Sjalu venn. Tips til eventuell utgang?

[AnonymBruker]

Hvordan håndtere sjalusi hos nære venner?

Min tidligere bestevenninne har alltid vært spesielt sjalu. Ettersom jeg selv ikke er spesielt sjalu av meg, lot jeg det bare ligge og latet som ingenting da hun behandlet meg dårlig til tider. Sjalusi er jo ekstremt gjennomskuelig. Vi hadde det så fint på så mange måter, blant annet var det ingen andre jeg hadde "klikket" bedre med og vi hadde så lik humor. Dette fortalte jeg henne gang på gang. Jeg holdt derfor hardt på henne, selv om jeg ofret mye. Jeg tror ikke hun skjønner hvor mye jeg ofret, og hvor mye av sjalusien jeg forsto ... Hun prøvde nok hardt å skjule det. 

Nå er vi i starten av 20-årene, og etter at jeg fikk meg kjæreste, hund og leilighet, har hun ghostet meg helt. Hun har aldri gratulert meg, og blir nesten helt fra seg de få gangene vi snakker om giftemål og at bestefaren til kjæresten min spurte om vi skulle gifte oss. Dersom andre venninner nevner dette, blir hun derimot helt annerledes mot dem ... Jeg merker at hun prøver å gjøre meg sjalu ved å vise meg at hun dater gutter etter gutter, men hun dater dem bare for å vise frem. Det er ingenting spesielt ved forholdet deres, og noen ganger virker hun også litt flau. Selv har jeg alltid hatt mange gutter etter meg uten at jeg har bedt om det eller vært spesielt gutte-interessert, så jeg har innsett i ettertid at hun har vært sjalu på det. I tillegg pleide jeg å være endel høyere enn henne, og hun har også vært spesielt opptatt av det ... Nå når hun har blitt bittelitt høyere enn meg, jublet hun faktisk foran meg. Hvem bryr seg om høyde? Det er faktisk så utrolig trist hvordan hun skal konkurrere mot meg hele tiden. Og nå når hun skal vise at hun har flere venner eller få mest oppmerksomhet i vennegjengen, så har jeg fått litt nok. Hun unner meg INGENTING, og jeg innser at hun aldri har gjort det.

Dette gjør meg så ufattelig trist og skuffet. Jeg har gjort så utrolig mye for henne, og jeg har støttet henne i vanskelige situasjoner til tross for at jeg var i min livs største livskrise som hun ikke engang orket å høre om. 

Jeg innser at jeg begynner å få henne til å være sjalu, og jeg satser mer på karrieren min enn noen gang og det basert på en ytre motivasjon heller enn indre. Det basert på hvor lei jeg er av at hun ikke unner meg noe, og jeg unner meg selv så utrolig mye mer enn det ... 

Vi er i en vennegjeng. Noen i denne gjengen er fantastiske, men jeg føler meg ofte utenfor. Jeg bor også i en annen by enn dem. Nå innser jeg at det ikke er verdt å fortsette vennskapet. 

Hvordan bør jeg gå frem? Skal jeg bare ghoste dem, eller er det verd det å si ifra? Jeg tviler på at jeg får noen svar dersom jeg sier ifra, ettersom jeg er vant til å få unnskyldninger slengt til meg. 

MEN det er utrolig vondt å gjøre det "slutt" med venner jeg har hatt siden jeg var liten. De har stått meg nære og vi kjenner hverandre på godt og vondt. Dessuten har jeg ikke så mange andre venner og jeg føler meg ofte ensom. Dessverre føler jeg meg nesten mer ensom etter å ha vært med dem, ofte. Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. 

MEN jeg vet jeg fortjener mye bedre enn dette vennskapet ... 

Er det noen her med lignende erfaringer?

Anonymkode: d3497...fb4

[Sunset90]

Tja ingen engel greie.

Men man må tenke på om det gjør man bra eller dårlig i lengden.
Det skal jo ikke være slitsomt og plagsomt.

Kan virke som personen har noen indre spittelser som gjør hun til den hun er.

Livet er jo ingen konkurranse.

Trekker folk deg, deg forsett uten og konsentrert deg om dit liv og din karriere.