Lettfornærmet 8 åring. Hvordan håndterte på best mulig måte?

[AnonymBruker]

Har ei jente på 8. Hun har en tendens til å bli fort fornærmet for ingenting.  Da kommer hun med sure små stikk og prøver seg på silent treatment. 

F.eks vi var ute å akte hun, søsteren og oss. Vi hadde det hyggelig helt til hun ut av det blå ble fornærmet. Satt bare i en dump. Når jeg da spør hva som er i veien, sier hun ingenting.  Spør jeg igjen får jeg bare svar at  "Jeg sikkert ikke vil høre det". "Neivel sier jeg, men hvis du blir sur for noe men ikke forteller oss hva det er, er det jo kun deg selv det går utover ikke oss. " Hun ser bare på meg. Vi går inn, alle bortsett fra henne. Hun sitter i snøen en stund før hun etterhvert blir lei og kommer inn.  Jeg spør enda en gang hva det er, men hun gidder ikke svare.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan vi skal få slutt på dette for hvis hun fortsetter slik når hun blir ungdom og voksen vil ingen komme til å gidde å være sammen med henne.  

Hun er ikke slik hele tiden altså, og har venner, men jeg vet bare ikke hvordan håndtere det. Om jeg ignorerer vil hun bare føle seg usett, og hvis jeg blir veldig på ser hun at det virker  og fortsetter. Andre som har noen tips?

Anonymkode: 4aed7...925

[AnonymBruker]

Min 8 åring er helt lik hvis det er noen trøst 🙈 

Anonymkode: 15e31...6af

[AprilLudgate]

Kan du ikke spørre en gang, si at du gjerne vil høre hva det gjaldt.

Så om hun nekter sier du at ok, du skal ikke mase - men du vil gjerne vite hva det var og at du kommer til å spørre igjen når dere er hjemme om hun har lyst til å snakke om det.

Da anerkjenner/ser du henne, men lar ikke enhver fornærmelse styre aktiviteten.

Ofte er det jo virkelig ingenting, det kan være hun bare har hormonelle følelser hun egentlig ikke selv vet hva konkret gjaldt når hun har furtet for seg selv i mer enn noen sekunder. Og da går det nok litt på stoltheten om man sier «votten irriterte meg». 

Ofte kommer sånne følelser tydeligere frem foran foreldre/familie enn andre heldigvis. 

[AnonymBruker]

Vet om flere voksne som også er sånn jeg 😅

 

Anonymkode: 00b76...ec9

[AnonymBruker]

Sånn er femåringen min (gutt) også. 🤯🤯Vet heller ikke hvordan håndtere det, blir han ignorert lærer han jo ingenting, men vi kan jo heller ikke mase. Ingenting som hjelper. Her en dag kunne han endelig innrømme hvorfor han ble så sur på mormora si for TRE UKER siden! 

 

Anonymkode: dfe8a...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sånn er femåringen min (gutt) også. 🤯🤯Vet heller ikke hvordan håndtere det, blir han ignorert lærer han jo ingenting, men vi kan jo heller ikke mase. Ingenting som hjelper. Her en dag kunne han endelig innrømme hvorfor han ble så sur på mormora si for TRE UKER siden! 

 

Anonymkode: dfe8a...bff

Fantastisk! Det er jo kjempebra at han fortalte! 

Anonymkode: b3ced...457

[AnonymBruker]

Jeg bruker å gi trøst, eller ..... Jeg gir trøst når ikke noe annet hjelper og jeg til slutt husker at det er trøst de trenger og St de ikke er trassige med vilje.

Jeg sier at jeg ikke vet hva de er leie seg for men at jeg ser at de trenger trøst og derfor selvsagt skal få det. Da bruker det å snu, kan nok ofte handle om å kjenne seg oversett, tilsidesatt osv og det å være sjalu er jo en vanskelig følelse å klare å innrømme

Anonymkode: f5144...668

[SoWhat?]

