Venner som aldri kan gjøre noe sosialt med venninner etter at de fikk barn

[AnonymBruker]

Først av alt, jeg har to barn selv, så jeg vet hvor mye barn krever. Men likevel. Jeg har ei venninne. Hun har to barn. I snart to måneder nå har vi prøvd å finne på noe bare meg og hun. Hun har avlyst flere gangen. Barna er småsyke, hun er sliten osv. 

igjen sitter jeg og føler at hun nedprioriterer hele vennskapet. Føles ut som hun har mistet seg selv helt. Ingenting blir hun med på lenger. Noen som har noen tips til hvordan dette kan bli bedre. Kjenner meg litt dust som blir sår for dette, men slik kjennes det ut…

Anonymkode: db1e8...06b

[AnonymBruker]

Stemmer. Hun nedprioriterer deg. 

Kanskej du skal finne på ting med andre venner?

Anonymkode: 172fa...b89

[AnonymBruker]

Har det alltid vært sånn, eller er der bare nå i høst? Det hsr vært en heftig høst med sykdom for mange familier nå, og det kan hende hun bare rett og slett er totalt utslitt nå og ikke orker fordi hun så vidt henger sammen? 

Anonymkode: 6f3b8...72d

[AnonymBruker]

Skjønner at det er sårt, for hun nedprioriterer deg jo. 

Det er ikke sikkert det har noe med deg å gjøre, for noen blir det nok med barna og man trenger all fritiden man kan få og helgene til å hente seg inn. Kanskje hun er litt introvert og har sånn sett mer enn nok med familien, og at avtaler med venner blir en stressfaktor.

Imens andre trenger å møte venner for å lade batteriene eller få en pause. Folk er forskjellige der.

Ville ikke mast mer på å få til den avtalen, fokuser på andre venner og så blir nok hun - iallfall periodevis - en man ser mye sjeldnere. Jeg har mistet mang en venn til barn eller kjærester eller til og med jobber, folk går litt inn og ut av radaren etter hvor man er og sånn er det bare.

Og det er jo mulig det bare er ekstra hektisk nå og at hun kommer tilbake igjen med glans på et senere tidspunkt.

Anonymkode: b65a8...17f

[AnonymBruker]

For noen er det å ha småbarn altoppslukende og det er greit. Det er for en periode. Det er fint at hun prioriterer familien sin og seg selv, samt at hun er ærlig med deg om det. Hvis mine unger er småsyke så er jeg gjerne trøtt og sliten, da henter jeg energi med en stille kveld alene, ikke ute med venner. Hadde ikke vært noe kjekt selskap heller.

Anonymkode: bfe58...b0a

[AnonymBruker]

Hvis jeg er venninnen din; Beklager! Jeg er så utrolig sliten..! Og jeg er aldri alene. Ikke en gang om nettene.. Og de ytterst få gangene jeg er alene, feks på dagtid på en lørdag, skal jeg vaske gulv, handle, bæsje - alene..! Og det er ikke fordi jeg ikke vil være med deg, men dagene går i ett.. Forholdet med barnefar skranter, "alle" maser og vil ha en bit, foreldrene mine stiller ikke opp - men vil komme på besøk å bli servert, og jeg har rett og slett bare ikke overskudd til noe gøy..

Anonymkode: a2d3a...eb4

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere! Jeg blir bare litt oppgitt. Jeg har selv alltid klart å prioritere venner i tillegg til barna. Godt for psyken min også det. Kose seg litt med venninner, slik at ikke alt handler om barn, men vi er nok litt ulike hun og med der..

Anonymkode: db1e8...06b

[AnonymBruker]

Det kunne hvert meg TS 😔 Ikke snakk om nedpriotering, men rett og slett tidsklemma. Mine barn har hvert syke på og av siden august. Det samme gjelder meg og mannen.

Når jeg først får litt tid alene vil jeg faktisk bruke den tiden på bare meg. Selv mannen ber jeg om å finne på noe annet.

Du veit ikke alt som skjer bak husveggene. Men sånn vil det være noen ganger og i lengre perioder.

Jeg har en venninne jeg møter 1 gang i året nettopp pga barn. Vi er like gode venner og vi respekterer at alenetid er noe alle trenger foran vennskap.

