Til dere bonusmammaer som dealer med konflikt mellom partner og eksen

[AnonymBruker]

Obs - ønsker ingen kommentarer på at "dette visste du da ble sammen med en mann med barn fra før". Jeg visste på ingen måte at jeg kom til å bli oppringt og utskjelt fordi jeg "ikke har høy nok utdanning til å gi barnet stimulerende og reflekterte samtaler". 

Spørsmålet mitt til dere i samme situasjon er:

Hvor setter dere grensa? Hvor mye bestemmer dere dere for å tåle av hensyn til barnet, og hvor mye tenker dere at det er sunt for barnet å se at du står opp for deg selv? 

Hvor mye tåler dere for deres egen del? 

Synes dere det er ok at eksen f eks har tilgang til din og partners bolig "for å få se hverdagen til barnet"? Synes dere det er ok at mor vil ha deg på alle sosiale medier fordu hun "må få se hva, slags menneske du er"? Eller møte din familie for å "se hvor du kommer fra"? 

Jeg føler meg totalt overkjørt på alle grenser. Jeg har forsøkt lenge å fortrenge mitt behov for å ha kontroll over eget forhold og hjem, fordi jeg har tenkt at det vil være det beste for barnet. Men nå orker jeg bare ikke mer av dette. 

Jeg er dritt lei av at mannens eks ringer hele tiden. Svarer ikke han umiddelbart ringer hun meg. Svarer ikke jeg kommer det titalls meldinger. 

På tre år har jeg ikke vært en dag sammen med mannen uten at hun ringer. Det hjelper ikke å avvise samtale, da ringer hun igjen. Og igjen. Det kan være trivielle ting som "barnet lurte på hva som er til middag hos deg i helgen". 

Jeg vet mange kommer til å si at mannen må sette ned foten. Det er forsøkt. De har vært på fvk elleve ganger. Mannen fikk beskjed fra mekler der at de kan ikke hjelpe i saker der den ene part nekter å kommunisere med den andre på en løsningsorientert måte men kun fremsetter egne behov. 

Hvordan i alle dager holde ut dette? 

Anonymkode: c1289...611

[BigFoot]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Obs - ønsker ingen kommentarer på at "dette visste du da ble sammen med en mann med barn fra før". Jeg visste på ingen måte at jeg kom til å bli oppringt og utskjelt fordi jeg "ikke har høy nok utdanning til å gi barnet stimulerende og reflekterte samtaler". 

Spørsmålet mitt til dere i samme situasjon er:

Hvor setter dere grensa? Hvor mye bestemmer dere dere for å tåle av hensyn til barnet, og hvor mye tenker dere at det er sunt for barnet å se at du står opp for deg selv? 

Hvor mye tåler dere for deres egen del? 

Synes dere det er ok at eksen f eks har tilgang til din og partners bolig "for å få se hverdagen til barnet"? Synes dere det er ok at mor vil ha deg på alle sosiale medier fordu hun "må få se hva, slags menneske du er"? Eller møte din familie for å "se hvor du kommer fra"? 

Jeg føler meg totalt overkjørt på alle grenser. Jeg har forsøkt lenge å fortrenge mitt behov for å ha kontroll over eget forhold og hjem, fordi jeg har tenkt at det vil være det beste for barnet. Men nå orker jeg bare ikke mer av dette. 

Jeg er dritt lei av at mannens eks ringer hele tiden. Svarer ikke han umiddelbart ringer hun meg. Svarer ikke jeg kommer det titalls meldinger. 

På tre år har jeg ikke vært en dag sammen med mannen uten at hun ringer. Det hjelper ikke å avvise samtale, da ringer hun igjen. Og igjen. Det kan være trivielle ting som "barnet lurte på hva som er til middag hos deg i helgen". 

Jeg vet mange kommer til å si at mannen må sette ned foten. Det er forsøkt. De har vært på fvk elleve ganger. Mannen fikk beskjed fra mekler der at de kan ikke hjelpe i saker der den ene part nekter å kommunisere med den andre på en løsningsorientert måte men kun fremsetter egne behov. 

Hvordan i alle dager holde ut dette? 

Anonymkode: c1289...611

😳 ikke normalt. Og hadde aldri godtatt. 

 

Skjønner at man har behov for å bli trygg på hvem barn/a sine er sammen med, men DETTE var overkill.

[AnonymBruker]

Mor og far møter i konfliktrådet. Det hjalp masse her 

Anonymkode: ea243...94e

[AprilLudgate]

Hun høres ekstremt kontrollerende ut.

Jeg lurer på om jeg hadde tatt en siste samtale med henne sammen på FVK.

Hvor dere sier at hun har 2 valg:

redusere ekstremt kraftig på overvåkingen sin, eller, bli blokkert fra alle kontaktflater. 

