Syns det er ubehagelig å lure barnet til å å tro på julenissen

[AnonymBruker]

Barnet er bare 5 år, men har allerede stilt mange skeptiske spørsmål rundt julenissen. Barn hun leker med forteller henne at det bare er noen som har kledd seg ut som nissene og at det er foreldrene som har kjøpt gavene. Det er jo sant, men vi klamrer oss i troen på magien og sier at nissen leser ønskelisten hennes og kommer med gaver hun ønsker seg natt til julaften. Han har ikke tid å besøke alle barna, men noen ganger ringer han på døra og kommer inn med gavene (hadde nisse som gjorde det her da hun var 3 år som hun såvidt husker ved hjelp av fotografier).

Men nå avslører hun den ene tingen etter hverandre…inspirert av venner og barmehage. For hvorfor er gavene fra nissen pakken inn i samme gavepapiret mamma bruker?! Og hvorfor var Nissen i barnehagen som kommer på juletrefesten…plutselig en ansatt i barnehagen? (Samme mann hvert år, men først i år gjenkjente hun ham…med skuffelse😞)..

I år hadde vi tenkt at onkel skulle være nisse. Men med så mye skepsis og kritiske spørsmål så er vi redd hun ville avslørt ham fort. Onkel er ingen hos skuespiller. Så vi holder på historien om at nissen glimrer med sitt fravær og bare kommer med gaver natt til julaften. Men innser denne løgnen snart sikkert må ta slutt allerede. Begynner rett og slett å bli ubehagelig å lyve for henne. Selv om hun er så liten🙈😅

Hvordan løste dere andre småbarnsforeldre dilemmaet rundt troen på julenissen med barna deres? Når innså dere at dere måtte avsløre løgnen? Og hvordan tok barnet det?

Anonymkode: 8bae3...3f9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men da jeg, mine søsken og søskenbarn begynte å skjønne at nissen var morfar, byttet de ut nissen med onkelen min. Vi la ikke merke til at han var forsvunnet ettersom vi var så fokusert på morfar. Og når morfar kom gående inn rett bak nissen forstod vi ingenting og trodde på nissen litt til. 

Anonymkode: 6cf6e...549

[mingus]

Nissen finnes selv om det er mange som kler seg ut som han, de er jo nissens hjelpere

[AnonymBruker]

Her og har nissen mange hjelpere. Han kan ikke være overalt, så må ha noen hjelpere frem til jul.
I fjor kunne han ikke komme pga. korona og det ikke var så lurt å gå fra hus til hus og treffe masse folk, men satte frem litt kjeks og saft til han på lillejulaften. På morgenen julaften så lå det litt kakesmuler igjen  og gavene lå under treet.

Minste her tror fortsatt litt, men at nissen får hjelp av andre.

Anonymkode: 8013a...8f9

[AnonymBruker]

Mitt barn avslørte nissen som kom på julaften for noen år siden, men han tror fortsatt at det var den ekte nissen som kom da han var mindre, og at han ikke har hatt tid til å komme selv de siste årene. 😛

Nå er han såpass stor at vi ikke har gått inn for at han skal tro på nissen lenger. Har til og med sagt at det kan jo være at det ikke finnes noen nisse. Men det nekter han for, for det kan jo ikke jeg vite. Kan jeg bevise det kanskje? 😂

Uansett, så ville jeg nok ikke gått så mye inn for å overbevise barnet når det har funnet ut så mye selv. Ville kanskje svart noe vagt som "Hvem vet?" og at man velger selv om man vil tro på nissen eller ikke. Og fortsatt med nisse på julaften som før.

Anonymkode: 73376...290

[AnonymBruker]

Har aldri måttet avsløre noe som helst. Det fant ungene ut av seg selv med alderen. 
Og det finnes fortsatt voksne som tror på Gud. Så at små barn tror på nissen er ikke snålt eller rart😊

Anonymkode: 9d117...14e

[Marcie]

Jeg har aldri latet som julenissen finnes. Vi måtte ha nisse annethvert år når vi feiret med svigers. Irriterte meg alltid at han skulle ta æren for gaver som det er jeg som gir. Det forstyrrer hele  logikken i gaveutvekslingen, så jeg har alltid fortalt dem sannheten. Det er viktig for meg at de lærer å gi tilbake, men det julenisseopplegger legger bare opp til en enveis strøm og premiering for god oppførsel, og det er er julebudskap jeg ikke er begeistret for. Jeg lærer min barn at vi gir og vi får mellom våre kjære, og at julenissen bare er en slags klovn som kommer innom og undeholder oss.

[AnonymBruker]

Altså, jeg er voksen, og jeg TROR på julenissen, jeg.. Jeg VET at han ikke finnes, men troa om en snill fyr med reinsdyr og alver er der. Hadde vært SÅ kult om han eksisterte. Barnet mitt er likt, han vet jo at han ikke finnes, men er like gira likevel. Barn og barn, han er ungdom nå, og har selvfølgelig stilt samme spørsmål som dine. (Bortsett fra at jeg alltid har hatt eget julenissepapir, og skriver lappene med venstrehånden, med store bokstaver, så gavene har han aldri egentlig funnet ut av..) Jeg synes ikke det er noe galt i å lyve litt til barna for å gi de det lille håpet om noe magisk og godt. De finner tidsnok ut av det, min har bare gått naturlig over fra å tro at han finnes, til å vite at det ikke stemmer, men å klare late som/håpe om at nissen faktisk finnes. (Jepp, akkurat sånn som mange har det med religion..)

Anonymkode: 9c501...1cc

[Hactar]

Jeg tenker at når barnet selv stiller kritiske spørsmål, skal man ikke lyve. Du trenger ikke legge alle kort på bordet ved første spørsmål. Du kan heller undre deg litt sammen med barnet når det spør. Men ikke skyt ned barnets observasjoner og argumenter med direkte løgn, i den hensikt å bevare en «magi» barnet begynner å vokse i fra. Du vil ikke bikke over fra å skape stemning til å begå tillitsbrudd.