Hva i hule heiteste!?

[Gjest GreenSky]

Ble litt inspirert av denne tråden

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=153626

Da jeg leste om mannfolk som nesten ikke gjør noe husarbeid.

Jeg skjønner det bare ikke. Ikke i det hele tatt! Hadde skakkledd hvis partneren ville at jeg skulle gjøre det meste av husarbeidet og lage middag hver dag. Da ville han i såffall fått seg en overraskelse! :blaaveis:

Det er en selvfølge at husarbeid skal deles likt. Eller?

[Paradokset]

At arbeidet generelt er likt fordelt er vel det viktigste.

[Gjest gjesten]

Jepp, det er en selvfølge. MEN problemet er at ting faller så lett inn i det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret at det er en gru. Dessuten så er det begrenset hvor mange ganger jeg gidder å krangle om husvask og annet. Da er det lettere å bare gjøre det selv. Blir mindre sliten av å gjøre ting selv enn å krangle om alt.

[LilleBille]

Jeg hadde heller ikke akseptert at vi ikke delte - for jeg synes ikke husarbeid er noe mer morsomt enn folk flest. Det er ting som må gjøres.

Jeg svarte i den aktuelle tråden at jeg hadde gjort alt (uten om å bære ut søppel) - men det forhindret jo ikke at han gjorde mye av de samme tingene.

[Titti72]

Hjemme hos oss er det jeg som gjør 95% av tingene.

Alt fra gulvvask til montering av møbler!

Jeg skifter også vinter- sommerdekkene selv og vasker og polerer bilen min.

Min samboer lager middagen i helgene og kanskje 1-2 ganger i ukedagene, så sant han er hjemme til de tider.

Urettferdig? Så lenge jeg ikke syns det så er det ok.

Vi har også en veldig forskjell i vaskestandarden vår. Han syns at hvis det er støvsugd så trenger ikke gulvene å være rene. Jeg syns at gulvene skal vaskes/sengene skiftes på/vaske badet hver uke.

Jeg har alltid "likt" husarbeid, og syns at det er en grei jobb. Ser resultatet med en gang og det driver meg videre. Middag derimot HATER jeg å lage så den prøver jeg å utsette helt til han kommer hjem.

Hadde jeg bedt han om å bidra hver torsdag med husvasken så hadde han seff blitt med uten sure miner. Og jobbet i 2 timer hvis det trengtes.

Men problemet mitt er da at jeg ikke får ro i ræva etterpå og grøsser over hans måte å gjøre ting på. Jeg syns ikke (jeg vet jeg er en idiot) hans måte er bra nok. Det er heller ikke i nærheten til å være bra nok. Så da syns jeg det er like greit å ta alt selv. Jeg ser hvordan han gjør det, og mange gjør det på samme måte så det er ikke slurv fra hans side. Det er bare meg og min måte som er anderledes.

Det tar jeg følgende av og derfor gjør jeg det selv, ikke med et smil men frivillig.

[Gjest GreenSky]

Jeg blir sint på mennene som er late, og sint på kvinnene som velger den letteste utveien. Fordi hvis en først tar husarbeidet for å slippe bråk, da er det gjort. Jo lenger forholdet har vart, jo vanskligere blir det å endre på tingene.

Da jeg var samboer, vasket han faktisk mest. Men jeg har skjerpet meg på dette.

[Gjest GreenSky]

Jeg hadde heller ikke akseptert at vi ikke delte - for jeg synes ikke husarbeid er noe mer morsomt enn folk flest.  Det er ting som må gjøres.

Jeg svarte i den aktuelle tråden at jeg hadde gjort alt (uten om å bære ut søppel) - men det forhindret jo ikke at han gjorde mye av de samme tingene.

←

Det var ikke deg som gjorde at jeg "fyrte opp".

[LilleBille]

Det var ikke deg som gjorde at jeg "fyrte opp". 

←

Bare fyr du - men jeg er helt enig - forstår ikke hva som får en del kvinner til å ta det totale ansvaret.