Vær tydelig på når hun kan kontakte og hvordan, og at hun ikke under noen omstendighet skal ringe, eller overvåke deg og ditt liv. 

Ha en skriftlig liste, for eksempel:

- glemte ting/info om tannlege osv: sendes på mail

- barn som er skadet/alvorlige ulykker osv: ringe begge to. 

- du skal ALDRI kontaktes på sosiale medier, avkreves noe som helst

- all kommunikasjon skal foregå mellom foreldre, på den måten dere setter grenser

Gi skolen beskjed om at samarbeidsklimaet er ekstremt vanskelig, derfor må begge foreldre på informasjon (som man jo gjør). 

Hun får en uke på seg til å justere det slik dere vil, etter det blokkeres hun på alle plattformer og får KUN anledning til å kommunisere på mail. 

Dere skaffer da en mobil hun kan ringe ved disse gitte nødstilfellene. Misbruker hun det og må helsepersonell være de som ringer far. 

Hun høres såpass sykelig kontrollerende ut at man bare må være steinhard. 

[Aristoteles]

Trøbbelet, for både far og stemor, er at man tenker på barnet. Den forelderen som ikke bryr seg om barnet, durer på med all galskapen sin 😕 
Så det eneste svaret, det som kan hjelpe, er å selv også gi blaffen i barnet og handle slik man ville gjort om det ikke sto noen uskyldige i midten.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BigFoot said:

😳 ikke normalt. Og hadde aldri godtatt. 

 

Skjønner at man har behov for å bli trygg på hvem barn/a sine er sammen med, men DETTE var overkill.

Selvsagt skjønner jeg også at hun ønsker å få vite hvem jeg er. Derfor har jeg også strukket meg langt utenfor min komfortsone for å la henne komme inn til oss og få bli kjent med meg.

Det er nå gått så langt over mine grenser at jeg vet ikke hva jeg orker. 

Anonymkode: c1289...611

[Irja]

Dette er ikke normalt og ikke greit. Ta en prat med mannen din å få han til å avtale et møte med familievernkontoret. 

Slik som dette kan dere jo ikke ha det! 

Endret 21. desember 2021 av Irja

[AnonymBruker]

Skulle tro du var samboeren min som måtte forholde deg til min ekskone i starten. 

Jeg valgte distansere meg fra mitt barn, gi min ekskone mest samvær og alle goder for at barnet ikke skulle stå midt i en krig mellom oss foreldre etter et par runder på fmv. 

Tenker alt vil slå tilbake på min ekskone med tid og stunder. 

Den tiden jeg mistet med mitt barn når det var under 18 var sårt og vanskelig. Men jeg angrer ikke på det valget jeg gjorde. Tvert om, det var det eneste riktige valget. For barnet sin del. 

Min datter og jeg har etter utallige samtaler om hvorfor jeg ikke var tilstede i barndommen og ungdomstiden et godt forhold i dag. Hun viser forståelse for valgene jeg gjorde. Spesielt etter at hun leste seg opp om denne problemstillingen. 

Anonymkode: 3d972...169

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Skulle tro du var samboeren min som måtte forholde deg til min ekskone i starten. 

Jeg valgte distansere meg fra mitt barn, gi min ekskone mest samvær og alle goder for at barnet ikke skulle stå midt i en krig mellom oss foreldre etter et par runder på fmv. 

Tenker alt vil slå tilbake på min ekskone med tid og stunder. 

Den tiden jeg mistet med mitt barn når det var under 18 var sårt og vanskelig. Men jeg angrer ikke på det valget jeg gjorde. Tvert om, det var det eneste riktige valget. For barnet sin del. 

Min datter og jeg har etter utallige samtaler om hvorfor jeg ikke var tilstede i barndommen og ungdomstiden et godt forhold i dag. Hun viser forståelse for valgene jeg gjorde. Spesielt etter at hun leste seg opp om denne problemstillingen. 

Anonymkode: 3d972...169

Jeg håper selvsagt at vi ikke havner der at mannen må distansere seg fra barnet. Jeg har et oppriktig ønske om at han skal kunne beholde god relasjon med barnet sitt! 

Jeg tror det også er derfor jeg har godtatt mye mer enn jeg egentlig er komfortabel med. Mor bruker ofte barnet mot mannen på de mest utspekulerte måter, og jeg ønsker ikke å bidra til å gi henne "skyts" til å si noe negativt om oss/ham til barnet. 

Jeg vurderer helt ærlig å gjøre det slutt med mannen jeg elsker, fordi jeg ser at hans eks ikke tåler forholdet og lar dette gå utover oss og barnet. 

Anonymkode: c1289...611

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Fløff said:

Hun høres ekstremt kontrollerende ut.

