Barna mine blir superbarn etter en dag med mormor

[AnonymBruker]

Når mamma passer eldste eller har alenetid ned yngste (for liten til barnevakt), blir barna mine automatisk superbarn og låser opp neste level. Jeg får høre hvordan barna mine gjør ting de ikke har gjort hjemme. 

"hun elsket potetmos, hun spiste opp alt maten" 

"det gikk helt fint å gå opp til byen" 

"her var hun tørr på natten" 

"her ålte han seg fremover!" 

"han kan jo si" kake"! "

Eldste hater poteter og potetmos og bruker fortsatt bleie om natten og tisser utrolig mye. 

Babyen min er litt treg motorisk og kan slett ikke snakke bevisst i en alder av 9 mnd. Han har hatt noen lyder som minner om aktuelle ting, så det kan jo hende. Jeg tviler ikke på at barna mine gjør disse tinga hos moren min. 

Vi gjør jo ting på forskjellig måter, og det er ingen tvil om at mamma har sine teknikker. Det meste gjør vi likt. 

Når jeg svarer mamma, er jeg positiv og synes det er genuint hyggelig at de har hatt det bra. 

Men da kommer fort den der "ja, jeg sier jo at det er jo bare å...", "men visste du ikke det?" 

Og hvis jeg forteller moren min noe barna mine har gjort, får jeg ofte tilbake "men det har de gjort lenge, jeg har jo sagt det til deg!" 

Jeg får inntrykk av at hun ønsker å ta æren for alle mine barns milepæler, særlig eldste. At hadde det ikke vært for henne, hadde ikke fireåringen greid noenting. Mamma sier jeg er for overbeskyttende, for slækk, for streng og for det ene og for det andre, alt ettersom dagshumøret. 

Altså, vi bor litt langt unna hverandre, så de ses ikke veldig ofte, kanskje en gang i mnd, og begge barna er helt normale og eldste fungerer superfint i barnehagen og de synes hun er et fantastisk menneske. Når jeg ser på dem, er jeg stolt og jeg må jo ha gjort noe riktig nå det kommet til ting som læres (folkeskikk feks). 

Kjenner jeg blir skikkelig irritert. Har prøvd å svare tilbake, men mamma eksploderer og blir med ett et offer. 

Jeg trenger råd til hvordan jeg skal takle dette, og eventuelt er dette vanlig?? 

Anonymkode: 0698c...8b7

[Doktor Dyregod]

Begge mine barn gjorde ting alene både i barnehagen og hos barnevakter ting de ikke klarte alene hjemme. Trenger hjelp til påkledning hjemme. Klarte det i barnehagen. Det er helt vanlig. Har ingen ting med deg som mor å gjøre. Du har alltid hjulpet til med jakka hjemme. Da trenger barnet hjelp med jakka hjemme. Men i barnehagen vet barnet at jeg kommer fortere ut for å leke hvis jeg ikke venter på hjelp.  Sånn er det bare. Du gjør sikkert en god jobb. 

[AnonymBruker]

Det er kanskje en blanding av at barna skjerper seg litt hos mormor som de kanskje ønsker å please i større grad enn deg som de er 100% trygg på, og at hun overdriver litt (feks hvor tydlig de sa "kake", hvor mye de faktisk ålte seg osv)?

Skjønner det blir irriterende når hun starter å belære deg basert på dette da, vet ikke hva man kan gjøre med det 😕

Anonymkode: 4cbeb...576

[AnonymBruker]

Hvis vi forteller svigermor at sønnen vår har lært seg noe nytt sier hun ofte «Ja, det er det farmor som har lært ham». 😂 Da ser mannen min og jeg på hverandre og tenker vårt. 🙄

Anonymkode: b6728...d6a

[AnonymBruker]

Doktor Dyregod skrev (1 minutt siden):

Begge mine barn gjorde ting alene både i barnehagen og hos barnevakter ting de ikke klarte alene hjemme. Trenger hjelp til påkledning hjemme. Klarte det i barnehagen. Det er helt vanlig. Har ingen ting med deg som mor å gjøre. Du har alltid hjulpet til med jakka hjemme. Da trenger barnet hjelp med jakka hjemme. Men i barnehagen vet barnet at jeg kommer fortere ut for å leke hvis jeg ikke venter på hjelp.  Sånn er det bare. Du gjør sikkert en god jobb. 

