Jeg angrer på at jeg ble gravid med samboer.

[AnonymBruker]

Han har alltid vært litt sær og småegoistisk, men med tiden trodde jeg at ting ville bli bedre. Naiv ja.

Vi har lenge prøvd å få barn, jeg har vel romantisert det å få barn med han helt. Så gikk vi nå gjennom prøverør og jammen meg satt det på første forsøk. Men aldri har jeg opplevd mindre støtte, utenom at han har vært flink til å hjelpe med å sette sprøytene og litt trøst der. Han har hatt null forståelse for det hormonelle, følelsene mine og smertene. Ja, for jeg ble overstimulert, og det har nå blitt forverret av graviditeten. Jeg blir fulgt opp ekstra, og går nå på blodfortynnende, jeg er smådeprimert og har vondt og har vært ganske sengeliggende de siste dagene pga smerter. Jeg føler meg så alene der på rommet, han kommer aldri å trøster meg. Men sur blir han, når jeg prøver å ta opp ting ang det som foregår, det orker han ikke snakke om fordi han er så sliten etter EN prøverunde med prøverør. Alvorlig talt, hva med meg da, og hvor sliten både fysisk og psykisk jeg er. Og nå går jeg rundt med hans "barn" i magen og skal ruge på det og være stresset over alt alene. Han viser meg null støtte eller forståelse. Han har også syntes synd på seg selv fordi det har blitt mye kjøring i det siste pga sykehuset, men flere ganger har jeg ikke en gang fått lov å kjøre selv fordi jeg skulle ha sterke medikamenter og sånn.

 

Tidigere i dag var jeg med på butikken for å røre meg litt, men jeg sliter med å gå og bøye meg pga smertene av overstimuleringen. Jeg bøyde meg ned sakte for å ta opp en vare som sikkert så litt dumt ut, og han sa nøyaktig "ta og reis deg da, jeg kan gjøre det, du ser patetisk ut". Jeg sa det gikk fint, og han sa okay, gikk og tok med seg vogna. 

Jeg spør meg selv om hva jeg har gjort, og selvom jeg hadde gledet meg til en baby, så tror jeg kanskje det beste hadde vært å miste ( forferdeligat jeg faktisk sier det,det sier hvor alene jeg føler meg ). Jeg er jo veldig tidlig i gravidteten, og dette kan umulig gå bra. Jeg står litt i fare for å miste pga overstimuleringen uansett.

Jeg snakket med en som kjenner samboer veldig godt i går, og som sa at han kom ikke til å takle hvis jeg fikk fødseldepresjoner eller barnet kolikk- da kom han til å gå fra meg. Og jeg vet det er sant. Og selvom det mest sannsynlig ikke vil skje, så er det vondt å tenke på at det stemmer. Samboer takler motgang dårlig.

Jeg tror ikke denne graviditeten er lurt, vi kommer med tiden til å gå fra hverandre fordi han ikke kommer til å takle hverdagen, og jeg vil ikke bli alenemor. Huff, så dum jeg har vært. 

Jeg trenger råd.

Anonymkode: 03a8a...19a

[AnonymBruker]

Jeg vil også legge til at jeg sto på kjøkkenet akkurat, jeg sto helt bøyd og tydelig smertepreget i ansiktet. Jeg er så redd pga smertene nå, jeg sliter med å skrive merker jeg. Jeg vet ikke om jeg mister nå, eller hva som skjer. Men jeg har så vondt at jeg sliter med å holde tårene. Samboer bare så på meg i to sekunder og pratet om noe annet, han spurte ikke hvordan det gikk en gang. Jeg har nå lagt meg i sengen, og han har ikke kommet etter. 

Anonymkode: 03a8a...19a

[AnonymBruker]

Jeg tror han seriøst gir faen, han er blid og fornøyd og snakker om helt andre ting.

Anonymkode: 03a8a...19a

[MizzVic]

Du vil aldri angre på ett barn 💚

Ikke vær lei deg pga mannen.

Vær glad han viser sitt sanne jeg, så du slipper være sammen med han mer.

Så enkelt, likevel så vanskelig.

[Raven.Writingdesk]

«Overstimulert»..??? 

[AnonymBruker]

Jeg tror at du kanskje ser ham i et svært dårlig lys akkurat nå. 

Lurt om dere får pratet skikkelig, helst med en fagperson tilstede. Kanskje ved neste oppfølging? 

Anonymkode: 43c37...ade

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 minutt siden):

«Overstimulert»..??? 

Jeg er overstimulert av medisinene, tro meg det er langt ifra morro og kan bli svært alvorlig. Jeg skulle nok ikke hatt innsett, jeg var allerede overstimulert ved egguttak og hadde litt væske i buken.

Anonymkode: 03a8a...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror at du kanskje ser ham i et svært dårlig lys akkurat nå. 

Lurt om dere får pratet skikkelig, helst med en fagperson tilstede. Kanskje ved neste oppfølging? 

Anonymkode: 43c37...ade

Jeg tror vi trenger det ja, ellers er jeg redd vi ryker.

Anonymkode: 03a8a...19a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er overstimulert av medisinene, tro meg det er langt ifra morro og kan bli svært alvorlig. Jeg skulle nok ikke hatt innsett, jeg var allerede overstimulert ved egguttak og hadde litt væske i buken.

Anonymkode: 03a8a...19a

Hva betyr det? Hva vil det si å være «overstimulert»..? 

[Sensi]

God klem ❤️  Og sender deg masse energi til å mestre alt du står i. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror vi trenger det ja, ellers er jeg redd vi ryker.

