niåringen er så ekstremt sur om dagen

[AnonymBruker]

hver minste ting er det klikk for, og hun er nebbete og sur fra hun står opp til hun legger seg. Slik har det vert i nesten hele desember. Jeg aner ikke hva det er som er galt. Har spurt og gravd, men det kommer ikke opp. 

Hva gjør jeg? Det er midt oppi julen.  Akkurat nå gruer jeg meg til å feire jul med en surpomp..... 

Anonymkode: 66827...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

hver minste ting er det klikk for, og hun er nebbete og sur fra hun står opp til hun legger seg. Slik har det vert i nesten hele desember. Jeg aner ikke hva det er som er galt. Har spurt og gravd, men det kommer ikke opp. 

Hva gjør jeg? Det er midt oppi julen.  Akkurat nå gruer jeg meg til å feire jul med en surpomp..... 

Anonymkode: 66827...4a6

Noen jenter har litt fjortistid rundt denne alderen. Både jeg og søskenbarnet mitt var slik. Bare la det være, en dag går det brått over. 

Husker ei jeg passet fra hun var liten fikk fjortistiden størst fra den alderen og var rimelig rolig som 14 åring. 

Anonymkode: 73bb9...afd

[AnonymBruker]

Forventningsfull til jul?

Datteren min er sånn før hver jul, før bursdag og før det skal skje noe annet hun gleder seg til.  Hyper seg veldig opp, forestiller seg hvordan ting skal bli, spent på hva hun kan få i gaver og er nok samtidig redd for at det ikke skal bli som hun har tenkt. Hun bruker også å lande med et brak(les: raserianfall) når det hun har gledet seg til er overstått.

Har innfunnet seg med at det sikkert er arvelig, hun har nemlig en farmor som oppfører seg noenlunde likt 🤣 Riktignok ikke like synlig sur, men hun lager seg hvert fall mye forestillinger og forventninger foran ulike anledninger og forventer at andre skal danse etter hennes pipe. Hvis hennes planer da ikke passer helt med andres, så daler humøret.

Anonymkode: 01418...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forventningsfull til jul?

Datteren min er sånn før hver jul, før bursdag og før det skal skje noe annet hun gleder seg til.  Hyper seg veldig opp, forestiller seg hvordan ting skal bli, spent på hva hun kan få i gaver og er nok samtidig redd for at det ikke skal bli som hun har tenkt. Hun bruker også å lande med et brak(les: raserianfall) når det hun har gledet seg til er overstått.

Har innfunnet seg med at det sikkert er arvelig, hun har nemlig en farmor som oppfører seg noenlunde likt 🤣 Riktignok ikke like synlig sur, men hun lager seg hvert fall mye forestillinger og forventninger foran ulike anledninger og forventer at andre skal danse etter hennes pipe. Hvis hennes planer da ikke passer helt med andres, så daler humøret.

Anonymkode: 01418...5c1

får håpe det er dette som er.. Hun sovner ikke om kveldene heller og er stuptrøtt hver morgen. Det kan vell passe med forventninger og spenning at hun ikke får til å roe seg.

Anonymkode: 66827...4a6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

får håpe det er dette som er.. Hun sovner ikke om kveldene heller og er stuptrøtt hver morgen. Det kan vell passe med forventninger og spenning at hun ikke får til å roe seg.

Anonymkode: 66827...4a6

Hva driver hun med om kveldene? Søvnmangel kan klart føre til dårlig humør, og særlig hos et barn.

Anonymkode: 20952...d4b

[AnonymBruker]

Jeg blir også lett sur om dagen. Nå er jeg voksen, da. Men det er fordi jeg gruer meg til jul. Kan det være noe som plager henne? 

Anonymkode: 09679...1f6

[AnonymBruker]

Er ikke puberteten som er i gang?

Anonymkode: 3215a...12f

[Minlillesky]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

hver minste ting er det klikk for, og hun er nebbete og sur fra hun står opp til hun legger seg. Slik har det vert i nesten hele desember. Jeg aner ikke hva det er som er galt. Har spurt og gravd, men det kommer ikke opp. 

Hva gjør jeg? Det er midt oppi julen.  Akkurat nå gruer jeg meg til å feire jul med en surpomp..... 

Anonymkode: 66827...4a6

 

Julen nærmer seg. Hun har sikkert forventninger, er spent etc.. 

Det kan og være noe som plager henne. Har det skjedd noe i vennegjengen? Har hun fått nok søvn? Spiser og drikker hun godt? Er hun aktiv, driver med fritidsaktiviteter? 

 

Hun er en mini tenåring sånn egentlig nå. Mye følelser for et barn som skal håndteres... Ikke så lett 🙂 

[Aureka]

Hvis du er urolig for at det kan ha skjedd noe på skolen, så ta kontakt med lærer og sjekk ut. Kanskje uro i venninne gjengen? 

