Sint på pappa etter dødsfall

[AnonymBruker]

Mistet brått min søster for ca 1 måned siden. Hun havnet i litt feil miljø i tenårene og var litt «vanskelig». Hun hadde en stor krangel med vår far som resulterte i uvennskap og 0 kontakt. Etter noen få år fikk min søster ting på rett kjøl og kontaktet pappa. Unnskyldte seg for krangelen og sa hun ville at de skulle ha kontakt for hun savnet han.

Pappa var mer negativ og tvilende. Han er utrolig lettkrenka. Så i flere år har jo søsteren min stått på for å fikse dette forholdet. Hun har ringt, besøkt han flere ganger og holdt kontakt via Facebook. Han har derimot aldri besøkt henne, aldri ringt eller aldri skrevet først. Søsteren min fikk et barn for noen år siden. Pappa kom ikke på sykehuset når han ble født og kom heller ikke i dåpen. Vet dette såret søsteren min veldig. Verste var at pappa var i området når barnebarnet ble født, men «orket ikke» å komme innom. 
 

Har vært vondt å se på hvordan søsteren min har strukket ut hånda gjentatte ganger, men ikke fått noe særlig respons. Har tatt dette opp med pappa i flere år, men han begynner å skrike og kjefte på meg og vrir det over på at det ikke er han sin skyld. Hver gang jeg og søsteren min har festet sammen er temaet om pappa noe av det første som kommer opp, hun gråter og er så lei seg. Derfor vet jeg det er noe hun tenkte mye på. Hennes samboer sier det samme, hun var veldig lei seg over det forholdet. Hun hadde en stefar i livet fra hun var veldig liten som har vært en god farsfigur, men vet det var vanskelig for henne at forholdet til den biologiske faren var sånn. 
 

Så ble hun brått borte i midten av 20-årene. Da kommer plutselig pappa på banen. Han drar inn til kapellet for å sitte der i flere timer før vi får se henne. Han kommer inn på alle møtene som har med begravelse å gjøre. Han var med når minnetale ble skrevet, men hadde ikke særlig mye å tilføye. Da vi var på vei til kapellet for å se henne husker jeg at jeg tenkte.. så nå kan du besøke henne? Nå som hun er borte.. 

 

Jeg har alltid hatt et bra forhold til pappa. Men nå føler jeg en avsky. Han driver å ringer og sender meldinger flere ganger i uka, men jeg unngår han. Han gråter og jeg blir egentlig bare kvalm. Han bor litt over 1 time unna søsteren min, men kom aldri på besøk. Barnebarnet hans spurte i min bursdag i sommer hvem han var.. det er skammelig. 
 

Føler også pappa prøver å rettferdiggjøre hele situasjonen. Det er mange i familien her nå som er sinte på han, for alle så hvor hardt søsteren min prøvde og at hun ikke fikk noe respons. Han går rundt og sier at de hadde kontakt osv, men det var 100% alltid søsteren min som kontaktet han først. Her om dagen spurte jeg hvorfor han aldri besøke hun og han svarte fordi han ikke visste hvor hun bodde (???). Dette gjorde meg enda mer sint. For flere år siden ringte søsteren min meg for å spørre om adressen til pappa for å besøke han. Det hadde ikke tatt pappa mange sekundene for han å finne adressen. Han satt også under planlegging av begravelsen å snakket om at ting ble så tungt fremover osv.. jaha.. han kontaktet hu jo aldri før.. 

 

I tillegg til alt det har han ikke planer om å hjelpe til med å betale for begravelsen. Han vil la mamma ta hele utgiften. Vet ikke hva jeg skal gjøre.. orker ikke høre på at han liksom er trist eller trøste han på noen måte. Føler også det er feil av meg å bare fortsette å ha et godt forhold til han. Samtidig tenker jeg at søsteren min var veldig på at vi skulle ta vare på den lille familien vi har og ikke krangle med hverandre.. men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve med det her og ha et godt forhold til han igjen.. 