Ja det er litt sånn kan jeg tenke meg. Jeg er litt av og på med hjelp feks til påkledning som jeg synes var et godt eksempel. De fleste ganger sier jeg at hun kan gjøre det selv og at jeg hjelper hvis hun trenger det. Noen ganger om vi har dårlig tid, hjelper jeg til. Det jeg synes er dritt er den antagende holdningen "så hvis du faktisk hadde latt ungen prøve selv, så hadde jo ikke det vært noe problem! Ikke rart du stresser!". 1. Hun prøver selv, 2. Har aldri sagt det et et problem, 3. Jeg er ikke stressa.. 😂

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er kanskje en blanding av at barna skjerper seg litt hos mormor som de kanskje ønsker å please i større grad enn deg som de er 100% trygg på, og at hun overdriver litt (feks hvor tydlig de sa "kake", hvor mye de faktisk ålte seg osv)?

Skjønner det blir irriterende når hun starter å belære deg basert på dette da, vet ikke hva man kan gjøre med det 😕

Anonymkode: 4cbeb...576

Ja det virker veldig riktig 😊 synes hun kan være veldig belærende, det er ganske vanskelig å forholde seg til. Flott at eldste prøver, flott at mormor skryter av henne, men hun trenger ikke dytte meg ned samtidig liksom..

Anonymkode: 0698c...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis vi forteller svigermor at sønnen vår har lært seg noe nytt sier hun ofte «Ja, det er det farmor som har lært ham». 😂 Da ser mannen min og jeg på hverandre og tenker vårt. 🙄

Anonymkode: b6728...d6a

Ææ ja nettopp! Den følelsen huff 😅 

 

Anonymkode: 0698c...8b7

[AnonymBruker]

Sånn er det litt her også. Barna er alltid sååå greie når de er hos henne. Enkle å legge, spiser maten sin, null problem.

Anonymkode: 4b7cc...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Når mamma passer eldste eller har alenetid ned yngste (for liten til barnevakt), blir barna mine automatisk superbarn og låser opp neste level. Jeg får høre hvordan barna mine gjør ting de ikke har gjort hjemme. 

"hun elsket potetmos, hun spiste opp alt maten" 

"det gikk helt fint å gå opp til byen" 

"her var hun tørr på natten" 

"her ålte han seg fremover!" 

"han kan jo si" kake"! "

Eldste hater poteter og potetmos og bruker fortsatt bleie om natten og tisser utrolig mye. 

Babyen min er litt treg motorisk og kan slett ikke snakke bevisst i en alder av 9 mnd. Han har hatt noen lyder som minner om aktuelle ting, så det kan jo hende. Jeg tviler ikke på at barna mine gjør disse tinga hos moren min. 

Vi gjør jo ting på forskjellig måter, og det er ingen tvil om at mamma har sine teknikker. Det meste gjør vi likt. 

Når jeg svarer mamma, er jeg positiv og synes det er genuint hyggelig at de har hatt det bra. 

Men da kommer fort den der "ja, jeg sier jo at det er jo bare å...", "men visste du ikke det?" 

Og hvis jeg forteller moren min noe barna mine har gjort, får jeg ofte tilbake "men det har de gjort lenge, jeg har jo sagt det til deg!" 

Jeg får inntrykk av at hun ønsker å ta æren for alle mine barns milepæler, særlig eldste. At hadde det ikke vært for henne, hadde ikke fireåringen greid noenting. Mamma sier jeg er for overbeskyttende, for slækk, for streng og for det ene og for det andre, alt ettersom dagshumøret. 

Altså, vi bor litt langt unna hverandre, så de ses ikke veldig ofte, kanskje en gang i mnd, og begge barna er helt normale og eldste fungerer superfint i barnehagen og de synes hun er et fantastisk menneske. Når jeg ser på dem, er jeg stolt og jeg må jo ha gjort noe riktig nå det kommet til ting som læres (folkeskikk feks). 

Kjenner jeg blir skikkelig irritert. Har prøvd å svare tilbake, men mamma eksploderer og blir med ett et offer. 

Jeg trenger råd til hvordan jeg skal takle dette, og eventuelt er dette vanlig?? 

Anonymkode: 0698c...8b7

som å høre min eks svigermor. Å, her er det bare kos hele tiden. å her er han alltid glad. osv. eksen også, men vet at han har masse problemer, slik som meg. Men det er jeg som er åpen om det. Han gråter her..er misfornøyd. å ? der er han alltid glad.  bare tull.

Og det er forresten ALLTID hos eks svigers at barna blir skadet / brent / bitt / osv. 

Anonymkode: d7434...10c

[AnonymBruker]

Om hun alltid har behov for å triumfere,( så det er plagsomt) ,,så ville jeg kanskje lest litt om mødre/ narsissisme.  🙄 Høres ut som hun har lagt litt usunn elsk på barnebarn og gjør det til et " golden child" for å hevde seg selv.  

Du ser connectionen selv ,dersom noe vesentlig manglet mellom deg og henne i barndommen,videreført til voksen alder . 

Bør ikke være det...men tenk over det. Et viktig notabene er mormors egen oppvekst og historien bakover,og tapte muligheter / slag i hennes liv. 

