Føler venninnen min har så lite selvinnsikt.. Begynner å bli slitsomt

[AnonymBruker]

Venninnen min og jeg er i midten av 20 årene. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og allerede da merket jeg at hun hadde en veldig spesiell oppførsel (ikke spør hvorfor jeg har giddet å være venner med henne så lenge, er mange grunner). Hun er fæl til å baksnakke sine egne venner (meg inkludert, har fått vite mye som er blitt sagt bak min rygg). Hun var mye værre før da vi var yngre men hun er fortsatt ganske ille når det gjelder dette. 

Vi hadde f eks avtalt nå i helgen som var at vi skulle ut en tur i byen å handle julegaver og spise på restaurant. Både meg og hun skrev til hverandre at vi gledet oss og at vi nå hadde avtalt det. Samme dag som vi skal treffes sender hun plutselig en melding om at hun skal henge med en annen venninne litt før på dagen men at meg og hun skal treffes til samme tid som avtalt på et kjøpesenter (ikke i byen men på et annet sted). Kl nærmet seg plutselig 17 og vi skulle treffes 18. Sminker meg og gjør meg klar og drar til stedet vi skal treffes. Sto der da i en time og ventet og kl nærmet seg da 18:30. Prøvde å ringe og sende henne meldinger men fikk ingen svar. Gikk da rundt på det stedet vi skulle treffes og møter plutselig på henne og denne venninnen og da hadde hun altså vært å spist med henne istedenfor! Jeg spurte henne om avtalen vi hadde og da sa hun at hun var veldig sulten og at det var grunnen til at hun tok seg en sandwich på bigbite istedenfor. Synes ihvertfall hun kunne ha sendt en melding og sagt ifra i det minste.. 

Uansett, denne andre venninnen måtte gå så meg og venninnen min ble stående igjen på kjøpesenteret. Jeg sa at jeg nå gledet meg til å dra til byen (tar cirka 10 min med buss) og da utbryter hun at hun egentlig ikke gidder å dra til byen og om vi ikke heller bare kan dra hjem til henne og henge der. Jeg hadde gledet meg til dette og det virket ikke som om hun hadde noe forståelse for at jeg trengte å komme meg litt ut. Vi ender i en diskusjon og avtaler heller å møtes en annen dag.

Så får jeg altså vite av denne andre venninnen hennes senere på kvelden at venninnen min har baksnakket meg til henne.. Og sagt at jeg var så utrolig sta og vanskelig. Altså hæ? Jeg prøvde bare å holde avtalen våres.. Hun hadde da sagt at hun var veldig skuffet over min oppførsel og at hun følte jeg overreagerte. Jeg hadde ikke hisset meg opp eller noenting, hadde bare sagt til henne at jeg var litt skuffet over at vi ikke kunne dra til byen slik som avtalt.

Slike situasjoner som dette skjer veldig ofte. Hun velger selv å ikke holde avtaler men hvis man da konfronterer hun med ting da blir hun plutselig sur og mener det er den andre sin feil.. Og setter seg selv i offerrollen.

En annen situasjon som skjedde for en stund siden, kort fortalt: Vi var ute på byen og drakk og hun og en annen venninne vi var med sier at vi alle må rekke en buss til et nach vi skulle  på. Jeg klarer ikke å løpe siden har høyhelte sko på meg. Dette var en buss som gikk hvert 10 minutt så var jo ikke krise om vi hadde mistet den. Jeg sa det til venninnen min, men hun gadd ikke å høre og hun og en venninne løp da ifra meg og jeg prøvde å rope på dem men de fortsatte bare å løpe.. Da jeg kom frem til busstoppet var de ikke der og jeg sto der alene og ventet på neste buss. Jeg kom til nachspielet og konfronterer venninnen min og sier at jeg ikke synes det var ok hvordan de bare løp fra meg. Da flåser hun det bare vekk og spør om Vi heller bare skal fokusere nå på festen. I det vi da går inn i stuen der alle sitter, ser jeg at hun hvisker i den andre venninnen sitt øret mens hun kaster et blikk på meg.. Ikke for å være paranoid men er ganske sikker på det var meg hun nevnte noe om. Vet ikke hva som ble sagt men skulle egentlig ønske jeg visste det..