Jobbet i sin tid sammen med en som alltid måtte forte seg hjem til mannen - som kom hjem før henne - og lage middag - for stakkar - han var jo så sulten.

I tillegg gjorde hun alt av husarbeid osv. - at hun ikke slet seg ut forstår jeg ikke..

Trodde vel egentlig at sånne holdninger at hun gjør alt i huset var blitt avlegs - men de lever tydeligvis i beste velgående.

Hva er det med kvinner som godtar at de skal gjøre alt.

Forstår jo hvis man fordeler jobbingen - en tar ansvar for ting ute/hus/biler etc. og den andre inne - men det bør i det minste være en rimelig fordeling av innsatsen.

[Paradokset]

Hjemme hos oss er det jeg som gjør 95% av tingene.

Alt fra gulvvask til montering av møbler!

Jeg skifter også vinter- sommerdekkene selv og vasker og polerer bilen min.

Min samboer lager middagen i helgene og kanskje 1-2 ganger i ukedagene, så sant han er hjemme til de tider.

Urettferdig? Så lenge jeg ikke syns det så er det ok.

Vi har også en veldig forskjell i vaskestandarden vår. Han syns at hvis det er støvsugd så trenger ikke gulvene å være rene. Jeg syns at gulvene skal vaskes/sengene skiftes på/vaske badet hver uke.

Jeg har alltid "likt" husarbeid, og syns at det er en grei jobb. Ser resultatet med en gang og det driver meg videre. Middag derimot HATER jeg å lage så den prøver jeg å utsette helt til han kommer hjem.

Hadde jeg bedt han om å bidra hver torsdag med husvasken så hadde han seff blitt med uten sure miner. Og jobbet i 2 timer hvis det trengtes.

Men problemet mitt er da at jeg ikke får ro i ræva etterpå og grøsser over hans måte å gjøre ting på. Jeg syns ikke (jeg vet jeg er en idiot) hans måte er bra nok. Det er heller ikke i nærheten til å være bra nok. Så da syns jeg det er like greit å ta alt selv. Jeg ser hvordan han gjør det, og mange gjør det på samme måte så det er ikke slurv fra hans side. Det er bare meg og min måte som er anderledes.

Det tar jeg følgende av og derfor gjør jeg det selv, ikke med et smil men frivillig.

←

Jeg synes det virker som du har et veldig fornuftig forhold til dette.

Har man veldig høye krav til standarden på husarbeidet bør man også til dels ta på seg ansvaret for å oppfylle denne.

[Titti72]

Enig med deg der GrønnSky. Jeg syns også det blir helt feil.

Jeg hadde aldri funnet meg i at han hadde surmult eller prøvd å protestere når jeg ba han om noe.

Jeg får min samboer med på store ting som rydding/tømming av bod, han vasker søppelrommet (det er jo ikke i min leilighet) med en gang jeg sier at det er vår tur. Når jeg tar sjauer i skap/kott o.l. så er restene hans. Han må kjøre bort, kaste i conteiner eller lignende. Det tar han automatisk å gjør. Men når jeg jobber (les. rydder/vasker) så orker jeg ikke å ha en i rompa på meg som lurer på om det er noe han kan gjøre. Jeg sender han og datteren ut så tar jeg runden.

De som er martyrer for husfredens skyld burde stramme seg opp og plassere skapet en gang for alle!!

Jeg har gjort det selv når han ikke rydder etter seg, eller ikke bærer bort tøyet jeg har vasket og lagt sammen (selv det får han ikke gjøre fordi vi har forskjellige måter å legge sammen på, og igjen er min den riktige... )

[Gjest]

Hos oss er det den som jobber minst som gjør mest hjemme, så da han gikk hjemme var det han som tok så og si alt(jeg jobbet nesten fullt), mens nå er kortene snudd,og han jobber mer enn meg, så da faller det naturlig at jeg gjør mer hjemme... Syns i grunnen det er en fin løsning

[Titti72]

Jeg synes det virker som du har et veldig fornuftig forhold til dette.

Har man veldig høye krav til standarden på husarbeidet bør man også til dels ta på seg ansvaret for å oppfylle denne.

