Dårlig forhold til min mor - hu gjør meg sprø

[AnonymBruker]

Lang historie kort: 

- jeg vokste opp med min far. Min mor forlot meg og min far dagen jeg fylte 5 år. Jeg og mor hadde lite kontakt til jeg fylte 11-13 år (husker ikke)

- kontakten vi hadde besto av at hun skuffet meg mye, møtte ikke opp til avtaler, kjøpe helt horrible gaver (typ en bukse i helt feil farge/ikke min stil/sko i feil størrelse osv) ikke at det betyr noe nå når jeg er stor, men jeg som barn ble lei meg fordi hun ikke hørte på det jeg ønsket meg til jul/bursdag og det ble liksom en bekreftelse på hvor lite hun kjente meg. 
 

- da vi fikk litt kontakt igjen gikk det bra en stund, før hun forsvant litt ut av livet mitt igjen

- da jeg ble voksen, 18+ ish år så begynte hun å ta mer kontakt og spille på min samvittighet. «Jeg var aldri på besøk, jeg feiret aldri jul der, vi har aldri vært på en ferie sammen» osv
 

- nå er jeg 29. jeg har kjøpt hus, er gift og har fått en nydelig liten gutt. Vi bor så og si på motsatt side av landet fra dem, men de er på besøk her 1-3 ganger i året. Det synes jeg er bra, og veldig koselig. Min sønn har så stor glede av mormor, og hun av han.

- men forholdet vårt er preget av mye frustrasjon fra min side. Hun tar aldri tlf når jeg ringer, svarer alltid 👍 på meldinger eller snap uansett hva det gjelder. Til min søster skriver hun lange svar og masse hjerter osvosv. Det irriterer meg grenseløst. Søster er 12 år eldre enn meg og barnløs(kan ikke få barn).

Så det som irriterer meg aller mest.. er at mamma går rundt i huset mitt og tar bilder av alle tingene våre og skriver opp hvor det er kjøpt og hvilken farge evt. Då drar hun hjem til seg selv om kjøper akkurat det samme - men hun sier ikke at det er fordi vi har det fint hjemme. Nei hun har funnet det på helt selv. Feks så fikk jeg snap av at hun har montert ledlist bak TVen akkurat som vi har. Hun har kjøpt kliss lik gjesteseng som vi har. Hun har kjøpt de samme bildene på veggen. De samme pyntelyktene ute. Og samme hylle på badet. Hun kjøpte også samme bestikk som vi har og sofa i samme farge. Hun spurte også om fargekoden på veggene her - og da spurte jeg tilbake «åja syns du fargen var fin?» svaret jeg fikk var «nei den var ikke det så jeg skulle bare vite hva jeg skulle holde meg unna» men jaggu meg har hun ikke malt kjøkkenet i samme farge likevel!!

 

dagens utblåsning 🙃

Anonymkode: 7d482...436

[AnonymBruker]

Du får prøve å ikke bry deg om henne. Hun høres helt blåst ut! 3 ganger i året hørtes ut som 2 ganger for mye.

Anonymkode: 56d52...364

[AnonymBruker]

Hun er psykisk syk og gjør alt for å rive deg ned.

Kanskje hunder misunnelig på at du har fått en familie (som hun mistet) og som du klarer å beholde og har det godt sammen med.

Hun er giftig for deg. 

Men jeg vet det ikke er så lett å bryte. Har selv kontakt med en mor som er lik din. Hater henne.

Anonymkode: 29675...2cb

[AnonymBruker]

Hun er p syk ja. Narc og misunnelig på sin egen datter?

Anonymkode: 7e109...fb9