Far som kjefter for alt mulig

[AnonymBruker]

Har en far som fyrer seg opp og kjefter for den minste ting. Nå var det fordi jeg ikke fant igjen en konfekteske jeg hadde kjøpt, jeg sa at det går fint og at jeg overlever da uten den, men han skrek at jeg måtte jo for helvete passe på tingene mine! Jeg hengte vist også kulene feil på juletreet mente han, så da kjeftet han for det. Han blir tydeligvis også provosert fordi jeg klarer å holde meg rolig og ikke skrike tilbake. Mor sa hun helst ikke vil ha noe kjefting i morgen.  Men han mente vist han kunne kjefte hvis han ville. Vondt at det skal være sånn. Spent på morgendagen. 

Flere som kjenner noen sånne? Hvordan takler dere det?

Anonymkode: ec488...4c0

[AnonymBruker]

Å ja da, min far er sånn. Og 99% av gangene går det utover meg. Jeg holder meg unna så mye som mulig, begrenser kontakten til det minimale.

Anonymkode: e069c...59f

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre også ett familie-medlem som holder på sånn.

For eksempel dersom noen forsøker å se på TV, så begynner de umiddelbart å sutre og klage over hvor "forferdelig" de mener at hele dette TV-programmet viss nok er. 

"søppel for hjernedøde fjols"

"dritt-program for umodne drittunger" 

"er det virkelig ikke noe bedre å følge med på da?"

og så videre, og så videre, og så videre, hele forbanna kvelden. De kunne jo selvfølgelig bare valgt å gå sin vei. Overhodet ingen som "tvinger" dem til å sitte der, og sutre hele forbanna kvelden. Men jeg svarer ikke på deres kommentarer, ser på dem, eller gir dem noen som helst "oppmerksomhet" av noe slag. Men det hender at jeg bare skrur av TV-apparatet, og går min vei. Men da blir det enda mer klagesang, om hvor "forferdelig" person jeg viss nok er. Da er det plutselig "stakkarslige" lille henne, fordi hun viss nok ikke "får lov til" å se på TV lenger. 

Sånn "logikk" er rett og slett helt UMULIG å komme gjennom. Enten er dem seriøst så hjerne-skadet at dem virkelig ikke innser hvor patetiske drittsekker de faktisk oppfører seg som. Eller kanskje man virkelig er en ordentlig drittsekk, så forstår dette utrolig godt, men LIKER å holde på sånn.  

Anonymkode: 5d60e...949

[AnonymBruker]

De svake bruker frykt, de kloke bruker visdom. 

Prøv å husk at det ikke har noe med deg å gjøre. 

Anonymkode: 3b108...4fb

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du ts? 
Jeg har også et familiemedlem som driver på sånn. Særlig hvis han blir trøtt og sliten (uten at det er noen unnskyldning).  Noe mange voksne er i disse juletider.
Hva sier mora di til dette da?

De fleste mennesker tar seg sammen akkurat på julaften, det er vanlig å gjøre. Selv om man sliter med noe. Det må faren din også skjønne at man gjør. 
Noen bør ta en prat med ham. Mora di er kanskje nærmest til å ta praten. 
 

Håper du og dine får en koselig og fredfylt jul! ❤️

Anonymkode: a7946...9c2

[AnonymBruker]

ingen tar skade av litt kjeft

Anonymkode: 26bdb...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ingen tar skade av litt kjeft

Anonymkode: 26bdb...e56

Ok. Men ingen vits å kjefte for alt mulig da.

Anonymkode: ec488...4c0

[AnonymBruker]

Nei, heldigvis ikke nå lengre. Men eks svigermor hakket noe voldsomt på eks svigerfar.  Han fikk kjeft for de rareste ting. Var ubehagelig å høre på, og hjalp ikke at han hadde nedsatt hørsel.  Hun var heldigvis relativt hyggelig mot meg og barna, men noen ganger ufin mot sønnen sin. (altså min eks mann)

Anonymkode: 5438a...20b

[Miss.Hol]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ingen tar skade av litt kjeft

Anonymkode: 26bdb...e56

Ingen tar skade av å snakke normalt til andre mennesker. Det som er skadelig er å hele tiden være redd og engstelig for at man skal få kjeft for noe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 ingen tar skade av litt kjeft

 Anonymkode: 26bdb...e56

enda en som tydeligvis aldri gidder å lese gjennom hele tråden. 

veldig typisk Kvinneguden-fenomen...     