Sorry for langt innlegg. Kjenner jeg begynner å bli lei. Er det flere som har opplevd noe av det samme? Hun har mange gode sider også. Hun er ofte grei selvom det ikke høres slik ut. Dette var kun det negative jeg ramset opp. 

Anonymkode: 1b526...2bf

[AnonymBruker]

Slikt drama gidder jeg ikke. Hadde valgt andre venner å være med.

Anonymkode: b21b9...11f

[AnonymBruker]

Hun høres jo ikke så veldig hyggelig ut, og når du i tillegg får vite om baksnakkingen synes nok ikke de andre hun er verdens mest hyggelige heller.

At de ikke ventet på deg er jo helt absurd. 

Hadde faset henne ut. Ikke ta kontakt, svar vagt på invitasjoner. Eventuelt kan du være ærlig med henne: du baksnakker meg, du tar ikke hensyn osv. Ulempen med det er at baksnakkingen trolig eskalerer for å beskytte seg selv. 

Anonymkode: d00be...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun høres jo ikke så veldig hyggelig ut, og når du i tillegg får vite om baksnakkingen synes nok ikke de andre hun er verdens mest hyggelige heller.

At de ikke ventet på deg er jo helt absurd. 

Hadde faset henne ut. Ikke ta kontakt, svar vagt på invitasjoner. Eventuelt kan du være ærlig med henne: du baksnakker meg, du tar ikke hensyn osv. Ulempen med det er at baksnakkingen trolig eskalerer for å beskytte seg selv. 

Anonymkode: d00be...f0b

Ts her

Ja er akkurat det jeg også tenker. Det med baksnakkingen om jeg kutter henne ut. Hun ble uvenner med en for ikke så lenge siden og det var ikke måte på hvor forferdelig og grusom denne personen var. Hun snakket om denne personen i ukevis. Er helt utrolig hvor umoden hun kan være noenganger. Er slitsomt i lengden.

Anonymkode: 1b526...2bf

[TLR]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Venninnen min og jeg er i midten av 20 årene. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og allerede da merket jeg at hun hadde en veldig spesiell oppførsel (ikke spør hvorfor jeg har giddet å være venner med henne så lenge, er mange grunner). Hun er fæl til å baksnakke sine egne venner (meg inkludert, har fått vite mye som er blitt sagt bak min rygg). Hun var mye værre før da vi var yngre men hun er fortsatt ganske ille når det gjelder dette. 

Vi hadde f eks avtalt nå i helgen som var at vi skulle ut en tur i byen å handle julegaver og spise på restaurant. Både meg og hun skrev til hverandre at vi gledet oss og at vi nå hadde avtalt det. Samme dag som vi skal treffes sender hun plutselig en melding om at hun skal henge med en annen venninne litt før på dagen men at meg og hun skal treffes til samme tid som avtalt på et kjøpesenter (ikke i byen men på et annet sted). Kl nærmet seg plutselig 17 og vi skulle treffes 18. Sminker meg og gjør meg klar og drar til stedet vi skal treffes. Sto der da i en time og ventet og kl nærmet seg da 18:30. Prøvde å ringe og sende henne meldinger men fikk ingen svar. Gikk da rundt på det stedet vi skulle treffes og møter plutselig på henne og denne venninnen og da hadde hun altså vært å spist med henne istedenfor! Jeg spurte henne om avtalen vi hadde og da sa hun at hun var veldig sulten og at det var grunnen til at hun tok seg en sandwich på bigbite istedenfor. Synes ihvertfall hun kunne ha sendt en melding og sagt ifra i det minste.. 

Uansett, denne andre venninnen måtte gå så meg og venninnen min ble stående igjen på kjøpesenteret. Jeg sa at jeg nå gledet meg til å dra til byen (tar cirka 10 min med buss) og da utbryter hun at hun egentlig ikke gidder å dra til byen og om vi ikke heller bare kan dra hjem til henne og henge der. Jeg hadde gledet meg til dette og det virket ikke som om hun hadde noe forståelse for at jeg trengte å komme meg litt ut. Vi ender i en diskusjon og avtaler heller å møtes en annen dag.

Så får jeg altså vite av denne andre venninnen hennes senere på kvelden at venninnen min har baksnakket meg til henne.. Og sagt at jeg var så utrolig sta og vanskelig. Altså hæ? Jeg prøvde bare å holde avtalen våres.. Hun hadde da sagt at hun var veldig skuffet over min oppførsel og at hun følte jeg overreagerte. Jeg hadde ikke hisset meg opp eller noenting, hadde bare sagt til henne at jeg var litt skuffet over at vi ikke kunne dra til byen slik som avtalt.

Slike situasjoner som dette skjer veldig ofte. Hun velger selv å ikke holde avtaler men hvis man da konfronterer hun med ting da blir hun plutselig sur og mener det er den andre sin feil.. Og setter seg selv i offerrollen.

En annen situasjon som skjedde for en stund siden, kort fortalt: Vi var ute på byen og drakk og hun og en annen venninne vi var med sier at vi alle må rekke en buss til et nach vi skulle  på. Jeg klarer ikke å løpe siden har høyhelte sko på meg. Dette var en buss som gikk hvert 10 minutt så var jo ikke krise om vi hadde mistet den. Jeg sa det til venninnen min, men hun gadd ikke å høre og hun og en venninne løp da ifra meg og jeg prøvde å rope på dem men de fortsatte bare å løpe.. Da jeg kom frem til busstoppet var de ikke der og jeg sto der alene og ventet på neste buss. Jeg kom til nachspielet og konfronterer venninnen min og sier at jeg ikke synes det var ok hvordan de bare løp fra meg. Da flåser hun det bare vekk og spør om Vi heller bare skal fokusere nå på festen. I det vi da går inn i stuen der alle sitter, ser jeg at hun hvisker i den andre venninnen sitt øret mens hun kaster et blikk på meg.. Ikke for å være paranoid men er ganske sikker på det var meg hun nevnte noe om. Vet ikke hva som ble sagt men skulle egentlig ønske jeg visste det..

Sorry for langt innlegg. Kjenner jeg begynner å bli lei. Er det flere som har opplevd noe av det samme? Hun har mange gode sider også. Hun er ofte grei selvom det ikke høres slik ut. Dette var kun det negative jeg ramset opp. 

Anonymkode: 1b526...2bf

Kutt henne ut. Hva skal du med venner som du ikke kan stole på 

[AnonymBruker]

Fas henne ut. Ikke bli direkte uvenn, men ta mindre kontakt. Lag unnskyldninger for å ikke møtes osv. Fokuser på folk som vil deg godt

Anonymkode: 031fe...68a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fas henne ut. Ikke bli direkte uvenn, men ta mindre kontakt. Lag unnskyldninger for å ikke møtes osv. Fokuser på folk som vil deg godt

Anonymkode: 031fe...68a

Dette. Ikke ha en konfrontasjon, ikke så noenting, bare vær veldig opptatt, og fas henne ut. Da har hun ingenting å ta deg på, og med den drittoppførselen der syns jeg hun fortjener å sitte å lure litt. 

En god venninne er hun i alle fall ikke. 

Anonymkode: 8d3bf...3a2

[AnonymBruker]

Ikke si noenting*

Anonymkode: 8d3bf...3a2

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet å være med noen som behandlet meg på den måten.

Anonymkode: dd2e6...2a7

[AnonymBruker]

Du er hennes reserve, når noe bedre dukker opp dropper hun deg. Ikke la deg styre mer, dropp henne! Baksnakker hun deg så bare drit i det, de hun snakker med vet garantert hvordan hun er og tar det med en klype salt.

