Å prøve på nytt etter brudd, noen som har erfart at det fungerer? Eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg og eksen slo opp i april etter 3 år sammen, der vi var samboere i halvannet år av den tiden. Vi kommer begge fra familier der vi har opplevd omsorgssvikt, og jeg har opplevd vold og en del andre traumer. Dette skadet meg, jeg ble alvorlig psykisk syk, og var ganske syk og traumatisert da jeg møtte eksen. Det å møte ham var det beste som har skjedd i livet mitt, men dessverre tok vi med våres negative mestringsstrategier og destruktive relasjonsvansker inn i forholdet. 

Selv om forholdet ga meg utrolig mye støtte som gjorde at jeg ble friskere, tryggere, og beveget livet mitt videre (startet utdanning, fikk meg større nettverk, mindre kontakt med familien) og han ble mer bevisst hva han ønsket, og fant seg selv mer, var det også i tider utrolig tungt at vi begge var psykisk syke. Min angst gikk utover ham, og hans depresjon gikk utover meg. Vi hadde nok med oss selv, og var i perioder også veldig negative og kritiske mot hverandre. I frustrasjon og fortvilelse. Han ignorerte og avviste meg mye, og jeg kjeftet og kranglet mye. I lang tid tenke vi begge at vi måtte avslutte det for å slutte å skade hverandre, og greide til slutt å ta det gode valget om å avslutte det. 

Jeg mener vi gjorde det beste valget for oss begge med å avslutte det. Han har fått det mye bedre. Jeg er takknemlig for å slippe krangling, og å bli den verste versjonen av meg selv.

Nå vil han at vi skal prøve igjen. Det er bare meg han vil være med. Jeg elsker ham jo fremdeles jeg også, og det var en grunn til at vi fortsatte å prøve så lenge. Jeg synes han er en fantastisk mann. Samtidig har vi jo prøvd så mye fra før. Jeg ser veldig tydelig at han har endret seg. Det er som han er blitt en annen mann på mange måter. Han er ikke deprimert. Er i kontakt med følelsene sine. Er i kontakt med det som var vanskelig i barndommen. Har ambisjoner. Han er absolutt en mann jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med om vi møttes på ny i dag. Vi har kjempekjemi. 

Men jeg sliter fremdeles mye med oppveksten min. Jeg har blitt mye friskere gjennom de siste årene, og har endelig begynt i en virksom traumebehandling. Jeg mener jeg må gjennomføre den først, før jeg blir sammen med noen igjen, han mener han kan være en støtte i denne perioden. Jeg vil ikke være en belastning for noen igjen. Jeg vet ikke om dette er nærhetsangsten min som snakker. 

Tanker utenfra? Er det noen som har erfart at de kunne skape et godt samliv igjen etter at det var slutt? Noen som har erfart at det er dødfødt? 

Anonymkode: cff37...400

[AnonymBruker]

Vi forsøkte... Og endte i nok et brudd. Vi hadde gode intensjoner og kjærlighet for hverandre, men vi gikk rett tilbake i samme tralten igjen etter kort tid. 

Nå er begge i nye forhold og det vi lærte av hverandre har vi tatt med oss videre. Så vi hjalp hverandre og når vi hadde lært gikk vi hver vår vei. Angrer på at vi forsøkte igjen for ble å kaste bort et år. 

Anonymkode: 011cd...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi forsøkte... Og endte i nok et brudd. Vi hadde gode intensjoner og kjærlighet for hverandre, men vi gikk rett tilbake i samme tralten igjen etter kort tid. 

Nå er begge i nye forhold og det vi lærte av hverandre har vi tatt med oss videre. Så vi hjalp hverandre og når vi hadde lært gikk vi hver vår vei. Angrer på at vi forsøkte igjen for ble å kaste bort et år. 

Anonymkode: 011cd...741

Kan jeg spørre hvor lenge dere var fra hverandre før dere prøvde igjen? Hva måtte vært annerledes for at dere skulle fått det til å fungere, hva var det som gjorde at det ikke funket liksom? 

Det er det jeg også er redd for "å kaste bort tid". Men han sier at ingen tid vi bruker sammen og har det fint er bortkastet tid. 

TS

Anonymkode: cff37...400

[AnonymBruker]

Vi var først sammen 3 år, fra hverandre i 4 mnd, sammen i 1år.

Tiden ble kastet bort fordi vi egentlig var ferdig med hverandre, men redd for å være alene.. Vi kunne heller brukt tiden på å finne våre nye partnere eller fortsatt med å bruke tiden på behandling og selvutvikling. 