Anonymkode: 4368c...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sånn er det litt her også. Barna er alltid sååå greie når de er hos henne. Enkle å legge, spiser maten sin, null problem.

Anonymkode: 4b7cc...76e

Har hørt det kan være at de presterer hva de kan borte, og tester grenser hjemme. Slik er det litt her og. Så forteller jeg moren min da, om det har vært drama, og så er det jeg som mamma som er problemet.. 🙄 Får høre at jeg må være konsekvent, og det er jeg jo. Forskjellen er at ungen tørr å skrike meg imot her sammenlignet med mormor.. 

Anonymkode: 0698c...8b7

[AnonymBruker]

Ville ikke bekymret meg ifht babyen på 9 mnd 😉❤,,, da har man tid og kjærlighet uten prestasjon. 

Noe annet er unødvendig.  ( og griller / mønster lært fra.....) Barn er barn og ALLTID nok i seg selv 🌷

Anonymkode: 4368c...211

[Lønnesirup01]

Hvis de kun sees en gang per måned, så handler det nok om at de ikke er så trygge hos henne som de er hos deg, og barn tester grenser hos sine nærmeste. Min niese herjer ikke på langt nær like mye med meg som hun gjør med sin mor, og når hun er med meg og kjæresten min (som hun kjenner enda mindre), så er hun sjenert og forsiktig.

Jeg hadde nok bare vært positiv overfor din mor, og sagt "så hyggelig at alt har gått fint". Hvis hun virkelig begynner å gni det inn, så kan du jo si på en hyggelig og litt diskré måte; "ja hun tester grensene sine veldig hos meg, men er stort sett grei med andre".

Dersom moren din kanskje er litt utrygg på sine egenskaper som mormor (eller mor...), så er det beste å bite det i seg og gi henne gleden av å føle at hun er flink med barnebarnet sitt.

[SoWhat?]

Jeg tror du kan ta noe med en klype salt, som i at hun nok overdriver prestasjoner hos henne litt. De hører og ser gjerne ting større enn de er. Syns du har en noe irrititerende mor da, som alltid vet best. Men hun har vel ønske om din beundring på sin måte enda. Hun var jo den som lærte deg stort sett alt, så tar vel tid før hun innser at du klarer deg fint uten henne som samme forbilde.

Ellers er unger veldig ofte mindre "til bry" hos andre. De er ikke 100% trygge hos andre enn foreldre 🙂

Endret 18. desember 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (1 minutt siden):

Hvis de kun sees en gang per måned, så handler det nok om at de ikke er så trygge hos henne som de er hos deg, og barn tester grenser hos sine nærmeste. Min niese herjer ikke på langt nær like mye med meg som hun gjør med sin mor, og når hun er med meg og kjæresten min (som hun kjenner enda mindre), så er hun sjenert og forsiktig.

Jeg hadde nok bare vært positiv overfor din mor, og sagt "så hyggelig at alt har gått fint". Hvis hun virkelig begynner å gni det inn, så kan du jo si på en hyggelig og litt diskré måte; "ja hun tester grensene sine veldig hos meg, men er stort sett grei med andre".

Dersom moren din kanskje er litt utrygg på sine egenskaper som mormor (eller mor...), så er det beste å bite det i seg og gi henne gleden av å føle at hun er flink med barnebarnet sitt.

Tusen takk for godt råd, det kan jo fungere å si det slik 😊 jeg har inntrykk av at hun er veldig trygg i sin rolle, fordi alle andre gjør feil og hun har fasiten. For henne er det så feil at vi lar eldste være mye hjemme fra bhg, at vi ser på andre tv program, at vi ser på flerspråklig tv i tillegg til norsk, at vi drar på bytur istede for skogstur etc.. 

Jeg kjenner så mange forskjellige foreldre, og ser de flotte barna deres, at det er tydelig at det er flere måter å gjøre ting riktig på. 

 

Anonymkode: 0698c...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja det er litt sånn kan jeg tenke meg. Jeg er litt av og på med hjelp feks til påkledning som jeg synes var et godt eksempel. De fleste ganger sier jeg at hun kan gjøre det selv og at jeg hjelper hvis hun trenger det. Noen ganger om vi har dårlig tid, hjelper jeg til. Det jeg synes er dritt er den antagende holdningen "så hvis du faktisk hadde latt ungen prøve selv, så hadde jo ikke det vært noe problem! Ikke rart du stresser!". 1. Hun prøver selv, 2. Har aldri sagt det et et problem, 3. Jeg er ikke stressa.. 😂

Ja det virker veldig riktig 😊 synes hun kan være veldig belærende, det er ganske vanskelig å forholde seg til. Flott at eldste prøver, flott at mormor skryter av henne, men hun trenger ikke dytte meg ned samtidig liksom..

