Snart 18-åring som er sur og frekk…

[AnonymBruker]

Har en sønn som blir 18 år om litt under en mnd. For alle andre fremstår han som moden, hjelpsom og omsorgsfull. Her hjemme er han umoden, lite hjelpsom og frekk. Han tåler ingenting, og svarer surt. Et eksempel fra i går. Jeg hadde styrt og dekket på bordet med masse god mat til frokost. Han kommer og setter seg, men spiser ikke. Spør om han ikke skal ha mat. Nei, han er ikke sulten sier han. Har du spist i natt da? Spør jeg. Da svarer han skikkelig surt, hvorfor spør du om det? Jeg gidder ikke sitte her som om det skulle vært en avhør. Og denne tonen fortsetter han med. Ødelegger hele frokosten. Og dette er er en ganske vanlig greie for han. Han oppfører seg som en 13-åring i puberteten. 
Jeg blir både forbanna og skuffet. Jeg er så usikker på hvordan jeg skal takle slik oppførsel fra en som snart er voksen. Han har ingen selvinnsikt ang oppførselen sin. I allefall framstår det ikke slik. Det er alle andre sin skyld. 
Hvordan takler dere eller ville dere taklet slik oppførsel?

Anonymkode: eb34f...55a

[AnonymBruker]

Ville sagt at sånn oppførsel finner jeg meg ikke i. At du forventer å få svar på en ordentlig måte, og at det ikke er akseptabelt å svare sånn til NOEN - mor eller ei.

Anonymkode: 5283f...6d6

[AnonymBruker]

Det er vel ikke helt uvanlig oppførsel for tenåringer, nei..

Anonymkode: b41a1...4cc

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at du vil like dette svaret, men jeg vil anbefale deg å si på din egen kommunikasjon først. For eksempel når du sier «har du spist i natt». Mener du at du virkelig lurer på om han har spist om natten? I den setningen ligger også muligens anklage om at han har vært våken om natten? 

Kommuniserer du direkte eller indirekte? Hvordan opplever han det du sier?

Anonymkode: b9fd8...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er ikke sikkert at du vil like dette svaret, men jeg vil anbefale deg å si på din egen kommunikasjon først. For eksempel når du sier «har du spist i natt». Mener du at du virkelig lurer på om han har spist om natten? I den setningen ligger også muligens anklage om at han har vært våken om natten? 

Kommuniserer du direkte eller indirekte? Hvordan opplever han det du sier?

Anonymkode: b9fd8...837

Jeg vet han har vært våken om natten. Han sitter oppe og gamer, så det er ingen hemmelighet eller noe jeg legger meg oppi. Var egentlig bare for å føre en samtale. 
 

TS

Anonymkode: eb34f...55a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en sønn som blir 18 år om litt under en mnd. For alle andre fremstår han som moden, hjelpsom og omsorgsfull. Her hjemme er han umoden, lite hjelpsom og frekk. Han tåler ingenting, og svarer surt. Et eksempel fra i går. Jeg hadde styrt og dekket på bordet med masse god mat til frokost. Han kommer og setter seg, men spiser ikke. Spør om han ikke skal ha mat. Nei, han er ikke sulten sier han. Har du spist i natt da? Spør jeg. Da svarer han skikkelig surt, hvorfor spør du om det? Jeg gidder ikke sitte her som om det skulle vært en avhør. Og denne tonen fortsetter han med. Ødelegger hele frokosten. Og dette er er en ganske vanlig greie for han. Han oppfører seg som en 13-åring i puberteten. 
Jeg blir både forbanna og skuffet. Jeg er så usikker på hvordan jeg skal takle slik oppførsel fra en som snart er voksen. Han har ingen selvinnsikt ang oppførselen sin. I allefall framstår det ikke slik. Det er alle andre sin skyld. 
Hvordan takler dere eller ville dere taklet slik oppførsel?

Anonymkode: eb34f...55a

Jeg har gjentatt dette på endel tråder foreldre lager om dårlig oppdatere barn her inne.

Men igjen: det er et barns foreldre som står for oppdragelsen. Oppdragelse betyr ikke bare å si «vær høflig og hyggelig» eller «vi kontrollerer våre følelser de kontrollerer ikke oss» og slike sannheter. Barn speiler vår adferd. Så sier du «kontroller dine følelser» men lar være å kontrollere dine egne? Da er din manglende kontroll en dale av oppdragelse. Sier du «mobb ikke andre» men er atal på Facebook eller frekk i køa på rema? Da lærer barnet av din adferd.

