Julegleden har blitt borte med årene...noen andre som føler at julefeiringen betyr mindre med årene?

[AnonymBruker]

Jeg er på slutten av 30 årene og gjennom årene har jeg feiret jul og nyttår både med familie og uten( vært helt alene)... Men med hvert år som går bryr jeg meg mindre og mindre om julefeiringen og gavene. Gjør det bare fordi jeg må, men det hadde ikke gjort meg noe å være hjemme alene på juleaften uten å gjøre noe ut av det. Men har sambo og barna, så da besøker vi hans fam.siden min bor veldig langt unna...

Opplever dere at den gleden for julen forsvinner med årene ? 

Anonymkode: 23282...dcb

[AnonymBruker]

For min egen del ja. Men gjenopplever den gjennom barna og gleder meg på deres vegne.

Anonymkode: 24c9a...475

[AnonymBruker]

Jeg er 40, har ikke barn og lever alene. 

Jeg føler det samme som deg, men samtidig er jeg veldig opptatt av stemningen og hyggen i jula. 

Føler ikke at jula er så viktig med gaver og sånt. Liker å tenne lys og gjøre det koselig i mørketia, men det er alt. Og liker å se julefilmer og drømme. 

Hadde jeg hatt barn ville jeg at de skulle ha en god opplevelse i jula med stemningen og ventetida og alt. Men jeg ville ikke fokusert så mye på gaver... Føler det er så mye press rundt gavekjøp. 

Anonymkode: 9b0ed...205

[Tulla25j]

Jeg føler gleden nesten er større nå, men kanskje på en annen måte. Er 27 år, uten barn. 

Vi er veldig gode på de små tingene, og har fått inn flere gode tradisjoner. En av de er å feire på hytta. Fire voksne, en ungdom og to hunder. Trangt, men hele stemningen blir noe annet.

Alle i huset får julestrømpe, vi ser på tre nøtter til Askepott, går lengre tur med hundene (så de er roligere på kvelden) og bare slapper av. Tidligere har vi også vært i kirka, men det utgår i år grunnet covid. 
 

Utover kvelden blir det mat og gaver. Sistnevnte synes jeg fortsatt er gøy da, men synes det er mer hyggelig å se hva andre får også. Det er jo ikke like mye mas om det nå som før, vi bruker mer tid på å se hva hver enkelt får, osv! 
Blir noen julesanger med søster som spiller gitar. Vi lager vår egen lille stemning  

I år kommer besteforeldre og et annet familiemedlem i tillegg. Det blir ekstra koselig  

[AnonymBruker]

Julen har gradvis betydd mindre og mindre. Nå betyr den egentlig ingen ting (bortsett fra en god middag).

Anonymkode: 82108...202

[AnonymBruker]

Jeg lever i en drøm hvor jeg tror at jula betyr mer enn den gjør,  håpet om at barndommens magiske juleverden skal komme tilbake igjen.. Men, det er jo ikke sånn i virkeligheten. I år kunne jeg greit ha kutta ut hele jula, uten at det hadde vært noe problem.. Men, til neste år, DA skal det være fantastisk!! (Som sagt, håpet er der...)

Anonymkode: 0d509...33d

[Hoppetaujenta]

Jeg har gjort alt sammen. Fra tidligste tenår, til sammenkomst i ny egen hybel, familieselskap i eget stort hus og med alt som var forventet av alle slag. Så kom tanken om at dette gjør jeg ikke fordi jeg vil det, men fordi de andre forventer det. Jeg fortsatte å gjøre alt til jeg en dag bodde for meg selv igjen og da hadde jeg kun et stort hvitt kubbelys og en nykjøpt hvit blomst på bordet. Ingenting som ellers var rødt eller glorete og kunne minne om jul. Ingen røde gardiner eller sengetøy, ingen duker eller finklær som skulle renses og strykes. Jeg har funnet en form som passer for meg og jeg går aldri tilbake igjen. Kommersiell jul eller kirkens jul er ikke noe for meg. Jeg vil ikke ha andres tradisjoner som en tvangstrøye på meg. Jeg har frigjort meg fra alt det der. Solsnu markeres og siste uka i året er til ettertanke i stillhet. Alene.  

[Chailatte]

Jula betyr mye for meg på 32, nesten mer nå enn da jeg var barn. Men i mitt tilfelle tror jeg det ligger litt i at jeg vokste opp med en alkoholisert og voldelig stefar som la en stor demper på julehyggen som barn og mamma kjempet med nebb og klør for å komme seg bort fra ham og skjerme meg mest mulig. Etter at vi ble kvitt han og det bare ble oss to, fikk jula en ekstra stor betydning, og har betydd mye for oss. Jeg drar alltid til henne lille julaften og sover over også står vi opp grytidlig og utveksler strømper. Den dagen jeg mister henne kommer nok de første julene til å gjøre grusomt vondt, så jeg setter ekstra pris på julene vi har sammen.

Litt trist i år da, hun har fått covid og sitter hjemme alene i isolasjon, så vi har flyttet julaften til nyttårsaften. 

[AnonymBruker]

Jeg har slutta å feire jul. Bare stress og pengemas hele jula, så det der gidder jeg ikke mer. Bare synd det tok så langt tid før jeg innså at julefeiring faktisk er frivillig.