Anonymkode: 91cbd...4e3

[AnonymBruker]

Denne høsten har jo vært helt ekstrem. Har ikke kunne reise ut og finne på noe hele familien en helg. Alltid en i huset som er syk… 

Og med sykdom følger dårlige netter og lite søvn. Det går i ett, og når pliktene er gjort så har jeg ikke mer å gi.
 

Når jeg får litt energi eller tid til overs så prioriteres: meg selv, følge opp barna, pleie forholdet med mannen og så kan jeg begynne å se på annen nær familie og venner. Du har nok rett i at du er nedprioritert, men det betyr nødvendigvis ikke at du ikke er viktig for din venninne, men kanskje at hun har lite av seg selv å dele akkurat nå. 

 

 

Anonymkode: 0fbd3...af9

[AnonymBruker]

Det merkes godt når noen hele tiden avlyser. Har selv venninner som gjør dette.

Den tingen som virkelig får meg til å ville skrike er når unskyldningen er at samboeren (og faren til de 2 barna) ikke kan legge begge to alene, og derfor han hun ikke være med på noe som helst på kveldstid på ubestemt tid fremover 😳 er ikke det en av tingene en partner er til for, slik at den andre parten kan ha en frikveld her og der?

Anonymkode: 07489...20b

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert dere har de samme utfordringene i livet selv om begge har barn. Jeg vet om ei som har veldig mye støtte i barnas besteforeldre. Jeg kan ikke sammenligne meg med henne for jeg har kanskje pass av barn 1-2 ganger i året. 

Noen har en mann som bidrar veldig lite, mens andre har en som er like mye med som seg selv. Kjenner til ei som fester hver lørdag, mannen er hjemme med barna hver lørdag. Selv er jeg heldig om jeg får vært med på 1 fest i året. 

For meg så orker jeg ikke venninner akkurat nå for det er høyt fravær på jobb som gir meg i blant doble dager. Det er et høyt aktivitetsnivå på jobben og i tillegg har jeg to små barn. Jeg har en mann som driver selvstendig i tillegg til fast ansatt. Så 3 kvelder i uka og omtrent hver helg er han borte med det. Hvis jeg er heldig å ha en frikveld eller noen timer fri på dagtid så prioriterer jeg søvn. 

Heldigvis vet vennene mine om disse tingene og jeg har ikke mistet noen for det. 

Anonymkode: d904c...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det merkes godt når noen hele tiden avlyser. Har selv venninner som gjør dette.

Den tingen som virkelig får meg til å ville skrike er når unskyldningen er at samboeren (og faren til de 2 barna) ikke kan legge begge to alene, og derfor han hun ikke være med på noe som helst på kveldstid på ubestemt tid fremover 😳 er ikke det en av tingene en partner er til for, slik at den andre parten kan ha en frikveld her og der?

Anonymkode: 07489...20b

Har en som ikke evner å stå opp med begge alene, det går 30 min så må jeg opp uansett. Så at noen har det slik med legging er ikke umulig. Du får vente til barna legger seg selv om vennskapet er viktig for deg. 

Anonymkode: d904c...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først av alt, jeg har to barn selv, så jeg vet hvor mye barn krever. Men likevel. Jeg har ei venninne. Hun har to barn. I snart to måneder nå har vi prøvd å finne på noe bare meg og hun. Hun har avlyst flere gangen. Barna er småsyke, hun er sliten osv. 

igjen sitter jeg og føler at hun nedprioriterer hele vennskapet. Føles ut som hun har mistet seg selv helt. Ingenting blir hun med på lenger. Noen som har noen tips til hvordan dette kan bli bedre. Kjenner meg litt dust som blir sår for dette, men slik kjennes det ut…

Anonymkode: db1e8...06b

To måneder er jo ikke så lang tid om det er mye sykdom og sånt. Gi henne litt slækk og prøv heller å finne på noe hyggelig med andre veninner.

Anonymkode: 74f5e...108

[AnonymBruker]

Vel, jeg får ikke barnefri så lett, mens venninner har fullt opp av barnevakter. Hvis de vil treffe meg må det bli med barn, sånn er det bare. 