Jeg kan ikke sette fingeren på hvorfor det ikke gikk før første brudd. Vi var bra for hverandre, men nok ikke den siste tiden. Vi endret oss og vokste fra hverandre.. 

En av behandlerne mine sa en gang at alle mennesker som kommer inn i livet ditt gir deg en gave. Enten i form av erfaring, stabilitet, en ny måte å se ting på eller noe annet. Når du har lært det du skal går de videre. Da skal du ikke tviholde på dem men glede deg til neste person du møter. Så møter du etterhvert en person som vil bli for alltid. Dette er en person som utfyller deg og som du utfyller. 

Anonymkode: 011cd...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg og eksen slo opp i april etter 3 år sammen, der vi var samboere i halvannet år av den tiden. Vi kommer begge fra familier der vi har opplevd omsorgssvikt, og jeg har opplevd vold og en del andre traumer. Dette skadet meg, jeg ble alvorlig psykisk syk, og var ganske syk og traumatisert da jeg møtte eksen. Det å møte ham var det beste som har skjedd i livet mitt, men dessverre tok vi med våres negative mestringsstrategier og destruktive relasjonsvansker inn i forholdet. 

Selv om forholdet ga meg utrolig mye støtte som gjorde at jeg ble friskere, tryggere, og beveget livet mitt videre (startet utdanning, fikk meg større nettverk, mindre kontakt med familien) og han ble mer bevisst hva han ønsket, og fant seg selv mer, var det også i tider utrolig tungt at vi begge var psykisk syke. Min angst gikk utover ham, og hans depresjon gikk utover meg. Vi hadde nok med oss selv, og var i perioder også veldig negative og kritiske mot hverandre. I frustrasjon og fortvilelse. Han ignorerte og avviste meg mye, og jeg kjeftet og kranglet mye. I lang tid tenke vi begge at vi måtte avslutte det for å slutte å skade hverandre, og greide til slutt å ta det gode valget om å avslutte det. 

Jeg mener vi gjorde det beste valget for oss begge med å avslutte det. Han har fått det mye bedre. Jeg er takknemlig for å slippe krangling, og å bli den verste versjonen av meg selv.

Nå vil han at vi skal prøve igjen. Det er bare meg han vil være med. Jeg elsker ham jo fremdeles jeg også, og det var en grunn til at vi fortsatte å prøve så lenge. Jeg synes han er en fantastisk mann. Samtidig har vi jo prøvd så mye fra før. Jeg ser veldig tydelig at han har endret seg. Det er som han er blitt en annen mann på mange måter. Han er ikke deprimert. Er i kontakt med følelsene sine. Er i kontakt med det som var vanskelig i barndommen. Har ambisjoner. Han er absolutt en mann jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med om vi møttes på ny i dag. Vi har kjempekjemi. 

Men jeg sliter fremdeles mye med oppveksten min. Jeg har blitt mye friskere gjennom de siste årene, og har endelig begynt i en virksom traumebehandling. Jeg mener jeg må gjennomføre den først, før jeg blir sammen med noen igjen, han mener han kan være en støtte i denne perioden. Jeg vil ikke være en belastning for noen igjen. Jeg vet ikke om dette er nærhetsangsten min som snakker. 

Tanker utenfra? Er det noen som har erfart at de kunne skape et godt samliv igjen etter at det var slutt? Noen som har erfart at det er dødfødt? 

Anonymkode: cff37...400

Vi forsøkte to ganger. Andre gangen gikk det veldig bra og holder sammen som et kjempe team. Vi har samme oppvekst som dere. 

Anonymkode: 85c24...446

[AnonymBruker]

Vi prøvde, men det gikk ikke. En grunn til at det ble slutt...

Anonymkode: fd384...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vi var først sammen 3 år, fra hverandre i 4 mnd, sammen i 1år.

Tiden ble kastet bort fordi vi egentlig var ferdig med hverandre, men redd for å være alene.. Vi kunne heller brukt tiden på å finne våre nye partnere eller fortsatt med å bruke tiden på behandling og selvutvikling. 

Jeg kan ikke sette fingeren på hvorfor det ikke gikk før første brudd. Vi var bra for hverandre, men nok ikke den siste tiden. Vi endret oss og vokste fra hverandre.. 

En av behandlerne mine sa en gang at alle mennesker som kommer inn i livet ditt gir deg en gave. Enten i form av erfaring, stabilitet, en ny måte å se ting på eller noe annet. Når du har lært det du skal går de videre. Da skal du ikke tviholde på dem men glede deg til neste person du møter. Så møter du etterhvert en person som vil bli for alltid. Dette er en person som utfyller deg og som du utfyller. 

Anonymkode: 011cd...741

Takk for at du delte mer. 