Når hun sier at du sikkert ikke vil høre det, så svar at jo, det vil du. 

Det er ikke så lett med barn som ikke vil åpne seg, men la de ikke slippe unna. Det kan ende med at de stenger ting inne i seg, og det kan skape psykiske problemer. 

Selv om det kanskje ser overdramatisk ut, så er det faktisk tilfelle. Få henne til å sette ord på ting  

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Fantastisk! Det er jo kjempebra at han fortalte! 

Anonymkode: b3ced...457

Ja men det er veldig synd at han ødela en hel dag med mormor den dagen han ble sur og nektet å snakke med henne resten av dagen. 

Mormor tåler det, men andre barn tåler det ikke i samme grad. De må jo bare gå hjem/sende han hjem når han surner og ingen vet hvorfor. 

Anonymkode: dfe8a...bff

[AnonymBruker]

Åtteåringen min er også slik. Løper opp på rommet sitt i frustrasjon over «ingenting» flere ganger om dagen. Jeg pleier som regel å si at jeg gjerne vil hjelpe hvis det er noe, men da må han fortelle hva det er. 
Når jeg vet hva det er, pleier jeg ikke gi det så mye oppmerksomhet, men si noe ala «så hyggelig at du kommer ned igjen» når prinsen stiger ned fra sine gemakker 😉😅

Anonymkode: cd78c...3eb

[AnonymBruker]

Det er noen som lett går litt i vranglås. Jeg var selv litt sånn som barn, følte meg lett oversett eller misforstått og var litt sær ser jeg nå i ettertid.

Gutten min har en kompis som fort blir litt "sår". F.eks. når de er i slalåmbakken så kjører de andre fra ham(det er jo bare å vente i bunnen av bakken så treffes de jo igjen) og det er mange slike episoder. Tror det egentlig handler litt om mindreverdighetskomplekser.

Anonymkode: 01ede...d28

[AnonymBruker]

9 åringen min er lik. Jeg er fortvilet, men jammen godt å høre andre i samme situasjon. 

 

Anonymkode: 2e3b9...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har ei jente på 8. Hun har en tendens til å bli fort fornærmet for ingenting.  Da kommer hun med sure små stikk og prøver seg på silent treatment. 

F.eks vi var ute å akte hun, søsteren og oss. Vi hadde det hyggelig helt til hun ut av det blå ble fornærmet. Satt bare i en dump. Når jeg da spør hva som er i veien, sier hun ingenting.  Spør jeg igjen får jeg bare svar at  "Jeg sikkert ikke vil høre det". "Neivel sier jeg, men hvis du blir sur for noe men ikke forteller oss hva det er, er det jo kun deg selv det går utover ikke oss. " Hun ser bare på meg. Vi går inn, alle bortsett fra henne. Hun sitter i snøen en stund før hun etterhvert blir lei og kommer inn.  Jeg spør enda en gang hva det er, men hun gidder ikke svare.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan vi skal få slutt på dette for hvis hun fortsetter slik når hun blir ungdom og voksen vil ingen komme til å gidde å være sammen med henne.  

Hun er ikke slik hele tiden altså, og har venner, men jeg vet bare ikke hvordan håndtere det. Om jeg ignorerer vil hun bare føle seg usett, og hvis jeg blir veldig på ser hun at det virker  og fortsetter. Andre som har noen tips?

Anonymkode: 4aed7...925

helt vanlig i den alderen slitsomt ,men går over. har en på 8 og 9 , begynner heldigvis litt over for 9åring nå

Anonymkode: 53417...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja men det er veldig synd at han ødela en hel dag med mormor den dagen han ble sur og nektet å snakke med henne resten av dagen. 

Mormor tåler det, men andre barn tåler det ikke i samme grad. De må jo bare gå hjem/sende han hjem når han surner og ingen vet hvorfor. 

