AnonymBruker Skrevet 20. desember 2021 #1 Skrevet 20. desember 2021 Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg skriver dette her, men jeg vil ikke feire jul med familien min. Jeg har absolutt ingen traumer fra barndommen, mine foreldre og søsken er alle oppegående mennesker, vi har alle gode jobber og sitter godt i det på hver vår måte. Ingen av oss er ugreie, og alle har et godt forhold til hverandre. Grunnen til at jeg vil feire alene er at jeg føler meg utenfor. Mine to søsken er begge gift og har barn, jeg er skilt og har ett barn som jeg har 50%. I år feirer barnet mitt jul hus barnefar og hans familie. Jeg føler meg veldig utenfor hver gang jeg feirer jul med min familie uten sønnen min. Synes også at det hele er veldig «falskt», vi sitter rundt bordet og skal ha det så ekstremt koselig og hyggelig sammen, vi skal være så greie mot hverandre akkurat i tidsrommet 24.-27. desember. Så er alt glemt, vi omgås aldri ellers. Kontakten begrenser seg til en sms ved bursdag. Jeg har ofte forsøkt å ta kontakt, men det passer aldri for dem. Jeg som er alene med barn har ekstra behov for familie rundt meg, barnet mitt som ikke har søsken trenger flere gode voksne rundt seg. Dette har jeg formidlet til dem uten å nå frem. Istedenfor har jeg og barnet skapt vårt eget nettverk og stortrives med det. Hverken jeg eller barnet mitt lider noen nød, vi har mange rundt oss. Men jeg synes hele julefeiringen hos mine foreldre blir litt falsk. Jeg vil ikke være en del av det i år. Jeg blir fysisk sliten av å være der. Barnet mitt drar til sin far i morgen, jeg vil egentlig bare krype under dyna og koble helt ut til barnet er tilbake igjen 2.januar. Jeg vil prioritere meg selv disse dagene. Er dette riktig av meg? Anonymkode: 8be2f...259 5
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2021 #2 Skrevet 20. desember 2021 Det er helt lov å ikke ville feire jul med andre, det som derimot ikke er "lov", er å ligge seg under en dyne, synes synd på seg selv i ensomhet, og ha et liv som bare dreier seg om barne sitt. Vet ikke hvordan det er for deg, så viss du har et eget liv du vil leve, og det bare ikke er med den delen av familien din, så er jo det helt i orden. Anonymkode: fd57e...977 24
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2021 #3 Skrevet 20. desember 2021 Du er heldig som har familie, i det minste. Skjønner at du vil være med barnet ditt men det er dessverre en konsekvens av å bli skilt, vær glad for at barnefar vil være med barnet, og sett tankene på noe annet. Anonymkode: ec577...3c9 7
Eneri Skrevet 20. desember 2021 #4 Skrevet 20. desember 2021 Syns det er helt ok at du ikke vil feire med familien din i år. Men da syns jeg du skal ha en fin egenjul, som ikke bare tilbringes under dyna. 11
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2021 #5 Skrevet 20. desember 2021 Mange i din situasjon som velger å være alene og under dyna på julaften kommer til å angre, meg selv inkludert da jeg gjorde det et år. Nå drar jeg avgårde på julaften i hvert fall, selv om det blir overfladisk så er bare for den kvelden, og det er bedre enn å sitte i selvmedlidenhet alene. Anonymkode: 18ce1...68e 8
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2021 #6 Skrevet 20. desember 2021 AnonymBruker skrev (39 minutter siden): Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg skriver dette her, men jeg vil ikke feire jul med familien min. Jeg har absolutt ingen traumer fra barndommen, mine foreldre og søsken er alle oppegående mennesker, vi har alle gode jobber og sitter godt i det på hver vår måte. Ingen av oss er ugreie, og alle har et godt forhold til hverandre. Grunnen til at jeg vil feire alene er at jeg føler meg utenfor. Mine to søsken er begge gift og har barn, jeg er skilt og har ett barn som jeg har 50%. I år feirer barnet mitt jul hus barnefar og hans familie. Jeg føler meg veldig utenfor hver gang jeg feirer jul med min familie uten sønnen min. Synes også at det hele er veldig «falskt», vi sitter rundt bordet og skal ha det så ekstremt koselig og hyggelig sammen, vi skal være så greie mot hverandre akkurat i tidsrommet 24.