 

Jeg lurer på om han sitter med dårlig samvittighet. Jeg selv har mye dårlig samvittighet. Jeg kunne ha besøkt oftere, ringte oftere osv jeg også. Så om jeg hadde vært han hadde jeg ikke klart den dårlige samvittigheten som han burde ha. Men jeg tror faktisk ikke han har det for han er en person som alltid legger feil over på den andre siden. 

Anonymkode: 964fb...48d

[AnonymBruker]

Vanskelig å si noe, ts, uten at du forteller hva den krangelen de hadde handlet om, og hvor mye faren din kunne vært såret. 
Uansett, kondolerer 💐

Anonymkode: ed409...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men nå føler jeg en avsky. Han driver å ringer og sender meldinger flere ganger i uka, men jeg unngår han. Han gråter og jeg blir egentlig bare kvalm. Han bor litt over 1 time unna

Tja......du oppfører deg slik han gjorde mot søsteren din ....og alikevel anklager du ham når du er helt lik selv.

Anonymkode: 2ff70...a29

[AnonymBruker]

Det beste rådet jeg kan gi deg er å være den personen som er ekte og følger magefølelsen og samvittigheten din. 
Verden er full av selvopptatte personer som ikke er i stand til å be om unnskyldning eller innrømme en feil. 
Faren din er nok en av dem, og jeg synes det er veldig sårt og hjerteskjærende at søsteren din prøvde i lang tid å gjøre opp for seg uten å møte forståelse. 
Følg hjertet ditt ! 

Anonymkode: 2b505...3fe

[SoWhat?]

Kondolerer TS ❤️

Når man er i sorg, så kommer mange følelser, også sinne. Du har rett til å føle akkurat det du må, men du må prøve å ikke ta det ut på andre i sorg. At faren din sørger, kan jeg fint tro på. At han har mange tanker og også dårlig samvittighet.

Du har selv dårlig samvittighet, så det kan nok forsterke sinnet du har mot faren din. Det er vel alltid vanskelig å forstå at foreldre kan ta avstand fra barna sine, men barn tar også avstand fra foreldre. Det er ikke alt en kan forstå.

Jeg tenker at du kanskje skal ta en ordentlig samtale med faren din, og ikke klandre han med spørsmål som hvorfor og hvorfor ikke. Jeg skjønner sinnet ditt, tro meg, men handler det egentlig om faren din?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det beste rådet jeg kan gi deg er å være den personen som er ekte og følger magefølelsen og samvittigheten din. 
Verden er full av selvopptatte personer som ikke er i stand til å be om unnskyldning eller innrømme en feil. 
Faren din er nok en av dem, og jeg synes det er veldig sårt og hjerteskjærende at søsteren din prøvde i lang tid å gjøre opp for seg uten å møte forståelse. 
Følg hjertet ditt ! 

Anonymkode: 2b505...3fe

Du vet jo ikke hvorfor faren reagerer sånn og hva som ble sagt i den krangelen! 

Anonymkode: ed409...546

[AnonymBruker]

Du må respektere at andre voksne mennesker velger sine relasjoner. Og la det være med det. Du kan aldri forstå fullt ut hva som skjedde mellom dem, og hvilke følelser din far har og hadde. Han er en god far for deg, hold fast ved det. Og la han prate når han er klar. 

Og så sier jeg meg veldig enig i SoWhat. Hver gang jeg har mistet noe har jeg også opplevd sinne, som må få utspill ett eller annet sted. Alt blir forsterket, og noen må ha "skyld". 

Anonymkode: 05b6c...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du vet jo ikke hvorfor faren reagerer sånn og hva som ble sagt i den krangelen! 

Anonymkode: ed409...546

Eh… det vet ingen av oss for å si det sånn. 
Men jeg la vekt på at tidsfaktoren spiller en stor rolle her, og når det går årevis og faren ikke bryr seg så er han vanskelig. 
Å være foreldre handler ikke om å være den som alltid har rett. 
Hvis folk mener at en krangel skal være livet ut så skjønner jeg godt hvorfor det er krig i verden 

Anonymkode: 2b505...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Eh… det vet ingen av oss for å si det sånn. 
Men jeg la vekt på at tidsfaktoren spiller en stor rolle her, og når det går årevis og faren ikke bryr seg så er han vanskelig. 
Å være foreldre handler ikke om å være den som alltid har rett. 
Hvis folk mener at en krangel skal være livet ut så skjønner jeg godt hvorfor det er krig i verden 

Anonymkode: 2b505...3fe

Uenig. 