Anonymkode: 9d107...b66

[AnonymBruker]

Chailatte skrev (5 minutter siden):

Jula betyr mye for meg på 32, nesten mer nå enn da jeg var barn. Men i mitt tilfelle tror jeg det ligger litt i at jeg vokste opp med en alkoholisert og voldelig stefar som la en stor demper på julehyggen som barn og mamma kjempet med nebb og klør for å komme seg bort fra ham og skjerme meg mest mulig. Etter at vi ble kvitt han og det bare ble oss to, fikk jula en ekstra stor betydning, og har betydd mye for oss. Jeg drar alltid til henne lille julaften og sover over også står vi opp grytidlig og utveksler strømper. Den dagen jeg mister henne kommer nok de første julene til å gjøre grusomt vondt, så jeg setter ekstra pris på julene vi har sammen.

Litt trist i år da, hun har fått covid og sitter hjemme alene i isolasjon, så vi har flyttet julaften til nyttårsaften. 

Åh ❤️ Så fint å markere det.

Anonymkode: c95db...182

[AnonymBruker]

Jeg liker å pynte til jul, høre på musikk og kanskje bake litt. Men jeg liker ikke gavepresset. I år er jeg i en litt spesiell situasjon, men neste år håper jeg å finne den beste gleden med jula. Da bor jeg for meg selv. Skal ha min egen familie på besøk, da kan vi feire i pysjen med fokus på samhold og god mat. Null gaver. 
 

 

Har hatt samboer i mange år, vi har derfor feiret med hans nærmeste familie. Det er ikke avslappende å feire med de, samtalen flyter ikke, og det er så fokus på gaver. Er så lei. Formelt å jævlig. 

Anonymkode: 132c7...0d5

[AnonymBruker]

Koselig er det men betyr veldig lite. Og gavene mellom voksne er stort sett unødvendig.

Men håper en kan få til noe med å reise på hytta i jula ett år for det konseptet med litt enklere kvardag og at en har rømt litt fra det daglige tenker jeg kan være koselig. 

Anonymkode: 2f5c2...f8f

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke si at julegleden har blitt borte, for det har den ikke, men den har endret karakter.

Før var jeg mer spent og hadde større forventninger knyttet til julen, hva som skulle skje, hvem vi skulle møte, hva vi skulle spise, mens nå er julen for meg preget av ro, ettertanke og takknemlighet.

I år blir julen ekstra spesiell fordi vi har mistet et høyt elsket familiemedlem, og savn og vemod vil sette sitt preg på julefeiringen, men det er også en del av det hele - vi bruker disse dagene til å feire de livene vi har, og har hatt, i livene våre, og er takknemlige for dem.

Anonymkode: 9ae1f...079

[AnonymBruker]

For meg betyr den egentlig bare mer og mer. Når jeg var barn, var fokuset på godteri hele dagen og gaver.

Nå som voksen er det å bare samles med familie til god middag, under en litt mer spesiell stemning enn hverdagen noe av det jeg virkelig setter pris på. Synes også det er ufattelig gøy å se andre åpne det jeg har kjøpt til dem 😄 Julen betyr mye mer for meg nå som voksen enn det gjorde da jeg var barn.

Anonymkode: 95d4b...7bc

[SoWhat?]

Jeg elsker blanke kuler og glitter og lys. Rødt og grønt og gull. Å ta det helt ut i jula er så fint 😄

men det viktigste, og som alltid har vært det viktigste for meg, er julekrybba. Den satt jeg oppe på plassen sin i går, og det er såå koselig syn.

Det har vært jul hvor kun julekrybba og levende lys har vært framme. 

[AnonymBruker]

Julen betyr mer og mer for min del. Da kan jeg samle alle jeg er glad i. Med voksne barn så er vi bare samlet alle sammen ved Julefeiring og bursdager. Å motta gaver er ikke viktig, men jeg liker å gi gaver, men det viktigste er å bare være sammen, spise god mat og ha gode samtaler med de jeg er glad i, betyr så utrolig mye ❤️ 

Anonymkode: 954fb...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er på slutten av 30 årene og gjennom årene har jeg feiret jul og nyttår både med familie og uten( vært helt alene)... Men med hvert år som går bryr jeg meg mindre og mindre om julefeiringen og gavene. Gjør det bare fordi jeg må, men det hadde ikke gjort meg noe å være hjemme alene på juleaften uten å gjøre noe ut av det. Men har sambo og barna, så da besøker vi hans fam.siden min bor veldig langt unna...

Opplever dere at den gleden for julen forsvinner med årene ? 

Anonymkode: 23282...dcb

fra jeg var ca 20-27 hadde jeg den følelsen ,men etter barna kom er den på topp igjen ❤️

Anonymkode: f0e34...156

[nomore82]

For min del er julegleden god mat og perfekt pinnekjøtt. Når jeg var barn var det gavene. Så ting har endret seg igjennom årene

[Sinte-my]

Julen er det lille snevet kaos i uka før jul. Pappa som lager lammerull. Mamma som baker. Niåringen min som knapt kan vente! Men det handler mest om noen etterlengta fridager med familie. Den lange, gode middagen på julaften, familien samlet. De korte møtene med mer perifer familie og venner i forkant for å utveksle gaver. Kjøreturen med sønnen min for å levere de siste dagene. Roen når dagen endelig er her. Den magien fra barndommen er ikke borte - men overført til egne barn. Nå er det de små tingene jeg gleder meg over.