Anonymkode: 75379...757

[Entern]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fas henne ut. Ikke bli direkte uvenn, men ta mindre kontakt. Lag unnskyldninger for å ikke møtes osv. Fokuser på folk som vil deg godt

Anonymkode: 031fe...68a

Dette er et veldig godt råd   

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ts her

Ja er akkurat det jeg også tenker. Det med baksnakkingen om jeg kutter henne ut. Hun ble uvenner med en for ikke så lenge siden og det var ikke måte på hvor forferdelig og grusom denne personen var. Hun snakket om denne personen i ukevis. Er helt utrolig hvor umoden hun kan være noenganger. Er slitsomt i lengden.

Anonymkode: 1b526...2bf

Hun gjør nok det samme mot deg. Men alle som kjenner henne vet jo hvordan hun er, så bare ikke si noe om henne til noen, eventuelt bare si at hun baksnakket deg (og alle andre) så mye at du orket ikke være venn med henne. Har gjort det samme, og "alle" fortalte meg hvor mye dritt hun slengte, men jeg sa at jeg ville ikke snakke om henne, og hvorfor jeg hadde kuttet henne ut. De aller fleste forstod meg jo, men må innrømme at det var vondt når hun fortalte alle om mine personlige ting og hvor fæl jeg var.. Heldigvis sitter jeg igjen etterpå med venner som ikke er slik! Så det var verdt det

Anonymkode: d58bb...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Venninnen min og jeg er i midten av 20 årene. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og allerede da merket jeg at hun hadde en veldig spesiell oppførsel (ikke spør hvorfor jeg har giddet å være venner med henne så lenge, er mange grunner). Hun er fæl til å baksnakke sine egne venner (meg inkludert, har fått vite mye som er blitt sagt bak min rygg). Hun var mye værre før da vi var yngre men hun er fortsatt ganske ille når det gjelder dette. 

Vi hadde f eks avtalt nå i helgen som var at vi skulle ut en tur i byen å handle julegaver og spise på restaurant. Både meg og hun skrev til hverandre at vi gledet oss og at vi nå hadde avtalt det. Samme dag som vi skal treffes sender hun plutselig en melding om at hun skal henge med en annen venninne litt før på dagen men at meg og hun skal treffes til samme tid som avtalt på et kjøpesenter (ikke i byen men på et annet sted). Kl nærmet seg plutselig 17 og vi skulle treffes 18. Sminker meg og gjør meg klar og drar til stedet vi skal treffes. Sto der da i en time og ventet og kl nærmet seg da 18:30. Prøvde å ringe og sende henne meldinger men fikk ingen svar. Gikk da rundt på det stedet vi skulle treffes og møter plutselig på henne og denne venninnen og da hadde hun altså vært å spist med henne istedenfor! Jeg spurte henne om avtalen vi hadde og da sa hun at hun var veldig sulten og at det var grunnen til at hun tok seg en sandwich på bigbite istedenfor. Synes ihvertfall hun kunne ha sendt en melding og sagt ifra i det minste.. 

Uansett, denne andre venninnen måtte gå så meg og venninnen min ble stående igjen på kjøpesenteret. Jeg sa at jeg nå gledet meg til å dra til byen (tar cirka 10 min med buss) og da utbryter hun at hun egentlig ikke gidder å dra til byen og om vi ikke heller bare kan dra hjem til henne og henge der. Jeg hadde gledet meg til dette og det virket ikke som om hun hadde noe forståelse for at jeg trengte å komme meg litt ut. Vi ender i en diskusjon og avtaler heller å møtes en annen dag.

Så får jeg altså vite av denne andre venninnen hennes senere på kvelden at venninnen min har baksnakket meg til henne.. Og sagt at jeg var så utrolig sta og vanskelig. Altså hæ? Jeg prøvde bare å holde avtalen våres.. Hun hadde da sagt at hun var veldig skuffet over min oppførsel og at hun følte jeg overreagerte. Jeg hadde ikke hisset meg opp eller noenting, hadde bare sagt til henne at jeg var litt skuffet over at vi ikke kunne dra til byen slik som avtalt.

Slike situasjoner som dette skjer veldig ofte. Hun velger selv å ikke holde avtaler men hvis man da konfronterer hun med ting da blir hun plutselig sur og mener det er den andre sin feil.. Og setter seg selv i offerrollen.