-27. desember. Så er alt glemt, vi omgås aldri ellers. Kontakten begrenser seg til en sms ved bursdag. Jeg har ofte forsøkt å ta kontakt, men det passer aldri for dem. Jeg som er alene med barn har ekstra behov for familie rundt meg, barnet mitt som ikke har søsken trenger flere gode voksne rundt seg. Dette har jeg formidlet til dem uten å nå frem. Istedenfor har jeg og barnet skapt vårt eget nettverk og stortrives med det. Hverken jeg eller barnet mitt lider noen nød, vi har mange rundt oss. Men jeg synes hele julefeiringen hos mine foreldre blir litt falsk. Jeg vil ikke være en del av det i år. Jeg blir fysisk sliten av å være der. Barnet mitt drar til sin far i morgen, jeg vil egentlig bare krype under dyna og koble helt ut til barnet er tilbake igjen 2.januar. Jeg vil prioritere meg selv disse dagene. Er dette riktig av meg? Anonymkode: 8be2f...259 Gjør noe som du alltid har drømt. Siden du ikke blir akseptert av dine søsken eller andre i familien, da må du finne din egen vei som er ment for deg å være i. Akkurat nå er ikke der du skal være, for det er ingen som uttrykker slik om man har gått seg vill i terrenget. Anonymkode: 95a92...c5a
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2021 #7 Skrevet 20. desember 2021 Syns du skal gjøre det som er best for deg selv… om det er serie under dyna eller om det er å sove eller å være med venner og familie der vet du best selv… Anonymkode: 94909...7cd 4
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2021 #8 Skrevet 20. desember 2021 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Du er heldig som har familie, i det minste. Skjønner at du vil være med barnet ditt men det er dessverre en konsekvens av å bli skilt, vær glad for at barnefar vil være med barnet, og sett tankene på noe annet. Anonymkode: ec577...3c9 Trenger ikke å være heldig for å ha en familie om man ikke trives med å feire jul sammen med dem 🙂 Anonymkode: ce7e6...6dd 4
FastShadesKåre Skrevet 20. desember 2021 #9 Skrevet 20. desember 2021 Tenkt litt på hvordan foreldrene dine vil føle det? Om du synes det blir faskt ovenfor deg selv så ok, la det gå... Foreldrene dine vil alltid føle på det tomrommet om alle søskene dine møter opp og du ikke gjør det, tro meg! Da må det jo være mye bedre om du faktisk møter enn å legge deg under dyna? Vet det kanskje høres rått og tøft ut at jeg sier dette, men er ganske sikker på at foreldrene dine ville satt umåtelige pris på om du kom selvom ikke minstemann er med? Svelg litt stolthet akkurat 24. desember TS, du aner ikke hvor mye det kommer til å glede ❤️ 3
Mooza Skrevet 20. desember 2021 #10 Skrevet 20. desember 2021 Så leit at du har det slik med familien din TS! Jeg skjønner at det er leit og føles falskt hvis dere ikke ellers tilbringer tid sammen eller føler noe nærhet. Når man er skilt eller går gjennom noe, så burde det jo være godt å ha søsken der fordi de bryr seg og får deg til å le, tenke på noe annet osv. Du skal jo ikke sitte tilbake med en følelse av at du skal leve opp til noe falskt ideal eller ikke strekke til. Du er nok i deg selv, og bør i alle fall være det med familien din- uansett status der og da. Og det kan jo hende at de synes akkurat det- at du er nok og at de vil savne deg selv om de ikke ellers tar seg tid? Hvis det er det du vil, så prioriter deg selv. Hvis du ombestemmer deg, så tar du turen innom men begrenser besøket. Og vær deg selv, vær dørgende ærlig, le av deg selv og dem og ikke føl at du må leve opp til noe ideal. Si åpent at du takler dem i begrenset mengde akkurat nå, men at du kan spise litt middag...:) En dag er det de som er skilt og sitter der uten barn en jul. Sånn er livet. Tror du at du vil føle deg bedre enn dem, eller at du måler deg opp mot dem? Men du vet best selv hvordan ståa er. 2
