5-åringen skravler hele tida!!

[AnonymBruker]

Er det noen som har lykkes i å få ungen til å holde kjeft i 2 sammenhengende minutter? Vi øver og øver på stilletid, sier ofte "jeg klarer ikke høre meg selv tenke når du skravler hele tida" osv. Til vanlig har vi så lite tid sammen at vi fokuserer fullt på ungen, men i ferier merker jeg at vi ikke har lykkes å forme ungen til en veltilpasset person. Han tar masse plass, er frekk, skravler hele tida og er i det hele tatt sykt krevende. NOen her som har fått til en snuoperasjon eller må vi innfinne oss med at vi har skapt en tyrann?

Anonymkode: b3f4f...674

[Gjest Hottentått]

Jeg håper at du troller, men hvis ikke, så ville jeg begynt med å endre meg selv først. Lykke til. 

[BobbySocks]

Det er ofte en periode, men man må bare fortsette å øve.

[AnonymBruker]

Om det hjelper: Jeg skravlet som bare det når jeg var barn. Er vokst opp til å bli stille, rolig og introvert. Er ingen sammenheng mellom hva man gjør som barn og den man blir som vokse .

Anonymkode: c0113...bda

[BobbySocks]

Hottentått skrev (Akkurat nå):

Jeg håper at du troller, men hvis ikke, så ville jeg begynt med å endre meg selv først. Lykke til. 

Du har ikke hatt en slik skravler? Der INGEN kommer til ordet, munnen går I ett og lydnivået er konstant? 

[AnonymBruker]

Oi.. Klarer ikke helt og tro på at dette er en sann problemstilling. Syns det er en veldig rar måte og beskrive eget barn på. Håper det er kødd. 

Men OM det nå er sant, og gjelder deg, så er det aldri for sent sånn sett. Begynn med skikkelig oppdragelse, ikke snakk ned til barnet på den måten du beskriver. Få hjelp fra noen som har mye kunnskap om problemstillinger som dette, feks faniliekontoret. 

Anonymkode: d33d9...1f3

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 minutt siden):

Du har ikke hatt en slik skravler? Der INGEN kommer til ordet, munnen går I ett og lydnivået er konstant? 

Det er forskjell på og ha en som skravler og det å beskrive barnet som frekk, tyrann og at "man ikke klarer høre seg selv tenke med den skravlinga", å tenke det siste er helt ok, men å si det til barnet er ikke greit. 

Anonymkode: d33d9...1f3

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er forskjell på og ha en som skravler og det å beskrive barnet som frekk, tyrann og at "man ikke klarer høre seg selv tenke med den skravlinga", å tenke det siste er helt ok, men å si det til barnet er ikke greit. 

Anonymkode: d33d9...1f3

Men tror du alle som skriver av seg frustrasjonen på KG sier det samme til barnet?

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 minutt siden):

Men tror du alle som skriver av seg frustrasjonen på KG sier det samme til barnet?

TS skriver jo at hen sier det ofte...??? Jeg syns uansett at det er drøyt å kalle eget barn for en tyrann. 

Anonymkode: d33d9...1f3

[AnonymBruker]

Barn i den alderen har vanskelig for å forholde seg til ting som "du skravler hele tida" eller "kan du være stille litt". Det blir for vagt for dem.

Du kan f.eks ta en kopp kaffe/te et par ganger i løpet av dagen og si at så lenge det er noe igjen i koppen, så må han være stille og leke for seg selv. En hel kopp kan være altfor langt tid til å begynne med så du kan starte med f.eks et glass vann. Ha bare litt i glasset og si at han må være stille til glasset er tomt. I begynnelsen drikker du det opp veldig fort også øker du gradvis tiden.

Hvis han skravler til deg når det fortsatt er vann i glasset, så kan du la være å svare, så lenge du har gitt beskjed om det før du begynner og at du ikke drøyer for lenge. 

Anonymkode: b3739...f31

[Bokdamen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er forskjell på og ha en som skravler og det å beskrive barnet som frekk, tyrann og at "man ikke klarer høre seg selv tenke med den skravlinga", å tenke det siste er helt ok, men å si det til barnet er ikke greit. 

Anonymkode: d33d9...1f3

Min 5-åring er helt lik 🤷🏼‍♀️ Han er en fantastisk type som jeg elsker å være sammen med, men noen ganger er det like før det klikker helt for meg av alt tytet.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn i den alderen har vanskelig for å forholde seg til ting som "du skravler hele tida" eller "kan du være stille litt". Det blir for vagt for dem.

