Skole-hjem samarbeid

[Gjest Gjest]

Jeg trenger hjelp!

Jeg har en gutt på 7 år (2) klasse som trenger spesiell oppfølging i skolen. Tidligere har jeg vært ening i de tiltak skolen har gjort. Disse har overhodet ikke fungert. Og når jeg nå ser på planene som har vært utarbeidet, forstår jeg godt at det ikke har fungert. Men jeg er ingen pedagog og mener skolen allerede da burde kommet opp med langt bedre forslag.

Jeg har opplevd samarbeidet med skolen som greit, og har anstrengt meg mye for å få dette til å forsette.

MEN: Nå har skolen snudd helt om, laget et opplegg for ham, der han kun er i klassen 4 av 22 timer (i uken). Dette er jeg helt i mot, da jeg mener vekten bør ligge i klassen. Og jeg opplever at det er kjempevanskelig å saamarbeide med dem når jeg ikke er enig. De tar det personlig, og blir rett og slett fornermet. Meningen er jo ikke å "klage" på dem, men finne en løsning som fungerer!

Gutten har nonverbale lærevansker, som innebærer problemer med sosiale koder, lek, tolkning av egne og andres følelser osv. Faglig er han en av de som er kommet lengst.

Siden jeg ikke bor sammen med faren, og han viser liten vilje til å engasjere seg i skolen ( gutten er der annenhver helg) Synes jeg det er veldig vanskelig å kreve noe av skolen. Føler meg litt som den berømte David mot Goliat.

Jeg vil legge til at vi har et stabilt hjem, der han ikke er i nærheten av å oppføre seg slik han gjør på skolen.

Hele situasjonen er forferdelig frustrerende, blir veldig glad om noen har erfaringer de vil dele. er det kanskje noen pedagoger her også? Hvordan opplever dere foreldre som er uenige i oppleggene deres?

Hilsen svært fortvilet mor

[Gjest porselen]

Nabogutten har de samme problemene som din sønn når det gjelder sosiale koder, lek og lesing av egne og andres følelser. Faglig er han vel sånn midt på treet. Men han er sjelden eller aldri ute av klassemiljøet, han er en del av klassen. Klassen har alltid hatt elever som har hatt behov for assistent, og han har delt en assistent med et par andre elever. Så der har familien følt at skolen har kommet dem i møte.

Men et vennepar av meg har derimot slitt for å få til et system med skolen, hvor de føler at skolen ikke har kommet dem i møte og at skolen ser på dem som masete. Det er stor forskjell på hvordan skolene takler og løser dette.

[Mrs. K]

Har skolen laget opplegget i samarbeide med PPT?

Om du bor sammen med faren eller ikke skal ikke ha noe si m.h.t. dine krav til ditt barns skolegang.

[Ann Forup]

Det lyder veldig som om gutten din har asberger syndrom en light utgave av autist, hvis det er tilfeldet er det jo vigtig at han har rutiner da de med denne sygdommen ikke kan takler forandringer særlig godt, børn med denne sygdomme er jo heller ikke dumme, og er ofte utrolige dygtige på nogen felter. Men jeg synes personligt at det er vigtig at disse børn får den rette opfølgning, og måske special skole ville være sagen, det er jo barnets ve og vel man skal tænke på først, ofte leger heller ikke disse børn noget særlig med ander, og da de ikke kan læse ansikts uttryk og misforstår siturationer, kan der opstå mange uønsket konflikter som er synd for barnet. Nu ved jeg jo ikke om din søn har asberger men vist det er tilfeldet ville jeg tage kontakt med foreningen og snakke med ander forældre med børn med samme lidelse de kan være til stor hjælp. Ønsker dig lykke til og håber du får en løsning som er til at leve med 4 timer i sin klasse er alt for lidt.

[Far til 2]

Jeg forstår at det kan være tungt å gå mot skolen når du er alene. Det blir litt "David mot Goliat" som du sier.

Jeg har ingen løsning på problemet, men foreslår at du sjekker litt hvor du kan søke hjelp. Starsiden. no har en mengde linker som relaterer seg til barn og familieproblematikken. Noen av dem har du kansje alerede vært innom.

www.foreldrenettet.no er også et alternativt sted å begynne. Der vil du bl.a. finne en del artikler som relaterer seg til barn med særskilte behov.