Irja Skrevet 21. desember 2021 #11 Skrevet 21. desember 2021 Klart det er lov! Og hvis du synes den samtalen er ubehagelig å ha, altså å være ærlig om hvorfor du ikke kommer.. Så er det veldig lett å slippe unna troverdig i år. Du havner plutselig i karantene.. Problem løst. 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #12 Skrevet 21. desember 2021 Tenker du på at moren din har samme følelser for deg som du har for sønnen din? Hun blir sikkert også lei seg for at du ikke er der på julaften og hadde sikkert vært veldig lei seg om hun visste hvordan du føler det. Anonymkode: 896c7...71b 4
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #13 Skrevet 21. desember 2021 Ts vi er mange i din situasjon. Jeg skal også feire uten barna i år mens mine søsken med barn /svigerinne/svoger skal feire jul med resten av familien. Det føles trasig og bare skulle være seg selv. Denne julen er ekstra sår da det er første julen uten egne barn. Jeg tenkte lenge som deg og bare utebli og ligge hjemmet. Min beslutning ble og bestemme meg for å reise i fam bek selve julaften. Det kan du også, om så bare noen timer og være sosial. Jeg skal være sosial 24 t også drar jeg hjem. Anonymkode: 05fea...6fe 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #14 Skrevet 21. desember 2021 Jeg synes ikke du skal tvinge deg selv til noe. Bli igjen hjemme, lag noe god mat, sett på en koselig julefilm og ha det gøy i eget selskap Anonymkode: 38f98...6e8 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #15 Skrevet 21. desember 2021 8 hours ago, AnonymBruker said: Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg skriver dette her, men jeg vil ikke feire jul med familien min. Jeg har absolutt ingen traumer fra barndommen, mine foreldre og søsken er alle oppegående mennesker, vi har alle gode jobber og sitter godt i det på hver vår måte. Ingen av oss er ugreie, og alle har et godt forhold til hverandre. Grunnen til at jeg vil feire alene er at jeg føler meg utenfor. Mine to søsken er begge gift og har barn, jeg er skilt og har ett barn som jeg har 50%. I år feirer barnet mitt jul hus barnefar og hans familie. Jeg føler meg veldig utenfor hver gang jeg feirer jul med min familie uten sønnen min. Synes også at det hele er veldig «falskt», vi sitter rundt bordet og skal ha det så ekstremt koselig og hyggelig sammen, vi skal være så greie mot hverandre akkurat i tidsrommet 24.-27. desember. Så er alt glemt, vi omgås aldri ellers. Kontakten begrenser seg til en sms ved bursdag. Jeg har ofte forsøkt å ta kontakt, men det passer aldri for dem. Jeg som er alene med barn har ekstra behov for familie rundt meg, barnet mitt som ikke har søsken trenger flere gode voksne rundt seg. Dette har jeg formidlet til dem uten å nå frem. Istedenfor har jeg og barnet skapt vårt eget nettverk og stortrives med det. Hverken jeg eller barnet mitt lider noen nød, vi har mange rundt oss. Men jeg synes hele julefeiringen hos mine foreldre blir litt falsk. Jeg vil ikke være en del av det i år. Jeg blir fysisk sliten av å være der. Barnet mitt drar til sin far i morgen, jeg vil egentlig bare krype under dyna og koble helt ut til barnet er tilbake igjen 2.januar. Jeg vil prioritere meg selv disse dagene. Er dette riktig av meg? Anonymkode: 8be2f...259 Hvis du er helt sikker så bare si du er nærkontakt og dessverre blir hjemme pga smittevern. Anonymkode: dfe5a...78a 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #16 Skrevet 21. desember 2021 Synes du skal gjøre det som er best for deg og det som føles riktig. Anonymkode: 4b0bc...f3d
