Hva gjør dere i permisjonstiden

[AnonymBruker]

Som overskriften sier.. Hva gjør dere? Er dere hjemme, treffer dere venner? Kjeder dere dere? 

Ser mange skriver at permisjonstiden er tøff.. Hvorfor? 

Spør fordi jeg skal selv snart ut og er oppriktig nyskjerrig☺️

Anonymkode: a71bc...01a

[AnonymBruker]

Tror de som sier permisjonstiden er tøff mener babyen... Noen får veldig strevsomme babyer, mens andre får sovebabyer. Her var permisjonstiden tøff fordi jeg sov tre timer i døgnet og slet med å få tid til å gå på do, spise og dusje da baby hadde mye plager og ville bæres og ligge oppå meg 24/7. Ingen av grunnene du lister opp var i tankene mine, jeg prøvde bare å overleve og fantaserte om å få sove. 

Men dette er ekstremt individuelt, man kan like gjerne få en rolig baby som sover masse, så ta ikke sorgene på forskudd 😊 

Anonymkode: 1c9f9...5b3

[AnonymBruker]

Holder jo på med babyen. Dusjer når jeg har mulighet. Blir lite sex nå, så jeg har begynt å onanere veldig ofte. Skjønner ikke hvor all kåtskapen kommer fra. Kåt av å være mor lissom... 

Anonymkode: ef330...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Holder jo på med babyen. Dusjer når jeg har mulighet. Blir lite sex nå, så jeg har begynt å onanere veldig ofte. Skjønner ikke hvor all kåtskapen kommer fra. Kåt av å være mor lissom... 

Anonymkode: ef330...f65

Det er hormonbonanzaen😅

Anonymkode: 1c9f9...5b3

[Ariande]

Ser vampire diaries 😂👍

[AnonymBruker]

Kommer jo veldig an på babyen. Har du en baby som sover godt på natt og dagtid, så har man jo mye tid til å pusle rundt med ting, se på tv, gjøre husarbeid, gå på trilletur osv.

Det jeg gjorde i permisjon var hvertfall 1 trilletur hver dag, få baby til å sove, amme, stelle, leke/magetrening, besøk av besteforeldre, dra på besøk til venner med baby, barseltreff og babysvømming.

De dagene som var tøffe var når natten hadde vært ræva om han hadde sovet lite, baby ikke ville sove på dagtid annet en noen minutter på puppen her og der, var sutrete og misfornøyd og jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre for å få en fornøyd baby, da syns jeg det var tøft og satt å så på klokken og ventet til pappaen kom hjem.

Heller ikke så gøy å være på barseltreff/treffe venner med baby hvis du bare har med deg en sutrete og misfornøyd baby, kom hjem noen ganger etter sånne treff og var jo da bare helt utslitt og utmattet.. Eller være på trilletur med en baby som bestemmer seg for å nekte vogn og bæresele når du er lengst unna hjemme, så jeg måtte løpe hjem med en hylskrikende baby i vognen og kom hjem svett og på gråten.

Men ikke ta sorgene på forskudd  Men kan jo være greit å forberede seg på at det er greit med få planer på en dag, så kan man heler gjøre mer hvis man ser man rekker det. Det blir litt sånn pensjonisttilværelse, sånn at hvis jeg hadde time på Helsestasjonen en dag, så var det planen for dagen og la ikke noe andre planer da og det holdt egentlig  

 

Anonymkode: b6f54...037

[AnonymBruker]

Holdt på å klikke av kjedsomhet. Koronabarsel. 

Dagene gikk omtrent sånn her: Duppene var stort sett 30 minutter. Stresset masse med det i starten og prøvde å tvangssove baby, skulle ønsket jeg bare ga f$%n tidligere og godtok at det var sånn han var. Ble mye bedre dager etter at jeg fulgte babyen sine behov og ikke internett-fasit sine.

Morgen til første dupp: Frokost, stell, dusj med baby i vippestol eller på gulvet. 

Første dupp: Drikke litt kaffe, gjøre ingenting.

Tur ut. Trilletur med venner, trilletur alene, men ut av huset.

Andre dupp. Enten hjemme eller ute på tur.

Fikse ting hjemme, magetid, tur ut igjen.

Tredje dupp. Sitte i sofaen.

Våkentid, vente på at pappaen skulle komme hjem slik at jeg kunne gjøre noe annet enn baby. Middag. Kos. 

Natta.

Tur ut og være hjemme kunne også bli byttet om, men sjelden jeg var en hel dag bare hjemme. Han var veldig grei å ha med seg rundt, og siden lurene var så korte var vi veldig fleksible.

Anonymkode: a42a1...89f

[AnonymBruker]

Triller tur, trener, jobber (20% hjemmekontor), er sammen med andre som er hjemme i permisjon. 

Dagene går fort unna, har også ei fra før av, så tida går fortere nå enn forrige permisjon syns jeg. 

Sist gang kjedet jeg meg litt, spesielt de tre første mnd. Jeg er heldig som har barn som sover, både dag og natt. For de som sover lite, har klistremerkebabyer eller andre utfordringer skjønner jeg at permisjonstiden kan bli tøff.

Anonymkode: 5a6d2...374

[AnonymBruker]

De første 3-4  mnd satt jeg stort sett i sofaen og så på TV med babyen klistret på meg. Hadde klistremerkebaby med magevondt osv, og som ikke tok smokk, ikke ville ligge i vogn osv. Da ble det mye amming og dupping (for babyen) på brystet mitt. Han ønsket bare nærhet og pupp hele tiden, så da var jeg ganske låst hjemme. I tillegg sov han ikke sammenhengende, så jeg følte meg levende død.

Etterhvert som plagene og det ekstreme nærhetsbehovet ga seg, begynte vi å trille tur hver dag, lekte med leker, øvde på å stå/klappe/vinke osv. Vi kikket i pekebøker og traff litt folk, men jeg var i permisjon under korona, så det begrenset egentlig den sosiale omgangen veldig. Jeg skulle gjerne truffet venner med barn oftere.

Anonymkode: 7146c...d77

[AnonymBruker]

Hadde en baby som aldri sov og bare ville amme, så jeg satt i sofaen og så TV, konstant. Han ville ikke i bæresele, ikke vogn, ikke bil. Bodde langt fra kjentfolk så jeg var helt isolert. Trodde jeg skulle bli sprø. Søvnmangel og aldri få ha kroppen min i fred, heller ingen netter uten å ligge låst i samme posisjon med baby inntil meg, mens jeg frøs og ikke fikk sove, var et mareritt.

Prøvde å komme meg ut, men jeg bodde et sted hvor det ikke gikk an å komme seg noe sted uten bil. Da var det jo automatisk hylgråt i baksetet til vi kom fram, og med en som hylgråt i vogn og bæresele var det liksom ikke så trivelig å dra noe sted heller. 

Håper du får en baby som sover, og en mann som stiller opp ❤️ 

Anonymkode: dc60c...262

[AnonymBruker]

Som de andre skriver, kommer heeelt an på babyen og ikke minst du og din helse. Enkel baby og lite plager fysisk og psykisk, da kan man jo finne tid til mye kjekt. Har man en krevende baby eller sliter med kroppen (f.eks pga. fødselsskader) eller synes det er psykisk tøft, da er det ikke bare fryd og gammen og vanskelig å få tiden til å gå.

Anonymkode: d181b...997