Damer, trenger dere "connection" i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg sliter så i forholdet til mannen min, både med oss og om jeg stoler på mine egne følelser og vurderinger.

Vi har vært sammen lenge, og jeg har vel egentlig i mange år følt at noe er galt, men ingen av oss er flinke til å snakke om personlige ting og vi har skjøvet ting bort. Jeg føler jeg har mistet selvtillit, blitt negativ, tungsindig og mistet meg selv, mye på grunn av en manglende connection i forholdet. Når jeg snakker om noe som involverer følelser, blir han taus. Som om han ikke skjønner hva jeg mener. Han viser sjelden følelser og snakker ikke om følelser. Han viser irritasjon og sinne og negative følelser, men ingen gode følelser, ingen varme. Det virker som kan kan vise logiske følelser, altså at det virker som at han kan bli trist og nedfor fordi det logisk sett "passer seg", men jeg føler at det ikke er ekte. Jeg vet ikke om jeg er for sensitiv, om jeg kommuniserer dårlig eller annet. Jeg lurer på hvordan andre damer ville reagert på følgende:

- Når det skjer vonde ting i livet og jeg blir lei meg og gråter en skvett, og kanskje ikke får sove så reagerer han med å bli irritert eller frustrert. Han kan si at jeg får si fra hvis det er noe han skal gjøre, så går han og legger seg.

- Når jeg forteller om noe viktig jeg trenger for å ha det bra i forholdet og i familien, som han kan hjelpe meg med, gjør han aldri noen innsats for å endre på noe. Som f.eks at jeg trenger at vi deler husarbeidet mer likt, sånn at jeg ikke ender med 80% av alle gjøremål. Eller at det hadde betydd mye om han kunne legge bort telefonen iblant så vi kunne hatt tid til å være sammen.

- Like etter at bestemor døde, slo han vitser og gjorde narr av noe hun hadde gjort. Og skjønte ikke jeg at følte det som upassende.

- Når jeg er lei meg eller glad responderer han aldri intuitivt, han er et steinansikt. Når jeg kommenterer det, sier han at det min skyld. At fordi jeg kan reagerer på det han sier så tør han ikke si noe. Og at han ikke vet hva han skal føle før han har tenkt på det. 

Og ja, vi er tydeligvis så forskjellige at jeg ikke tror jeg kan leve med han lenger, men jeg skulle gjerne løst litt opp i alle grublerier jeg har rundt dette. Krever jeg mye?

Anonymkode: 0f4f2...ef0

[MizzVic]

Forstår ikke helt det med, "krever jeg for mye".

Det spiller vel ingen rolle. Er det mannen og bare han som drar deg ned, og du hadde fått det bedre alene, ja så forlat han da?

Han er voksen og klarer seg selv.

Mange damer syns det er helt greit med ett ufølsomt steinansikt, det er lettere å leve med.

Trøsten får de av venninner og familie.

Er ikke så lett for han heller, han skjønner jo du er misfornøyd. Sinne og irritasjon kan likevel være en frustrasjon over å ikke klare forstå deg, eller trøste deg.

Kan jo være terapi kan hjelpe, for begge.

 

[AnonymBruker]

Du krever ikke mye, men.....kan det tenkes han har noen slags trekk på et spekter eller på enellerannen måte bare har langt mer sperrer enn folk flest der? 

Det bare virker ikke som det er personlig i sammenheng med deg, men kanskje slik han er? 

Men du kan jo kreve en god runde på FVK tenker jeg. Få klarlagt litt hvor i landskapet han egentlig er, hva trenger du - hva trenger han? 

Anonymkode: 91499...b25

[Gjest AprilRyan]

Jeg trenger i hvert fall det, men har levd i et forhold der jeg ikke hadde det og fikk derfor lignende følelser og opplevelser som det du har. Synes jeg ofte leser om menn som er litt sånn. Det virker som noen menn kanskje ikke helt skjønner sosiale spilleregler og hva som er greit å si og gjøre. For eksempel det med bestemoren din. Jeg synes det er rart at han ikke skjønner at det ikke er passende å gjøre. Mulig det har litt med empati å gjøre og at det er derfor han ikke skjønner det, fordi han mangler akkurat det litt. Tenker også på det med at når det skjer vonde ting så blir han irritert over det og ikke forståelsesfull. Noen av de andre tingene synes jeg også kan stemme med manglende empati og det å sette seg inn i hvordan andre har det. 

Så det er ikke sikkert at dette kan løses ved hjelp av terapi hvis det er sånn han er. Mulig at dere bare er altfor forskjellige og at du trenger noen med litt mer varme og empati. 

