Sorg over ikke å ha kjernefamilien

[AnonymBruker]

Først: Dette har jeg valgt selv, fullstendig klar over det. 

Når jeg var 30 år ble jeg sammen med en mann som hadde 3 barn fra før. Han var 10 år eldre enn meg, og jentene hans var 13, 15 og 18 år. Jeg var veldig forelsket, og hadde noen tantebarn jeg forgudet, så jeg tenkte at det skulle gå helt fint med stebarn. Vi kjøpte oss et felles hjem med plass til alle. Dette er 5 år siden. Jentene bor hos oss hele tiden (hos mor annenhver helg). 

Det har vært litt opp og ned, mye av utfordringen min er at jeg blir ikke helt avslappet i eget hjem. Hvis jeg kommer sliten hjem fra jobb finner jeg masse ungdommer jeg ikke har noe forhold til i stua når jeg egentlig vil slappe av i fred. Jeg vet jo at dette er deres hjem også, men jeg misunner venninner som bare har seg selv og sine. Det er ikke noe vondt i meg, men jeg sliter med å venne meg til dette. 

Vi har hytte på fjellet som vi bruker mye i helgene. De to eldste ønsker ikke å være med så ofte, de vil heller være hjemme alene. Da har de venner på besøk. Jeg kjenner meg ukomfortabel med at masse ungdommer som ikke er mine «roter rundt» i mitt hjem, og at jeg ikke har kontroll på situasjonen. 

Nå har vi fått barn sammen, tvillinger som har fylt et år. Jeg kjenner veldig på en «sorg» over at jeg ikke gir barna mine kjernefamilien. Jeg sliter fortsatt med denne tilvenningen, og misunner venninnene mine som er bare seg og mannen med felles barn. Jeg ønsker ikke å være et kjipt menneske og jeg vet jeg har valgt det selv. Men jeg trodde jeg skulle takle det litt bedre. Når ungdommene har fest i kjellerstua føler jeg på en veldig uro. Jeg synes ikke det er forenelig med å være et småbarnshjem, og jeg hater at fulle ungdommer renner inn og ut nede i kjelleren mens vi sover oppe med de små barna. Mannen min sier at de er ungdommer, det er deres hjem, og sånn må det være. Jeg har forståelse, men jeg blir bare ikke komfortabelt i mitt eget hjem, og kjenner på en stor sorg over dette. 

Er det noen andre som føler det slik, eller er det jeg som virkelig må ta meg selv i nakken?

 

 

Anonymkode: d4685...95d

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler det sånn. Og ja, du må ta deg selv i nakken. Jeg gjør det daglig. 

Og du? Tusen takk for dette innlegget. Jeg blir så inderlig letta hver gang jeg ser et innlegg av noen som forsøker å være ærlige rundt de følelsene man har rundt stebarn ❤️ Det er innimellom frustrerende, særlig fordi det er så innihelvette tabubelagt å føle noe som helst annet enn uendelig kjærlighet. 

Anonymkode: a0ced...c68

[AnonymBruker]

Stebarna er jo så Tore at de snart flytter ut, tenk på det isteden. 

Anonymkode: e57b7...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Stebarna er jo så Tore at de snart flytter ut, tenk på det isteden. 

Anonymkode: e57b7...eaf

Store*

Anonymkode: e57b7...eaf

[AnonymBruker]

Jeg tror du må lære å fokusere på det du har, ikke det du ikke har. Du har en mann du er glad i, og to barn. Du eier både hus og hytte. 

Min historie er at det aldri ble barn i det hele tatt. Men jeg har en fantastisk mann. Og sitter ellers veldig godt i det i livet. Jeg er veldig lykkelig. For i stedet å gå hver dag og føle en sorg for hva som kunne ha vært, fokuserer jeg på det som er. For hva vet jeg om alternativet? Kanskje jeg hadde en mann jeg kunne fått barn med, som var en voldelig drittsekk. Mulig jeg hadde både mann og barn, men ikke helse og en jobb jeg liker. Hva om jeg var kollegaen min, som har en flott familie, men alltid må bære med seg sorgen av å ha mistet en treåring til kreft. 

Alle har sitt. 

Så ja, for å være brutal, du må "ta deg selv i nakken", for å bruke ditt begrep. Dette er ditt hode som spiller deg dårlig, får deg til å fokusere på alt det negative i stedet for det positive.