Anonymkode: ed409...546

[AnonymBruker]

Ts, faren din høres ut som en selvopptatt dust. Jeg synes du skal gi deg selv lov til å være sint på ham, men så kan du legge det fra deg. Om det er noe poeng i å ta et oppgjør, vet jeg ikke, han høres ikke ut som en type som vil knekke sammen og innrømme sine feil à là amerikansk film…

Du kan si fra til ham, én gang. Dersom han klager og sørger, kan du si noe sånt som «Da søster levde, var hun veldig lei seg fordi det alltid var hun som måtte kontakte deg, og fordi hun følte du ikke brydde deg om henne og barnet. Den sorgen hennes hørte jeg på i mange år. Nå har jeg også hørt på din sorg i over et år, og det er nok for meg. Jeg sørger over henne, og jeg er lei meg for at forholdet dere i mellom ikke var bedre, men nå ønsker jeg ikke å høre mer om det fra deg. La oss snakke om noe annet.»

Og hver gang han kommer med selvmedlidenheten etter det, skifter du tema. 
ikke forvent unnskyldning eller medhold.

Og så tenker jeg at du må akseptere at han er den han er. Kanskje vil du ha litt mindre kontakt en periode for å få dette på avstand, kanskje permanent. Men jeg synes ikke du skal bli dramatisk og bryte kontakten for å hevne deg. Forsøk å akseptere hans begrensninger og ta vare på de positive sidene.

Vondt og vanskelig, men du klarer det. Og klem til deg i sorgen.

Anonymkode: c0320...202

[AnonymBruker]

Jeg tipper her ligger mye bak som du ikke vet om eller kjenner til. Du har kun hørt din søster sin side av dette, du vet ikke hva som egentlig har skjedd med din far opp gjennom, hva som er gjort eller sagt mellom dem. Mange som går i kategorien du beskriver som "vanskelig" har brutte familierelasjoner, og det er ikke alltid ting er så lett opprettelig som det kan virke på andre. Jeg tenker din far nok er glad i din søster, men at forholdet er veldig preget av tidligere hendelser. Kanskje angrer han nå på at ting ble som de ble, kanskje er det ikke direkte anger men noe som må bearbeides før han klarer å ta innover seg at det er endelig. Uansett så er jo ikke du noe bedre enn din far, du behandler han slik han behandlet din søster, så du kaster virkelig stein i glasshus. 

Og ang begravelseskostander så betales det som regel av boet, er det ikke penge ri boet kan man søke midler av nav, så det er ingen grunn til at din mor skal betale det. Samboeren hennes burde vel også kommet på banen i så måte. 

Anonymkode: 6a827...297

[DaddyDom]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mistet brått min søster for ca 1 måned siden. Hun havnet i litt feil miljø i tenårene og var litt «vanskelig». Hun hadde en stor krangel med vår far som resulterte i uvennskap og 0 kontakt. Etter noen få år fikk min søster ting på rett kjøl og kontaktet pappa. Unnskyldte seg for krangelen og sa hun ville at de skulle ha kontakt for hun savnet han.

Pappa var mer negativ og tvilende. Han er utrolig lettkrenka. Så i flere år har jo søsteren min stått på for å fikse dette forholdet. Hun har ringt, besøkt han flere ganger og holdt kontakt via Facebook. Han har derimot aldri besøkt henne, aldri ringt eller aldri skrevet først. Søsteren min fikk et barn for noen år siden. Pappa kom ikke på sykehuset når han ble født og kom heller ikke i dåpen. Vet dette såret søsteren min veldig. Verste var at pappa var i området når barnebarnet ble født, men «orket ikke» å komme innom. 
 