Jeg lurer på om jeg hadde tatt en siste samtale med henne sammen på FVK.

Hvor dere sier at hun har 2 valg:

redusere ekstremt kraftig på overvåkingen sin, eller, bli blokkert fra alle kontaktflater. 

Vær tydelig på når hun kan kontakte og hvordan, og at hun ikke under noen omstendighet skal ringe, eller overvåke deg og ditt liv. 

Ha en skriftlig liste, for eksempel:

- glemte ting/info om tannlege osv: sendes på mail

- barn som er skadet/alvorlige ulykker osv: ringe begge to. 

- du skal ALDRI kontaktes på sosiale medier, avkreves noe som helst

- all kommunikasjon skal foregå mellom foreldre, på den måten dere setter grenser

Gi skolen beskjed om at samarbeidsklimaet er ekstremt vanskelig, derfor må begge foreldre på informasjon (som man jo gjør). 

Hun får en uke på seg til å justere det slik dere vil, etter det blokkeres hun på alle plattformer og får KUN anledning til å kommunisere på mail. 

Dere skaffer da en mobil hun kan ringe ved disse gitte nødstilfellene. Misbruker hun det og må helsepersonell være de som ringer far. 

Hun høres såpass sykelig kontrollerende ut at man bare må være steinhard. 

Vi har forsøkt oss på en tilsvarende liste. Svaret fra henne har vært at det er til barnets beste med løpende kontakt. 

Vi har også forsøkt å ha en mobil som skulle være kun til kontakt med henne, mye for at jeg skulle slippe å forholde meg til meldinger fra henne i arbeidstiden. Da ringte hun mannens foreldre og kunne informere dem om at jeg er psykisk syk og må skjermes for all kontakt. 

Anonymkode: c1289...611

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Dette høres uholdbart ut og mannen din bør jo gi beskjed om at dette grenser til trakassering og at han kun forholder seg til Mail om praktiske ting med mindre barnet er blitt skadet osv. Jeg trodde min mann sin eks var ekstrem men dette høres mye verre ut.

Anonymkode: 58dcf...2c7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvor lenge har dere vært sammen? Dette høres uholdbart ut og mannen din bør jo gi beskjed om at dette grenser til trakassering og at han kun forholder seg til Mail om praktiske ting med mindre barnet er blitt skadet osv. Jeg trodde min mann sin eks var ekstrem men dette høres mye verre ut.

Anonymkode: 58dcf...2c7

Tre år. 

Hun ble vanskeligere for ca et år siden, etter at forholdet hun dumpet mannen for gikk ad dundas. 

Anonymkode: c1289...611

[AnonymBruker]

Jeg holdt ut i 8 år og til slutt, så orket jeg ikke mer. Eksen satt barna oppimot faren hele tiden, og han prøvde å sette ned foten mange ganger. Han var en kjempe fin pappa, men kjente nok på at det ble mye på hennes premisser. Prøvd fvk flere ganger… 

De var i konflikt nesten hele tiden, og jeg så at barna hadde det ikke godt oppi dette. Men jeg orket ikke mer. Tok med meg min datter fra før og flyttet. 

Anonymkode: ba187...f24

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg holdt ut i 8 år og til slutt, så orket jeg ikke mer. Eksen satt barna oppimot faren hele tiden, og han prøvde å sette ned foten mange ganger. Han var en kjempe fin pappa, men kjente nok på at det ble mye på hennes premisser. Prøvd fvk flere ganger… 

De var i konflikt nesten hele tiden, og jeg så at barna hadde det ikke godt oppi dette. Men jeg orket ikke mer. Tok med meg min datter fra før og flyttet. 

Anonymkode: ba187...f24

Ja, ikke sant. Jeg har lest en del tråder her, hvor rådene man får er familievernkontoret eller at mannen må sette ned foten og sette grenser. 

Men når dette er forsøkt, og kun fører til mer konflikt eller møter som aldri fører noen vei... Det er så utmattende! Finnes det noen andre råd enn fvk, sett ned foten eller gå fra mannen? 

Huff.. Føles bare utrolig håpløst. 

Anonymkode: c1289...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, ikke sant. Jeg har lest en del tråder her, hvor rådene man får er familievernkontoret eller at mannen må sette ned foten og sette grenser. 

Men når dette er forsøkt, og kun fører til mer konflikt eller møter som aldri fører noen vei... Det er så utmattende! Finnes det noen andre råd enn fvk, sett ned foten eller gå fra mannen? 

Huff.. Føles bare utrolig håpløst. 

Anonymkode: c1289...611

Sette ned foten er det eneste som fungerer på sikt. Jo mer dere lar henne styre, jo mer vil hun gjøre det. Evt søke om mer omsorg da barnets mor gjør samarbeid vanskelig. Det er virkelig ikke lett. Hadde jeg vært singel igjen nå så hadde jeg aldri igjen gått inn i ett forhold med en mann som har barn fra før, med mindre det var helt uproblematisk fra starten av.