Anonymkode: 10707...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis jeg er venninnen din; Beklager! Jeg er så utrolig sliten..! Og jeg er aldri alene. Ikke en gang om nettene.. Og de ytterst få gangene jeg er alene, feks på dagtid på en lørdag, skal jeg vaske gulv, handle, bæsje - alene..! Og det er ikke fordi jeg ikke vil være med deg, men dagene går i ett.. Forholdet med barnefar skranter, "alle" maser og vil ha en bit, foreldrene mine stiller ikke opp - men vil komme på besøk å bli servert, og jeg har rett og slett bare ikke overskudd til noe gøy..

Anonymkode: a2d3a...eb4

Dette kunne vært meg!! Jeg er så fullstendig utslitt, og desperat etter alenetid. Jeg må prioritere meg selv før venner, ellers kneler jeg under presset. Har elendig samvittighet overfor venninnene mine, men ser ingen annen løsning heller

Anonymkode: 1b031...9c2

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis jeg er venninnen din; Beklager! Jeg er så utrolig sliten..! Og jeg er aldri alene. Ikke en gang om nettene.. Og de ytterst få gangene jeg er alene, feks på dagtid på en lørdag, skal jeg vaske gulv, handle, bæsje - alene..! Og det er ikke fordi jeg ikke vil være med deg, men dagene går i ett.. Forholdet med barnefar skranter, "alle" maser og vil ha en bit, foreldrene mine stiller ikke opp - men vil komme på besøk å bli servert, og jeg har rett og slett bare ikke overskudd til noe gøy..

Anonymkode: a2d3a...eb4

Og det er akkurat her du feiler. Det går til helvete fordi du ikke klarer å prioritere deg selv. Vanlige mennesker i forhold med barn trenger fire typer alenetid.

1) helt alene

2) alene sammen med partner

3) alene sammen med egne venner

4) alene med partner og felles venner

Om man ikke klarer å få til alle typer egentid, blir man spist opp av familielivet og bare hverdag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det merkes godt når noen hele tiden avlyser. Har selv venninner som gjør dette.

Den tingen som virkelig får meg til å ville skrike er når unskyldningen er at samboeren (og faren til de 2 barna) ikke kan legge begge to alene, og derfor han hun ikke være med på noe som helst på kveldstid på ubestemt tid fremover 😳 er ikke det en av tingene en partner er til for, slik at den andre parten kan ha en frikveld her og der?

Anonymkode: 07489...20b

Så fint at du har en samboer som klarer det. Min klarer det ikke! Ei heller å stå opp med begge alene. Jeg får aldri sovet ut. Ungene er 5 og 8 år gamle, vi har ingen barnevakt å benytte oss av, og jeg har vært ute to ganger på åtte år. Da ble jeg ringt etter begge gangene fordi han ikke mestret å legge begge. 

Anonymkode: 1b031...9c2

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 minutter siden):

Og det er akkurat her du feiler. Det går til helvete fordi du ikke klarer å prioritere deg selv. Vanlige mennesker i forhold med barn trenger fire typer alenetid.

1) helt alene

2) alene sammen med partner

3) alene sammen med egne venner

4) alene med partner og felles venner

Om man ikke klarer å få til alle typer egentid, blir man spist opp av familielivet og bare hverdag.

Dette ser jo fint ut på papiret, men det er noe helt annet å få til dette i praksis.
Spesielt nå som vi er i en pandemi.

Anonymkode: 4511c...1bd

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så fint at du har en samboer som klarer det. Min klarer det ikke! Ei heller å stå opp med begge alene. Jeg får aldri sovet ut. Ungene er 5 og 8 år gamle, vi har ingen barnevakt å benytte oss av, og jeg har vært ute to ganger på åtte år. Da ble jeg ringt etter begge gangene fordi han ikke mestret å legge begge. 

Anonymkode: 1b031...9c2

Er han tilbakestående? Om ikke må du sette krav til normal voksen oppførsel.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette ser jo fint ut på papiret, men det er noe helt annet å få til dette i praksis.
Spesielt nå som vi er i en pandemi.

Anonymkode: 4511c...1bd

Det går helt fint.