Anonymkode: 5d60e...949

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har en far som fyrer seg opp og kjefter for den minste ting. Nå var det fordi jeg ikke fant igjen en konfekteske jeg hadde kjøpt, jeg sa at det går fint og at jeg overlever da uten den, men han skrek at jeg måtte jo for helvete passe på tingene mine! Jeg hengte vist også kulene feil på juletreet mente han, så da kjeftet han for det. Han blir tydeligvis også provosert fordi jeg klarer å holde meg rolig og ikke skrike tilbake. Mor sa hun helst ikke vil ha noe kjefting i morgen.  Men han mente vist han kunne kjefte hvis han ville. Vondt at det skal være sånn. Spent på morgendagen. 

Flere som kjenner noen sånne? Hvordan takler dere det?

Anonymkode: ec488...4c0

Han er sikkert sint pga stress eller angst. Med mindre han generelt har et sinneproblem da. Du får bare ignorere og tenke at det er han som har problemet, ikke du. Kunne sikkert vært fristende å be han passe blodtrykket for han er jo ikke ung lenger, men da flyr han sikkert i flint 🤣

[AnonymBruker]

Huff ja. Har ei mor som sier i mot uansett tema, og kverulerer på alt. Nå har vi hatt det sånn 100% ei hel uke, og jeg har skikkelig vondt i hodet og er brå svimmel. Hun skjønner ikke logikk el fornuft og det er provoserende. Feks så har hun gått tom for penger 10 dager etter lønning i hele år.. Hun ikke brukt pengene selv, da hadde jeg sett evt nye møbler, klær osv her. Utenom faste utgifter skal hun ha igjen et tosifret beløp, istedet er det tomt. Hadde hun tatt ut i minibank så hadde dette kommet frem i kontoutskriftene. Jeg blir irritert over at hun ikke stusser over hvor pengene hennes har tatt veien og at hun må jo skjønne at hun ikke bruker 10 000 på mat på ei uke til seg selv (kun matbutikk, lager mat hjemme) NEI hun skjønner ikke dette, det er helt sikkert riktig sier hun. 

Det plager meg også at hun juger, avslører seg selv, for så å motsi seg selv og så nekte på at hun har løyet. Hun holder kjeftinga gående halve dagen. Jeg holder kjeft, noe som hjelper lite da hun helt fint klarer å erte opp seg selv. Hun har ringt å løyet om meg og dermed sabotert en leiekontrakt, så dagen etter at jeg ENDELIG skulle komme meg vekk fra min saboterende mor, fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne få flyttet likevel. 

Anonymkode: 02143...954

[AnonymBruker]

Miss.Hol skrev (29 minutter siden):

Ingen tar skade av å snakke normalt til andre mennesker. Det som er skadelig er å hele tiden være redd og engstelig for at man skal få kjeft for noe. 

Helt riktig. Jeg går på tå hev, veier mine ord med omhu. Sier minst mulig og alle musklene er blåknuter i hele kroppen. I helspenn hele dagen. Bor med min sinnsyke mor som elsker å ødelegge livet mitt. Hun har ødelagt vennskap, forhold, boligsituasjon og alt annet. Nå sitter jeg voksen mann 30 + fanget hos henne. Hun har kost seg med å oppsøke en flust med leger og psykologer helt fra 1 klasse barneskolen, å lyve om at hennes sønn er umulig, fysisk syk, psykisk syk, har sikker.... (hun har nevnt alle fysiske og psykiske diagnoser som finnes) De fant aldri noen diagnoser eller problemer med meg. Likevel tuktet hun med seg meg til bup hver jævlige uke. Nå er jeg uten nettverk. 

Anonymkode: 02143...954

[AnonymBruker]

det er rett og slett ikke mulig å snakke sånne mennesker til fornuft. 

de kan for eksempel finne på å kjefte for hvordan andre forsøker å koke grønnsaker til middag. Hvis man tar grønnsakene opp FØR vannet i kjelen har begynt å koke, så får man kjeft og mas.

Men hvis man venter til vannet begynner å koke, så kjefter de likevel. Uansett hvilken metode man forsøker å gjennomføre, så blir det garantert klaging og sutring uansett.    

Anonymkode: 5d60e...949