Du kan trygt anta at adferden til et barn (selv et på 17) er en direkte konsekvens av din adferd. Hvordan får du så en hyggelig, balansert og trygg 17-åring? Du endrer din egen adferd til å være hyggelig, balansert og trygg.

Hvordan, spør du, vet jeg at du ikke er det? Det skrev du i innlegget jeg siterer. Du later, helt oppriktig til å tro adferden ikke er din feil. Noe som sier meg at du totalt mangler selvinnsikt og ansvarsfølelse og sliter med å kontrollere egen adferd. Han er 17. Du er i 30- eller 40 (eller 50) åra. Han har hormoner i alle retninger. Du er godt voksen.

Anonymkode: 03207...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er ikke sikkert at du vil like dette svaret, men jeg vil anbefale deg å si på din egen kommunikasjon først. For eksempel når du sier «har du spist i natt». Mener du at du virkelig lurer på om han har spist om natten? I den setningen ligger også muligens anklage om at han har vært våken om natten? 

Kommuniserer du direkte eller indirekte? Hvordan opplever han det du sier?

Anonymkode: b9fd8...837

Støtter denne. Kan se for meg at mor hadde en negativ tone, som "Spiste du i natt? Da er det ikke rart du ikke er sulten nå 🙄". Tenåringer er hormonelle og speiler ofte foreldres atferd.

Anonymkode: 67c04...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har gjentatt dette på endel tråder foreldre lager om dårlig oppdatere barn her inne.

Men igjen: det er et barns foreldre som står for oppdragelsen. Oppdragelse betyr ikke bare å si «vær høflig og hyggelig» eller «vi kontrollerer våre følelser de kontrollerer ikke oss» og slike sannheter. Barn speiler vår adferd. Så sier du «kontroller dine følelser» men lar være å kontrollere dine egne? Da er din manglende kontroll en dale av oppdragelse. Sier du «mobb ikke andre» men er atal på Facebook eller frekk i køa på rema? Da lærer barnet av din adferd.

Du kan trygt anta at adferden til et barn (selv et på 17) er en direkte konsekvens av din adferd. Hvordan får du så en hyggelig, balansert og trygg 17-åring? Du endrer din egen adferd til å være hyggelig, balansert og trygg.

Hvordan, spør du, vet jeg at du ikke er det? Det skrev du i innlegget jeg siterer. Du later, helt oppriktig til å tro adferden ikke er din feil. Noe som sier meg at du totalt mangler selvinnsikt og ansvarsfølelse og sliter med å kontrollere egen adferd. Han er 17. Du er i 30- eller 40 (eller 50) åra. Han har hormoner i alle retninger. Du er godt voksen.

Anonymkode: 03207...beb

Dette er sikkert tenåringshormoner og har ingenting med foreldres adferd å gjøre. Her overdriver du noe voldsomt. Gutten er hyggelig og grei ute blant andre. Hjemme er de ikke alltid i humør, sånn er det bare i en viss alder. Har to av de selv. 

Anonymkode: 75125...af5

[Festlig]

En ungdom i overgangen til voksen har mye han skal erfare, og den læringen som sitter best er den han erfarer på egenhånd. 
Vi er mange tenåringsforeldre som har hatt ungdommer som gamer på natta mens vi andre sover. 

De sover utover dagen og står opp i den tro at da ligger alt til rette for å fortsette med sitt. 
Det er greit å nevne at nå er det julefrokost for hele familien, og neste måltid er kl 17. 

Da får han valget om allikevel spise en skive eller vente lenge til neste måltid. 
Kommer han susende kl 14 og vil ha mat, så ber du han ta seg et glass vann og et eple enn så lenge 

 

 

[AnonymBruker]

Det skjærer seg når du spør ham om han spiste på natta. Han opplever dette som et angrep/anklagende. Han venter på en oppfølging fra deg med noe som «du kan legge deg tidligere/ det er ikke sunt å spise på natta/ etc». Så han går i angrep/forsvar for å komme det i forkjøpet. Classic teenager

Anonymkode: 4c58a...ea5

[AnonymBruker]

Typisk tenåringer, og en helt naturlig del av prosessen. De ønsker mer selvstendighet, og kan føle seg klaustrofobiske om mamma og pappa "legger seg opp i alt". Det kan resultere i defensiv oppførsel. "har du spist i natt" blir fort tatt som en anklage uansett hvilken tone man bruker. 