Har vært vondt å se på hvordan søsteren min har strukket ut hånda gjentatte ganger, men ikke fått noe særlig respons. Har tatt dette opp med pappa i flere år, men han begynner å skrike og kjefte på meg og vrir det over på at det ikke er han sin skyld. Hver gang jeg og søsteren min har festet sammen er temaet om pappa noe av det første som kommer opp, hun gråter og er så lei seg. Derfor vet jeg det er noe hun tenkte mye på. Hennes samboer sier det samme, hun var veldig lei seg over det forholdet. Hun hadde en stefar i livet fra hun var veldig liten som har vært en god farsfigur, men vet det var vanskelig for henne at forholdet til den biologiske faren var sånn. 
 

Så ble hun brått borte i midten av 20-årene. Da kommer plutselig pappa på banen. Han drar inn til kapellet for å sitte der i flere timer før vi får se henne. Han kommer inn på alle møtene som har med begravelse å gjøre. Han var med når minnetale ble skrevet, men hadde ikke særlig mye å tilføye. Da vi var på vei til kapellet for å se henne husker jeg at jeg tenkte.. så nå kan du besøke henne? Nå som hun er borte.. 

 

Jeg har alltid hatt et bra forhold til pappa. Men nå føler jeg en avsky. Han driver å ringer og sender meldinger flere ganger i uka, men jeg unngår han. Han gråter og jeg blir egentlig bare kvalm. Han bor litt over 1 time unna søsteren min, men kom aldri på besøk. Barnebarnet hans spurte i min bursdag i sommer hvem han var.. det er skammelig. 
 

Føler også pappa prøver å rettferdiggjøre hele situasjonen. Det er mange i familien her nå som er sinte på han, for alle så hvor hardt søsteren min prøvde og at hun ikke fikk noe respons. Han går rundt og sier at de hadde kontakt osv, men det var 100% alltid søsteren min som kontaktet han først. Her om dagen spurte jeg hvorfor han aldri besøke hun og han svarte fordi han ikke visste hvor hun bodde (???). Dette gjorde meg enda mer sint. For flere år siden ringte søsteren min meg for å spørre om adressen til pappa for å besøke han. Det hadde ikke tatt pappa mange sekundene for han å finne adressen. Han satt også under planlegging av begravelsen å snakket om at ting ble så tungt fremover osv.. jaha.. han kontaktet hu jo aldri før.. 

 

I tillegg til alt det har han ikke planer om å hjelpe til med å betale for begravelsen. Han vil la mamma ta hele utgiften. Vet ikke hva jeg skal gjøre.. orker ikke høre på at han liksom er trist eller trøste han på noen måte. Føler også det er feil av meg å bare fortsette å ha et godt forhold til han. Samtidig tenker jeg at søsteren min var veldig på at vi skulle ta vare på den lille familien vi har og ikke krangle med hverandre.. men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve med det her og ha et godt forhold til han igjen.. 

 

Jeg lurer på om han sitter med dårlig samvittighet. Jeg selv har mye dårlig samvittighet. Jeg kunne ha besøkt oftere, ringte oftere osv jeg også. Så om jeg hadde vært han hadde jeg ikke klart den dårlige samvittigheten som han burde ha. Men jeg tror faktisk ikke han har det for han er en person som alltid legger feil over på den andre siden. 

Anonymkode: 964fb...48d

Uansett hva krangelen var om og var hun hadde gjort. 
 

Når ditt barn kommer å sier unnskyld så tar man imot med åpne armer. Man kan si ifra at det vil ta tid p bygge relasjonen opp igjen, men man tar imot og starter prosessen. 
 

Som far rister jeg på hodet her. Og ang betaling for begravelsen. Her burde han tilby å trå til sammen med mor og samboer/kjæreste til avdøde og betale noe for begravelsen (tatt boet og økonomi i sammenheng).
 

Jeg synes du skulle tatt en alvorsprat med han og få ut din frustrasjon. Kreve at han burde si unnskyld til deg i det minste. Unnskyld til din mor og unnskuld til avdødes samboer Kompensere de for økonomiske utlegg for begravelsen. Kreve at han er delaktig i å holde graven i orden før han blir for gammel. 
 

