Deprimert og orker ikke jul

[AnonymBruker]

Jeg har det tøft. En gammel overgrepshistorie (hvor jeg var offeret) har rullet opp på og blitt aktualisert, og jeg føler daglig at jeg bryter sammen. Og gruer meg vanvittig til jul. Skal feire med mann og barn og de slitsomme svigerforeldrene mine, og jeg orker dem ikke nå, jeg har ingenting å gå på. Har snakket med mannen min, han er også fed up av foreldrene sine, men har ikke orket å planlegge en alternativ julefeiring. Så må gjennomføre. Et par dager i julen er ikke så mye, men jeg bryter sammen av traumer, angst og depresjon for ingenting, og skjønner ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre. Må det for sønnen min sin del, hvis ikke hadde jeg tatt inn på hotell til jula var over... Bakgrunnen for denne krisen er at min overgriper fra barndommen har blitt anmeldt for flere overgrep, og jeg har snakket med en jurist og har selvsagt plikt til å anmelde for å støtte andre ofre, men alt jeg har prøvd å fortrenge kommer fram som flashbacks og mareritt og angst... Og dette skjer rett før jul. Går i terapi, men ikke i jula, og får ikke veldig god hjelp heller. Jeg rakner. Sønnen min går på mellomtrinnet og dr altfor ung til å forstå eller få vite noe av dette, så jeg sier bare at jeg er sliten og har vondt i hodet, noe som også er sant (har kronisk hodepine pga at traumene har ført til kronisk sterke muskelspenninger), han kjøper forklaringen og virker glad og trygg. Men nå ofrer jeg alt for å være der for ham og mannen min, holde familien sammen... Synes ærlig talt mannen min kunne tatt mer av ansvaret nå. Men uansett, jeg er i en krise og tenker på selvmord (vurderer det ikke, bare trøster meg med tanken). Og gruer meg så vanvittig til jul. Aner ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 98d5c...28a

[AnonymBruker]

Så vondt å lese! Jeg syns du skal si rett ut til mannen, at det ikke går å feire jul med andre sånn som situasjonen er nå. Det er ikke for sent å lage hjemmejul. Og så kan dere evnt skylde på noe smittegreier til svigers (og sønnen).

Hjemmejul trenger ikke så mye planlegging. Få mannen til å handle inn til julemiddag, noen gode frokoster og litt ekstra godsaker (alt etter hvilke tradisjoner dere har), og så blir dere hjemme. Litt pynting og tre trengs vel, men det antar jeg dere har, siden dere ikke skulle være borte hele jula.

Du må tenke på deg selv nå, det er faktisk det viktigste. Og sønnen har det best med en mamma, som kan få trekke seg unna av og til, uten at det hauses opp av andre.

Men uansett hva dere velger, ønsker jeg deg alt godt❤

 

Anonymkode: 048c1...c82

[AnonymBruker]

Her burde selvsagt mannen din ta ansvar! Det er sånt man bare gjør når partneren står i en krise. Fortell svigers at du står i en tøff situasjon, og trenger å være hjemme bare dere to og barnet. Du står ved et emosjonelt stup akkurat nå, dere er helt nødt til å prioritere din helse og kjøre deres eget løp.

Trenger ikke planlegge masse, kjør lavterskel feiring. Dette er ikke året for husvask og hjemmebakst, det holder at mannen din tar en runde med støvsugeren og kjøper/pynter tre sammen med barnet. Julemiddag er ofte enkelt, vet ikke hva dere pleier å spise, men både pinnekjøtt og ribbe gjør seg selv i ovnen. Kålrabistappe er lett å lage, surkål kjøpes. Fyll kjøleskapet med oppskåret pålegg og juice, som kan settes fram til frokost uten stress. Andre enkle juledagsmiddager er f.eks. ørret, laks eller kylling i ovn. Stange har gode ferdigsauser, finnes i kjøledisken. Det er også lov å lage pizza, for den saks skyld. 

Så har dere rolige dager hjemme med film, bok, kaffe, rolige turer i nabolaget. Og rom for at du kan trekke deg tilbake mens far aktiviserer barnet med brettspill, tur i skogen eller annet.

Anonymkode: b0cea...a55

[Rhodiola]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen, Rhodiola, mod.