Jeg hadde som sagt lignende følelser med en sånn steinansikt-mann. Utrolig frustrerende å leve med for meg som har et større behov for å være nær, bli sett, oppleve varme og forståelse. Det er liksom ikke alltid at det å være pragmatisk og logisk i alle situasjoner passer særlig godt, men noen trives nok mer med det enn andre. Så du krever ikke for mye, men har kanskje behov for noe mer eller noe annet. 

[AnonymBruker]

Ja, det virker ikke som han er noen "ond" person ut i fra det du skriver, eller gjør dette for å såre deg. Men at det er slik han er. Min samboer er faktisk akkurat lik din, og jeg er veldig følsom. Så stikk motsetninger, og det går nok begge fra vettet ofte. Han finnes ikke følsom og opptatt av samtaler og følelser. 

Den eneste måten å få det bedre på tror jeg, er hvis begge er innstilt på å jobbe sammen for å tilpasse hverandre bedre. Men det krever mye innsats, kommunikasjon og forståelse, gjerne hos terapeut som kan bidra med å sortere alt dette. 

Men ja, jeg følger tråden. For selv, så føler jeg at jeg sitter fast. Og lurer på om det blir bedre. Vi har ikke gått til terapi enda, men har skjønt vi må gjøre det hvis noe skal endres. 

Det er fryktelig vondt, så jeg føler med deg. Det gir mye stress, tårer og tvil på egne følelser. Jeg er så glad i han, tror jeg. Så det er ikke bare å gå. Men jeg håper du får flere tips 🙂

Anonymkode: 32eb7...74d

[AnonymBruker]

AprilRyan skrev (6 minutter siden):

Jeg trenger i hvert fall det, men har levd i et forhold der jeg ikke hadde det og fikk derfor lignende følelser og opplevelser som det du har. Synes jeg ofte leser om menn som er litt sånn. Det virker som noen menn kanskje ikke helt skjønner sosiale spilleregler og hva som er greit å si og gjøre. For eksempel det med bestemoren din. Jeg synes det er rart at han ikke skjønner at det ikke er passende å gjøre. Mulig det har litt med empati å gjøre og at det er derfor han ikke skjønner det, fordi han mangler akkurat det litt. Tenker også på det med at når det skjer vonde ting så blir han irritert over det og ikke forståelsesfull. Noen av de andre tingene synes jeg også kan stemme med manglende empati og det å sette seg inn i hvordan andre har det. 

Så det er ikke sikkert at dette kan løses ved hjelp av terapi hvis det er sånn han er. Mulig at dere bare er altfor forskjellige og at du trenger noen med litt mer varme og empati. 

Jeg hadde som sagt lignende følelser med en sånn steinansikt-mann. Utrolig frustrerende å leve med for meg som har et større behov for å være nær, bli sett, oppleve varme og forståelse. Det er liksom ikke alltid at det å være pragmatisk og logisk i alle situasjoner passer særlig godt, men noen trives nok mer med det enn andre. Så du krever ikke for mye, men har kanskje behov for noe mer eller noe annet. 

Dette var godt sagt. 

Anonymkode: 32eb7...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg sliter så i forholdet til mannen min, både med oss og om jeg stoler på mine egne følelser og vurderinger.

Vi har vært sammen lenge, og jeg har vel egentlig i mange år følt at noe er galt, men ingen av oss er flinke til å snakke om personlige ting og vi har skjøvet ting bort. Jeg føler jeg har mistet selvtillit, blitt negativ, tungsindig og mistet meg selv, mye på grunn av en manglende connection i forholdet. Når jeg snakker om noe som involverer følelser, blir han taus. Som om han ikke skjønner hva jeg mener. Han viser sjelden følelser og snakker ikke om følelser. Han viser irritasjon og sinne og negative følelser, men ingen gode følelser, ingen varme. Det virker som kan kan vise logiske følelser, altså at det virker som at han kan bli trist og nedfor fordi det logisk sett "passer seg", men jeg føler at det ikke er ekte. Jeg vet ikke om jeg er for sensitiv, om jeg kommuniserer dårlig eller annet. Jeg lurer på hvordan andre damer ville reagert på følgende:

- Når det skjer vonde ting i livet og jeg blir lei meg og gråter en skvett, og kanskje ikke får sove så reagerer han med å bli irritert eller frustrert. Han kan si at jeg får si fra hvis det er noe han skal gjøre, så går han og legger seg.

- Når jeg forteller om noe viktig jeg trenger for å ha det bra i forholdet og i familien, som han kan hjelpe meg med, gjør han aldri noen innsats for å endre på noe. Som f.eks at jeg trenger at vi deler husarbeidet mer likt, sånn at jeg ikke ender med 80% av alle gjøremål. Eller at det hadde betydd mye om han kunne legge bort telefonen iblant så vi kunne hatt tid til å være sammen.