Anonymkode: dfe8a...bff

Det stikker i hjertet av å lese ord som "han ødela en hel dag med mormor", det er et voldsomt stort ansvar å legge på en åtteåring! Han er et barn og vet ikke hvordan han skal håndtere seg selv - det er det de voksne som skal hjelpe han med. Det virker ikke som han får hjelp og at dere er på hvert deres lag. "Oss snille voksne" mot "vanskelig åtteåring". Fy søren så ensomt det må føles for han, da er det ikke rart at han ikke ønsker å fortelle noe før lenge etterpå, har du tenkt på at han kanskje er redd? 

Jeg har vært den åtteåringen og jeg var så ensom og redd og følte jeg ødela alt rundt meg, akkurat som du skriver her. Ingen fortalte meg spesifikt at det var jeg som ødela, men tro meg - jeg fikk det med meg allikevel at det var det de voksne mente. 

Det hjalp ikke noen ting.

 

Heldigvis hadde jeg gode og tålmodige venner med gode og tålmodige foreldre som forsto at ting kanskje ikke var så greit hjemme med foreldre som var emosjonelt evneveike. 

Anonymkode: b3ced...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det stikker i hjertet av å lese ord som "han ødela en hel dag med mormor", det er et voldsomt stort ansvar å legge på en åtteåring! Han er et barn og vet ikke hvordan han skal håndtere seg selv - det er det de voksne som skal hjelpe han med. Det virker ikke som han får hjelp og at dere er på hvert deres lag. "Oss snille voksne" mot "vanskelig åtteåring". Fy søren så ensomt det må føles for han, da er det ikke rart at han ikke ønsker å fortelle noe før lenge etterpå, har du tenkt på at han kanskje er redd? 

Jeg har vært den åtteåringen og jeg var så ensom og redd og følte jeg ødela alt rundt meg, akkurat som du skriver her. Ingen fortalte meg spesifikt at det var jeg som ødela, men tro meg - jeg fikk det med meg allikevel at det var det de voksne mente. 

Det hjalp ikke noen ting.

 

Heldigvis hadde jeg gode og tålmodige venner med gode og tålmodige foreldre som forsto at ting kanskje ikke var så greit hjemme med foreldre som var emosjonelt evneveike. 

Anonymkode: b3ced...457

en 8 åring er ikke så liten og skjønner godt når han/hun ikke oppfører seg.

Anonymkode: 53417...7c1

[AnonymBruker]

Har dessverre ingen råd å komme med, men jeg er «glad» for å lese at flere har det slik. Min 8 åring er også sånn🙈

Anonymkode: 110fc...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

en 8 åring er ikke så liten og skjønner godt når han/hun ikke oppfører seg.

Anonymkode: 53417...7c1

Tydeligvis ikke -denne- (eller disse!) åtteåringen! Slutt å legge så stort ansvar på en liten gutt! 

Anonymkode: b3ced...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

en 8 åring er ikke så liten og skjønner godt når han/hun ikke oppfører seg.

Anonymkode: 53417...7c1

En 8-åring er emosjonelt ikke så godt utviklet og trenger hjelp til å sette ord på følelsene. De skjønner godt når de ikke møter foreldrenes forventning, men ikke alltid hva som skal til for å klare det. (Ikke jeg som skrev det du kommenterte på, men følte for å svare). Hjelp barnet gjennom følelsene, anbefaler boka Hjerteforeldre av John Gottman.

Anonymkode: 66ddb...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Tydeligvis ikke -denne- (eller disse!) åtteåringen! Slutt å legge så stort ansvar på en liten gutt! 

Anonymkode: b3ced...457

og du bør se hva du skriver. barn må vise ansvar selv også.. Han er ikke liten når han er 8

Anonymkode: 53417...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

og du bør se hva du skriver. barn må vise ansvar selv også.. Han er ikke liten når han er 8

Anonymkode: 53417...7c1

Du har veldig høye forventninger til et barn. Selv ikke alle voksne klarer dette.

Anonymkode: 66ddb...103