Føler meg tatt for gitt

[AnonymBruker]

Jeg har hatt pause med kjæresten min grunnet vi kranglet mye, men nå har vi bestemt oss for å prøve ordentlig. Jeg føler likevel at han tar meg en smule for gitt - og at han ikke bryr seg like mye om meg. Litt vanskelig å forklare.

- jeg vet jeg ikke kan forvente å kun høre de tingene jeg vil høre, men noen ganger er det så åpenbart hva han «burde» si - likevel blir det aldri sånn, og jeg føler meg avvist selv når jeg har vært søt.

- jeg føler jeg overøser med komplimenter og hyggelige ting, men jeg føler ikke jeg får det samme tilbake. Jeg får ikke nok bekreftelse og jeg føler meg ikke nok verdsatt. Hvordan tar man opp det?

- føler han blir irritert om jeg tar opp ting for tiden, han går i selvforsvar og tar typ alt ille opp selv om jeg sier «jeg føler at» og ikke «du gjør»

- sist men ikke minst, jeg føler jeg er livredd for å miste han - men føler ikke det samme fra han sin side, grunnen til at jeg føler det er fordi jeg gjerne vil fikse ting og snakke om alt for å få det i orden - men han irriterer seg og sier han ikke orker. 

Har noen noe lignende problemer? Hvordan vet man egentlig om man blir tatt for gitt? Mister han følelser? Hvordan tar jeg alt dette opp?

Anonymkode: bf838...88a

[AnonymBruker]

Samme problem...

Anonymkode: 461a0...82e

[Rosatoast]

Du sier jo han blir sur når du tar opp ting, så da nytter det vel ikke prøve å prate? Du får prøve å prate til han når dere begge har det bra og er i godt humør. Hvis han blir sur sier du "ikke bli sur, hør på hva jeg sier værsåsnill..".

Reagerer litt på at du sier " selv om jeg er søt", hva mener du med det? Jeg tenker jo kanskje han kan syntes du er litt "too much" og at du streber etter disse komplimentere, og bekreftelsen - slik at det ikke blir genuint om han hadde sagt det. Muligens er dere ikke på samme bølgelengde, og dette merker du jo ved at du kjenner sterkt på forskjellene hos dere begge. Og da tenker jeg også at forholdet heller ikke kommer til å vare. 

Jeg har flere ekser bak meg, men samboeren min og jeg kan prate om ALT. Ingen blir noen gang sure, vi krangler aldri, men kan være uenige og noen ganger komme med konstruktiv kritikk. Blir en av oss litt lei eller sur, er det greit - men det skjer sjeldent. Vi er absolutt på samme bølgelengde, og trives godt. Unner alle andre det samme i et forhold. 

[AnonymBruker]

Virker som du trenger mye mer bekreftelse og oppmerksomhet enn han vil gi deg.

Ikke dermed sagt at han har mistet følelser, han kan bare være skrudd sammen annerledes enn deg.

Men det som er sikkert er at du skyver han fra deg med denne masingen din om å prate om det, når han reagerer med å bli sur og trekke seg unna. 

Jeg har ikke så mange råd her, dere høres jo ikke akkurat ut som en match made in heaven for å være ærlig. Dette med god kommunikasjon og å føle seg trygg og elsket i et forhold er jo relativt grunnleggende. Når det skurrer allerede der så lurer jeg på hva som i det hele tatt holder dere sammen. Sex? Vane?

Men du kan kanskje prøve å lese deg litt opp på unnvikende eller avvisende tilknytningsstil, og se om det kan passe på han og om det er noen råd å finne i alt som er skrevet om tilknytning i forhold til parforhold. Der finner du også kanskje deg selv, det er vel noe som heter engstelig tiknytningsstil også. Ikke veldig bevandret i dette selv altså, men det kan jo kanskje være et sted å starte.

Anonymkode: 635a3...9aa

[AnonymBruker]

Om du generelt ikke er en needy person, så stol på magefølelsen din. 

Anonymkode: b9bc6...40c