Det burde han tåle. Og for sitt barn bare mangle.  

Også må du vise forståelse og aksept. At du forstår at han angrer og har dårlig samvittighet. At du ønsker at dere begge skal komme videre fra dette. 

[AnonymBruker]

Han høres ut som en narcissist. En som ikke toler at noen sier imot han og gjør dem det skal de kuttes ut. selv om de da sier unnskyld så skal de ikke tilgis fordi de kranglet med selveste narsissisten.  

Og ja så klart skal han ikke ha noe med regningen for begravelsen heller nei, fordi han er SÅ selvopptatt.  Forstår godt at du er sint og kvalm TS, det blir jeg og

Anonymkode: d122b...3a5

[Athene]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han høres ut som en narcissist. En som ikke toler at noen sier imot han og gjør dem det skal de kuttes ut. selv om de da sier unnskyld så skal de ikke tilgis fordi de kranglet med selveste narsissisten.  

Og ja så klart skal han ikke ha noe med regningen for begravelsen heller nei, fordi han er SÅ selvopptatt.  Forstår godt at du er sint og kvalm TS, det blir jeg og

Anonymkode: d122b...3a5

Hvordan vet du det?

At ikke "krangelen" handlet om at hun dro rusmidler inn i huset, og hadde satt yngre søsken i livsfare mer enn en gang? At hun stjal verdier, og tråkket langt inn på noe som er personlig for han? 

Endret 22. desember 2021 av Athene

[AnonymBruker]

Athene skrev (Akkurat nå):

Hvordan vet du det?

At ikke "krangelen" handlet om at hun dro rusmidler inn i huset, og hadde satt yngre søsken i livsfare mer enn en gang? At hun stjal verdier, og tråkket langt inn på noe som er personlig for han? 

PGA hans utrolige egoistiske og selvopptatte oppførsel. 

Anonymkode: d122b...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

PGA hans utrolige egoistiske og selvopptatte oppførsel. 

Anonymkode: d122b...3a5

Men begravelsen dekkes av boet. Og om det ikke er midler der så kommer det fra NAV. Har akkurat vært gjennom tilsvarende selv - foreldre dekker ikke begravelse, utover å betale for egen krans. Så hvem sin virkelighet får vi presentert i HI? 

Anonymkode: 05b6c...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uenig. 

Anonymkode: ed409...546

Uenig i hva? 
Noen av oss har vokst opp med vanskelige foreldre og dermed en vanskelig barndom ,  og det kan sette spor som kan gi problemer seinere i livet. 
Derfor kan en ikke bare avfeie den historien til TS med at faren kanskje har en god grunn til å være uvenner og uforsonlig med datteren sin som desverre gikk bort uten de fikk en oppklaring og gjenforening. 
Dette vil faren angre på , hver dag resten av sitt liv .. 

Anonymkode: 2b505...3fe

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Men begravelsen dekkes av boet. Og om det ikke er midler der så kommer det fra NAV. Har akkurat vært gjennom tilsvarende selv - foreldre dekker ikke begravelse, utover å betale for egen krans. Så hvem sin virkelighet får vi presentert i HI? 

Anonymkode: 05b6c...723

Nav dekker bare minimum. De fleste ønsket mer enn det og da betaler de pårørende.

Anonymkode: 17660...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nav dekker bare minimum. De fleste ønsket mer enn det og da betaler de pårørende.

Anonymkode: 17660...726

Ja, og gravstein er heller ikke billig.

Anonymkode: 5e32c...693

[AnonymBruker]

Sorg er snåle greier. Selv sørget jeg mer over bestefaren jeg ikke hadde noe godt forhold til enn den jeg hadde et nært forhold til, fordi der var en sorg der over at vi aldri kom til å få et godt forhold. Håpet om det var tapt. 
 

Betale for begravelsen burde han selvsagt bidra til. 

Anonymkode: 3c7c1...9d0