←

Alle kompisene hans misunner han og syns jeg er så flink. De skulle bare vist!!

Jeg har jo ikke hjerte til å fortelle sambo at jeg ikke syns han gjør det bra nok.

Min datter jobber for å tjene lommepenger og det er ikke mange tingene hun "får" gjøre. Tømme oppvaskmaskinen, vaske do og badekar + vask/speil. Sette inn i maskinen etter middagen såfremt kun skyller godt og gå med søpla.

Hun sa en gang at : Jeg blir ikke rik av dette. Gi meg mere jobb!

Da hevet jeg lommepengesummen og så fikk hun flaskepantejobben og ansvar for mat/vann til pus (egentlig hennes pus men jeg har ikke så mange andre jobber igjen til henne og jeg vil ikke smitte henne med min galskap).

[tuji]

Kanskje det var meg som fikk deg til å bli "fyrt opp", som du sier?

Jeg lager middagen hver dag, men så bringer og henter han også datteren vår i barnehagen hver dag - og det er langt unna. Hvis han skulle lage middag i tillegg, ville vi ikke fått mat før langt ut på ettermiddagen.

Man må også se på hvordan arbeidssituasjonen til den enkelte er. I vårt forhold er det slik at han er inne i en krevende og avsluttende fase av et langt studium. Hvis han ikke får lest nok, risikerer han å stryke. Derfor har vi blitt enige om en litt annen arbeidsfordeling enn vanlig.

Jeg ser klart faren for at dette kan bli en vane, men likevel er det riktig for oss å gjør det slik nå.

[Gjest GreenSky]

Men om man har forskjellige standarer for hvordan ting skal gjøres, kan jo mannen ta det daglige som støvsuging, tørke bort brødsmuler, oppvask, klesvask osv, også kan kvinnen (om hun har en annen standard) ta den grundige, ukentlige vasken.

[Fakse]

Min datter jobber for å tjene lommepenger og det er ikke mange tingene hun "får" gjøre. Tømme oppvaskmaskinen, vaske do og badekar + vask/speil. Sette inn i maskinen etter middagen såfremt kun skyller godt og gå med søpla.

Hun sa en gang at : Jeg blir ikke rik av dette. Gi meg mere jobb!

Da hevet jeg lommepengesummen og så fikk hun flaskepantejobben og ansvar for mat/vann til pus (egentlig hennes pus men jeg har ikke så mange andre jobber igjen til henne og jeg vil ikke smitte henne med min galskap).

←

Jeg tror du gjør din datter en bjørnetjenesten her. Barn bør få lov til å prøve seg på alle oppgaver i hjemmet, sånn at de kan det til de flytter for seg selv. Ellers er det lett for at de i sin tur blir en byrde for en partner som må gjøre alt eller mase for å få ting gjort, eller ende med å leve i et skittent og kaotisk hjem fordi de ikke vet hvordan man holder orden og holder det rent. Synes heller du burde bite tennene sammen og tåle at hun gjør "feil" i ny og ne. Og om du tar deg tid til å vise henne, er jeg sikker på at hun kan gjøre det ganske "riktig" etterhvert (så får du selv sile hva som er normalt god hygiene og hva som er din egen "hysteri").

Det er ikke meningen å fortelle deg hvordan du skal gjøre ting altså, bare kanskje komme med en liten vekker om at hun trenger å få prøve seg .

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg må si at jeg blir stadig like overrasket over tråder her inne hvor hun gjør alt og han må bes/mases på/settes i arbeid. Det er jo stadig tråder hvor hun er frustrert fordi han ikke gjør og "alt" er prøvd: masing, kjefting, å ikke gjøre selv...

Jeg hadde ikke giddet. Alvorlig talt - skal jeg bo sammen med en annen voksen så forventer jeg at vedkommende ser at husarbeidet må gjøres Og så forventer jeg at han tar det som et like stort ansvar som meg at ting blir gjort. Og at vi sammen blir enige om hvilken standard vi vil ha hos oss - men at det er like naturlig at han tar initiativ til den type "fordeling" som jeg!