En annen situasjon som skjedde for en stund siden, kort fortalt: Vi var ute på byen og drakk og hun og en annen venninne vi var med sier at vi alle må rekke en buss til et nach vi skulle  på. Jeg klarer ikke å løpe siden har høyhelte sko på meg. Dette var en buss som gikk hvert 10 minutt så var jo ikke krise om vi hadde mistet den. Jeg sa det til venninnen min, men hun gadd ikke å høre og hun og en venninne løp da ifra meg og jeg prøvde å rope på dem men de fortsatte bare å løpe.. Da jeg kom frem til busstoppet var de ikke der og jeg sto der alene og ventet på neste buss. Jeg kom til nachspielet og konfronterer venninnen min og sier at jeg ikke synes det var ok hvordan de bare løp fra meg. Da flåser hun det bare vekk og spør om Vi heller bare skal fokusere nå på festen. I det vi da går inn i stuen der alle sitter, ser jeg at hun hvisker i den andre venninnen sitt øret mens hun kaster et blikk på meg.. Ikke for å være paranoid men er ganske sikker på det var meg hun nevnte noe om. Vet ikke hva som ble sagt men skulle egentlig ønske jeg visste det..

Sorry for langt innlegg. Kjenner jeg begynner å bli lei. Er det flere som har opplevd noe av det samme? Hun har mange gode sider også. Hun er ofte grei selvom det ikke høres slik ut. Dette var kun det negative jeg ramset opp. 

Anonymkode: 1b526...2bf

Drama 

Anonymkode: 53ff3...f5a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her

Ja er akkurat det jeg også tenker. Det med baksnakkingen om jeg kutter henne ut. Hun ble uvenner med en for ikke så lenge siden og det var ikke måte på hvor forferdelig og grusom denne personen var. Hun snakket om denne personen i ukevis. Er helt utrolig hvor umoden hun kan være noenganger. Er slitsomt i lengden.

Anonymkode: 1b526...2bf

Dette vennskapet er bare å droppe . Er jo selvskading for dere begge . 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Drama 

Anonymkode: 53ff3...f5a

Tenkte 15 år når jeg las adferden .

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Venninnen min og jeg er i midten av 20 årene. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og allerede da merket jeg at hun hadde en veldig spesiell oppførsel (ikke spør hvorfor jeg har giddet å være venner med henne så lenge, er mange grunner). Hun er fæl til å baksnakke sine egne venner (meg inkludert, har fått vite mye som er blitt sagt bak min rygg). Hun var mye værre før da vi var yngre men hun er fortsatt ganske ille når det gjelder dette. 

Vi hadde f eks avtalt nå i helgen som var at vi skulle ut en tur i byen å handle julegaver og spise på restaurant. Både meg og hun skrev til hverandre at vi gledet oss og at vi nå hadde avtalt det. Samme dag som vi skal treffes sender hun plutselig en melding om at hun skal henge med en annen venninne litt før på dagen men at meg og hun skal treffes til samme tid som avtalt på et kjøpesenter (ikke i byen men på et annet sted). Kl nærmet seg plutselig 17 og vi skulle treffes 18. Sminker meg og gjør meg klar og drar til stedet vi skal treffes. Sto der da i en time og ventet og kl nærmet seg da 18:30. Prøvde å ringe og sende henne meldinger men fikk ingen svar. Gikk da rundt på det stedet vi skulle treffes og møter plutselig på henne og denne venninnen og da hadde hun altså vært å spist med henne istedenfor! Jeg spurte henne om avtalen vi hadde og da sa hun at hun var veldig sulten og at det var grunnen til at hun tok seg en sandwich på bigbite istedenfor. Synes ihvertfall hun kunne ha sendt en melding og sagt ifra i det minste.. 