Du kan f.eks ta en kopp kaffe/te et par ganger i løpet av dagen og si at så lenge det er noe igjen i koppen, så må han være stille og leke for seg selv. En hel kopp kan være altfor langt tid til å begynne med så du kan starte med f.eks et glass vann. Ha bare litt i glasset og si at han må være stille til glasset er tomt. I begynnelsen drikker du det opp veldig fort også øker du gradvis tiden.

Hvis han skravler til deg når det fortsatt er vann i glasset, så kan du la være å svare, så lenge du har gitt beskjed om det før du begynner og at du ikke drøyer for lenge. 

Anonymkode: b3739...f31

TS her; bruker timer, når vi finner den. Det fungerer av og til...

Anonymkode: b3f4f...674

[norw]

Pass på hvordan du formulerer deg når du snakker til et lite barn. 

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, men jeg har selv hatt en skravler… og jeg skjønner godt du blir sliten. Bilturer var verst her for da hadde jeg ingen mulighet til å komme unna, da var det bare å krysse fingrene for at ungen sov deler av turen 😅 Fra før hadde vi en ikke-skravler så når skravleren ble født ble det en overgang ja 😅 Men her begynte det å bedre seg når ungen var 6-7 år og begynte å forstå litt mer, da kunne jeg faktisk si at «det er kjempekoselig at du har så mye du bare må fortelle mamma, men akkurat nå må du være litt stille for mamma skal et eller annet». Da kunne det være stille 5-10 min. 
Nå er ungen 9 år, og fremdeles er det perioder med skravling på innpust og utpust, men nå kan jeg faktisk si at mamma trenger en kaffekopp og pause, og så kan vi prate mer etterpå 😊 Det hjelper jo også at ungen er så stor nå at venner er ofte mer spennende enn å henge rundt mamma for å skravle 😉 

Anonymkode: 745fa...3ef

[AnonymBruker]

Jeg har ei som skravler hele tida. Konstant. 

Jeg sier " nå må du være stille så eg får konsentrert meg", " stilleleken fra nå!", " du trenger ikke prate hele tiden".

Det klikker for meg av og til. Da tar jeg meg en timeout på badet, soverommet, osv

 

Lykke til. Det går over!

Anonymkode: 336f5...8d5

[AnonymBruker]

Har to skravlere, den ene verre enn den andre. Det virker som tredje er på god vei dit også. Det er faktisk veldig slitsomt når man aldri kan fullføre en tanke, et toalettbesøk, en dusj, sette på vask uten konstante avbrytelser og prat.

Anonymkode: d7e17...342

[AnonymBruker]

Jeg har også ei som er sånn, trodde det var helt normalt😂 Ganske slitsomt å ikke få mulighet til å tenke et sekund i løpet av dagen ja. Men sånn er det med barn, de er jo skjønne også da. 

Anonymkode: be78f...189

[Sol79]

Min er 7,5 år og er fremdeles sånn. 🤣

Ikke frekk, men prater på inn-og utpust. Har mye på hjertet og deler alt hjemme. Slitsomt, men herlig.

[AnonymBruker]

Helt nornalt 🙂 

Men det er også greit å lære barnet hva som er din grense.

Si at du er sliten og trenger ro. Gjenta dette.

Har selv hatt 3 barn som er pratere. Alt de forteller er ting jeg ikke bryr meg det spor om 😅 Som sakt er skravling ikke noe negativt. Samtidig lærer barna mine at jeg har grenser når det kommer til å skravle på inn og ut pust. De forstod det etterhvert 🙂

Anonymkode: acbb1...b22

[Gjest Hottentått]

BobbySocks skrev (15 timer siden):

Du har ikke hatt en slik skravler? Der INGEN kommer til ordet, munnen går I ett og lydnivået er konstant? 

 

Jeg skravla masse selv som barn og fikk jævlig mange stygge kommentarer på det og det såra helt forferdelig. Jeg har en skravler hjemme nå også og tenker at om jeg ikke håndterer det er det meg det handler om, ikke barnet. Du burde prøve det samme  du burde jo selv få veiledning til hvordan håndtere det og hvordan du selv kan gi veiledning til barnet. Det er deg selv du burde jobbe med hele. Ønsker deg en god jul med skravlefanten din. PS: barnet ditt kommer til å komme langt i livet. Vær stolt!