Lykke til. Jeg håper dere finner en god løsning for gutten som alle parter kan stå bak og jobbe videre med.

[Thomasine]

Utifra problemene gutten din har, tyder det på at han absolutt trenger å få være mest mulig i klassen - han trenger sosialiseringen!

Vet ikke hvem du har kontakt med på skolen, men føler du at samarbeidet ikke fungerer ville jeg kontaktet andre på skolen, f.eks helsesøster, rektor, andre lærere du har tiltro til, inspektør e.l. det er viktig at du også er tilfreds med opplegget rundt sønnen din!

[Gjest Gjest]

Det må da være logisk at han kan få en assistent til å være i klassen da

[Lillie]

slettet

Endret 23. august 2007 av Lillie

[Gjest Gjest]

Tusen takk for gode råd! Det hjalp å få luftet dette, skaffet meg litt mer selvtillit i forhold til å si i fra og kreve å bli hørt;) Har fått avtalt et møte med skolen nå, så jeg er spent på utfallet. Iallefall er det godt å se at jeg ikke er helt på "jordet"

Takk igjen

[gaja]

slettet

Endret 12. januar 2006 av gaja

[Gjest Gjest]

jeg vet overhodet ikke hvordan du er eller hvordan du har vært i kontakt med skolen, men vil bare på generelt grunnlag si at det er utrolig viktig å være rolig og saklig, bruke en lav stemme, velge nøytrale ord, og legge inn litt skryt innimellom. det er utrolig hvor mye mer ordhøre folk blir for kritikk hvis man skryter litt av dem først lærerne er kanskje selv frustrerte fordi de ikke får nok hjelp? klarer du å legge det fram som om dere er allierte mot en annen fiende? (økonomien i skoleverket etc.)

←

Ja, forvaltningslov (og ande lover)er noe som som er totalt ukjent for folk i hjelpeapparatet for barn. De tar ALT personlig. Etter min mening burde ansatte som opptrer etter ovennevnte arbeidsform få sparken!!!

Vi som jobber med voksne som trenger hjelp må faktisk finne oss i å følge lover og regler og tåle både kritikk og spørsmål. Dessuten må vi ha empati!

[Gjest Gjest]

Synes du kan klage på de. De har faktisk plikt til å samarbeide med foreldrene , og det er ikke bare de som setter premissene. De har også plikt til å svare på spørsmål, veildede og hjelpe deg.

[Gjest Gjest]

Trådstarter her!

Ville bare si at møtet i dag var litt spesielt. Etter to minutter skjønte jeg at de ville gjenta akkurat det samme de har gjort siden dette startet. Jeg prøvde jo å si noe men skalv slik at jeg rett og slett ikke klart det. Jeg kan jo ta med at skolen møttet med 7 reprensentanter. Så jeg forlot hele møtet ca 10 sek før et fullstendig sammenbrudd! Ikke særlig konstruktivt, men greide rett og slett ikke mer.

MEN! Det som skjedde var at skolen faktisk skjønte hvilken situasjon de har satt både min sønn og meg i. Gikk med på å organisere klassen slik at han kan delta, gitt ham ny kontaktlærer. Så nå er jeg så utrolig lettet og ser frem til endelig å sove en hel natt!

Jeg vil si til andre som opplever det samme: IKKE GI DERE! Forsøk å finne konkrete lover/vedtekter, bruk gjerne pedagogenes egne kilder. Ikke vær redd for å vise dem hvor forferdelig situasjonen er for deg/ dere. Hvis ingenting hjelper, så er det slik at for alle spesielle tiltak skal det fattes et vedtak. Og dette vedtaket kan dere klage inn til skolesjefen i kommunen eller fylkesmannen.

Tusen takk for alle svar!

[Gjest Gjest]

Flott at det gikk bra for deg!

Men jeg må si at det nok ikke er alle "pedagoger" som evner å sette seg inn i andres situasjoner, men som kun er opptatt av eget følesesliv.

Jeg personlig har da også opplevd folk som har lagt seg flate for kritikk, for så i neste øyeblikk å kontakte barnevernet. Så du får ta deg i vare!