Tanke om at jeg ble seksuelt misbrukt som barn uten å huske det

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanskelig og sårt for meg å skrive om, men har valgt å gjøre det likevel da jeg håper på noen råd for hvordan takle dette på best mulig måte. 

Det som er, er at jeg den siste tiden har fått en påtrengende tanke om at jeg ble seksuelt misbrukt som barn uten å huske det. Grunnen til denne tanken er at jeg ikke husker så mye fra barndommen og jeg har derfor hengt meg opp i at jeg tenker det kanskje kan være noe jeg ikke husker som har forårsaket dette (som jeg egentlig vet ikke stemmer og i tillegg vet er lite sannsynlig). Jeg tenker og at det er det som er mest nærliggende grunn å tenke på som årsak da jeg ikke kan tenke meg så mange andre grunner til traume som barn når man ikke har opplevd omsorgssvikt på andre områder. 

En annen grunn er at ene forelderen min ble det som barn og jeg har hørt (husker ikke hvor) at det kunne skje at offer kunne gjøre det samme mot egne barn. Synes å huske jeg hørte det ble sagt "ofte", men jeg tviler på det stemmer, men jeg har ikke turt å google. 

Føler meg helt grusom som tenker slik.

Jeg har også blitt veldig redd for falske minner. Hva om jeg lurer meg selv til å tro på noe som ikke stemmer? Det er jo lett å lage "minner" i hodet om man tenker på noe og at man da etterhvert tenker at det var virkelig?

Hvordan takler jeg dette på best mulig måte?

Anonymkode: 121f6...1b1

[AnonymBruker]

Kanskje du burde snakke med en psykolog? For å få luftet tankene til en fremmed som ikke kjenner deg, men som generelt vet mye om hvordan psyken fungerer?

Anonymkode: 6cdec...837

[AnonymBruker]

Uff, dette må være vanskelige tanker å gå å bære på, TS. Ingen her inne kan så klart vite om du ble misbrukt eller ei - men jeg vil bare si at jeg tror det er ganske vanlig å ikke huske så mye fra barndommen sin. Jeg gjør heller ikke det, selv om jeg ikke har mistanke om at jeg har opplevd noe traumatisk. Så jeg tenker det at du husker lite ikke er noe bevis for at noe skjedde. 

Videre skjønte jeg ikke helt det med «å kunne gjøre det samme mot egne barn». Var det andre som sa det om din forelder? At vedkommende ikke skjønte at forelderen din kunne gjøre noe mot eget barn? Umiddelbart kan jo det ha handlet om tusen ting, men neppe seksuelle overgrep - det er vel ikke noe man snakker om på den måten mens barn hører på? Kan jo ha vært alt fra å ikke sette på barnet lue til å servere nugatti på maten liksom. Eller mer alvorlige ting så klart, men ingenting som umiddelbart får meg til å tenke på overgrep. 

Jeg har forresten falske minner. I hvert fall ett. Det er om noen helt ufarlig og var i tillegg mulig å sjekke om hadde skjedd eller ikke. Så det er absolutt mulig å huske ting som ikke har skjedd, og det er jo også en risiko for at det blir sånn «confirmation bias». Du tenker at noe galt kan ha skjedd, og leter bevisst eller ubevisst etter bevis for dette. 

Kan du snakke med noen profesjonelle om dette? Få luftet alt du tenker på? 

Anonymkode: 66504...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Kanskje du burde snakke med en psykolog? For å få luftet tankene til en fremmed som ikke kjenner deg, men som generelt vet mye om hvordan psyken fungerer?

Anonymkode: 6cdec...837

Vet ikke om jeg tør. 

Anonymkode: 121f6...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Uff, dette må være vanskelige tanker å gå å bære på, TS. Ingen her inne kan så klart vite om du ble misbrukt eller ei - men jeg vil bare si at jeg tror det er ganske vanlig å ikke huske så mye fra barndommen sin. Jeg gjør heller ikke det, selv om jeg ikke har mistanke om at jeg har opplevd noe traumatisk. Så jeg tenker det at du husker lite ikke er noe bevis for at noe skjedde. 

