Forstår katten min meg?

[Gjest Kattehviskeren]

Når jeg kommer hjem, sier jeg alltid hei til katten min, og den mjauer hei tilbake. Så mjauer den i et tonefall som betyr "Gi meg maaaat" "gi meg kooooos" Og jeg tror jeg forstår den

Og jeg fiorstår blikkene dens at hvis jeg ikke har sagt hei, så er den sååå fornærma.

Og må alltid sove i senga mi ellers banner den

Jeg kan ha lengre samtaler med katten min jeg, for den forstår meg.

[Gjest Hel]

Snakker til pusen min jeg og.

Tror ikke de forstår hva du sier men heller kjenner igjen lydene som kommer ut av munnen din. Jeg spør katten min om hun vil ha mat eller gå ut og da svarer hun og går enten mot døra eller matskåla.

Endret 14. oktober 2005 av CocoPuff

[Gjest Gjest]

Jeg snakker til musa mi. Tror hun skjønner en god del av hva jeg sier, ihvertfall de enkleste kommandoer! Noen ganger adlyder hun også

[Mette]

Tråden er ryddet. Remyline Moderator

[Gjest Gjest]

Selvsagt snakker jeg mye med kattene mine. Og de svarer tilbake på sin måte. Ikke bare via ord, men via kroppsspråk som jeg etterhvert har lært meg til å tyde. Blunke med øynene betyr et smil, vifte med halen og ikke minst: de pleier begge å legge seg ned og rulle seg rundt på magen som velkomst når jeg kommer hjem. Da må jeg klø dem på magen begge to

Og jeg mener vi forstår hverandre godt. Hvis jeg er lei meg kommer de bort til meg for å trøste meg.

Man skjønner ikke hvordan sånt er før man selv har opplevd å få kontakt med en katt. Akkurat nå sitter jeg med en katt på fanget som maler så høyt at jeg neste ikke hører hva som blir sagt på radioen. Men maling fra en katt er som musikk i mine ører

[Gjest Spacegirl]

Jeg prater også med kattene mine . Den ene er skikkelig pratsom, og vi kan ha lange samtaler. Han kan også kreve at jeg prater med ham. Hopper opp i fanget, lager masse lyder og gir seg ikke før jeg svarer tilbake . Den andre katten prater aldri, men hun viser med kroppsspråket, bl.a. sakte blunking, at hun hører etter når jeg sier noe til henne.

[flowerpower]

Det er jeg helt sikker på Du kan lese endel om det i ei bok som heter "Snakk med dyrene og få svar" av Sue Minns (tror jeg) på Energica.

[*Lene*]

Jeg har 2 puser, den ene snakker, men ikke den andre.

Vi har koselige samtaler hver dag

[Gjest Catwoman]

Jeg snakker mye med pusen min. Hun hilser alltid når det er en stund siden vi har sett hverandre, og gir seg ikke hvis jeg ikke sier hei tilbake. Også prater hun mye ellers og.... når hun vil ha kos, mat, kjeder seg etc.

Tror katter forstår mye. Om de ikke forstår ordene forstår de betydningen likevel. Utifra tonefall og stemmen, og også kroppsspråk og ansiktsuttrykk tror jeg. Hvis jeg er veldig lei meg kommer hun alltid og skal trøste, så må det må jo være et eller annet hun forstår det på.

[Arkana]

Jeg snakker mye med katten min. Og hun snakker mye med meg også. Hadde ikke tenkt over det før vi etter at katten hadde hatt et opphold på pensjonat fikk høre fra lederen at hansyntes hun pratet så mye. Og når jeg tenkte meg om har ingen av våre tidligere katter pratet så mye som henne. Og det er mange ord hun forstår også. Veldig koselig.

[Gjest Gjest]

Katten vår har dessverre problemer med å mjaue skikkelig, men det er koselig når hun ofte spasserer lydløst inn rommet mitt, og presser frem et lite pip for å si "her er jeg", og så hopper hun opp på en krakk med pute ved siden av datastolen min for å få kos:)

Er også morsomt når man kan ha sånne "mjau" "mjau" "mjau" "mjau" samtaler med katten, at den svarer hver gang du sier mjau og begynner å "mase" om du ikke svarer.

[Gjest Varg-Menja]

Både hunder og katter kan lære betydningen av mange flere ord enn folk flest tror,i tillegg til at de også er dyktige til å lese kroppsspråk og tonefall. De kan lære rundt 300 ord, rundt 50 av disse kan være abstrakte begreper. Spesielt intelligente dyr kan lære godt over det dobbelte.

[Ciara]

Det er bra vi er mange som snakker med dyrene våre Er bombesikker på at kattene mine forstår mye av hva jeg mener - selvfølgelig forstår de ikke norsk, men de hører på tonefallet mitt hva jeg mener avhengig av hvilken situasjon vi er i. Hvis jeg sier "Nå er det mat" og er ved matskåla kommer de løpende med en gang, for de vet hva det betyr. Og hvis jeg sier "Kom da pusen" i en kjærlig stemme, så kommer de ofte tassende. Ellers babler jeg til dem støtt og stadig, og selv om de ikke skjønner det, så føles det bra for meg i hvert fall

[Gjest Bøllefrøet]

Ååååå! Jeg vil også ha katt!!

[Gjest gjest1]

Jeg ooooooooogså!

[Gjest Gjest]

Jeg har inntrykk av at katten min ikke skjønner så mange ord, i hvert fall sammenliknet med hva hunden min gjorde (utfra reaksjoner på bestemte ord osv). Men jeg blir stadig imponert over hvor godt han gjør seg forstått ovenfor oss - hvor mange måter han kommuniserer på. Han skjønner også mye av hva vi mener, men det skal ofte andre ting til enn bare ord - kroppsspråk o.l...

Har aldri hatt katt før, og blir mer og mer betatt av pusen for hver dag som går. Utrolig fascinerende dyr.

[Saeria]

Jeg prater med pusefanten min jeg også, og tror han skjønner ganske så mye. Selv er han veldig pratsom når det er noe han vil. Enten det er mat, kos eller ut han vil. Og vil han noe, men ikke orker å prate, så er han en racer på å glo deg i senk og/eller gjøre seg fryktelig fin. Søte lille gnurkepusen min!

[Leo]

Hunden min har vært med meg gjennom to ekteskap og et samboerskap og det er ingen som tviler på at han er en klok, gammel mann. Vi "snakker sammen" og det er ingen som kjenner meg så godt som ham. (Min nåværende samboer sier at han kan "se" at jeg og Voffe komuniserer og det tok laaang tid før de to ble venner. Jeg måtte forklare begge to grundig at dere to er det viktigste i livet mitt! )

Endret 11. november 2005 av Leo

[Gjest Gjest]

Mine hunder skjønner... Definitivt. De gir også uttrykk for hva de mener