Skilles, når er rett tidspunkt?

[AnonymBruker]

Vi har i grunn slitt i flere år. Det blir ikke bedre, å jeg har bestemt meg for at jeg vil bryte ut. 

Vi har 2 barn i tenåringsalder. Eldste skal konfirmeres til våren. Burde jeg holde tyst til den er over? Jeg selv kunne tenkt meg å starte prosessen, men usikker på hvor god stemningen blir framover. Vi er ikke personer som krangler høylytt, men heller ikke de som åpner oss mest noen av oss.

Anonymkode: c0331...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har i grunn slitt i flere år. Det blir ikke bedre, å jeg har bestemt meg for at jeg vil bryte ut. 

Vi har 2 barn i tenåringsalder. Eldste skal konfirmeres til våren. Burde jeg holde tyst til den er over? Jeg selv kunne tenkt meg å starte prosessen, men usikker på hvor god stemningen blir framover. Vi er ikke personer som krangler høylytt, men heller ikke de som åpner oss mest noen av oss.

Anonymkode: c0331...ada

For å sitere meg selv er ikke stemningen veldig god nå heller! Vi lever stort sett separate liv,prater lite sammen....ingen munter tone. Vi har tatt opp brudd flere ganger, så det er ikke ukjent for han.

Anonymkode: c0331...ada

[M71]

Ta det opp en gang til når jula er passert, en gang i romjulen. Sett et punktum for dette livet og ha mye å se frem til i 2022.

Blir ikke lett, men det er bedreenn det du har nå.

 

[SoWhat?]

Kanskje greit å vente til ungen har konfirmert seg? Det er jo en festdag h*n sikkert ser fram til, og da er det trist om skilsmisse og dårlig stemning skal ødelegge dagen.

Hvis det ikke er så stor stas for ungen å konfirmere seg, så kan dere sikkert separere dere før. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å vente til etter konfirmasjonen. Gjør du det nå, har den verste støyten lagt seg når konfirmasjonen kommer, og slik du beskriver forholdet deres, virker det ikke som mannen heller kan være helt i mot at det blir avsluttet. Kanskje dere begge blir lettet? Kanskje det blir et gjensidig brudd?

Ta det opp i romjulen, bli ferdig med det og ikke gå og gnag på beslutningen som allerede er tatt.

Anonymkode: 01875...939

[Flintis]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For å sitere meg selv er ikke stemningen veldig god nå heller! Vi lever stort sett separate liv,prater lite sammen....ingen munter tone. Vi har tatt opp brudd flere ganger, så det er ikke ukjent for han.

Anonymkode: c0331...ada

Hvordan lever dere nå?

Selv synes jeg det er viktig å se barna vokse opp, kanskje vente til de er 18 og åpne forholdet  i mens?

[AnonymBruker]

Hva om du sier i fra etter nyttår? Ta en skikkelig prat om fremtiden. Blir det brudd, er det så pass nært konfirmasjonen, at ingen av dere rekker å treffe en ny som det er så seriøst med at de blir med i konfirmasjon? Det hadde jeg tenkt på værtfall.. Venter du til etter konfirmasjonen, så slipper du å ha det i bakhodet værtfall? Og kan planlegge bruddet bedre. Kanskje han er enig at dere venter til etter konfirmasjonen?

Anonymkode: cfbca...b3d

[AnonymBruker]

Takk for tanker.  En skilsmisse tar jo litt tid, så jeg tenker at det er lurt å starte prosessen. Ting er jo ikke rosenrødt uansett her så! Må jo finne ut av hus og nytt sted å bo. Skal vi vente til juni, har plutselig ett, hanglete år til gått!

Ikke noe stress med å finne noen ny mann. Men å leve i ett forhold som skranter, leve på tå hev og ikke kan være seg selv er slitsomt!

Anonymkode: c0331...ada

[AnonymBruker]

Gå fra hverandre før dere for alvor begynner å krangle (eller reparere).

Ha fokus på å samarbeide om en fin konfirmasjon der begge bidrar. 

Anonymkode: d8912...f87

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en ordentlig og ryddig prat med mannen en dag dere er alene hjemme. Ikke krangle eller noe slikt. Så ville jeg insistert på at dere tar en prat sammen hos en familieterapeut eller på familievernkontoret for å finne ut om det er noe dere kan gjøre for å være sammen, eller evt avslutte på en ryddig måte. Såpass skylder dere barna.

Jeg ville fokusert veldig på at dere er venner eller i hvert fall at dere behandler hverandre med respekt. Dersom dere velger å skilles så vent til etter konfirmasjonen. Hvis ikke kan dere risikere at den dagen er ødelagt for all ettertid.

Anonymkode: db429...470

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (3 timer siden):

Kanskje greit å vente til ungen har konfirmert seg? Det er jo en festdag h*n sikkert ser fram til, og da er det trist om skilsmisse og dårlig stemning skal ødelegge dagen.