Anonymkode: 0698c...8b7

Narsissister dytter ALLTID  ned..men du får selv vurdere om Google- søket : mødre/bestemødre  på engelsk hva Golden child passer.  Det kan være skivebom fra meg,men undersøk selv. Min radar alarmerte ganske fort her. 

Anonymkode: 4368c...211

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (3 minutter siden):

Jeg tror du kan ta noe med en klype salt, som i at hun nok overdriver prestasjoner hos henne litt. De hører og ser gjerne ting større enn de er. Syns du har en noe irrititerende mor da, som alltid vet best. Men hun har vel ønske om din beundring på sin måte enda. Hun var jo den som lærte deg stort sett alt, så tar vel tid før hun innser at du klarer deg fint uten henne som samme forbilde.

Ellers er unger veldig ofte mindre "til bry" hos andre. De er ikke 100% trygge hos andre enn foreldre 🙂

Det er det og, jeg var et ganske lett barn, jeg kunne alle bokstavene da jeg var 2 år, kunne lese og skrive da jeg var 4, trasset visst aldri, la meg uten problemer og var generelt en eksemplarisk unge, og jeg gjør akkurat de samme tingene, jeg leser og synger med barnet mitt, snakker masse og koser meg virkelig med henne, men barn er forskjellige og ungen har ikke så stor interesse for bokstaver enda. Hun elsker tall da 😊 

Virker som kanskje hun sammenligner oss litt og ser på det som resultat av hvor flink mor det er.. Idk.. 

Anonymkode: 0698c...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Narsissister dytter ALLTID  ned..men du får selv vurdere om Google- søket : mødre/bestemødre  på engelsk hva Golden child passer.  Det kan være skivebom fra meg,men undersøk selv. Min radar alarmerte ganske fort her. 

Anonymkode: 4368c...211

Tusen takk for tips, skal sjekke det ut 😊 

Ja altså, jeg blir jo psykisk sliten av dette, så det føles jo ikke veldig uskyldig heller haha 

Anonymkode: 0698c...8b7

[AnonymBruker]

Jeg husker faktisk at bestemoren min var litt som du beskriver moren din. Hun var ganske opptatt av at broren min og jeg skulle få til ting (helst litt uvanlig tidlig, og i hvert fall ikke senere enn snittet). Så hun stresset litt med det, overdrev og tok æren. Blant annet påstod hun at hun lærte meg å lese da jeg var 4 år, men at jeg latet som jeg ikke kunne det fordi jeg hadde så sterk vilje (egentlig kunne jeg ikke lese, likte ikke presset og nektet å ha noe som helst med lesing å gjøre). 

Jeg hadde likevel en god relasjon til henne, hun var ei morsom og omsorgsfull dame. Men nå som jeg er voksen og forelder selv, tenker jeg at det må ha vært slitsomt for foreldrene mine, som jo ikke gjorde ting rett i følge henne. Og ikke helt sunt for barn med et slikt fokus på prestasjon fra en nær og viktig person. Jeg ville kanskje prøvd å si det til moren din, hvis hun kan være åpen for det. At det er ikke så viktig når de kryper eller leser, så lenge de ikke strever med det av en eller annen årsak. Og at det er topp at de likte potetmosen, ikke så viktig hvor mye de spiste, men godt å høre at de har kost seg.

Anonymkode: b6dad...232

[AnonymBruker]

Det er vel typisk at barna plutselig er mye mer selvstendige og klarer mer når mamma og pappa ikke er der. Det merket jeg godt da jeg var speiderleder for 11-åringer, og nå som jeg er tante til en fireåring. Jeg merker også at når min fire år gamle niese leker med min venninnes fem år gamle datter, så blir hun plutselig enda mer selvstendig og får mye bedre språk og får til flere ting! Det er nok rett og slett sånn at de prøver hardere når de har noen å «imponere», mens når mamma og pappa er der er det deilig å få mer hjelp og støtte og bli dullet litt med.

Anonymkode: 01105...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om hun alltid har behov for å triumfere,( så det er plagsomt) ,,så ville jeg kanskje lest litt om mødre/ narsissisme.  🙄 Høres ut som hun har lagt litt usunn elsk på barnebarn og gjør det til et " golden child" for å hevde seg selv.  

Du ser connectionen selv ,dersom noe vesentlig manglet mellom deg og henne i barndommen,videreført til voksen alder . 

Bør ikke være det...men tenk over det. Et viktig notabene er mormors egen oppvekst og historien bakover,og tapte muligheter / slag i hennes liv. 

Anonymkode: 4368c...211

Hva søker man egentlig på da for å finne riktig info? 

Anonymkode: 0698c...8b7