Videre skjønte jeg ikke helt det med «å kunne gjøre det samme mot egne barn». Var det andre som sa det om din forelder? At vedkommende ikke skjønte at forelderen din kunne gjøre noe mot eget barn? Umiddelbart kan jo det ha handlet om tusen ting, men neppe seksuelle overgrep - det er vel ikke noe man snakker om på den måten mens barn hører på? Kan jo ha vært alt fra å ikke sette på barnet lue til å servere nugatti på maten liksom. Eller mer alvorlige ting så klart, men ingenting som umiddelbart får meg til å tenke på overgrep. 

Jeg har forresten falske minner. I hvert fall ett. Det er om noen helt ufarlig og var i tillegg mulig å sjekke om hadde skjedd eller ikke. Så det er absolutt mulig å huske ting som ikke har skjedd, og det er jo også en risiko for at det blir sånn «confirmation bias». Du tenker at noe galt kan ha skjedd, og leter bevisst eller ubevisst etter bevis for dette. 

Kan du snakke med noen profesjonelle om dette? Få luftet alt du tenker på? 

Anonymkode: 66504...709

Det med å kunne gjøre det samme mot egne barn handlet om at de som hadde blitt utsatt for misbruk kunne utsette egne barn for det. Jeg leste det på nett, husker ikke hvor, om det var i en avis eller noe annet. 

Anonymkode: 121f6...1b1

[Silva Pluvialis]

Jeg vet hvor fortvilende dette kan være. Jeg har hatt mistanker og fornemmelser i mange, mange, år, og har også visuelle minner om seksuelle overgrep. Likevel er det mye uvisshet om minnene. Jeg tok først kontakt med SMSO, som mente at noe kan ha skjedd. Jeg har også dokumentasjon fra Modum Bad og DPS på at det kan stemme, at jeg har et symptombilde som er forenlig med seksuelle overgrep i tidlig barndom, men jeg vet ikke, for minnene har vært fortrengt i mange år før de dukket opp for 4 år siden. Jeg har endt opp hos en jurist, og vi skal kanskje anmelde de minnene jeg har som er knyttet til konkrete personer. Forferdelig fortvilende situasjon, der alle rundt meg er blanke, og behandlingsapparatet bare kan anta at jeg har blitt misbrukt pga. diagnosene og symptomene mine. Jeg tenker at noe sannsynligvis har skjedd meg, men det er vanskelig å vite hva og hvor mange ganger, og om det er en eller to overgripere involvert. Jeg har andre traumer med disse menneskene, så hva som er hva er ikke godt å si. Jeg må si at jeg føler med deg. Det er bare et ord som kan beskrive det. Ubeskrivelig. Grusomt å gå rundt med ubesvarte spørsmål. Var jeg deg ville jeg tatt kontakt med SMSO, eller NOK som det heter nå. Har du psykiske plager? Har du slitt i oppveksten? Har du konkrete minner?

Endret 21. desember 2021 av Gjenferdet

[jokke1]

Hva mener du med barndommen? Jeg husker knapt små episoder som 3-åring, 6-åring osv osv.. Er det vanlig å huske detaljert sin egen barndom? 

[Isambard]

Jeg synes virkelig du bør ta dette opp med en profesjonell, faglig oppdatert behandler. Jeg tror du risikerer å få direkte skadelige svar her.

[Gjest Warrior]

Enig i at du bør snakke med en psykolog om det. Det hjelper i alle fall litt (som oftest) å dele tankene med noen. Håper det kan hjelpe deg også❤️ Det er tungt å sitte med tankene selv uten å dele de. Da kan psykologen gi deg råd. Jeg har ingen andre råd å gi enn det. Vet det er tøft å sitte med sånne tanker/minner, og i tillegg ikke huske det. 