Ellers enig i ab som svarte først - man har lov til å kjenne på slike følelser. Det eneste jeg oppfordrer til er å la de andre følelsene få mer plass

Anonymkode: f017b...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du må lære å fokusere på det du har, ikke det du ikke har. Du har en mann du er glad i, og to barn. Du eier både hus og hytte. 

Min historie er at det aldri ble barn i det hele tatt. Men jeg har en fantastisk mann. Og sitter ellers veldig godt i det i livet. Jeg er veldig lykkelig. For i stedet å gå hver dag og føle en sorg for hva som kunne ha vært, fokuserer jeg på det som er. For hva vet jeg om alternativet? Kanskje jeg hadde en mann jeg kunne fått barn med, som var en voldelig drittsekk. Mulig jeg hadde både mann og barn, men ikke helse og en jobb jeg liker. Hva om jeg var kollegaen min, som har en flott familie, men alltid må bære med seg sorgen av å ha mistet en treåring til kreft. 

Alle har sitt. 

Så ja, for å være brutal, du må "ta deg selv i nakken", for å bruke ditt begrep. Dette er ditt hode som spiller deg dårlig, får deg til å fokusere på alt det negative i stedet for det positive.

Ellers enig i ab som svarte først - man har lov til å kjenne på slike følelser. Det eneste jeg oppfordrer til er å la de andre følelsene få mer plass

Anonymkode: f017b...96b

👏🏼👏🏼

Har ikke lest noe så fint og menneskelig følende på lenge her inne, så tusen takk.

Anonymkode: 4fd61...131

[Brunello]

Det mest bekymringsfulle med innlegget er omtalen av stebarna. Ser for meg at du blir en av de vi til stadighet leser om i tråder her inne som vil gjøre alt for å favorisere dine barn på bekostning av hans fra første kull.

[AnonymBruker]

Barna hans er jo så store nå at de flytter snart regner jeg med. Men altså man har jo lov til å sette krav til store barn og at de må ta hensyn til at det er småbarn i hus.

Her ei venninne som fikk et par attpåklatter nå og da måtte hun og far sette seg ned med de eldste for å forklare at nå må må det tas mer hensyn siden man har småbarn i hus. Men for deres del er det ikke noe "stebarn" å ta hensyn til da alle barna er deres egne, de har bare fått et nytt kull... 

Skjønner og godt at du ikke liker å ha full fest i huset når dere ikke er der, det hadde ikke jeg akseptert uten at jeg var helt sikker på at barnet mitt hadde kontroll over hva som skjedde når jeg ikke var der. Husker selv når vi var på disse festene når vi var unge, ingenting var off limits og vi fikk alt for mye innsyn for å si det slik.  De finnes jo en mellomting mellom full fest og at ingenting skjer.

Anonymkode: 9428b...54e

[AnonymBruker]

Altså. Det å ha fest med alkohol hjemme var aldri aktuelt for meg da jeg bodde hjemme hos mine foreldre. Det kommer ikke mine til å få ha heller. De er nå på alder med det dine stebarn var da du ble sammen med deres far. Fest hos meg selv hadde jeg ikke før jeg flyttet hjemmefra. 

Jeg hadde heller ikke orket å bo sammen med folk som fester og drar fulle folk inn i huset. Uansett om det var partner eller barn eller stebarn eller roommate. 

Her synes jeg faktisk du kan sette ned foten og si at du ikke orker festing i ditt hus. 

Barna hans er jo faktisk voksne. Da jeg var på ditt eldste stebarns alder hadde jeg allerede 3 barn selv. Så for meg høres det rart ut at så store "barn" bor hjemme fortsatt 

Anonymkode: 79fd7...c1b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Brunello said:

Det mest bekymringsfulle med innlegget er omtalen av stebarna. Ser for meg at du blir en av de vi til stadighet leser om i tråder her inne som vil gjøre alt for å favorisere dine barn på bekostning av hans fra første kull.

Ja, vi leser jo så sykt ofte om onde stemødre som favoriserer egne barn, og aldri innlegg fra frustrerte kvinner som har forsøkt å gjøre alle til lags lenge?

Anonymkode: a0ced...c68

[AnonymBruker]

Brunello skrev (12 minutter siden):

Det mest bekymringsfulle med innlegget er omtalen av stebarna. Ser for meg at du blir en av de vi til stadighet leser om i tråder her inne som vil gjøre alt for å favorisere dine barn på bekostning av hans fra første kull.

Skjerp deg. Yngste stebarn er vel 18 nå, om jeg forstår TS riktig. Dvs bør hun flytte hjemmefra innen et års tid om hun ikke er senutviklet.

