Ny ansatt gråt på jobb

[AnonymBruker]

Vi har nylig fått en ny kollega på jobben. Nyutdannet. Grei jente. Vi har en veldig psykisk krevende jobb innen helse. 

Merket at hun var litt rar i et par dager. Den tredje dagen brøt hun sammen på kontoret og vi måtte dekke for henne. Hun har unnskyldt seg og takket oss for å ha dekket for henne i etterkant. Ser tilsynelatende ut til at det går bra nå. Var visst bare overveldet som ny i arbeidslivet. 

Men jeg hadde aldri funnet  på å gråte på jobb. Er det ikke litt svakt?

Anonymkode: e7b8f...db4

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: e0021...5c6

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige. Det kan ha vært andre ting i livet hennes som hun ikke utbroderer til dere som var det egentlig grunnen til at hun gråt. 

Anonymkode: ae4a6...d4e

[AnonymBruker]

Du jobber i helse, og i tillegg i en veldig psykisk krevende jobb, og spør om det ikke er svakt å gråte på jobb? Det er i så fall trist, ts. 

Og hva mener du med dekket for henne?
 

 

 

Anonymkode: 3d0f3...a53

[AnonymBruker]

Nei. Noen ganger har man ikke kontroll på når man "kan" gråte og ikke. Gråting er en naturlig respons som ikke alltid lar seg stagge.

Anonymkode: ebeb6...54d

[AnonymBruker]

Hvor er empatien, TS? Du jobber innen helse, så skjerpings. 
 

Forresten…

Overskriften forvirret meg: (Enda en) ny ansatt eller en nyansatt? 
 

Anonymkode: 28984...8ac

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer mest på er at du har en så lav toleranse for at kollegaene dine er mennesker som preges av følelser når du arbeider i helsevesenet med en psykisk belastning. Det er alles tur en gang, og nå var det hennes. 

Anonymkode: b2005...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har nylig fått en ny kollega på jobben. Nyutdannet. Grei jente. Vi har en veldig psykisk krevende jobb innen helse. 

Merket at hun var litt rar i et par dager. Den tredje dagen brøt hun sammen på kontoret og vi måtte dekke for henne. Hun har unnskyldt seg og takket oss for å ha dekket for henne i etterkant. Ser tilsynelatende ut til at det går bra nå. Var visst bare overveldet som ny i arbeidslivet. 

Men jeg hadde aldri funnet  på å gråte på jobb. Er det ikke litt svakt?

Anonymkode: e7b8f...db4

Svakt? Nei overhode ikke. 

Anonymkode: 7992c...c78

[miss summers]

Det er mange måter å reagere på, selv har jeg en tendens til å gråte om jeg blir opprørt og det betyr ikke nødvendigvis at jeg er trist eller lei meg. Bare opprørt. At hun ble overveldet trenger ikke være overraskende, hun er helt ny og du sier selv at det er en krevende jobb. Jeg syns det høres ut som din nye kollega er et menneske, tvers gjennom. 

[AnonymBruker]

"skulle aldri funnet på å gråte på jobb" 
Om gråten kommer så kommer den. 
Vis litt sympati da, stakkars nye ansatt. Det er bare menneskelig å gråte.

Jeg har grått selv og sett flere gråte på ulike jobber i fæle resturantbransjen der sjefene er helt urimelige og angriper deg personlig. Kan bare tenke med hvordan det er i helsevesenet når det er stressende.

Anonymkode: 18676...fb0

[AnonymBruker]

Hvor kommer det egentlig fra at følelser blir sett på som svakt??

Følelser, og det å kjenne på dem, er en styrke. 

Anonymkode: 8b403...ad1

[AnonymBruker]

Jeg gråter "aldri". Men i løpet av de siste 15 årene har jeg grått tre ganger på jobb. 