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (13 minutter siden):

Jeg vet hvor fortvilende dette kan være. Jeg har hatt mistanker og fornemmelser i mange, mange, år, og har også visuelle minner om seksuelle overgrep. Likevel er det mye uvisshet om minnene. Jeg tok først kontakt med SMSO, som mente at noe kan ha skjedd. Jeg har også dokumentasjon fra Modum Bad og DPS på at det kan stemme, at jeg har et symptombilde som er forenlig med seksuelle overgrep i tidlig barndom, men jeg vet ikke, for minnene har vært fortrengt i mange år før de dukket opp for 4 år siden. Jeg har endt opp hos en jurist, og vi skal kanskje anmelde de minnene jeg har som er knyttet til konkrete personer. Forferdelig fortvilende situasjon, der alle rundt meg er blanke, og behandlingsapparatet bare kan anta at jeg har blitt misbrukt pga. diagnosene og symptomene mine. Jeg tenker at noe sannsynligvis har skjedd meg, men det er vanskelig å vite hva og hvor mange ganger, og om det er en eller to overgripere involvert. Jeg har andre traumer med disse menneskene, så hva som er hva er ikke godt å si. Jeg må si at jeg føler med deg. Det er bare et ord som kan beskrive det. Ubeskrivelig. Grusomt å gå rundt med ubesvarte spørsmål. Var jeg deg ville jeg tatt kontakt med SMSO, eller NOK som det heter nå. Har du psykiske plager? Har du slitt i oppveksten? Har du konkrete minner?

Kan jeg spørre hvilke symptomer du har? Jeg har psykiske plager ja, sliter med depresjon også har jeg fått asperger diagnose. Har slitt i oppveksten ja, men regner med det var på grunn av diagnosen. Jeg har ikke minner.  

Anonymkode: 121f6...1b1

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (17 minutter siden):

Jeg vet hvor fortvilende dette kan være. Jeg har hatt mistanker og fornemmelser i mange, mange, år, og har også visuelle minner om seksuelle overgrep. Likevel er det mye uvisshet om minnene. Jeg tok først kontakt med SMSO, som mente at noe kan ha skjedd. Jeg har også dokumentasjon fra Modum Bad og DPS på at det kan stemme, at jeg har et symptombilde som er forenlig med seksuelle overgrep i tidlig barndom, men jeg vet ikke, for minnene har vært fortrengt i mange år før de dukket opp for 4 år siden. Jeg har endt opp hos en jurist, og vi skal kanskje anmelde de minnene jeg har som er knyttet til konkrete personer. Forferdelig fortvilende situasjon, der alle rundt meg er blanke, og behandlingsapparatet bare kan anta at jeg har blitt misbrukt pga. diagnosene og symptomene mine. Jeg tenker at noe sannsynligvis har skjedd meg, men det er vanskelig å vite hva og hvor mange ganger, og om det er en eller to overgripere involvert. Jeg har andre traumer med disse menneskene, så hva som er hva er ikke godt å si. Jeg må si at jeg føler med deg. Det er bare et ord som kan beskrive det. Ubeskrivelig. Grusomt å gå rundt med ubesvarte spørsmål. Var jeg deg ville jeg tatt kontakt med SMSO, eller NOK som det heter nå. Har du psykiske plager? Har du slitt i oppveksten? Har du konkrete minner?

Beklager at jeg svarte så kort over her der jeg bare svarer på spørsmålene dine, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si om det andre. Det er virkelig leit å høre hva du har gått igjennom. Det er jo ganske belastende, og grusomt, som du sier. Håper du får den hjelpen du trenger og takk for at du har delt, setter pris på hjelpen.

Anonymkode: 121f6...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er veldig vanskelig og sårt for meg å skrive om, men har valgt å gjøre det likevel da jeg håper på noen råd for hvordan takle dette på best mulig måte. 

Det som er, er at jeg den siste tiden har fått en påtrengende tanke om at jeg ble seksuelt misbrukt som barn uten å huske det. Grunnen til denne tanken er at jeg ikke husker så mye fra barndommen og jeg har derfor hengt meg opp i at jeg tenker det kanskje kan være noe jeg ikke husker som har forårsaket dette (som jeg egentlig vet ikke stemmer og i tillegg vet er lite sannsynlig). Jeg tenker og at det er det som er mest nærliggende grunn å tenke på som årsak da jeg ikke kan tenke meg så mange andre grunner til traume som barn når man ikke har opplevd omsorgssvikt på andre områder. 

En annen grunn er at ene forelderen min ble det som barn og jeg har hørt (husker ikke hvor) at det kunne skje at offer kunne gjøre det samme mot egne barn. Synes å huske jeg hørte det ble sagt "ofte", men jeg tviler på det stemmer, men jeg har ikke turt å google. 