Det var en utrolig fin måte å tenke om mennesker man møter på. Den skal jeg ta med meg videre. ❤️ 

Jeg tror ikke han er redd for å være alene, og ser at han oppriktig har endret seg. Jeg vet ikke om jeg er redd for å være alene, og er derfor jeg ikke vil forsøke igjen med ham, for jeg vil ikke at han skal være en krykke. Men tvert i mot den jeg velger fordi jeg er blitt sterk og selvstendig. 

TS

Anonymkode: cff37...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vi forsøkte to ganger. Andre gangen gikk det veldig bra og holder sammen som et kjempe team. Vi har samme oppvekst som dere. 

Anonymkode: 85c24...446

Forsøkte dere to ganger etter at det ble slutt, eller to ganger til sammen på en måte? Vil du si noe om hva som gjorde at det ikke fungerte første gang, men fungerte andre gang? Og hvor lenge har dere holdt sammen nå, og hva som gjør at dere funker? 

Leit å høre at du har den samme oppveksten, det er noe skikkelig herk. ❤️ 

TS

Anonymkode: cff37...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi prøvde, men det gikk ikke. En grunn til at det ble slutt...

Anonymkode: fd384...4cc

Det er det jeg også tenker, at det er en grunn til at det ble slutt. Samtidig de grunnene er ikke der lenger, f.eks "vi bare krangler", vi krangler ikke nå lenger. Eller "han er deprimert" han er ikke det lenger. 

Hva tror du gjorde at det ikke funket den andre gangen, hadde dere ikke endret dere? 

TS

Anonymkode: cff37...400

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 3 år(bodde også sammen noe av denne tiden) før vi gjorde det slutt

etter ca 1 år slutt ble vi sammen igjen. Nå har vi to barn og vært sammen de siste 5 årene og det går veldig fint

Anonymkode: b1972...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi var sammen i 3 år(bodde også sammen noe av denne tiden) før vi gjorde det slutt

etter ca 1 år slutt ble vi sammen igjen. Nå har vi to barn og vært sammen de siste 5 årene og det går veldig fint

Anonymkode: b1972...978

Takk for svar. Kunne du tenke deg å si noe om hva du tror er grunnen til at det fungerte andre gangen men ikke første, og hva som måtte til for at det skulle funke gang nummer to? 

TS

Anonymkode: cff37...400

[Antiviruset]

Tror dette avhenger av en ting! Den som gjorde det slutt angerer og vil prøve igjen, og at den andre faktisk vil vurdere det. Så kommer det an på hva som har skjedd i mellomtiden. Og det helt sentrale, hva har endret seg hos den som forlot sin partner som nå gjør at hxn mener at det vil gå bedre denne gangen? Er det bare fordi hxn er redd for å være alene, ikke finner seg noen andre eller bare er ute etter sex? Bare ikke vurder det en gang. Den som gjorde det slutt må forklare inngående hva som har endret seg, jobbe for å skape en ny relasjon, og vise i handling at det faktisk er til stedet. Ofte har man ikke veldig lang tid på seg til å "prøve" flere ganger. Den som er dumpet har fått et hardt slag, og kjærligheten er kanskje ikke der lenger. Omtrent som ved utroskap er det noe som kan slå i hjel kjærligheten er det akkurat slikt, og det å bli dumpet er veldig likt. Tilliten blir borte, og hva forhindrer at ikke akkurat det samme kommer til å skje neste gang ting blir litt vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg og xn ble sammen igjen, men etter to år  vi hadde vært sammeb i 8-9 år da, og hadde et barn sammen .. Nå har vi vært sammen i snart tre år igjen, og har fått enda en liten baby  Vi lærte oss mye på egenhånd de to årene, og da vi kom sammen igjen var vi helt andre mennesker .. Alt fungerer mye bedre nå ❤️ 

Anonymkode: 0a931...013

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (På 12/26/2021 den 19.31):

Tror dette avhenger av en ting! Den som gjorde det slutt angerer og vil prøve igjen, og at den andre faktisk vil vurdere det. Så kommer det an på hva som har skjedd i mellomtiden. Og det helt sentrale, hva har endret seg hos den som forlot sin partner som nå gjør at hxn mener at det vil gå bedre denne gangen? Er det bare fordi hxn er redd for å være alene, ikke finner seg noen andre eller bare er ute etter sex? Bare ikke vurder det en gang. Den som gjorde det slutt må forklare inngående hva som har endret seg, jobbe for å skape en ny relasjon, og vise i handling at det faktisk er til stedet. Ofte har man ikke veldig lang tid på seg til å "prøve" flere ganger. Den som er dumpet har fått et hardt slag, og kjærligheten er kanskje ikke der lenger. Omtrent som ved utroskap er det noe som kan slå i hjel kjærligheten er det akkurat slikt, og det å bli dumpet er veldig likt. Tilliten blir borte, og hva forhindrer at ikke akkurat det samme kommer til å skje neste gang ting blir litt vanskelig?