Hvis det ikke er så stor stas for ungen å konfirmere seg, så kan dere sikkert separere dere før. 

Ja men samtidig så vil det være tung etter en fest og? Kanskje bedre å skilles nå, og så får tenåringen se de er fortsatt fungerende foreldre i ettertiden og være familien til konfirmasjonen. Tror om man venter til etter konfirmasjonen er det gjennomskuelig st man venta til etter den

Anonymkode: d5754...0a6

[AnonymBruker]

God jul, jeg vil skilles eller Godt nytt år kjære, jeg vil skilles....er uansett brutalt. Jeg ville ikke ødelagt julen for noen, jeg ville tatt det på nyåret.. 

Anonymkode: 59a60...64a

[AnonymBruker]

Ta en prat og legg en plan. Men unngå at flytting blir rett oppi konfirmasjonen. Om stemningen har vært dårlig så vil det fort være en lettelse også for barna å bli ferdig med dette.

Anonymkode: e10f3...011

[AnonymBruker]

Det blir aldri noe rett tidspunkt. Jeg sa ifra til mannen min om at jeg vile flytte for 1,5 år siden. Han vil ikke og jeg har holdt ut for ungenes del. Nå er eldste straks 18 og andre barnet hakk i hæl. Men jeg har tenkt på det i mange år allerede og jeg klarte alltid å finne en unnskyldning for at det ikke passet: ungenes bursdag, sommerferien, juleferien , nyttår, skolebytte, etc . Man må nok bare hoppe ut i det. Det er ihvertfall planen min nå. Nevne det i romjula og komme igang med slagsprosess o.l  løpet av februar/mars. 

Anonymkode: 869fd...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

God jul, jeg vil skilles eller Godt nytt år kjære, jeg vil skilles....er uansett brutalt. Jeg ville ikke ødelagt julen for noen, jeg ville tatt det på nyåret.. 

Anonymkode: 59a60...64a

Uansett ingen planer om å ta det akurat nå👍

 

Anonymkode: c0331...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi har i grunn slitt i flere år. Det blir ikke bedre, å jeg har bestemt meg for at jeg vil bryte ut. 

Vi har 2 barn i tenåringsalder. Eldste skal konfirmeres til våren. Burde jeg holde tyst til den er over? Jeg selv kunne tenkt meg å starte prosessen, men usikker på hvor god stemningen blir framover. Vi er ikke personer som krangler høylytt, men heller ikke de som åpner oss mest noen av oss.

Anonymkode: c0331...ada

Hva har dere gjort for å få det bedre da?
Det blir aldri bedre av seg selv.

Anonymkode: f2f03...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det blir aldri noe rett tidspunkt. Jeg sa ifra til mannen min om at jeg vile flytte for 1,5 år siden. Han vil ikke og jeg har holdt ut for ungenes del. Nå er eldste straks 18 og andre barnet hakk i hæl. Men jeg har tenkt på det i mange år allerede og jeg klarte alltid å finne en unnskyldning for at det ikke passet: ungenes bursdag, sommerferien, juleferien , nyttår, skolebytte, etc . Man må nok bare hoppe ut i det. Det er ihvertfall planen min nå. Nevne det i romjula og komme igang med slagsprosess o.l  løpet av februar/mars. 

Anonymkode: 869fd...491

Det er sånn jeg har holdt på også,  men uansett glad for at jeg har holdt ut så lenge. Nå er barna mere selvstendige, å vi slipper å drive med delt omsorg i mange år!

Anonymkode: c0331...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva har dere gjort for å få det bedre da?
Det blir aldri bedre av seg selv.

Anonymkode: f2f03...520

I grunn ikke det som var temaet, men grunnen til at jeg vil skilles er at vi utvikler oss i forskjellige retninger. Vokst fra hverandre, vi har rett og slett ulike mål og meninger med livet. 

Anonymkode: c0331...ada

[AnonymBruker]

Ikke vent til over konfirmasjonen. Da venter du til neste konfirmasjon også. Og finner noe annet å vente på etter det. Sett i gang over nyttår å start et nytt liv. Du vil ikke angre på det. 

Anonymkode: 92493...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke vent til over konfirmasjonen. Da venter du til neste konfirmasjon også. Og finner noe annet å vente på etter det. Sett i gang over nyttår å start et nytt liv. Du vil ikke angre på det. 

Anonymkode: 92493...122

Akurat litt sånn det er. Tror jeg må starte prosessen så smått. Den har jo forsåvidt holdt på en stund, jeg sa til han i høst at jeg ikke var fornøyd i forholdet. At jeg ønsket at vi skulle holde sammen til etter konf., nrn usikker på om jeg greide.

Jeg har vært tung og deprimert i det siste, unngår å være hjemme. Jobber mye og ellers er jeg sosial med barn og venner. Det er slitsomt å leve sånn.

Anonymkode: c0331...ada