Så her har du meg: jeg gråter ikke ved sorg, ikke en gang da pappa døde. Jeg gråter ikke når jeg blir sint. Jeg gråter ikke av film, bøker eller serier. Jeg gråter ikke av urettferdighet mot barn eller dyr. Men jeg gråter om jeg har lite søvn, har "gitt alt" over tid, og så på toppen av det glipper i noe faglig, og kun blir møtt med kritikk og krasshet. 

Tenker du at jeg kan kalle deg svak om du gråter ved dødsfall? Fordi det for meg ikke fungerer slik? 

Anonymkode: db307...c91

[AnonymBruker]

Jobber også med psykisk krevende pasienter, og har opplevd det samme med ung kollega. Hen fikk støtte, men kom ikke tilbake. Din kollega var tøff nok til å komme tilbake på jobb, å har klart seg i ettertid. Da er det jo helt greit. Slike jobber er overveldende, men de passer ikke for alle.

Anonymkode: 2aede...01d

[Zwish]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor er empatien, TS? Du jobber innen helse, så skjerpings. 
 

Forresten…

Overskriften forvirret meg: (Enda en) ny ansatt eller en nyansatt? 
 

Anonymkode: 28984...8ac

Mulig jeg er dum, men skjønte ikke forskjellen? Okke som er det en ny person på jobb? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Zwish said:

Mulig jeg er dum, men skjønte ikke forskjellen? Okke som er det en ny person på jobb? 

De må være litt sløv mentalt stakkars. Ikke du men den du siterte. 

Anonymkode: edbe4...442

[AnonymBruker]

Jeg har grått på jobb. Les deg opp på de som jobber i slusene inn og ut av koronaintensiv. Jobben deres er å kle av og på sykepleiere, leger og fysioterapeuter og å stå I deres gråt og fortvilelse. 

Anonymkode: c4699...7a7

[AnonymBruker]

Jeg har sett nesten alle mine kollegaer gråte en eller flere ganger. Det kan være umenneskelig arbeidspress, dødsfall hos pasient, problemer på hjemmebane osv. Vi er mennesker og vi støtter hverandre. Det er sunt og menneskelig å gråte når man opplever noe tøft. Fint å få bearbeidet følelsene sine.

Anonymkode: 7992c...c78

[AnonymBruker]

Ja vil si det er svakt, men behandler du folk med psykiske problemer kan det være et pluss i boka (hjelpe) den du behandler å se at du har sympati for dem.

Anonymkode: 192fd...0a2

[Gjest QL2yBCGXlW]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har nylig fått en ny kollega på jobben. Nyutdannet. Grei jente. Vi har en veldig psykisk krevende jobb innen helse. 

Merket at hun var litt rar i et par dager. Den tredje dagen brøt hun sammen på kontoret og vi måtte dekke for henne. Hun har unnskyldt seg og takket oss for å ha dekket for henne i etterkant. Ser tilsynelatende ut til at det går bra nå. Var visst bare overveldet som ny i arbeidslivet. 

Men jeg hadde aldri funnet  på å gråte på jobb. Er det ikke litt svakt?

Anonymkode: e7b8f...db4

Hvorfor skulle det være svakt? Sier ikke folk i det landet her at det er en styrke å vise følelser, men så fort man er på jobb, så er det ikke en styrke? Herregud. Jeg skjønner at hun gråt. Hadde også knekt sammen om jeg måtte løpt rundt og stresset ihjel, med 170kr i timen. Også har jeg ikke god erfaring med folk i helsetjenesten. De er jo de som baksnakker mest, og snakker ned på både pasienter og familiene deres. Det fører ikke til et arbeidsmiljø. Verste jeg vet om er å jobbe med folk som hater jobben sin, og akkurat nå… så minner du meg om en slik type. 

[Zooey]

Tenker helt motsatt. Man er sterk som tør å vise hva man føler. Vi er opplært til å tro at å holde ting inne er "det riktige", men det gjør alle problemer større.