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #17 Skrevet 21. desember 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Mange i din situasjon som velger å være alene og under dyna på julaften kommer til å angre, meg selv inkludert da jeg gjorde det et år. Nå drar jeg avgårde på julaften i hvert fall, selv om det blir overfladisk så er bare for den kvelden, og det er bedre enn å sitte i selvmedlidenhet alene. Anonymkode: 18ce1...68e Ikke enig. Folk er forskjellige. Du vet ikke om ts «kommer til å angre». For noen å være alene, under dyna, kanskje med litt snacks og Netflix, er den aller beste feiringen. Anonymkode: fe9d3...c2f 5
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #18 Skrevet 21. desember 2021 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg skriver dette her, men jeg vil ikke feire jul med familien min. Jeg har absolutt ingen traumer fra barndommen, mine foreldre og søsken er alle oppegående mennesker, vi har alle gode jobber og sitter godt i det på hver vår måte. Ingen av oss er ugreie, og alle har et godt forhold til hverandre. Grunnen til at jeg vil feire alene er at jeg føler meg utenfor. Mine to søsken er begge gift og har barn, jeg er skilt og har ett barn som jeg har 50%. I år feirer barnet mitt jul hus barnefar og hans familie. Jeg føler meg veldig utenfor hver gang jeg feirer jul med min familie uten sønnen min. Synes også at det hele er veldig «falskt», vi sitter rundt bordet og skal ha det så ekstremt koselig og hyggelig sammen, vi skal være så greie mot hverandre akkurat i tidsrommet 24.-27. desember. Så er alt glemt, vi omgås aldri ellers. Kontakten begrenser seg til en sms ved bursdag. Jeg har ofte forsøkt å ta kontakt, men det passer aldri for dem. Jeg som er alene med barn har ekstra behov for familie rundt meg, barnet mitt som ikke har søsken trenger flere gode voksne rundt seg. Dette har jeg formidlet til dem uten å nå frem. Istedenfor har jeg og barnet skapt vårt eget nettverk og stortrives med det. Hverken jeg eller barnet mitt lider noen nød, vi har mange rundt oss. Men jeg synes hele julefeiringen hos mine foreldre blir litt falsk. Jeg vil ikke være en del av det i år. Jeg blir fysisk sliten av å være der. Barnet mitt drar til sin far i morgen, jeg vil egentlig bare krype under dyna og koble helt ut til barnet er tilbake igjen 2.januar. Jeg vil prioritere meg selv disse dagene. Er dette riktig av meg? Anonymkode: 8be2f...259 Nei, synes ikke det et riktig av deg. På tide å bli voksen, slutte å være så selvsentrert og egoist. Anonymkode: 91476...979 4
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2021 #19 Skrevet 21. desember 2021 AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Jeg synes ikke du skal tvinge deg selv til noe. Bli igjen hjemme, lag noe god mat, sett på en koselig julefilm og ha det gøy i eget selskap Anonymkode: 38f98...6e8 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Synes du skal gjøre det som er best for deg og det som føles riktig. Anonymkode: 4b0bc...f3d Enig! ☺️ Anonymkode: fe9d3...c2f 1
Carrot Skrevet 21. desember 2021 #20 Skrevet 21. desember 2021 Selvsagt er det lov å bruke tiden din som du ønsker! Verden ville vært et bedre sted om alle våget gjøre litt mer av de som gjør dem godt uten å direkte såre andre, og i noen settinger også om andre blir såret. Det er viktigere å ta vare på deg enn å tekkes din familie på det jevne, men når det er sagt - dette handler om en, kanskje to dager i året... Det betyr nok mye for dine foreldre, så hva med å kjenne litt på hvorfor du føler det slik og om det er hos deg eller dem denne følelsen egentlig kommer fra?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå