mannen sliter med å se det og sier de bare er sjenerte. Men de har ikke normal høflighet der de sier hei, hade, takk, eller svarer når jeg snakker til dem.

I tillegg har jeg dårlig samvittighet fordi jeg skulle ønske de var annerledes eller ikke eksisterte. 

Anonymkode: 1d9da...eda

Jeg erfarte også dette som særboere en periode. Det er på mange måter praktisk å ikke bo sammen, men det gjør også at man ikke tvinges til å bli ordentlig kjent med hverandre. Nå har barna sitt hjem med far som de slipper å dele med andre, og da føler de at du er på "deres territorium" når du er der. 

Anonymkode: f606c...3a4

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (11 timer siden):

Har vært stemor i nesten 20 år til barn som var 1, 2 og 6 da jeg ble kjent med dem.

Det vanskelige er at man aldri kan ta egne avgjørelser, det er alltid noen som må være med når det gjelder å bestemme ferie, bytte samvær dersom man skal noe spesielt med barna osv.... Man lever på en måte to liv, med og uten barna som kun er der halve tiden. 

 

Har du og mannen ferie i ukene barna ikke er der iblant? Vi har noen "barneferier" og noen "voksenferier".

Anonymkode: f606c...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei! 
Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dere som lever med stebarn syntes at det er? Og har dere felles barn?  
jeg har lyst på egne barn ettehvert, men usikker på hvordan det er å få barn med en som har barn fra før? 
 

 

Anonymkode: 33cf7...858

min ex hadde barn fra før 3 stk, 2 stk han var alene med, de var 6 og 9 når vi ble sammen, så hadde han en ,vi hadde besøk av 2 ganger mest vi var sammen, da var han rundt 2 år, ble slutt rett etterpå. Men jeg elsker barna hans og gjør det fortsatt han har fått ei jente senere som er i fosterhjem, men vi har fremdeles god kontakt med brødrene som nå er snart 11, 18 og 22

Anonymkode: 9e0e9...c1d

[AnonymBruker]

Veldig fint. Kommer godt overens heldigvis. Men travle dager 

Anonymkode: 24792...817

[AnonymBruker]

Det går helt fint. Vi bor ikke sammen og kommer ikke til å gjøre det med hjemmeboende barn. Vi møter selvfølgelig hverandres barn og vi drar på ferier sammen hele hurven. Der er god stemning og det er nok fordi vi har såpass avstand ellers. Barna valgte ikke dette, og vi trives slik som vi har det nå. Hva som skjer i fremtiden vet jeg ikke, men vi har snakker om at å bli besteforeldre sammen hadde blitt bra, altså bo sammen og en haug med barnebarn. 

Anonymkode: af512...12e

[AnonymBruker]

Her var det mye forskjellige meningen! Takk for alle som deler. 
 

jeg er har vært veldig usikker på om dette forholdet er noe for meg. Og må tenke meg om en ekstra gang før jeg tilfører et barn til. 
 

jeg blir ekstremt sliten av barnet til kjæresten min, og har tenkt at det sikkert går over med årene. 
Er også sårt at vi må ta mye hensyn til mor, og kan ikke gjøre hva vil, når vi vil. 

Anonymkode: 33cf7...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Her var det mye forskjellige meningen! Takk for alle som deler. 
 

jeg er har vært veldig usikker på om dette forholdet er noe for meg. Og må tenke meg om en ekstra gang før jeg tilfører et barn til. 
 

jeg blir ekstremt sliten av barnet til kjæresten min, og har tenkt at det sikkert går over med årene. 
Er også sårt at vi må ta mye hensyn til mor, og kan ikke gjøre hva vil, når vi vil. 

Anonymkode: 33cf7...858

Jeg skal love deg en ting: Det går IKKE over med årene.

Anonymkode: 4a3fa...397

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2021 den 10.12):

Har du og mannen ferie i ukene barna ikke er der iblant? Vi har noen "barneferier" og noen "voksenferier".

Anonymkode: f606c...3a4

Joda, vi hadde det (alle har jo passert 20 nå, med unntak av felles barn), og det var fint det, altså! Tror det var mer følelsen av å alltid måtte avklare litt med en tredjepart enn det å faktisk ha dem med på ferie, for jeg har kost meg på ferie med alle sammen, ikke misforstå! Også før felles barn ble født var vi jo på "barneferier" med stebarna! Og mor har vært veldig fleksibel egentlig, så jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært hvis hun var veldig rigid....

Det gikk jo greit, men det slo meg liksom da de ble så store at det ikke var mer logistikk sånn sett, hvor enkelt det var....

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på barna, er min erfaring. Min mann har 3 døtre på 14, 17 og 20. De to yngste er snille og greie, og jeg har et godt forhold til de, men hun eldste har alltid vært en håndfull. Hun er tilsynelatende helt uten empati. Hun er selvsentrert, frekk, utagerende, rotete, og bryr seg bare om seg selv. Vi kommer absolutt ikke overens, og jeg hater når hun er på besøk. Går på tå hev og slapper ikke av i mitt eget hjem. Hadde det ikke vært for vårt felles barn hadde jeg gått. Trodde det skulle bli bedre når hun ble voksen, det ble verre. Julen har vært kjip og konfliktfylt pga hennes utagerende festing. Fyllesyk og sur hele julen. Jeg går til psykolog pga depresjon av det hele… hadde aldri gjort det igjen om jeg kunne skru tiden tilbake. Aldri!

Anonymkode: 4b446...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2021 den 0.52):

Jeg må innrømme at det er slitsomt selv om vi har valgt å ikke bo sammen. 

Føler de ikke ønsker meg, og da distanserer jeg meg også fra dem. 

Vi har hver våre barn, og mine barn elsker han, mens hans barn er sure og snakker ikke til meg. Føler meg i veien på besøk hos han. 

Mannen sliter med å se det og sier de bare er sjenerte. Men de har ikke normal høflighet der de sier hei, hade, takk, eller svarer når jeg snakker til dem.

I tillegg har jeg dårlig samvittighet fordi jeg skulle ønske de var annerledes eller ikke eksisterte. 

Anonymkode: 1d9da...eda

Dette kunne vært meg, jeg føler så med deg. 
Bortsett fra at min kjæreste ikke sier de er sjenerte, de «bare er sånn». Vel, det er jo betryggende… 

Han tror vi skal flytte sammen snart, men jeg har forandret mening. Ordet eggeskall som flere bruker her, er så treffende. Orker ikke ha det sånn. 

Anonymkode: 656de...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skal love deg en ting: Det går IKKE over med årene.

Anonymkode: 4a3fa...397

Støtter denne 100% !!! Snakker av erfaring! 

AnonymBruker skrev (På 27.12.2021 den 0.52):

Jeg må innrømme at det er slitsomt selv om vi har valgt å ikke bo sammen. 

Føler de ikke ønsker meg, og da distanserer jeg meg også fra dem. 

Vi har hver våre barn, og mine barn elsker han, mens hans barn er sure og snakker ikke til meg. Føler meg i veien på besøk hos han. 

Mannen sliter med å se det og sier de bare er sjenerte. Men de har ikke normal høflighet der de sier hei, hade, takk, eller svarer når jeg snakker til dem.

I tillegg har jeg dårlig samvittighet fordi jeg skulle ønske de var annerledes eller ikke eksisterte. 

Anonymkode: 1d9da...eda

Kjenner meg sååå igjen i dette! Jeg bor sammen med mannen, og hans barn er snille med han, men de liker ikke meg, samme hvor hardt jeg prøver. Fordi jeg er grunnen til at foreldrene ikke blir sammen igjen, tenker de. Jeg prøver å si det til mannen, og forklare at dette skaper mistrivsel for meg, men han ser det ikke. I hans øyne er barna perfekte og verdens snilleste. Jeg når ikke inn. Og fortsetter jeg, så hakker jeg. 

Anonymkode: 4b446...148

[AnonymBruker]

I praksis er jeg likeverdig forelder med barnets pappa, og barnet bor fast hos oss. Jeg tar aktiv del i hverdagen, følger opp lekser, går på foreldremøter om det passer best sånn, setter grenser på lik linje med far, tar viktige samtaler. Jeg elsker stebarnet mitt, og omtaler han som mitt barn. Han ser også på seg selv som min. Vi har foreløpig ingen felles barn, men jeg er ikke bekymret for å få det. Hadde jeg ikke hatt noe å si med stebarnet, hadde det vært helt annerledes.

Anonymkode: 7db93...ae2

[AnonymBruker]

Jeg kan fortelle fra et annet synspunkt. 
Jeg har ei stesøster som har bodd hos sin mor. Hun var hos oss i alle ferier og noen langhelger (bodde langt unna) Jeg har alltid sett på henne som en fullverdig søster. Vi ble kjent da vi var 5 og 7 år. Nå er vi 40.. 

Både hun og vi andre har hatt det fint hele oppveksten, det har aldri vært forskjell på gaver eller noe. I perioder er det jeg som har trengt mye støtte, andre perioder har det vært henne. 
Vi hadde et avslappet forhold i oppveksten, og vi var en samlet familie. 
som voksne er vi søstre og gode venninner. 
Det koster så lite å være raus med bonusbarn, og det har en enorm verdi i livet deres for resten av livet

Anonymkode: 5cd88...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg skal love deg en ting: Det går IKKE over med årene.

Anonymkode: 4a3fa...397

For min del ble det verre med årene. Jeg fungerte veldig fint som ekstra mamma, fikk ha en mening, bidra, og vi var likestilte i hjemmet. Men når vi fikk et eget barn så ble mannen som forbytt. Ble ekstremt hårsår, minste lille sak jeg sier til om så er jeg den slemme stemoren. Men han forventer seg at jeg fungerer som en omsorgsperson når han er på jobb men han spør aldri om jeg kan ta barnet. Han bruker meg som barnevakt til sitt barn, problemet er at en barnevakt har mer «makt» enn hva jeg har. Barnet oppdras ikke på lik linje med sitt søsken, barnet har fri oppdragelse mens vårt barn har flere rammer og regler. Vårt barn har begynt å merke forskjellsbehandlingen mellom seg selv og sitt eldre halvsøsken, stebarnet har vært bevisst på forskjellsbehandlingen i flere år og utnytter det, gjerne foran vårt barn som for å «smøre» inn det. Denne oppførselen har også resultert i at jeg mister mer og mer kjærlighet for stebarnet. Vårt barn har det ikke lenger så veldig bra når det eldre halvsøskenet er hos oss og det lener mot skillsmisse om det ikke skjer noe drastisk i oppdragelse av stebarnet snart. 

Anonymkode: 08df7...545

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig. Begge barna ligner på begge foreldrene. Og de har et godt forhold seg imellom. I tillegg til at eksen hans har et godt forhold til familien hans. Føler meg litt malplassert, vi har ingen feller barn..

Anonymkode: 7eb2b...137