Uansett, denne andre venninnen måtte gå så meg og venninnen min ble stående igjen på kjøpesenteret. Jeg sa at jeg nå gledet meg til å dra til byen (tar cirka 10 min med buss) og da utbryter hun at hun egentlig ikke gidder å dra til byen og om vi ikke heller bare kan dra hjem til henne og henge der. Jeg hadde gledet meg til dette og det virket ikke som om hun hadde noe forståelse for at jeg trengte å komme meg litt ut. Vi ender i en diskusjon og avtaler heller å møtes en annen dag.

Så får jeg altså vite av denne andre venninnen hennes senere på kvelden at venninnen min har baksnakket meg til henne.. Og sagt at jeg var så utrolig sta og vanskelig. Altså hæ? Jeg prøvde bare å holde avtalen våres.. Hun hadde da sagt at hun var veldig skuffet over min oppførsel og at hun følte jeg overreagerte. Jeg hadde ikke hisset meg opp eller noenting, hadde bare sagt til henne at jeg var litt skuffet over at vi ikke kunne dra til byen slik som avtalt.

Slike situasjoner som dette skjer veldig ofte. Hun velger selv å ikke holde avtaler men hvis man da konfronterer hun med ting da blir hun plutselig sur og mener det er den andre sin feil.. Og setter seg selv i offerrollen.

En annen situasjon som skjedde for en stund siden, kort fortalt: Vi var ute på byen og drakk og hun og en annen venninne vi var med sier at vi alle må rekke en buss til et nach vi skulle  på. Jeg klarer ikke å løpe siden har høyhelte sko på meg. Dette var en buss som gikk hvert 10 minutt så var jo ikke krise om vi hadde mistet den. Jeg sa det til venninnen min, men hun gadd ikke å høre og hun og en venninne løp da ifra meg og jeg prøvde å rope på dem men de fortsatte bare å løpe.. Da jeg kom frem til busstoppet var de ikke der og jeg sto der alene og ventet på neste buss. Jeg kom til nachspielet og konfronterer venninnen min og sier at jeg ikke synes det var ok hvordan de bare løp fra meg. Da flåser hun det bare vekk og spør om Vi heller bare skal fokusere nå på festen. I det vi da går inn i stuen der alle sitter, ser jeg at hun hvisker i den andre venninnen sitt øret mens hun kaster et blikk på meg.. Ikke for å være paranoid men er ganske sikker på det var meg hun nevnte noe om. Vet ikke hva som ble sagt men skulle egentlig ønske jeg visste det..

Sorry for langt innlegg. Kjenner jeg begynner å bli lei. Er det flere som har opplevd noe av det samme? Hun har mange gode sider også. Hun er ofte grei selvom det ikke høres slik ut. Dette var kun det negative jeg ramset opp. 

Anonymkode: 1b526...2bf

Tenker at hvis dette er det du kaller «vennskap « , trenger du vertfall ikke fiender . 

[AnonymBruker]

Dere er i midten av tyveårene, men «venninnen» din har fjortis-tendenser. Dette hadde jeg ikke giddet - bare å fase det ut og bruke tiden på bedre og voksne folk i stedet

Anonymkode: 105c1...713

[AnonymBruker]

Fas henne ut og mens du gjør det legger du lokk på alt som er personlig. Tar hun opp ting du har fortalt før må du bare avdramatisere det typ "det ordnet seg, går bra, ikke noe å bruke energi på, ferdig med saken etc"

Anonymkode: ad2aa...207

[AnonymBruker]

Så de løp fra deg og forsvant på en buss?

Da hadde jeg dratt hjem/ett annet sted, og neste gang den "venninnen" sendte meg melding, hadde jeg bare svart "?"

 

Anonymkode: 9eb5a...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Venninnen min og jeg er i midten av 20 årene. Vi har vært venner siden ungdomsskolen og allerede da merket jeg at hun hadde en veldig spesiell oppførsel (ikke spør hvorfor jeg har giddet å være venner med henne så lenge, er mange grunner). Hun er fæl til å baksnakke sine egne venner (meg inkludert, har fått vite mye som er blitt sagt bak min rygg). Hun var mye værre før da vi var yngre men hun er fortsatt ganske ille når det gjelder dette. 