Mitt råd: slutt å spørre om ting. Ikke spør om hva planene hans for dagen er, eller hva han har gjort i dag, eller hva han tenker om ditt og datt. La det være opp til han å dele ting om han ønsker. Det vil ikke skje så lenge han føler at du blander deg for mye med "alle spørsmålene". 

 

 

Anonymkode: 6a44a...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan takler dere eller ville dere taklet slik oppførsel?

Hadde bedt ham gått på rommet og blitt der til han klarer å oppføre seg som folk.

 

Anonymkode: 863ef...d23

[AnonymBruker]

Du kan jo se på din egen kommunikasjon først og fremst. Neste gang han sier ting som: «jeg er ikke sulten.» til frokosten, si: «ok. det er fint at du sitter her med oss uansett  

Anonymkode: 09a79...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du kan jo se på din egen kommunikasjon først og fremst. Neste gang han sier ting som: «jeg er ikke sulten.» til frokosten, si: «ok. det er fint at du sitter her med oss uansett  

Anonymkode: 09a79...314

Har du en tenåring i hus? 
Det er jammen ikke lett å være så pedagogisk riktig som det du legger frem i og med at tenåringene går inn for å være frekk i kjeften. 
Det beste er å la de stå for sine egne ord, og ta konsekvensene etter hvert. 
De forvirrer seg sjøl og behovet for en samtale bygger seg opp blir nødvendig når de merker de har malt seg inn i et hjørne 

Anonymkode: 57b29...969

[Mooza]

Det er vanlig. Jeg har to stykker selv på den alderen, og har hatt to som er forbi denne alderen. De er nærtagen, grubler på noe, føler noe osv. 

Jeg hadde nok sagt noe som at; "Du virker litt  irritert. Jeg vil jo egentlig bare prate litt med deg og veksle noen ord, men føler at det ikke gikk så bra. Går alt greit med deg?". 

Da forstår han din intensjon, og at du bryr deg...i tillegg får han gjerne en liten korreks, men på en hyggelig måte der du forholder deg til han som et voksent menneske som du faktisk bryr deg om, men der du blir litt satt ut av måten han svarer deg på. 

Reager. Men gjør det på en oppriktig og fin måte som en mor som ønsker kontakt. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er du som lager bråk her, velg dine kamper, heter det. Han møter opp til julefrokost med familien, selv om han har vært våken om natta og ikke er sulten, ikke alle tenåringer gidder det, også belønner du han med å mase om mat og gnåle om at han er våken om natt? Jeg hadde også blitt sur, og jeg er voksen. 

Anonymkode: 35380...864

[AnonymBruker]

Er vel lov å ha en dårlig dag? 

Anonymkode: 82821...eea

[AnonymBruker]

Hvis barnet mitt hadde oppført seg sånn kan det skyldes to ting:

1. Enten at jeg har snakket til barnet i en dårlig tone. Som man sår, høster man. 
 

2. Eller at barnet føler seg dårlig pga noe som har hendt. Da ville jeg spurt om noe var i veien. Og sagt at han selvsagt heller kunne ordne seg noe mat senere. 
 

Anonymkode: 953f1...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hadde bedt ham gått på rommet og blitt der til han klarer å oppføre seg som folk.

 

Anonymkode: 863ef...d23

Steinalderen ringte og vil ha deg tilbake. 

Anonymkode: 953f1...07f

[AnonymBruker]

Men i alle dager ts, som flere her sier, her må du gå i deg selv før du klager på tenåringen. Han møtte opp og satt der selv om han ikke var sulten. Hvorfor er det relevant at du hadde styrt og dekket på masse, skal han tvinges til å spise fordi du har brukt mye tid på å dekke på? Og så spør du om han har spist på natten, i alle dager da. Men, det er ganske vanlig at foreldre blir veldig merkelige når de har tenåringer, så du er ikke alene.

Anonymkode: e7a7c...eea