AnonymBruker Skrevet 23. desember 2021 #1 Skrevet 23. desember 2021 Har dere opplevd det? At dere blir i forholdet når dere kanskje egentlig burde gått, fordi dere har investert så mye og følelsen av at all den tiden og alle de kreftene vil være bortkastet hvis dere går nå. Vi har hatt dårlige perioder før (noen av de min feil). På et tidspunkt (da ting hadde snudd og det gikk bedre) så sa min partner åpent at han hadde ikke holdt ut om han hadde visst hvor lenge den dårlige perioden skulle vare. Heldigvis for meg så klarte jeg å få orden på de tingene som måtte ordnes. Akkurat nå har vi det bra. Jeg tror nok at dersom vi hadde møttes nå så hadde det ikke blitt oss, jeg tror ikke han hadde falt for meg slik jeg er nå. Men fordi vi har vært sammen noen år, har hus og hund og barn sammen, så... er det som det er. (Her er en artikkel som forklarer greia: https://medium.com/mindful-muse/how-the-sunk-cost-fallacy-keeps-you-in-bad-relationships-7bea6742f51d Eller irreversible kostnader på norsk da. ) Anonymkode: f2de9...40e 1
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2021 #2 Skrevet 24. desember 2021 Kjenner mange som har opplevd det ja, ikke opplevde det selv enda men kan jo bli det. mamma og pappa er ett klassisk eksempel, ett av maaaange! Anonymkode: a5a42...ef9 1
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2021 #3 Skrevet 24. desember 2021 Ja, jeg er litt der nå. Jeg føler ikke samboeren min legger i nok (eller noe som helst omtrent..) innsats i forholdet og jeg føler meg tatt for gitt. Han var så annerledes i starten, men det er også fordi koronatiden har endret han og fordi han har vokst som person og nå innsett hvilke barndomstraumrr han egentlig må jobbe med. Han bare bruker altfor lang tid på å begynne med arbeidet og han glemmer meg bort når han har for mye på gang i hodet. Jeg har investert så mye tid, energi og penger i han og i livet vårt at det føles feil å gå... Men jeg hadde ikke ønsket en datter i slikt forhold. Hvis jeg kunne gå tilbake hadde jeg heller ønsket at jeg aldri begynte å date han overhodet. Anonymkode: 78a3e...caa 2
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2021 #4 Skrevet 24. desember 2021 Absolutt. Ikke av materielle kostnader, men jeg har investert mye innsats, tid og følelser. Jeg elsker samboeren min med alt han er, og jeg ønsker han så alt godt. Jeg har forståelse for hans reaksjoner på ting og tang og hans vaner. Likevel ville jeg valgt noen med helt andre verdier og holdninger og livssyn om jeg skulle møtt noen nye nå. Jeg hadde holdt mye mer tilbake, før jeg stupte inn i forholdet. For i dette forholdet hoppet jeg inn i det med alt jeg var fra 3. date ca, og har kjempet mange kamper for å få oss til å vare. Jeg satser på å være sammen livet ut men likevel vet jeg veldig godt hva jeg skal/ikke skal om jeg blir singel igjen. Anonymkode: 4b7cd...3f7 1
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2021 #5 Skrevet 24. desember 2021 Man vet jo aldri hva framtida blir. Jeg husker det satt langt inn å avslutte forholdet til min eksmann. Langt forhold, gift, felles vennekrets, eide bolig sammen, planla barn...men det var noe rart som holdt på å skje ham, og iblant skrek han til meg helt uten grunn. Han var bare stressa fordi vi var forsinka med barn, sa han, for dette gleda han seg stort til. Plutselig, rett før vi skal begynne med barn, slo han opp, så fikk jeg ham i terapi, så solgte vi boligen og ble skilt. Husker jeg skalv sånn på hendene etter å ha fått forkynnelsen om skilsmisse i posten at jeg knuste mobilen min. Forsikringa ga meg penger til ny mobil. Eksen påstår fortsatt at han er lei seg fordi vi ikke fikk barn, jeg skjønner ikke hva han mener. Jeg angrer ikke på at vi ble sammen. Han var god mot meg i mange år, og jeg lærte mye av ham av fine ting i et forhold. Men jeg var nok ikke hans drøm å bli gammel med. Om jeg hadde insisterert på barn før, tror jeg han hadde gått før. Eller jeg hadde måttet samarbeide om barn med en psykisk syk. Jeg har ny kjæreste, så jeg tenker ikke så mye på hva hvis. Faktisk, da jeg ble sammen med eksen som 25-åring, var nåværende knapt voksen, vi hadde ikke en gang møtt hverandre som single den gang. Jeg har en annen ekskjæreste som tror jeg er bitter fordi jeg brukte mye penger på å besøke ham. Han skjønner ikke at jeg driter i pengene, jeg var bare lei meg fordi følelsene hans ikke stakk like dypt som mine. Anonymkode: b3830...475 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå