Sliter med angst i graviditeten

[AnonymBruker]

Har opplevd MA før, før uke 12. 

Er nå gravid i uke 17. Men sliter så veldig plutselig de siste dagene. 
Har begynt å kjenne det jeg tror er baby, boble aktig følelser og noen som poker meg fra innsiden. Føler ikke dette hele tiden men til visse tider om dagen- kvelden. Antar det er barnet?

Men jeg klarer ikke helt å bare ikke stresse og tenke at dette skal gå fint. Var sist på ultralyd i uke 14+5 hvor alt er fint. 
Nå vurderer jeg i morgen å sende sms til jordmor for å se om jeg kan stikke innom å sjekke hjerteslag, og til og med det stresser meg. 
 

Og på toppen av alt.. tok jeg EL test i sta for å se om de er postive.. som om det skal gi meg svar. 
 

Blir gal av meg selv 😣😣

 

Noen som har trøstende ord?

Anonymkode: 57642...790

[AnonymBruker]

Huff❤ Jeg var også stressa i det tidsrommet. Syntes ikke så godt utenpå og hadde lite symptomer/plager, så det var liksom få tegn til at jeg faktisk var gravid. Begynte å kjenne tydelig liv rundt uke 20-21 og da ble jeg mye mindre bekymret. 

Det er ikke så rart at du sliter når du har opplevd at det gikk galt sist, det er en tøff opplevelse. Jeg har ikke opplevd det, men vi prøvde lenge før det klaffet så var veldig redd for å miste. Meg hjalp det å tenke "så langt jeg vet så er alt bra" og ikke minst det at det på det tidspunktet er mer sannsynlig at det går bra enn at det ikke går bra.

Anonymkode: ba9ce...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff❤ Jeg var også stressa i det tidsrommet. Syntes ikke så godt utenpå og hadde lite symptomer/plager, så det var liksom få tegn til at jeg faktisk var gravid. Begynte å kjenne tydelig liv rundt uke 20-21 og da ble jeg mye mindre bekymret. 

Det er ikke så rart at du sliter når du har opplevd at det gikk galt sist, det er en tøff opplevelse. Jeg har ikke opplevd det, men vi prøvde lenge før det klaffet så var veldig redd for å miste. Meg hjalp det å tenke "så langt jeg vet så er alt bra" og ikke minst det at det på det tidspunktet er mer sannsynlig at det går bra enn at det ikke går bra.

Anonymkode: ba9ce...c0c

Ikke sant. Jeg går også på blodfortynnende medisiner, som også er betryggende. Hjelper lite at mannen er lite hyggelig mot meg idag. 

Anonymkode: 57642...790

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som at det er baby du kjenner, da er nok alt fint  Jeg syntes også det var en vanskelig periode, var så redd og usikker fordi man kjenner jo ikke baby like ofte som senere og er ikke like mye symptomer som i starten. Jeg var iallfall mye engstelig og bekymret. Men om du er i uke 17 så er det jo ikke så lenge til OUL? Forsøk å pust med magen og fortell deg selv at dette går bra, frykten er irrasjonelle tanker og du kan annerkjenne dem men ikke la dem overta. Forsøk å aksepter at akkurat nå er det lite du kan gjøre, bare ta det med ro og tenke, forsøk å distrahere deg selv med hyggelige aktiviteter. Tell ned til OUL. For meg så hjalp den grundige ultralyundersøkelsen mye. Er du så engstelig at det går ut over hverdagen din så kontakter du jordmor/lege og spør om de har tid til samtale

Anonymkode: 93577...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Høres veldig ut som at det er baby du kjenner, da er nok alt fint  Jeg syntes også det var en vanskelig periode, var så redd og usikker fordi man kjenner jo ikke baby like ofte som senere og er ikke like mye symptomer som i starten. Jeg var iallfall mye engstelig og bekymret. Men om du er i uke 17 så er det jo ikke så lenge til OUL? Forsøk å pust med magen og fortell deg selv at dette går bra, frykten er irrasjonelle tanker og du kan annerkjenne dem men ikke la dem overta. Forsøk å aksepter at akkurat nå er det lite du kan gjøre, bare ta det med ro og tenke, forsøk å distrahere deg selv med hyggelige aktiviteter. Tell ned til OUL. For meg så hjalp den grundige ultralyundersøkelsen mye. Er du så engstelig at det går ut over hverdagen din så kontakter du jordmor/lege og spør om de har tid til samtale

Anonymkode: 93577...0f0

Takk for svar. Hjalp veldig. 
prøver å tenke at det er bare jeg som lager disse tankene i hode og at alt er fint. 

Anonymkode: 57642...790

[Kakaoen]

Hei. 
Nå som jeg har barn og ser tilbake til tiden som førstegangs så føler jeg alle bekymringene i svangerskapet var det for å ruste meg mer til mammarollen. For bekymringene stopper ikke. Det kommer flere og nye bekymringer ettersom barnet vokser.

Vet ikke om det gir noen mening, men er som Anonym over her skriver at du må akseptere at angsten er der og jobbe med å fokusere på det positive.

Sjansen er jo størst for at dette går bra. Men det kan være vanskelig å holde fokuset der i perioder. Man må ta seg i å tenke at fornuften må prøve å seire. Noen ganger må jeg si til meg selv det samme som jeg ville si om det var ei venninne som delte sine bekymringer. Jeg ville aldri foret henne med katastrofetanker, men kan absolutt finne på å gjøre det mot meg selv 🙈

Pust med magen, fokuser på den koselige forberedelsestiden du skal gjennom fremover. Tillat deg selv å fantasere om de koselige tingene du ser for deg kommer til å skje. Det hjelper på hodet her  

[AnonymBruker]

Ta kontakt med jordmor på helsestasjonen. Du kan også få tilbud om samtaler med psykolog, helt gratis! 

Anonymkode: f1ca5...a30