 

[tussi680]

Nei, sånt er ikke lett, kanskje det har skjedd noe i vennegjengen på skolen? Stiller ho for store krav til seg selv? Da kan en bli fortvilet når ikke de greier å oppfylles.  Snakk med henne om slike ting, slik på tomannshånd. Si at du støtter ho og ho kan henvende seg til deg hvis du føler at ho har prbl. med vennegjengen sin. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hva driver hun med om kveldene? Søvnmangel kan klart føre til dårlig humør, og særlig hos et barn.

Anonymkode: 20952...d4b

alt mulig.... skal gjøre mest mulig på kortest mulig tid egentlig. helt til hun blir overtrøtt og lager 

Anonymkode: 66827...4a6

[AnonymBruker]

Er far grei med henne? Hadde vurdert å ikke la far være alene med datter en periode.

Anonymkode: a5781...c86

[AnonymBruker]

Kan være spenning før julen. Her er 7-åringen helt elektrisk, lager mye lyder etc😂😂 Han gleder seg så til jul, er redd for at lillesøster skal få flere pakker enn han, etc, at vi har for lite pakker etc. 

Har forklart at de får akkurat like mye, at besteforeldre etc gir helt likt i verdi. Vi blir ikke så mange i år, så blir ferre pakker, men jeg synes likevel de får ganske bra. Blir nok 15-20 pakker på hver... 

Anonymkode: e99b2...a86

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er far grei med henne? Hadde vurdert å ikke la far være alene med datter en periode.

Anonymkode: a5781...c86

Herregud.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er far grei med henne? Hadde vurdert å ikke la far være alene med datter en periode.

Anonymkode: a5781...c86

Oh boy. Here we go🙄

Anonymkode: a34c9...d48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hver minste ting er det klikk for, og hun er nebbete og sur fra hun står opp til hun legger seg. Slik har det vert i nesten hele desember. Jeg aner ikke hva det er som er galt. Har spurt og gravd, men det kommer ikke opp. 

Hva gjør jeg? Det er midt oppi julen.  Akkurat nå gruer jeg meg til å feire jul med en surpomp..... 

Anonymkode: 66827...4a6

Det er jul. 
Det går over.

Hvem som fant opp at jula er så magisk for barn... mine barn blir bare stressa nervevrak fulle av forventninger. Legg på dårlig søvn fordi de våkner hver dag grytidlig og lurer på når det er jul, så blir humøret elendig i desember. Vi har veldig mye humørsvingninger i den magiske julemåneden. Nå gleder jeg meg bare til julefreden senker seg i romjula? Etter minst ett sammenbrudd på julaften fordi lillesøster får en annen gave enn storesøster, som storesøster nå akkurat I GÅR fant ut at hun OGSÅ vil ha. Det sto ikke på lista til nissen for å si det sånn. Men jeg vet nå at julekvelden blir krise med ei på da snart 6 som blir piss-sur. Og så skal de krangle om alt første juledag, masse grining for å ikke få låne, eller at den andre tok på julegaven osv osv. Og så...skal vi ha dårlig humør frem til nyttår fordi de gleder seg til fyrverkeri. Og SÅ, er det endelig slutt... Takk gode gud da kommer januar og alt blir bra igjen, og det er et helt år til...neste gang...

Merker særlig at når de er i sine utviklingsfaser (nesten hele tiden...) så er endringene desember fører med seg for mye å takle. Desember er gøy, men desember er uvanlig og utenom normalen. For ei som er 9 er man vel kanskje på maks av julemagi og enorme forventninger. Det tar på. Man må bare vise forståelse, ta det meste med en klype salt og huske at det går over igjen på nyåret. Jula er egentlig litt slik at den burde blitt holdt skjult helt til 23.12, da kunne ungene fått vite at "i morgen er det jul!". Omtrent som man kanskje gjør med en ferietur de gleder seg masse til. Greit å spare overraskelsen til et par dager før, slik at de faktisk får sove måneden før turen. Dessverre drar jula igang allerede i november, og fra 1.12 er det den derre kalenderen som en daglig påminner om at man venter på noe. Det er ikke alle barn som takler alt dette så godt dessverre. Men, det blir jul allikevel, og når man forstår bakgrunnen for deres humør, er det letter å overse det.

Men, har du prøvd å spørre henne hvorfor humøret er dårlig?
Kan det ha skjedd noe annet? Hva tenker hun på? Hva gleder hun seg til? Er det noe hun frykter?
Ville prøvd å snakke om det jeg, grave i tankene hennes. Noen ganger er det godt bare å få sagt ting høyt, selv det kan lette humøret, hvis man går og gleder eller gruer seg noe veldig.  

Anonymkode: a697e...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Har forklart at de får akkurat like mye, at besteforeldre etc gir helt likt i verdi. Vi blir ikke så mange i år, så blir ferre pakker, men jeg synes likevel de får ganske bra. Blir nok 15-20 pakker på hver... 