Anonymkode: 52189...d3f

[Jessic_a]

Forstår frustrasjonen din. Snart flytter de store ut og dere får et mye bedre forhold når de bare er på besøk. Dine også fortjener kjernefamilien ❤️

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjerp deg. Yngste stebarn er vel 18 nå, om jeg forstår TS riktig. Dvs bør hun flytte hjemmefra innen et års tid om hun ikke er senutviklet.

Anonymkode: 52189...d3f

Ja, og det er da problemene virkelig starter i mange av trådene her inne. Stemor posisjonerer seg for arven. Husk at ts statistisk skal dø ca. 15 år etter mannen. Det er for mange verdt å lage mye krøll for å sikre verdiene til seg.

[AnonymBruker]

Du skriver "mitt hjem" flere ganger. Enn om du endrer det til "vårt hjem"?

Og så skriver du at det er ungdommer du ikke har et forhold til i stua. Det høres jo ikke noe særlig ut, jeg hadde heller ikke likt det. Men hvordan er det mulig at du ikke har noe forhold til mannens barn etter 5 år? Hva hadde du tenkt om det ble slutt mellom dere og mannen din fant seg en ny og de flyttet sammen og så hadde du hørt at den nye dama beskrev barna dine som noen hun ikke hadde et forhold til? Og at hun mistrivdes når de var i hennes hjem?

Anonymkode: 535f5...1cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brunello said:

Ja, og det er da problemene virkelig starter i mange av trådene her inne. Stemor posisjonerer seg for arven. Husk at ts statistisk skal dø ca. 15 år etter mannen. Det er for mange verdt å lage mye krøll for å sikre verdiene til seg.

Hvor i HI nevner ts arv? 

Anonymkode: a0ced...c68

[AnonymBruker]

Begynn å fokuser på det du har, ikke det du ikke har. 

Anonymkode: 7148b...eaa

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor i HI nevner ts arv? 

Anonymkode: a0ced...c68

Jeg skriver bare at det mest bekymringsfulle med innlegget er holdningene til stebarna og at hun må passe seg for å bli en av de som favoriserer egne barn og seg selv. For de er det en del av. Spesielt når det er såpass stor aldersforskjell at den yngste får økonomiske utfordringer dersom boet skal gjøres opp.

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjerp deg. Yngste stebarn er vel 18 nå, om jeg forstår TS riktig. Dvs bør hun flytte hjemmefra innen et års tid om hun ikke er senutviklet.

Anonymkode: 52189...d3f

"Senutviklet"?

Man bør bo hjemme så lenge som mulig for å spare opp egenkapital.

Foreldre velger å få barn.

Barn velger ikke sine foreldre.

TS syns det var slitsomt hjemme, og tok da likevel valget om å få to barn til inn i kaoset.

Jeg vil aldri forstå disse kvinnfolka, som får kull nr 2 med en mann. 

Jeg forstår TS sine følelser, det er ikke bare hennes hjem, aldri stille.

Det er veldig forståelig!

Men, med 5, FEM unger, gir man fra seg all fred i maaange år fremover.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brunello said:

Jeg skriver bare at det mest bekymringsfulle med innlegget er holdningene til stebarna og at hun må passe seg for å bli en av de som favoriserer egne barn og seg selv. For de er det en del av. Spesielt når det er såpass stor aldersforskjell at den yngste får økonomiske utfordringer dersom boet skal gjøres opp.

Så det du sier her er at det yngste barnet kommer til å få økone utfordringer? Håper moderator kan skille ut denbe diskusjonen til egen tråd, for jeg lurer veldig på hvorfor det virker som du du dømmer ts for å bekymre seg for dette?

Hun har altså ikke nevnt arv med et ord. Du drar inn at hun favoriserer egne barn. Du sier at dette yngste barnet kommer til å komme dårlig ut økonomisk.

Så da lurer jeg på hva du egentlig sier her? At ts er ond fordi du tillegger henne et ønske om å ikke la eget barn tape økonomisk? 

Anonymkode: a0ced...c68

[AnonymBruker]

Først i overskriften tenkte jeg at du har sorg over at du ikke har barn. Nå ser jeg at du har nok barn men du har ikke akseptert barn du fikk. Du har ikke klart å inkorporere dem i deres familie. Du må gjøre noe med deg selv for barna dine har kjernefamilie, mannen din også. Det er bare deg du har et problem. Du har faktisk en storfamilie.

Anonymkode: f63cb...a21