Anonymkode: 03a8a...19a

Prøv å hold ut, ikke reager når du er såpass ustabil. Kropp og sinn må få stabilisere seg først. 

Jeg ønska mannen min død i begge svangerskapene. Hverken 8åringen, 5åringen eller jeg vil ha en hverdag uten ham nå. 

Anonymkode: 43c37...ade

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Hva betyr det? Hva vil det si å være «overstimulert»..? 

Fra Google, lettere å forklare sånn. 

Ved IVF- og ICSI-behandling gjennomgår du en hormonbehandling som stimulerer dannelsen av flere follikler (eggposer) enn normalt. Det er derfor risiko for overstimulering (OHSS) hvis det i en behandling dannes mer enn 20 follikler. Dette viser seg i mindre grad ved færre follikler. 

Overstimulering (OHSS – Ovarian Hyperstimulation Syndrome) inntreffer hos 1-2 % som gjør IVF. Hormondosen som er gitt utvikler for mange egg, buken øker i omfang og er vond samt at det kan kjennes tungt å puste.

 

Anonymkode: 03a8a...19a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fra Google, lettere å forklare sånn. 

Ved IVF- og ICSI-behandling gjennomgår du en hormonbehandling som stimulerer dannelsen av flere follikler (eggposer) enn normalt. Det er derfor risiko for overstimulering (OHSS) hvis det i en behandling dannes mer enn 20 follikler. Dette viser seg i mindre grad ved færre follikler. 

Overstimulering (OHSS – Ovarian Hyperstimulation Syndrome) inntreffer hos 1-2 % som gjør IVF. Hormondosen som er gitt utvikler for mange egg, buken øker i omfang og er vond samt at det kan kjennes tungt å puste.

 

Anonymkode: 03a8a...19a

Ja jeg fant det til slutt. Har aldri hørt om det. Vet mannen din hva dette innebærer da TS?
 

Kanskje han er like noldus som meg og trenger noen til å forklare ham dette med teskje? 

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er en veldig tøff situasjon, føler med deg❤️ 

Som andre skriver så bør dere kanskje få snakket med noen før det er for sent? Familievernkontoret, parterapeut eller annen passende instans. Jeg tror heller ikke du kommer til å angre på å få et barn, hvis graviditeten blir vellykket, uansett om det skulle bli slutt. 
 

Har du noen nære i familien eller venninner du kan dele følelser rundt situasjonen med? Har du en god fastlege du kan bestille time hos? Dette er jo en kritisk situasjon, viktig at du får hjelp! Ikke minst må du også få hjelp med tingene du kjenner i kroppen når du har så mye smerter. Ta kontakt med klinikken/sykehuset i morgen, er min anbefaling!
 

Sender deg gode tanker❤️

Anonymkode: 93f36...159

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (11 minutter siden):

Du vil aldri angre på ett barn 💚

Ikke vær lei deg pga mannen.

Vær glad han viser sitt sanne jeg, så du slipper være sammen med han mer.

Så enkelt, likevel så vanskelig.

Det er løgn. 

Ts, du VIL bli glad i barnet og ikke ville ønske det vekk når det først er der MEN selvfølgelig kan man angre på at man valgte å få barn i det hele tatt - pga livet, partner eller annet. Jeg ønsker ikke bort mine barn, for nå er de her og jeg er glad i dem, men jeg angrer ofte allikevel på at jeg fikk dem. 

 

Anonymkode: 1fbf2...b65

[AnonymBruker]

Uff så vond situasjon. Jeg synes du skal legge alle tanker om forholdet litt på is nå som du står midt i en vond situasjon, selv om han er en dust nå, og fokusere på deg selv. Ta kontakt med klinikken i morgen så du kan få hjelp med smertene. Pass på deg selv og drit litt i samboeren. Søk støtte hos venner og familie. Når du ser om det går veien og graviditeten eventuelt fortsetter kan du begynne å vurdere forholdet og se om du kanskje heller bør få barnet alene. Lykke til uannsett ❤️ 

Anonymkode: 00051...288

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste er å ta abort her. Dette forholdet er på vei til å dø, han er uansvarlig og lite støttende og du vil ikke bli alenemor. Du tar ikke et liv, du hindrer et liv å bli til, og det er av og til helt greit. 

Anonymkode: 2c9f0...e47

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det beste er å ta abort her. Dette forholdet er på vei til å dø, han er uansvarlig og lite støttende og du vil ikke bli alenemor. Du tar ikke et liv, du hindrer et liv å bli til, og det er av og til helt greit. 

Anonymkode: 2c9f0...e47

Evnt ta seg ei pause fra han å tenk i fred og ro . Han høres ikke støttende og omsorgsfull ut i det hele tatt . Tvert imot . Ps: har aldri angret på mitt barn, Mn angret mye på at jeg holdt ut med faren . Som var akkurat sånn du beskriver 🙈 Mangler de empati er de kun til bry i et svangerskap . 

[Blåmuggost]

Hvorfor sier du ikke akkurat dette til samboeren din? Si det rett ut hva du føler og tenker. Da tvinger du frem en reaksjon, for dette er heavy saker du går og tenker på❤️

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (1 time siden):

Du vil aldri angre på ett barn 💚

Ikke vær lei deg pga mannen.

Vær glad han viser sitt sanne jeg, så du slipper være sammen med han mer.

Så enkelt, likevel så vanskelig.

Vil hun angre på to, da? 

Anonymkode: a02c5...c3d