Føler meg helt grusom som tenker slik.

Jeg har også blitt veldig redd for falske minner. Hva om jeg lurer meg selv til å tro på noe som ikke stemmer? Det er jo lett å lage "minner" i hodet om man tenker på noe og at man da etterhvert tenker at det var virkelig?

Hvordan takler jeg dette på best mulig måte?

Anonymkode: 121f6...1b1

Hadde dette skjedd ville du gatantert husket det. Med mindre du var en baby, og uansett ville du hatt store problemer i dag. 

Hilsen offer, som kjenner mange andre offer. 

Anonymkode: 02f95...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er veldig vanskelig og sårt for meg å skrive om, men har valgt å gjøre det likevel da jeg håper på noen råd for hvordan takle dette på best mulig måte. 

Det som er, er at jeg den siste tiden har fått en påtrengende tanke om at jeg ble seksuelt misbrukt som barn uten å huske det. Grunnen til denne tanken er at jeg ikke husker så mye fra barndommen og jeg har derfor hengt meg opp i at jeg tenker det kanskje kan være noe jeg ikke husker som har forårsaket dette (som jeg egentlig vet ikke stemmer og i tillegg vet er lite sannsynlig). Jeg tenker og at det er det som er mest nærliggende grunn å tenke på som årsak da jeg ikke kan tenke meg så mange andre grunner til traume som barn når man ikke har opplevd omsorgssvikt på andre områder. 

En annen grunn er at ene forelderen min ble det som barn og jeg har hørt (husker ikke hvor) at det kunne skje at offer kunne gjøre det samme mot egne barn. Synes å huske jeg hørte det ble sagt "ofte", men jeg tviler på det stemmer, men jeg har ikke turt å google. 

Føler meg helt grusom som tenker slik.

Jeg har også blitt veldig redd for falske minner. Hva om jeg lurer meg selv til å tro på noe som ikke stemmer? Det er jo lett å lage "minner" i hodet om man tenker på noe og at man da etterhvert tenker at det var virkelig?

Hvordan takler jeg dette på best mulig måte?

Anonymkode: 121f6...1b1

Med mindre du var svært liten når det skjedde har du nok ikke blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Dette er nok tvangstanker som har festet seg hos deg. 

Anonymkode: 1e2f2...49b

[AnonymBruker]

Du hadde husket det, eller hatt sterke minner med reaksjoner. 

Disse tankene du får høres helles ut som tvangstanker. 

Anonymkode: 02f95...175

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg har opplevd slikt selv. Det var en barndom med mye vondt, men jeg er rimelig sikker på at det er mer jeg ikke husker. 

Jeg var veldig seksualisert i ung alder og visste mer enn jeg burde vite, sånn når jeg tenker tilbake. Jeg var tidlig ute med det meste og rimelig utfordrende kledd allerede som 10 åring. Alt handlet om sex i hodet mitt utenat jeg tenkte noe over det selv. Kan huske noen rare episoder jeg ikke vil legge ut om, fra jeg var 7 år. 

Når jeg så mistet jonfrudommen så var det null smerter og som om det var noe kjent. 

Så til det som styrker troen er at når jeg pratet med min søster om dette i voksen alder så har hun det på samme måte på mange områder. Hun sliter derimot med å vise seg naken  hun tør ikke det for seg selv en gang. Hun sliter skikkelig med egen kropp og har alltid gjort det, mens jeg alltid har vært veldig utagerende. 

Hun sa uavhengig av meg og at hun heller ikke hadde smerter ved jonfrudommen og følte også at hun hadde gjort slikt før.

Uavhengig av hverandre har vi opple d at moren vår har presset oss til å godta at menn klår på oss, fra vi var rundt 9-12 år. 

Anonymkode: a3424...bff

[AnonymBruker]

Hei TS. Dette har du skrevet om her inne før, du kommer tydeligvis ikke videre alene så du MÅ snakke med en psykolog om dette så du får bearbeidet dette.

Om det har skjedd eller ikke har jeg ingen formening om, men du må snakke med noen som kan hjelpe deg å finne ut av dette. 