Anonymkode: 58dcf...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sette ned foten er det eneste som fungerer på sikt. Jo mer dere lar henne styre, jo mer vil hun gjøre det. Evt søke om mer omsorg da barnets mor gjør samarbeid vanskelig. Det er virkelig ikke lett. Hadde jeg vært singel igjen nå så hadde jeg aldri igjen gått inn i ett forhold med en mann som har barn fra før, med mindre det var helt uproblematisk fra starten av.

Anonymkode: 58dcf...2c7

Samme her..!

Fatter ikke at du orker TS..! Høres helt grusomt ut.. Og forstår godt at det er vanskelig å sette ned foten, fordi det er et uskyldig barn i midten av dette..

Anonymkode: 5bad8...037

[Gjest sukkerspinndilla]

Hadde gitt opp dette for lenge siden, og spesielt siden din kjæreste lar henne holde på

[AnonymBruker]

Hun er blokkert her på alle mulige måter så hun ikke kan ta kontakt med meg. Er det noe hun ønsker å klage på så får hun ta det med han hun har fått barn med, jeg fikk nok av å få slengt dritt kun pga jeg er sammen med eksen hennes. 

Anonymkode: c7a34...c7f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har forsøkt oss på en tilsvarende liste. Svaret fra henne har vært at det er til barnets beste med løpende kontakt. 

Vi har også forsøkt å ha en mobil som skulle være kun til kontakt med henne, mye for at jeg skulle slippe å forholde meg til meldinger fra henne i arbeidstiden. Da ringte hun mannens foreldre og kunne informere dem om at jeg er psykisk syk og må skjermes for all kontakt. 

Anonymkode: c1289...611

😶😶😶😶😶😶

Tar de side med henne? 

Alternativet til brudd for din del er jo å sette alvor bak kravene. Dere gav opp bittelitt før.

Ta en samtale med de hun kan tenkes å plage først; dere trenger å sette grenser igjen, fordi hun er ekstrem. Lagre nummeret hennes og ikke ta telefonen. Om de møter henne og hun setter igang: de må bare si «jaha, det får du ta med barnefar». 

Så gir dere en ny sjanse - følg deres regel eller dropp ALL kontakt utenom på mail.

Vær konsekvente. 

Han orienterer om at mailene leses feks 2 gg i uken, og besvarer KUN praktiske spørsmål rundt barn. 

Lager hun mer kvalm nå vil far gå til retten for mer samvær. Vær helt klokkeklar på at hun ikke får sabotere andres liv.

Og:

si at dere har spart på all kommunikasjon, så den dagen du eventuelt ikke orker stå i det lengre vil alt bli overlevert som støtteskriv til fordel for far i en rettssak om samvær. 

Det er en av de viktigste grunnene til å ta ting skriftlig. 

Endret 20. desember 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

Det er noen som tar hele hånden når en gir lillefingen. Disse menneskene kan en dessverre ikke gi noen ting som helts. Du må slette henne på sosiale medier, blokke henne fra tlf og få livet ditt tilbake med de grensene som du er komfortabel med. Du har et liv som skal leves oppi alt dette også. Alt handler ikkje om denne eksen, og hva ho føler og mener det er behov for. Barnet kan selv ringe om det vil snakke med far, det trenger ikke eksen å gjøre på vegne av barnet for slike småting i hytt og putevær. Det å vite hva som er til middag i helgen er helt uviktig info i utgangspunktet, og en bør si at en vil minimere kontakten med eksen så mye som mulig. En bør distansere seg ved å svare at det tar dere litt på sparket etter hva som er i kjøleskapet. Det bør være slik at ho forstår at det ikke er nødvendig å ringe dere for å høre hva som er til middag i helgen, for det får de ikke vite alikevel. Det er lov å ikkje ønske henne inn i hjemmet sitt, og det er veldig lov å sette en grense for eget privatliv.

Vet alt om det å være naiv og være overmedgjørelig, bare for en tror det er det beste for alle andre enn en selv. Få selvrespekten og livet deres tilbake. Ikke del mer enn dere må. Dere bør klare å unngå at ho får muligheten til å skaffe seg informasjon om livet deres, slik at ho i ettertid kan bruke det mot dere. Eg får ikke helt følelsen av at dere gjør alt dere kan for å sette foten ned? Er veldig mulig jeg bare ikke klarer å lese nok mellom linjene i den lille innblikken jeg får. Hva har dere prøvd til nå? Noen skjønner ikke hint og noen skjønner ikke store bokstaver, og da må en stenge de mer og mer ut.

Anonymkode: effad...618