Kjæreste som blander seg for mye inn i oppdragelsen

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg ta opp dette her på en ålreit måte?

Jeg har barn og fikk meg kjæreste for halvannet år siden. Guttene mine er sju og elleve år. Sjuåringen liker kjæresten min veldig godt, elleveåringen er mindre begeistret. Og jeg skjønner ærlig talt elleveåringen min. Saken er at kjæresten min, som forresten også har barn, er veldig streng og tar regi i alle settinger hvor han er. Hvis vi for eksempel spiller bordtennis er kjæresten min opptatt av at man skal følge de offisielle reglene, mens barna mine har laget seg sitt eget system som de holder på med og som gir mening for dem. Kjæresten min kan da glatt stå og fortelle om hvordan de riktige reglene er. Jeg sier de har sitt eget system, og da sier han at "jaja, men det er jo ikke riktig", og benytter enhver anledning til å fortelle akkurat dét. For eksempel. Og hvis det blir krangel mellom barna er han der kjapt og skal rydde opp i det, noe jeg ikke synes er hans oppgave i det hele tatt. Hadde de kjent hverandre veldig godt, så ok, og hadde vi bodd sammen, så ok, men kjæresten min er bare her innimellom på besøk og da synes jeg han burde la meg stå for oppdragelsen alene og heller gå inn for å få en god relasjon til dem basert på noe annet.

Jeg vet at kjæresten min synes jeg er for snill med barna. Noe er nok at vi har ulik oppdragerstil (selv synes jeg han er for streng). Og noe er at jeg ikke tar alle konfliktene når han er tilstede, noe som igjen er av hensyn til barna og ham. Barna har bare kjent ham i noen få måneder og noen av konfliktene ordner jeg opp i "på kammerset". Han kan si ting som at de er "godt vant", noe jeg tenker er en omskriving for "bortskjemt". Det handler ikke om ting, men om tid - nå som jeg har barna annenhver uke er det viktig å bruke mye tid sammen med dem når jeg har dem. Det kan kanskje være sånn at de får for mye oppmerksomhet og at jeg er for innstilt på at vi skal ha det hyggelig og dermed gjør for mye for dem, men dette er en balansegang jeg må finne ut av selv.

I helgen toppet det seg litt for meg da jeg snakket med kjæresten på telefon og nevnte at minstemann ikke følte seg helt i form (vondt i magen), da mente kjæresten bestemt at vi måtte ta det med ro i helga. Jeg sier at vi tar ting i guttens tempo, og var senere på dagen ute en kort tur. Da sier kjæresten flere ganger den dagen at det "nok ikke var noe lurt".

Jeg er så lei av at han tror han vet best. Og glad for at det overhodet ikke er aktuelt å flytte sammen. Men ellers er jeg jo glad i mannen og vil ha ham til å skjønne dette her.

Anonymkode: a9085...938

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med en slik situasjon.. men jeg tenker at du må bare si det rett ut?

også må du gå inn i deg selv og tenke over om dette er en mann du vil ha ditt og barna dine sine liv? Holdningen han kommer inn med i hjemmet blir med på forme dine barn, uansett hvor lite eller mye han bidrar med i oppdragelsen.

Jeg for min del hadde aldri latt en kjæreste ta del i oppdragelsen. Jeg hadde blitt rasende og sagt at enten holder du munnen lukka eller så er det over. 

Anonymkode: ba85e...ffd

[AnonymBruker]

Du må bare si det rett ut. 
 

«vi har forskjellig oppdragerstil. Jeg vet at du syns min måte ikke er streng nok, men det er slik jeg som mor velger å fjøre det med mine barn. Jeg skal ikke blande meg inn i hva du gjør med dine barn, å da forventer jeg det samme tilbake med unntak av når vi trenger råd fra hverandre». 

Anonymkode: 02540...92f

[AnonymBruker]

Jeg var stemor i dette men, jeg syns det var vanskelig å si fra, men han lot en 4 åring være oppe til 22 om kvelden, tegna på vegger til ho var 6 år, spytta mat i do som hun ikke likte og gjennomlurte han hele tiden, så jeg måtte hjelpe han til å bli strengere. Det er fint de har egne regler, men greit å kunne de ekte, for hva om de spiller en annen plass og det blir krangel der? Ditt valg men… kanskje ikke skyve alt under teppet

Anonymkode: 1692a...aa2

[AnonymBruker]

Dump han. 

Anonymkode: 7272f...76b