Anonymkode: e02c5...8d6

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Kan jeg spørre hvilke symptomer du har? Jeg har psykiske plager ja, sliter med depresjon også har jeg fått asperger diagnose. Har slitt i oppveksten ja, men regner med det var på grunn av diagnosen. Jeg har ikke minner.  

Anonymkode: 121f6...1b1

 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Beklager at jeg svarte så kort over her der jeg bare svarer på spørsmålene dine, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si om det andre. Det er virkelig leit å høre hva du har gått igjennom. Det er jo ganske belastende, og grusomt, som du sier. Håper du får den hjelpen du trenger og takk for at du har delt, setter pris på hjelpen.

Anonymkode: 121f6...1b1

Veldig mange symptomer. 

- Komplekse traumereaksjoner

- Relasjonsskade

- Ekstrem alarmberedskap

- Svært utpregede frysmekanismer

- Alvorlig forstyrret forhold til kropp

- Aldri klart å være seksuelt aktiv. Derfor tørr jeg heller ikke å få kjæreste.

- Aldri klart gynekologisk undersøkelse

- Store problemer med avkledning

- Tvang rundt kropp

- Generelt problemer med å motta helsehjelp

- Vansker med kroppskontakt og nærhet. Hvis noen tar på meg på en måte som trigger så kan jeg føle at noen stjeler kroppen min.

- Kropp er adgang forbudt

- Ekstreme tillitsproblemer 

- Affektreguleringsvansker

- Vansker med å sette grenser for meg selv. Lett å utnytte. Vansker med å beskytte meg selv.

- Ekstrem skam, som har ført til at jeg i alle disse årene aldri har klart å snakke om minnene

- Skittenhetsfølelse

- Skyldfølelse

- Problemer med magen, og uhell pga. høy aktivering

- Gjentatte episoder over år med oppkast uten fysisk årsak. 

- Tidligere selvskading 

- Søvnproblemer

- Flashbacks

- Unngåelse

- Ekstrem angst for de overgrepene er knyttet til. Blir svimmel og får hjertebank av å nærme meg huset. 

- Hyperventilerer hvis jeg hører deres stemme over telefonen (hvis de ringer til andre familiemedlemmer. Selv har jeg hemmelig telefonnummer)

- Generell følelse av å ikke være trygg 

- Nedsatt selvfølelse, føler meg uelskbar og verdiløs.

Som barn var jeg også ekstrem hyperaktiv, utagerende, ukritisk, og hadde masse angstreaksjoner.

Mistankene går tilbake til 0-6 års alderen.

 

Jeg føler med deg også. Det er fortvilende å ha det sånn. Bare å sende PM om du har behov. ❤️

Endret 21. desember 2021 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er ganske sikker på at jeg har opplevd slikt selv. Det var en barndom med mye vondt, men jeg er rimelig sikker på at det er mer jeg ikke husker. 

Jeg var veldig seksualisert i ung alder og visste mer enn jeg burde vite, sånn når jeg tenker tilbake. Jeg var tidlig ute med det meste og rimelig utfordrende kledd allerede som 10 åring. Alt handlet om sex i hodet mitt utenat jeg tenkte noe over det selv. Kan huske noen rare episoder jeg ikke vil legge ut om, fra jeg var 7 år. 

Når jeg så mistet jonfrudommen så var det null smerter og som om det var noe kjent. 

Så til det som styrker troen er at når jeg pratet med min søster om dette i voksen alder så har hun det på samme måte på mange områder. Hun sliter derimot med å vise seg naken  hun tør ikke det for seg selv en gang. Hun sliter skikkelig med egen kropp og har alltid gjort det, mens jeg alltid har vært veldig utagerende. 

Hun sa uavhengig av meg og at hun heller ikke hadde smerter ved jonfrudommen og følte også at hun hadde gjort slikt før.

Uavhengig av hverandre har vi opple d at moren vår har presset oss til å godta at menn klår på oss, fra vi var rundt 9-12 år. 

Anonymkode: a3424...bff

Jeg var også veldig lik, ville ha sex allerede som fireåring. Men så vidt jeg vet har jeg aldri opplevd noe overgrep. Jeg hadde en lykkelig barndom med veldig gode foreldre, så jeg vet ikke hvorfor jeg var sånn. Veldig trist om du har opplevd noe ❤ Men jeg tror ikke det automatisk betyr at et barn har opplevd noe fælt.

Anonymkode: 6cdec...837

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Gjenferdet said:

 

Veldig mange symptomer. 

- Komplekse traumereaksjoner

- Relasjonsskade

- Ekstrem alarmberedskap

- Svært utpregede frysmekanismer

- Alvorlig forstyrret forhold til kropp

- Aldri klart å være seksuelt aktiv. Derfor tørr jeg heller ikke å få kjæreste.

- Aldri klart gynekologisk undersøkelse

- Store problemer med avkledning

- Tvang rundt kropp

- Generelt problemer med å motta helsehjelp

- Vansker med kroppskontakt og nærhet. Hvis noen tar på meg på en måte som trigger så kan jeg føle at noen stjeler kroppen min.

- Kropp er adgang forbudt

- Ekstreme tillitsproblemer 

- Affektreguleringsvansker

- Vansker med å sette grenser for meg selv. Lett å utnytte. Vansker med å beskytte meg selv.

- Ekstrem skam, som har ført til at jeg i alle disse årene aldri har klart å snakke om minnene

- Skittenhetsfølelse

- Skyldfølelse

- Problemer med magen, og uhell pga. høy aktivering

- Tidligere selvskading 

- Søvnproblemer

- Flashbacks

- Unngåelse

- Ekstrem angst for de overgrepene er knyttet til. Blir svimmel og får hjertebank av å nærme meg huset. 

- Hyperventilerer hvis jeg hører deres stemme over telefonen (hvis de ringer til andre familiemedlemmer. Selv har jeg hemmelig telefonnummer)

- Generell følelse av å ikke være trygg 

- Nedsatt selvfølelse, føler meg uelskbar og verdiløs.

Som barn var jeg også ekstrem hyperaktiv, utagerende, ukritisk, og hadde masse angstreaksjoner.

Mistankene går tilbake til 0-6 års alderen.

 

Jeg føler med deg også. Det er fortvilende å ha det sånn. Bare å sende PM om du har behov. ❤️

Men dette kan være EUFP også?

Anonymkode: f036c...fc1

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ganske sikker på at jeg har opplevd slikt selv. Det var en barndom med mye vondt, men jeg er rimelig sikker på at det er mer jeg ikke husker. 

Jeg var veldig seksualisert i ung alder og visste mer enn jeg burde vite, sånn når jeg tenker tilbake. Jeg var tidlig ute med det meste og rimelig utfordrende kledd allerede som 10 åring. Alt handlet om sex i hodet mitt utenat jeg tenkte noe over det selv. Kan huske noen rare episoder jeg ikke vil legge ut om, fra jeg var 7 år. 

Når jeg så mistet jonfrudommen så var det null smerter og som om det var noe kjent. 

Så til det som styrker troen er at når jeg pratet med min søster om dette i voksen alder så har hun det på samme måte på mange områder. Hun sliter derimot med å vise seg naken  hun tør ikke det for seg selv en gang. Hun sliter skikkelig med egen kropp og har alltid gjort det, mens jeg alltid har vært veldig utagerende. 

Hun sa uavhengig av meg og at hun heller ikke hadde smerter ved jonfrudommen og følte også at hun hadde gjort slikt før.

Uavhengig av hverandre har vi opple d at moren vår har presset oss til å godta at menn klår på oss, fra vi var rundt 9-12 år. 

Anonymkode: a3424...bff

Det siste du nevner her ER overgrep. 

Og ganske annerledes enn hva TS forklarer foreløpig.

Hun beskriver en generell tanke, og at hun tenker det er nærliggende fordi «det ellers ikke var omsorgssvikt og moren opplevde overgrep selv som barn - og hun har hørt at man da kan begå overgrep selv». 

Jeg synes @Gjenferdet bør være veldig forsiktig her.

Det sies ingenting i innlegget om noe konkret gir mistanke. Det betyr ikke at ingenting skjedde, men dette her sklir jo helt ut av proporsjoner. 

Synes ikke denne tråden skal få stå.