Jeg syns det er merkelig at det fortsatt er sååååå mange damer som er villige til å bli hushjelp/ta ansvar for heimen. Og så syns jeg det er like merkelig at så mange menn synes å være villige til å bli degradert til hjelpeløse naut i sitt eget hjem. For meg så er det også der noe som mangler - jeg hadde ALDRI kunne bodd sammen med noen som gjorde alt, hadde følt meg som den snyltern i løpet av kunn kort tid.

[Paradokset]

Men om man har forskjellige standarer for hvordan ting skal gjøres, kan jo mannen ta det daglige som støvsuging, tørke bort brødsmuler, oppvask, klesvask osv, også kan kvinnen (om hun har en annen standard) ta den grundige, ukentlige vasken.

←

Det er vel mer rettferdig om man deler ganske likt på det som er "normal" standard husarbeid - så får den som har ekstreme standarder ta ekstraarbeidet på egen kappe.

[Ann Forup]

Hjemme hos os er det manden i huset som laver mest, han ville nok dø av sult hvis det var mig som skulle stå i køkknet, og hvis han ikke var så flink til at rydde ville alle få udlevert en skovl når de skulle ind, he he nei dog ikke så slemt, men når man har huset fyldt med unger, hunde mm så bliver der rodet og snavset hver dag, og jeg orker ikke at vaske dag ud og dag ind, lidt støv har ikke drabt nogen, og det med at være lat, ja nogen dage er jeg død som en sild og ander gange er det gubben.

[Titti72]

Men om man har forskjellige standarer for hvordan ting skal gjøres, kan jo mannen ta det daglige som støvsuging, tørke bort brødsmuler, oppvask, klesvask osv, også kan kvinnen (om hun har en annen standard) ta den grundige, ukentlige vasken.

←

Vi har noen forferdelige tepper, fine å se på med kjipe å støvsuge. Kattehårene suger seg fast i dem og det er en skikkelig jobb å få dem bra. Igjen kommer mitt problem fram siden sambo ikke mener at å ligge på knære er nødvendig for at det skal bli bra og jeg mener det motsatte. Resultetet av hans støvsuging er at jeg gjøre det selv dagen etter. Dette har vi praktisert i mange mnd og det blir bare teit at jeg venter til han går ut eller forter meg hjem for å ta det før han slutter på jobb.

Ang. smuler, igjen min syke greie. Han skyller ikke opp kluten bra nok og tar hele kjøkkenet med en "gammel sur klut".

Jeg vasker mens jeg lager middag, og når han har lagd middag så rydder jeg etter maten.

Dette gjør meg ingen ting og jeg får mere "fred" når jeg selv har gjort det.

Han setter på maskiner med tøy, for det klarer han ikke å "gjøre feil". Men... Så var det dette med å strekke tøyet godt og riste det. For ikke å glemme å henge det opp riktig.... Hmmm....

Jeg vet jeg høres sjuk ut men jeg er det faktis ikke. Det er ikke 100% strøkent hjemme hos oss. Det er kun ryddig og rent de dagene jeg har vasket, men ellers er det ganske bra. Jeg er ikke hysterisk med vaskingen, jeg vil bare ha det gjort på min måte, sånn som jeg har lært av mamma....

[Gjest GreenSky]

Det er vel mer rettferdig om man deler ganske likt på det som er "normal" standard husarbeid - så får den som har ekstreme standarder ta ekstraarbeidet på egen kappe.

←

Ved en slik fordeling som jeg nevnte, blir jo husarbeidet likt. Mannen tar det daglige ansvaret ved å gjøre så mye husarbeid som han synes er riktig - så tar hun det hun synes er riktig ved ukeslutt.

Jeg tror forresten at de fleste vil ha et rent hjem - mannen "ser" kanskje ikke tannkremmerkene på speilet, eller de skitne vinduene, eller de møkkete gardinene i det daglige, eller bæsjeflekkene i do, men når det blir gjort synes han det er fint likevel.

Endret 14. oktober 2005 av GrønnSky