- Like etter at bestemor døde, slo han vitser og gjorde narr av noe hun hadde gjort. Og skjønte ikke jeg at følte det som upassende.

- Når jeg er lei meg eller glad responderer han aldri intuitivt, han er et steinansikt. Når jeg kommenterer det, sier han at det min skyld. At fordi jeg kan reagerer på det han sier så tør han ikke si noe. Og at han ikke vet hva han skal føle før han har tenkt på det. 

Og ja, vi er tydeligvis så forskjellige at jeg ikke tror jeg kan leve med han lenger, men jeg skulle gjerne løst litt opp i alle grublerier jeg har rundt dette. Krever jeg mye?

Anonymkode: 0f4f2...ef0

Byen du bor i kan også ha sin innvirkning. 

Anonymkode: acc28...545

[Mooza]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når jeg er lei meg eller glad responderer han aldri intuitivt, han er et steinansikt. Når jeg kommenterer det, sier han at det min skyld. At fordi jeg kan reagerer på det han sier så tør han ikke si noe. Og at han ikke vet hva han skal føle før han har tenkt på det. 

Og ja, vi er tydeligvis så forskjellige at jeg ikke tror jeg kan leve med han lenger, men jeg skulle gjerne løst litt opp i alle grublerier jeg har rundt dette. Krever jeg mye?

Det virker jo som han reagerer med usikkerhet på ditt ønske om å snakke. Han finner ikke ord og blir usikker på hva han skal si.  Kanskje det er enklere å snakke når du er avslappet, en god dag...et glass vin og vær litt forsiktig og ærlig på at du savner å kunne snakke med han og at du føler deg litt ensom i forholdet deres. Men ikke på en anklagende måte når du allerede er opprørt 

Det er jo ikke sikkert at alle dine problemer bunner i han, men han hjelper jo ikke ved å ikke kunne være varmere. Fortell han hva du trenger når du gråter om kvelden eller natta. Si på en god dag at du føler deg så ensom når han ikke kan gi deg en klem og feks sier; Nå legger vi oss ned, og så føler du deg gjerne bedre i morgen, hvis ikke skal vi snakke om det".  Men kanskje dere kan finne sammen til noe, en måte han kan støtte på, føle at han er der for deg uten at han må bruke så mange ord. Nå virker han mer usikker enn at han ikke bryr seg. Jeg kjenner det igjen fra min mann, og jeg måtte forklare hva jeg savnet i forholdet og at jeg virkelig følte meg så ensom når han bare snudde ryggen til. Så sluttet han med det siden jeg "nådde" inn til han på en måte der han forstod meg...og alt ble mye bedre. 

Jeg ser jo i ettertid at jeg var i en slags personlig vanskelig tid og dermed ble jo alt, både forhold og andre ting mye vanskeligere fordi jeg var nede. Han ser jo sikkert det, og reagerer gjerne med frustrasjon fordi han ikke skjønner hva han skal gjøre. 

Men det er rart med det. Litt støtte og varme kan snu hele verden, men det er ikke sikkert at han forstår det.

 

 

[AnonymBruker]

Hadde ikke klart å bo med noen som ikke viste følelser. 

Og det du prater om, er jo enda verre: en mann som viser kun negative følelser.

Anonymkode: b726b...251

[AnonymBruker]

Du krever ikke mye. Han er en dust. Finn deg mye bedre mann enn han! 

Anonymkode: 0f7d9...be1

[AnonymBruker]

Les om Asperger syndrom, så blir du kanskje klokere. Alt du skriver minner om diagnosen, og det er nok dette som gjør at du heller ikke klarer å føle noen "connection". Mange nevrotypiske som er sammen med autister kommer til kort.

 

 

 

Anonymkode: 17d36...18d

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Gått 10 år nå. De siste årene og i koronatiden har vi vært sammen hele tiden og jeg har samtidig klart å distansere meg fra han emosjonelt. Før var jeg mye lei meg. Nå takler jeg alt mye bedre og er nok på vei bort. Trenger noe helt annet, eventuelt ingen. 

Anonymkode: db698...c53

[AnonymBruker]

Jeg over her. Det har vel vært spøkt om blant familie og venner at han har autistiske trekk. Han har mange gode egenskaper, men kommer til kort på det relasjonelle og det rasjonelle vinner. 

Anonymkode: db698...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg over her. Det har vel vært spøkt om blant familie og venner at han har autistiske trekk. Han har mange gode egenskaper, men kommer til kort på det relasjonelle og det rasjonelle vinner. 

Anonymkode: db698...c53

Er han utreda for autisme? 

Har han tatt test av personlighetstrekk?

Anonymkode: b726b...251