Vi ble enige om bruddet. Begge har måtte jobbe med seg selv, og det har vi også gjordt. Kjærligheten er der. Sterk som alltid. Men vi kan jo aldri vite om ting vil vere annerledes nå. 

Hadde jeg vært 25 ville jeg gått for det. Jeg har noen år å "kaste bort", men jeg er 30. Da er det på tide å tenke barn. 

Jeg har full tillit til ham, hva gjelder trofasthet og ærlighet. Men jeg har ikke tillit til at tingene som var vanskelig sist er bearbeidet. 

Ts

Anonymkode: cff37...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg og xn ble sammen igjen, men etter to år  vi hadde vært sammeb i 8-9 år da, og hadde et barn sammen .. Nå har vi vært sammen i snart tre år igjen, og har fått enda en liten baby  Vi lærte oss mye på egenhånd de to årene, og da vi kom sammen igjen var vi helt andre mennesker .. Alt fungerer mye bedre nå ❤️ 

Anonymkode: 0a931...013

Åh, så fint å høre at det løste seg for dere! Hvordan var folk sine reaksjoner da dere bestemte dere for å prøve igjen? 

Anonymkode: cff37...400

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi ble enige om bruddet. Begge har måtte jobbe med seg selv, og det har vi også gjordt. Kjærligheten er der. Sterk som alltid. Men vi kan jo aldri vite om ting vil vere annerledes nå. 

Hadde jeg vært 25 ville jeg gått for det. Jeg har noen år å "kaste bort", men jeg er 30. Da er det på tide å tenke barn. 

Jeg har full tillit til ham, hva gjelder trofasthet og ærlighet. Men jeg har ikke tillit til at tingene som var vanskelig sist er bearbeidet. 

Ts

Anonymkode: cff37...400

Da tror jeg du bare kan glemme dette. Han må selv fikse de tingene som var galt med han før det er verdt å prøve, og du må fikse de tingene med deg som gjorde at han var enig om at dette ikke gikk. Ellers går dette bare på "reprise" og det holder noen måneder og så er det over atter en gang. Har du ikke tillit til at han har fikset sitt? Glem det.

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (18 minutter siden):

Da tror jeg du bare kan glemme dette. Han må selv fikse de tingene som var galt med han før det er verdt å prøve, og du må fikse de tingene med deg som gjorde at han var enig om at dette ikke gikk. Ellers går dette bare på "reprise" og det holder noen måneder og så er det over atter en gang. Har du ikke tillit til at han har fikset sitt? Glem det.

Jeg ser jo at han er en annen mann. Men det er jo vanskelig/umulig å si om vi greier å ikke falle inn i samme mønster. 

TS

Anonymkode: cff37...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser jo at han er en annen mann. Men det er jo vanskelig/umulig å si om vi greier å ikke falle inn i samme mønster. 

TS

Anonymkode: cff37...400

Du skriver om hva han vil, at han har forandret seg. Hva med deg? Hva vil du? Har du forandret deg? Hva med traumebehandlingen din? 

Anonymkode: 584ba...6ad

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer veldig an på hvorfor det ble slutt. Her ble det slutt etter 1,5 år som kjærester i hovedsak pga. ytre omstendigheter (avstand, sykdom etc), og ikke først og fremst pga. forholdet vårt til hverandre. Da disse forholda var annerledes et år senere, bestemte vi oss for å prøve på nytt. Nå har vi vært gift i 6 år.

Anonymkode: 37116...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2021 den 19.17):

Forsøkte dere to ganger etter at det ble slutt, eller to ganger til sammen på en måte? Vil du si noe om hva som gjorde at det ikke fungerte første gang, men fungerte andre gang? Og hvor lenge har dere holdt sammen nå, og hva som gjør at dere funker? 

Leit å høre at du har den samme oppveksten, det er noe skikkelig herk. ❤️ 

TS

Anonymkode: cff37...400

Prøvde igjen etter brudd, ble slutt igjen. Jeg tror det er pga kort tid fra hverandre. Ble sammen etter et år med brudd og da var det noe helt annet. 

Vi har fått mer tid på oss, ryddet opp i oss selv. Han som er en dominerende person ble mildere og jeg som var utrolig forsiktig ble tøffere. 

Anonymkode: 85c24...446