Vi hadde f eks avtalt nå i helgen som var at vi skulle ut en tur i byen å handle julegaver og spise på restaurant. Både meg og hun skrev til hverandre at vi gledet oss og at vi nå hadde avtalt det. Samme dag som vi skal treffes sender hun plutselig en melding om at hun skal henge med en annen venninne litt før på dagen men at meg og hun skal treffes til samme tid som avtalt på et kjøpesenter (ikke i byen men på et annet sted). Kl nærmet seg plutselig 17 og vi skulle treffes 18. Sminker meg og gjør meg klar og drar til stedet vi skal treffes. Sto der da i en time og ventet og kl nærmet seg da 18:30. Prøvde å ringe og sende henne meldinger men fikk ingen svar. Gikk da rundt på det stedet vi skulle treffes og møter plutselig på henne og denne venninnen og da hadde hun altså vært å spist med henne istedenfor! Jeg spurte henne om avtalen vi hadde og da sa hun at hun var veldig sulten og at det var grunnen til at hun tok seg en sandwich på bigbite istedenfor. Synes ihvertfall hun kunne ha sendt en melding og sagt ifra i det minste.. 

Uansett, denne andre venninnen måtte gå så meg og venninnen min ble stående igjen på kjøpesenteret. Jeg sa at jeg nå gledet meg til å dra til byen (tar cirka 10 min med buss) og da utbryter hun at hun egentlig ikke gidder å dra til byen og om vi ikke heller bare kan dra hjem til henne og henge der. Jeg hadde gledet meg til dette og det virket ikke som om hun hadde noe forståelse for at jeg trengte å komme meg litt ut. Vi ender i en diskusjon og avtaler heller å møtes en annen dag.

Så får jeg altså vite av denne andre venninnen hennes senere på kvelden at venninnen min har baksnakket meg til henne.. Og sagt at jeg var så utrolig sta og vanskelig. Altså hæ? Jeg prøvde bare å holde avtalen våres.. Hun hadde da sagt at hun var veldig skuffet over min oppførsel og at hun følte jeg overreagerte. Jeg hadde ikke hisset meg opp eller noenting, hadde bare sagt til henne at jeg var litt skuffet over at vi ikke kunne dra til byen slik som avtalt.

Slike situasjoner som dette skjer veldig ofte. Hun velger selv å ikke holde avtaler men hvis man da konfronterer hun med ting da blir hun plutselig sur og mener det er den andre sin feil.. Og setter seg selv i offerrollen.

En annen situasjon som skjedde for en stund siden, kort fortalt: Vi var ute på byen og drakk og hun og en annen venninne vi var med sier at vi alle må rekke en buss til et nach vi skulle  på. Jeg klarer ikke å løpe siden har høyhelte sko på meg. Dette var en buss som gikk hvert 10 minutt så var jo ikke krise om vi hadde mistet den. Jeg sa det til venninnen min, men hun gadd ikke å høre og hun og en venninne løp da ifra meg og jeg prøvde å rope på dem men de fortsatte bare å løpe.. Da jeg kom frem til busstoppet var de ikke der og jeg sto der alene og ventet på neste buss. Jeg kom til nachspielet og konfronterer venninnen min og sier at jeg ikke synes det var ok hvordan de bare løp fra meg. Da flåser hun det bare vekk og spør om Vi heller bare skal fokusere nå på festen. I det vi da går inn i stuen der alle sitter, ser jeg at hun hvisker i den andre venninnen sitt øret mens hun kaster et blikk på meg.. Ikke for å være paranoid men er ganske sikker på det var meg hun nevnte noe om. Vet ikke hva som ble sagt men skulle egentlig ønske jeg visste det..

Sorry for langt innlegg. Kjenner jeg begynner å bli lei. Er det flere som har opplevd noe av det samme? Hun har mange gode sider også. Hun er ofte grei selvom det ikke høres slik ut. Dette var kun det negative jeg ramset opp. 

Anonymkode: 1b526...2bf

Hva skal du med uvenner når du har slike venner? 

Anonymkode: 54490...f78