Anonymkode: e99b2...a86

Seriøst?
Det må vel være på høy tid å begynne å takle at noen andre får andre gaver, flere/færre, større/mindre, dyrere/billigere - enn en selv? Dette er å sy puter rundt ungene altså. Mine har aldri fått likt med mindre det passer seg sånn og det er bevisst. Mitt mantra er at "rettferdig betyr ikk ealltid likt", de er forskjellige personer, og begge får akkurat det de trenger når de trenger det. De leker med HELT ulike ting, de har veldig ulike interesser, og det ville vært idiotisk å kjøpe eksakt samme til de. Inklusive eksakt antall gaver, og ikke minst - noen ting koster mye, andre koster lite. Eldste får lego til nesten 1000 kr. Yngste får sitt ønske om havfrue som kosta 300 kr. Det er ikke noe galt med dette. Nå vet jeg (ref innlegg over) at eldste vil blir så SUR julaften, for lillesøster har nå klart å snakke så mye om denne havfruen hun ønsker seg, at nå ønsker eldste seg den også. Nå har hun glemt at hun ønska seg lego. Så krisen er et faktum. Og hva gjør jeg med det? Absolutt ingenting. Slik er livet rett og slett. Jeg er forberedt, jeg har en strategi om hvordan jeg/vi skal håndtere tragedien som skal utspille seg. Vi skal trøste og vise forståelse og være der for henne i følelsene hun får. Men vi fikser ikke det problemet. Vi lærer henne å tåle at andre får andre ting. Også søsken. Så får hun TO ting i pakka fra nissen, mens søster får bare en, fordi eldste vil ha stor glede ab de to tingene. lillesøster vil ha megaglede av den ene hun får og å putte inn noe mer bare fordi det passa godt med to til eldste, det er jo galskap.

Nei hva er det vi gjør med ungene våre. De må jo lære å tåle at ikke alt er likt. Og med litt øvelse går det faktisk helt fint. Dette er en bjørnetjeneste spør du meg.

OMG 15-20 pakker. Her får barna to fra oss, en fra besteforeldre og en fra nissen. 4 gaver hver. Og det er da mer enn nok. Hvor mye trenger barn egentlig? Det verste er at alle har i tillegg absolutt alt de trenger, så det blir bare fyll i skuffer og skap. Vi er på villspor her til lands altså.

Anonymkode: a697e...1ec

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

OMG 15-20 pakker. Her får barna to fra oss, en fra besteforeldre og en fra nissen. 4 gaver hver. Og det er da mer enn nok. Hvor mye trenger barn egentlig? Det verste er at alle har i tillegg absolutt alt de trenger, så det blir bare fyll i skuffer og skap. Vi er på villspor her til lands altså.

Anonymkode: a697e...1ec

Ja, vi er på villspor. For et par år siden så feiret jeg jul med den ene søsteren min og barna hennes. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg så gavehaugen under juletreet. Niesen min på fem år orket ikke å pakke opp alle gavene, og ville vente med resten til dagen etterpå. Tipper det var langt over 30 pakker. Helt sykt, syns jeg. 

[AnonymBruker]

Tidlig pubertet? 

Da mine var i den alderen hadde vi mange gode samtaler om hormoner, og hva de gjør med kroppen. At de kan tulle det til både fysisk og mentalt. Og når det er sånn, trenger man ofte at de rundt tar ekstra hensyn. Når noe føles rart og ukjent, er det lett å reagere med sinne og/eller gråt. Etter noen samtaler, og med fokus på at det er helt normalt, ble de gradvis mer avslappet på det. Etterhvert kunne de si at "i dag er en sånn dag", og så visste både de, jeg , og resten av familien at de hdde en vanskelig dag. De fikk litt mer rom, kunne for eksempel slippe å spise middag med oss og heller sitte på rommet. Andre ganger hadde de heller behov for å ligge i fanget mitt og gråte, uten å måtte forklare hva som var galt. 

De fleste jenter går gjennom dette i puberteten, og det er merkelig at det snakkes så lite om. Å være en hormonbombe av de dimensjonene er veldig ubehagelig. Spesielt om de er vant til å være et rolig og medgjørlig barn, da kommer dårlig samvittighet på toppen av alt annet. De trenger å høre at det er vanlig. Og gjerne fra flere også. 

Rett etter at jeg hadde en samtale med eldste datter om dette, fikk jeg besøk av en venninne med datter på samme alder. Vi ble sittende å snakke, mens datteren min var der, om hvor jævlig det kan være å være ung jente. Hun fortalte at datteren hennes gikk gjennom det samme, og datteren min tødde litt opp og fortalte at hun syntes det var vanskelig. Dette har hun fortalt i ettertid at var fint, fordi ting har en annen tyngde når det ikke er "bare" mamma som sier noe. 

Anonymkode: e459f...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

hver minste ting er det klikk for, og hun er nebbete og sur fra hun står opp til hun legger seg. Slik har det vert i nesten hele desember. Jeg aner ikke hva det er som er galt. Har spurt og gravd, men det kommer ikke opp. 

Hva gjør jeg? Det er midt oppi julen.  Akkurat nå gruer jeg meg til å feire jul med en surpomp..... 

Anonymkode: 66827...4a6

Puberteten eller noen som gjør henne noe vondt? Kommer det mannebesøk i julen som hun kanskje gruet deg til? Utestengt fra vennegjengen? Pubertetfakter? Trøtt? Forventningsfull og hormoner i 100?

Anonymkode: 9e196...116